Husker du nå at alt er som det skal være, lille venn
Eller bekymrer du deg fortsatt
Ja, det ser vi jo at du gjør
Du er ikke helt tilstede i deg selv
Du har ikke helt oppnådd roen du søker
Det er gammel frykt du bærer på
Gamle traumer som kroppen ikke så lett vil gi slipp på
Ja, det er det nok
Du kjenner det tydeligere i ryggsekken din nå
Hva hvis, hva hvis er der fortsatt
Kroppen husker lett det du helst vil glemme, sånn er det, lille venn
Vi ser hvor hardt du jobber
Du strever så med de tankene
Og om natten er det verst
Når du våkner opp i panikk og er redd
Du er ikke redd for deg selv
Du er redd for de du er glad i
Du har mistet så mye, lille venn
Du var så ung, så lite klar for den harde virkelighet
Du var så alene
Alene med tankene dine
Du følte deg så annerledes
De sa det også til deg, du var ikke som dem
Et sårt barnesinn tar til seg ordene
Barnet lager sin egen versjon
Jeg er visst ikke bra nok jeg
Jeg skulle vært en annen
Jeg er visst mest til bry
Som voksen har du tatt tak i de tankene
Du vet det var ikke vondt ment
Du er klar over at de var glade i deg
Men de var så travle og de forstod ikke
De forstod ikke hvor spesiell du var
Du var så veslevoksen, så klok
Du så så mye mer enn dem
Du så så mye mer enn du selv forstod og kunne bearbeide
Det gjorde deg ensom, selv om du alltid var omgitt av venner
Slik kan det også være som voksen
Fortsatt kan du føle deg så annerledes
Hvorfor alle disse tankene
Hvorfor alle disse ordene
Hvorfor alle disse følelsene når andre trekker på skuldrene men du gråter
Kjære lille venn, det er fordi du er du
Alt er som det skal være
Livsoppgaven din er å se
Du skal se mennesket, du skal kjenne dets følelser, dets frykt og tedsler
Hvorden kan du gjøre det hvis du ikke sanser de
Radaren din går og går
Du suger til deg av deres energier
Du omformer de til kjærlighet og sender de ut igjen
Ikke alle kan gjøre dette
Men du kan, du greier og du vet det
Du vet at denne oppgaven har du tatt på deg
Og du har sagt deg villig til å gjøre det
Du kan når som helst trekke deg, men du vil ikke
For du vet at det er dette du er
Denne levende transformatoren av energi, fra lav til høy frekvens
Som en summende bie på jakt etter nektar
Du tar dine oppgaver på ramme alvor
Du sanser og bearbeiider
Og noen ganger faller du så i frekvens og føler deg lav
Da blir du redd du skaper mer av det du ikke ønsker deg
Men det er mest frykt, lille venn
Så lenge intensjonen din er god, så skaper du det gode
Se der ja, nå puster du lettere
Du er fortsatt så redd for å ødelegge, for å være til bry, at du ikke skal gjøre noe riktig, ikke være bra nok for de
Å lille venn, hvor du strever med å være bra nok
Du vet jo så inderlig hvor god du er
Men du kan ikke redde hele verden
De må lære å redde seg selv, det vet du
Ja, det vet du
La nå frykten din igjen gå
Alt er som det skal være
Løsningen er å være i nuet akkurat nå, ikke i fritid, ikke i fremtid, men akkurat nå
La øyeblikket akkurat nå, være bare ditt
La det være et øyeblikk du er i kjærlighet til deg selv
Senk skuldrene, pust ut og bare vær tilstede, lille venn
Du er så god, så god
I dag
Kloke ord og tanker dette her. “Senk skuldrene, pust ut og bare vær tilstede, lille venn!” Likte det!
Ja, det har vært noen sånne uker 🙂 natheless:
Oi, den traff meg… Så forståleg og så uforståeleg. Klem Laila
🙂
Treffer spikern på hodet som alltid du🥰
<3