Det å ikke vite hva dagen vil bringe, er slett ikke enkelt.
Man må lære seg å leve med usikkerheten.
Selv har jeg lavt stoffskifte og det har gitt meg utfordringer med å ha nok krefter.
Noen dager kan jeg være i toppform, andre dager utslitt.
Dette kan skifte i løpet av dagen og særlig hvis jeg legger på mye belastning.
Noen kan ha migreneanfall, fibromyalgi, angstanfall, depresjon, leddgikt, mageproblemer, osv
For en som er helt frisk kan det være vanskelig å forstå en som hele tiden må være på vakt.
Selv skal jeg reise mye nå i høst.
I det det ble bestemt, fikk jeg litt panikk det må jeg innrømme.
Hvor mye kommer vi til å gå, skal vi ut om kveldene, hvor sliten vil jeg bli, vil jeg klare å henge med.
Tankene bombarderte hodet mitt.
Nå er jeg blitt fllink til å jobbe med tankemønstrene mine.
Jeg beroliger meg selv med at det bruker å gå bra når jeg setter grenser for hva jeg vil være med på.
Jeg elsker jo å reise.
Jeg har lært meg noen leveregler.
Jeg bestemmer selv hva jeg vil og ikke vil.
Blir noen sur, ja da får de bli det, men jeg kan ikke stekke strikken så langt at jeg blir for sliten.
Å sette grenser er noe av det viktigste jeg har lært meg.
Jeg bryr meg ikke lenger om at noen ikke forstår meg.
Det spiller ingen rolle om de forstår eller ei.
Deres ord er deres ord og forstår de ikke, så forstår de ikke, så enkelt er det.
Jeg kan ikke tillate meg å la det gå inn på meg.
Jeg kan heller ikke bruke min energi på å forsvare eller forklare.
Det rare er at jo flinkere jeg er blitt med grensesetting, fjo færre møter jeg som ikke respekterer meg.
Jeg har noen gode råd til de som er pårørende og venner.
Selv om de reglene sikkert ikke gjelder alle.
1. Ikke stakkarsliggjør noen. Stakkars deg, drar personen mer ned. Uffa meg, så fælt og alle andre triste ord er ikke oppbyggende.
2. Vær deg selv, akkurat som du er sammen med andre.
For meg er dette også viktig når jeg møter alvorlig syke mennesker.
Mange opplever når de får en alvorlig diagnose at menneskene rundt dem endrer seg.
De tør ikke snakke lenger for de er redd for å si noe galt.
Vær heller deg selv.
Be heller om å få korreks hvis du sier noe som støter en.
Hvis man hele tiden skal veie ordene sine, blir det en trist samtale.
Dette gjelder også når du møter mennesker i sorg.
Vær den du bruker å være.
3. Ikke be noen ta seg sammen.
Du vet ikke hvor mye og hvor lenge vedkommende har tatt seg sammen bare for å være der. Kanskje denne har brukt alle sine krefter allerede eller sittet med smerte i timesvis. Det er ikke opp til deg å bedømme.
4. Kom ikke med all verdens gode råd.
Har du hørt om noe mange kan ha hjelp av, så er det lov å spørre, men mas ikke.
Respekter hvis de ikke vil høre mer.
De fleste er mer oppdatert på det som feiler dem enn du er.
5. Tro på det man sier.
Veldig mange opplever å ikke bli trodd.
Det kan være slitsomt og nedverdigende.
6. Er det noe du lurer på, har lyst til å vite eller lære, så spør.
Men husk da å tro på det de forteller og ikke bli sur hvis de ikke ønsker å svare.
Her kommer enda et innlegg med ord jeg har tatt ned til et annet menneske. Når jeg skriver disse innleggene, kommer ordene av seg selv. Jeg sitter ikke og dikter de opp og funderer på hva jeg skal skrive, de daler ned via tastaturet. Slik jeg føler det, ligger det ofte en healing i de som går på opplevelser bak i tid som trenger å bli gitt slipp på. Når jeg skriver, fokuserer jeg ikke på hva disse opplevelsene går ut på. Ikke har jeg mulighet til å vite det heller, siden jeg tar ned disse ordene til mennesker jeg ikke kjenner.
Du er et følsomt menneske
Du spenner vidt
Høyt oppe og vips så daler vi igjen
Du har kjent på de alle
Kjærlighet, glede, sinne, sorg, skuffelse, svik
Alle har du smakt på og det skifter raskt
Sånn er det med følelsesmennesker
Av og til blir du litt frustrert over nettopp dette
Du river deg i håret og blir oppgitt
Det er da du og skal tenke på hva som er bra med følelser
For da har du også lettere for å glede deg og å glede andre
Når du tar på deg smilet ditt, så smelter dine venner
Da tillater du deg å lyse opp rundt deg
Da surrer de rundt deg som bien rundt honningkrukken
Men så er det som om du nesten blir redd selv
Og så lukker du deg litt inne
Kanskje du ikke helt kjenner deg selv godt nok enda
Hvem er jeg som er i denne kroppen
Da skal du huske at man formes av våre opplevelser
Opplevelser setter spor, noen ganger dype spor
Mennesker lager handlingsmønstre i hjernen, basert på tidligere opplevelser
Blir man såret som barn, vil man reagere på samme måte som voksen
Hvis man ikke tar tak i det
Føl ikke skyld når du føler det butter i mot
Ha ikke dårlig samvittighet
Alle har sine sterke og svake sider
Man må anerkjenne begge deler
Prøv å lære deg å godta at sånn er det
Deretter har du fokus på det du liker ved deg selv
Finn det du mestrer, det du er god til
Bruk kreativiteten din
Kanskje er nå tiden inne til å la den blomstre
Ikke være så opptatt av at alt må være perfekt i det du skal gjøre
Nye ting må læres
Alle trenger tid til å lære når de starter på noe nytt
Perfeksjon er ikke noe mål
Til tider er du veldig streng med deg selv
Du er mye strengere mot deg selv enn du er mot andre
Du tilgir lett alle andre for deres dårskap men ikke deg selv
Husk du er bare et menneske
Du vil at alt skal være så bra hele tiden
Så blir du forvilt når det ikke er tilfelle
Det er da du skal finne det mennesket som har det bra hele tiden
Det mennesket finnes ikke, du vil lete forgjeves
Mennesker er sammensatte vesen av hjerne og sinn og blir preget av sine opplevelser
Vær litt snillere med deg selv
Belønn deg selv med å ta vare på deg selv
Unn deg selv å gi ros til den du er og det du har greid å oppnå
Du har en indre styrke i deg som du ikke anerkjenner helt
Du har en vilje av stål når du må
Verdsett deg selv mer
Du er unik som menneske
Du er verdifull
Det er våre ord til deg
La lyset i sjelen din få vokse
Tør å stå frem som du er
Når du stråler er du som en skinnende diamant
Da gleder sjelen seg og stråler sammen med deg
Ønsker du ord tatt ned til deg, ta kontakt enten her, på SMS 99467178 eller på www.facebook.com/LIllasjel