Skulle jeg sagt noe til meg selv i dag, hva ville vel det vært
Jo, i dag er du sur og grinete, kjerring
Det stemmer, jeg er det
Jeg er sur og lei og tjei
Og jeg har ingen grunn til det
Jeg er på alle måter svært priviligert
Rettelig bortskjemt er jeg
Det burde jeg sette pris på
Derfor er det ikke på sin plass å være sur og grinete
Likevel er jeg det
Det har vært nydelig sol og sommer i dagesvis
Jeg har veldig mye jeg gleder meg til
Hvorfor trår jeg da ned i være sur og lei boksen
Hvorfor i all verden tillater jeg meg det
Kanskje må jeg bare det en og annen dag
Få lov til å sige litt sammen og være sliten av å være meg
Ja, det er til tider slitsomt å være meg
Å være inni meg, ikke det jeg eier eller det jeg gjør, men inni meg
Jeg rommer så mange følelser og ofte er de så store
Mens andre trekker på skuldrene av en utfordring, tar jeg den med meg ned i kjelleren til analyse
Der vrenger jeg og vrir på den, kaster den opp og ned, prøver å gjemme den, for så å ta den frem igjen, gang på gang
Det kan være svært utmattende
Hjernen kaster tankene rundt, akkurat som om de er i vaskemaskinen på både forvask og etterskylling
Til slutt sendes de inn i tørketrommelen jeg ikke har, og siden jeg ikke har det, må jeg henge de opp på snora ute til tørk
I all slags vær, om det er 30 pluss eller 10 minus
Ja, slik føles det faktisk
Det er da jeg roper nåde, la meg få litt fred her
Og så blir jeg sur og grinete
I dag
Men jeg blir blid igjen når jeg får hvilt meg litt
Også i dag
Eller i morgen
ps Siden det som i går var i morgen, i dag er i dag, så er jeg blid igjen