JEG LOT MEG LEDE

I dag er en fin dag

Det er fint vær

Jeg pakker sekken

Hjertet mitt sier at jeg skal på tur i dag

Jeg skal opp i skogen

Jeg skal ha med kaffe og mat

Og kanskje boken min

Så skal jeg finne meg en benk der oppe i skogen

 

I det jeg er på vei ut, kjennes det litt kaldt ut

Det er skyet

Hmmm

Kanskje jeg ikke skal ha hele dagen i skogen

Kanskje jeg bare skal gå opp og ned igjen

Jeg setter sekken igjen

Jeg går ut

Jeg går oppover mine bakker

I dag kan jeg gå bakkene helt opp, uten stopp

Det er fint

 

 

 

Jeg har en plan

Jeg har en benk i sikte

Der skal jeg sitte litt

For det er fint i skogen

Det er ikke kaldt

Jeg skulle hatt med sekken min

Jeg skulle lyttet til hjertet som fortalte meg det

Men det gjorde jeg ikke

Jeg satte den igjen fordi hjernen min fortalte meg at det var kaldt

Det er ikke kaldt

 

Jeg går likevel oppover den veien jeg hadde planlagt

På veien dit møter jeg en bil

Med ett får jeg en innskytelse

Jeg vil ikke gå den veien

Hvorfor det, har frykten tatt deg

Jeg kjenner på det, men nei

Men jeg blir urolig, jeg må innrømme det

Kroppen sier snu

Jeg snur

Jeg går noen meter tilbake

 

 

Jeg finner en ny vei

En vei jeg ikke har gått før

Jeg følger innskytelsen

Jeg lar meg lede

Jeg går innover den veien

Og hva møter meg der

Jo, midt inne i skogen, der er det en fin stein

Akkurat passe så jeg kan sitte

Det er en oase

Energiene er kraftige her

Det var hit jeg skulle

Fuglene kvitrer glade rundt meg

Det er ellers helt stille utenom en bekk som suser

Her er det fint å være

Jeg har latt meg lede i dag

Jeg har latt meg lede akkurat dit jeg skulle

Dette er min plass

I dag

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg