Ragnhild Nilsen og Egil Børge Mikalsen, Fra Tornedalen til Havlandet.

Ragnhild Nilsen og Egil Børge Mikalsen, Fra Tornedalen til Havlandet.

Leseeksemplar fra Ruija forlag

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Denne gledet jeg meg til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark.

Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.

Jeg likte denne romanen så godt at jeg ønsket meg 300 flere sider. 173 var ikke nok.

Samtidig så forstår jeg at dette handler om er menneske som har levd og hennes historie fortelles. Da blir det lite autentisk hvis boken fylles med mye utenomsnakk og fiksjon. Men litt mer hadde vært kjekt.

Man får et fint innblikk i Britas liv på godt og vondt. Nå vil jeg ikke røpe handlingen her, mer enn det som står på omslaget.

Velskrevet og det føles ekte. Anbefales

Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.

Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.

Nå leser jeg:

Oskar Stein Bjørlykke, Litle meg

Leseeksemplar fra Samlaget

Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.

Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.