Huttetu, nei, ikke isbading

Jeg har landet i godstolen hjemme.

Tenker på hvor takknemlig jeg er for de opplevelsene jeg har fått.

Først å få være sammen med barnebarna og så sammen med bokelskere.

Klar for ny jubeldag

Guri malla, for en fantastisk dag. Takk 😍

Det er så herlig å møte igjen mennesker som kjenner det igjen og hilser og smiler.

Det varmer i hjerterota.

Man føler seg sett og at man gjør en jobb.

Selv om jeg ikke tjener noe penger på bloggen, gir det meg likevel stor verdi i hverdagen.

 

 

Finværet er over, nå har vi typisk vestlandssommer, regn og 10 grader.

 

 

Det er godt å legge seg i egen seng, men….

I natt ble det ganske så traumatisk.

Noen skulle være så morsom,  men for meg ble det veldig frustrerende.

Jeg skulle lage pizza, men jeg fikk aldri nok deig.

Jeg hadde kjevlet ut deigen, men plutselig var en bit borte.

Og noe av fyllet var blandet inn i deig.

Det var bare rot.

Og i tillegg var jeg ett eller annet sted der jeg hadde rotet meg bort.

Og så fikk jeg vite da at det var noen som ertet meg.

Vel, dette var slett ikke gøy, jeg var så frustrert.

Gjett om jeg var glad når jeg våknet.

Og jeg var alene.

Gubben vettu, ja han dro på tur.

Egentlig skulle jeg være med for å lufte meg, men jeg er for sliten.

Jeg må hvile meg.

 

Vi skal ha grillfest i helga.

Og serveringen blir innendørs i år.

 

Et varmt boblebad er tingen, tenkte jeg i dag.

Det går jo en stund å fylle det, men i dag syntes jeg det tok utrolig lang tid.

Til slutt gikk jeg oppi, selv om det ikke var nok vann.

Det går litt sakte rundt oppi toppskallen, for det gikk en stund før det slo meg at noe må være feil.

Jo da, toppa var ikke helt lukket.

Vannet rant ut igjen.

Jeg lukker, får på mer varmt vann, men hva skjer?

Jo, da har jeg pinadø tømt hele varmtvannstanken.

Det var nok til å få badet,  men jeg måtte skylle hår og kropp i kaldt vann.

Og er det noe jeg ikke kan fordra, ja da er det kulde og kaldt vann.

Brrrrr. Det ble en kald og dyr opplevelse.

 

 

Bordet mitt er ikke ryddig.

Det er det svært sjelden.

Jeg er opptatt av å holde meg aktiv og engasjert.

Og det krever konstant innsats.

Jeg skal finne en ny klippfiskrett til neste uke.

Jeg vil også tenke ut hvilke menyer jeg skal bruke til neste diettrunde.

Og jeg vil prøve mer fra Den lille kokeboka.

Dette skal jeg fundere litt på i dag og i morgen.

Brøddeigen surrer og går.

Jeg bare er avhengig av hjemmebakt brød.

Så er det grillfest lørdag.

Den har jeg planlagt.

Men det skal dere få høre mer om i morgen.

Nå har jeg sett en av MasterChef episodene jeg har gått glipp av.

Brødene er klar for ovnen.

Til middag blir det fiskekaker, stekt løk og makaronistuing.

 

Resten av dagen hviler jeg og koser meg med denne boken.

Det blir en fin dag.

Men jeg funderer på hvor det er blitt av pensjonisten for han skulle bare en liten tur for å bytte noen deler på en kran.

Veldig glad jeg holdt meg hjemme, for det ville blitt lenge for meg å vente.

Og jeg tror han hadde planlagt en tur på sjøen også.

Før han ble pensjonist hadde jeg ihvertfall kontroll på arbeidstidene hans.

Det kan hende jeg snart må sjekke når han kommer tilbake.

I dag

 

Enda en utflukt

Det er lenge siden Magne Harry har vært på Harryhandel, så det ble noen turer nå.

Fruen angret på en kjole hun ikke kjøpte fredag , så den måtte hun bare ha.

Søkke det, det ble dyrt. Kr 200,-

Det var egentlig den fremste her, men nå hadde de den kun i mørkere blå og det passet meg godt.

 

Og så ble det årets skohandel.

Det er nemlig Sketchersbutikk på Norbysenteret.

 

Og det er på tide med nye sko, selv om gubben mente han egentlig ikke hadde bruk for nye.

Fruen kjøpte seg 3 par, blant annet disse slippersene som er tiltenkt svømmebasseng/solseng bruk.

Det er ikke hvert år vi kjøper sko, så nå har vi nok i tre år.

 

Billig godteri og man kjøper mer og sparer ikke penger akkurat.

Nå har vi vel til jul omtrent.

2 nye shortser fikk jeg lurt innpå han.

 

 

Finvær er det, men vi har hatt noen gilde regnbyger også.

 

 

Stor var overraskelsen over at gubben har fått sitt eget salatmerke.

Det visste vi ikke noen av oss.

 

Nå leser jeg denne. Bra bok om er finsk dame som sammen med sine to barn, rømmer fra Finnland til Finnmark.

I morgen drar vi på feelgoodaften og noen andre kjekke møter.

Vi har det kjekt.

I dag

 

Dagen derpå

 

Jeg var spent i går på hvordan kroppen ville være etter søndagsturen, der jeg var redd jeg ikke greide å komme meg hjem.

Jeg tok det med ro, kjente at å sette på en vaskemaskin og lage middag, var nok.

Men jeg var ikke helt tom, så det kjentes bra ut.

Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen

 

I dag har jeg vært og tatt blodprøvene mine, før legetime i juni.

Og i det jeg kom hjem, datt kroppen ned i stolen, både fysisk og mentalt.

Adrenalinet går ut med et poff.

Men nå har jeg unnskyldning til å lese.

Jeg har tre bøker jeg gjerne skulle lest ut før lørdag, helst 5, men det når jeg ikke.

I går ble det kalkun.

Jeg ante ikke hva som var i posen når jeg tok den ut fra fryseren, trodde det var lam.

Jeg er tilbake i spis ut av fryseren, middager.

Stort sett ihvertfall.

 

Jeg surret noe av det jeg fant i kjøleskapet.

En vissen grønn chili, 3 fedd hvitløk, 2 vårløk, tørket sopp, en bit squash og en slapp, liten gulrot.

Strødde på mel, spedde med fløte og vann, lot sausen koke litt og så varmet kjøttet i sausen.

Det ble godt med ris til.

I dag skal jeg ha enkelt, kokt fisk og poteter.

Så har jeg to dager til før vi drar.

Jeg har en pak choy jeg kjøpte på impuls her om dagen.

Jeg har mye tomater.

Skal pønske ut noe til i morgen og fredag.

 

Fint å kjøre til Åndalsnes i dag.

Cruiseskip i havna.

 

Arcadia var på besøk i dag.

Jeg besøkte postkassa mi og ble fornøyd.

Denne må vente til september.

I juni blir det bøker utgitt i fjor, juli blir det gubben og gamla, tema, samling av mine feriebøker og bøker gubben har lest.

I august må jeg ha en ny runde med bøker i serier.

Ja, her planlegges det, selv om det ble mange uplanlagte denne måneden.

Leseeksemplarer.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Jeg har postet bokomtale i dag.

Jeg skal lese ut denne.

Og skrive omtale av denne, i dag eller i morgen.

Denne står så for tur.

Og denne leses på senga.

Men i morgen tar jeg den kanskje ned,  for å lese den ut.

Slik bruker jeg bøkene bevisst,  for å fylle dagen min, når kroppen må få hvile.

Og hva gjør pensjonisten?

Jo, i går var han en tur på vedaskogen, men det ble for varmt.

Og i dag imponerte han slik at jeg trodde han løy.

Jeg fikk ikke til i går, å koble mus og tastaturet mitt til pc-en.

Den var tom for strøm, for jeg bruker den så sjelden.

Jeg skulle nemlig legge gubbens pc til,  på min AVG viruskontroll.

Jeg kan ha fem familiemedlemmer med på mitt abonnement og det måtte deles fra pc, ikke iPad.

Og for meg å skrive på en laptop med mine skjelvende hender er så vanskelig.

Men jeg fikk til å melde han inn, men jeg tror vi kanskje må laste ned programmer.

Men det får vi finne ut senere.

Men i dag fikk pensjonisten til å koble pc-en igjen.

Da tror jeg han var imponert over seg selv også.

Youtube er fint å ha.

 

Jeg holder på med et annet mysterium som må løses også.

Apple har en fantastisk kundeservice.

De svarer med en gang du ringer og de snakker norsk.

Vi prøver å finne ut hvorfor skjermen min skifter lysstyrke hele tiden.

De har vært inne og sjekket innstillinger og det er ok der.

Og de har feilsøkt og ikke funnet noe.

Nå prøver jeg å ta bilder med telefonen når den er mørkere og lysere.

Det er også rart at når jeg ser midt i skjermen, viser bildet at jeg ser til siden.

 

Men det er riktig når jeg holder den på høykant.

Uffa meg, kan man ikke skåne gamle kjerringer for slikt tull.

Er så mye styr å drive med sånt.

 

Men i går fikk jeg innbydelse til et eksklusivt møte.

Hjertet hoppet av en glede så stort som et digert fjell.

Men det må jeg nok holde hemmelig en ukes tid. 🤩

Men du slette tid hvor jeg gleder meg.

I dag

 

 

Pensjonister er ikke til å lite på

Pensjonister er ikke til å lite på.

Jojo, de fleste er jo det, bare han her i huset jeg ikke vet helt hvor er, til enhver tid.

Når han var i jobb, da visste jeg jo når han kom og når han dro.

Nå er det helt umulig å holde styr på han.

Jeg lagde jo egen kategori på bloggen, Mitt liv med pensjonisten.

Tenkte på alle oppgaver i huset som nå skulle gjøres.

Alle turene vi skulle på.

Hmmmm, kanskje jeg må snakke litt hardt til han.

Nei, det hjelper ikke.

Det har jeg lært i løpet av noen og førti år.

Jeg får heller være glad det er bare en person i huset som er lat.

 

 

Ja, to da, en person og et dyr.

 

 

Jeg må følge med på snap ihvertfall for å vite hvor han er.

 

 

I går skulle jeg ha en lang arbeidsdag helt alene.

En lang arbeidsdag foran meg

Han sa han skulle først til Vevang på Nordnøre og så direkte til sønnen for å legge plen.

 

 

 

Ja, da hadde jeg hele dagen foran meg.

Jeg fikk veldig lyst på bakt brie.

En tur på butikken da, det måtte til.

 

På vei dit, så jeg en dør stod oppe hos ei venninne oppe i bakken der.

Jeg ringte og kommanderte henne med meg på kafé.

Da ble det en koselig prat,

Det eneste jeg kjøpte var en liten brie.

Ja, jeg skulle jo være alene.

 

Men hva skjer?

Tror dere ikke at 16.30, står det en mann på balkongen, sågar en pensjonist.

Han skulle ikke til sønnen, plenen var ikke levert.

Ja, da måtte vi på butikken igjen, for å kjøpe ost.

 

 

Jeg rutet den opp.

Delte opp ei pære i små biter.

La den nederst på et bakepapir.

Drysset over litt honning og fikenbalsamico, både over pære og ost.

Inn i AirFryer 180 grader 7 minutt.

Brød som var igjen fra 17. mai, ble plukket ut fra fryseren.

 

 

Snaddermat foran tv for både meg og pensjonisten.

 

Toppet med hjemmelagd chilimarmelade, gave fra ei venninne.

 

 

I dag er det legging av plen og det går visst unna, for de allerede snart ferdig.

Da skal han vel ha mat i dag også da.

Aldri råd å stole på den pensjonisten.

Og nå snakker han om turer til både Finnmark og Svalbard.

Ja, ikke for oss, for han alene.

Litt av en type, han der.

Men bra han er aktiv.

Og kjekt at han stikker innom iblant.

I dag.

Hurra!!

Hurra!!

For en helg.

Pensjonisten var hjemme i flere timer i går og tror dere vel ikke at han stakk innom norn timer i dag også.

Jeg klarte å lure han med på en liten tur og vi ble bedt på kaffe.

Men det ble en liten kaffepause, for da dro han i vei igjen.

Så var han innom så jeg fikk fore han med litt Svinesteik og så dro han avgårde igjen.

Vi kjørte oppover Raumadalen, Romsdalshorn der fremme.

 

Bispen, Kongen og Dronninga, der fremme. Trollstigveien går halvveis ned i Bispen. Den er stengt enda. Det går mye ras der nå.

Trolltindene.

Det går en fin vei/sti ned til Eiafossen.

Her var jeg mye som barn.

 

 

Det er så nydelig å gå her.

Hvitt i hvitt med hvitveis.

 

Jeg suger til meg grønnfargen.

Nyter energien mellom trærne.

Det er et stort område oppover dalen her som er fredet.

Dette fordi det er hundrevis av gravhauger i området.

 

 

Vakkert ja?

Rauma elv. Rommer hele barndommen min.

Den gang den var bekymringsløs.

 

Vi hadde elverettigheter på andre siden.

Usikker på om det var helt hit ned.

 

Fin trapp over gjerdet.

Det går jo dyr her hele sommeren.

 

Idyll

 

Bekkeblom plukket jeg mye som barn, sammen med hvitveis.

 

 

Gubben venter på fotografen.

Nå begynner elva å vokse.

Oppover her kommer laksen hoppende.

Tenk at den kommer seg oppover her.

Laksen kommer tilbake dit den stammer fra, for å gyte.

Tenk at den finner hjem igjen.

Så stopper den i rolige kulper og der var der man satte teiner i gamle dager, for å fange den.

Det sies at tjenestefolkene på gårdene hadde kontrakt på at de ikke skulle måtte spise laks mer enn tre ganger i uken.

Det var andre tider det.

Vi satte mye garn før i tiden.

Så kom gyrodactylusen på laksen og ødela alt.

Elva måtte behandles og alt liv i elva døde.

Jeg husker enda når det fløt døde laks overalt eller at de hadde behandlet elva.

Flere ganger har de behandlet den og nå må stammen få vokse opp igjen.

 

 

Vi blir bedt på kaffe i Isfjorden og snur derfor nesen hjem igjen.

 

Da er vi høyt oppe i Isfjordsbygdene.

Vakkert her også.

Romsdalseggen til venstre.

Men vi ble ikke lenge her heller, for nå ringte det en som ville kjøres på fotballtrening.

 

Og kjerringa hadde ei Svinesteik i ovnen.

Jeg satte på potet, gulrot og kålrot, så det fikk koke i krafta steika hadde kokt i, i ovnen.

Jeg hadde nemlig litt vann, løk, purre og gulrot, under steika.

Lenge siden jeg har lagd bruning.

Planen er steik i dag, brun lapskaus på tirsdag, pluss en steikmiddag til gubben uken etter, for da vil jeg på diett igjen.

Jeg begynner neste søndag slik at jeg er ferdig til 17. mai.

Sausen spes med kraft, litt rømme og litt fløte og får koke sammen med et par champignon.

Jeg klipte opp nettingen rundt steika og satte på grill så svoren ble sprø.

 

Den ble saftig og god.

 

 

Nå er vi mette men senere blir det jordbær og is.

Fint er det her også.

I dag

Sur og lat

Når jeg våkner om morgenen, er jeg sur.

Det er kjedelig å være sur.

Så jeg setter meg ned og venter på at det skal skli over.

Og det gjør det.

Deilig å sitte ute i dag.

Da har jeg ihvertfall unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid.

Det er så mye jeg burde gjort, men jeg tror jeg må være verdens lateste husmor.

Det så jo så lyst ut når gubben ble pensjonist og begynte å vaske kjøkkenskap.

Jeg jublet her, men hvor lenge er man i paradis liksom, man faller raskt ned

Nå er han så opptatt at det er bare så vidt jeg får timet middagen mellom oppdragene.

 

 

Hun er er enda mer lat.

Hun gidder nesten ikke å gå ut.

 

Jeg har snakket med Sissel på Rhodos i dag.

Sesongen starter der nå.

De har åpnet Red, restauranten.

Der var det 22 grader i dag.

 

 

Og her? Nesten det samme. Men vinden er nok litt kaldere her.

Men nå forsvinner snøen fort.

Det er blitt grønt.

Jeg var hos naboen en tur og stjal 5 små brunsnegler.

Jeg fortalte henne om tjuveri og hun var raus og sa at jeg kunne beholde de.

Hun er vel snill ja.

Jeg måtte tilstå at jeg hadde “mistet ” de i do.

Likevel  ble hun ikke sint.


Jeg har gjort noe i dag.

Jeg har lagd 6 brett knekkebrød.

Så puttet jeg noen i en isboks og tenkte sønnefamilien skulle få.

Men vi kjørte til Åndalsnes uten knekkebrød vi.

De står fortsatt på benken.

Jeg hadde også brønnboring i kjøkkenskuffene.

Det vel si dypdykking for å få en oversikt over alt det rare jeg har der.

Jeg har nemlig mye jeg skal bruke opp og ikke kjøpe nytt.

Maismel, kikertmel, mange typer pasta, bokhvete, hel og malt, glutenfritt mel, durumhvete, haugevis med ditt og datt.

Men…jeg kaster ikke, det skal brukes ja.

 

Jeg har postet månedens leste.

Bøker lest april 24, 14 bøker

 

Rester til middag.

En boks kylling og noen panerte reker. Wow, nå ble det tomt i skapet.

I morgen blir det fiskegryten gubben ikke ville ha i dag, når det er liksomsøndag.

Da har jeg en liten boks fisk, hvis jeg greier å lokalisere den i fryseskapet.

2 gamle skiver kveite. (Ikke si det til gubben, han er ikke så glad i kveite, men jeg kaster de ikke)

Skal trylle frem noe av det, tenker jeg.

Og der var også en stor svinestek.

Den skal jeg ta opp, så den får tine til søndag.

Wow, da blir det god plass.

Svinesteik søndag og etter det,  blir det brun lapskaus.

Det har vi ikke hatt på minst hundre år.

Vi sulter nok ikke neste uke heller.

Har lovt gamlegubben fish&ships også.

 

Så skal jeg lese ut denne.

 

Det skulle jeg visst ikke?

I dag

 

 

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod

 

 

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod, men det er irriterende innimellom.

Jeg har noe som heter essensiell tremor.

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/muskelrykninger/skjelvinger-essensiell-tremor

Sitat :Personer med essensiell tremor opplever ukontrollerbar skjelving i begge armer/hender. I tillegg kan det foreligge skjelving i hode, stemme eller andre kroppsdeler. Skjelvingen er vanligvis fraværende i hvile, men den blir tydelig ved aktivitet, for eksempel når armer og hender holdes ut fra kroppen. Andre eksempler er når man gjør fine håndbevegelser som å skrive, holde en kopp eller bruke skje. Skjelvingen vil ofte forverres ved emosjonelle situasjoner og ved fysisk tretthet.

 

 

Når jeg skulle bære fatet mitt, sammen med glasset med juice, skjelver jeg og glasset rister så jeg søler.

Det varierer veldig så denne gangen var jeg rolig i det jeg gikk, men plutselig rister hånden mer.

Jeg kan også få ufrivillige rykninger, som gjør at jeg kan rive ned glass, osv.

Derfor blir gubben og venner også, ofte utkommandert, når vi er på kafé.

Å bære en kopp, på et tefat, det kan jeg bare glemme.

Føttene skjelver også, så det er en utfordring når jeg må stå i ro.

 

Når jeg var på revyscenen, måtte jeg sitte eller gjemme beina bak noe, en gang en kirkemur, en annen gang et klesstativ.

Blir jeg nervøs eller sliten, forverres det.

Som her. Her sitter jeg og da går det bra.

Bilde lånt fra Åndalsnes avis. Sammen med Øystein Valde.

Synge i kor, ja, det ga jeg opp.

Å sitte og synge når andre står, nei det fikk jeg ikke til.

 

Men…. Det er ikke farlig, bare ofte irriterende.

Og derfor ble jeg irritert i dag.

Selv om det ikke nytter.

Siste bok denne måneden, kanskje blir den med inn i neste.

 

I går dro pensjonisten ut før 8 om morgenen.

Han kom hjem 16.30, spiste middag, ut igjen 17.00, kom hjem 19.00.

Men han nådde å få på plass bokhylla mi.

Nå har jeg fått alle bøkene på plass.

Når han kommer hjem, sitter han med telefonen og da leser han bloggen.

Hvis jeg vil gi beskjeder, skriver jeg de derfor her.

Jeg tror han angrer litt på at han har kommet hjem med så innmari mye fisk.

I går sa han at det er 1. mai onsdag, da skal vi vel ikke ha fiskegryte, du har skrevet det her.

Treneren prøver å lure meg

Tja, da må jeg vel omrokkere litt på menyen da.

Ja, da har du vel fri, sa jeg.

Nei, da skulle han pusse båt, så den er klar til de skal begynne å dorge etter laks og ørret.

 

Og siden jeg venter mye på å få opp uteteltet, kan jeg også nevne det her, så han leser det i fred og ro.

Det er vanskelig å sitte ute med iPad, midt i sola nemlig.

Derfor venter jeg med lengsel og smerte på å få flytte ut.

Ja ikke sånn bokstavelig da, jeg vil ikke reise min vei, men sitte ute de dagene det er varmt nok.

 

 

Ja, for jeg har bøker å lese.

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Her er den nye stabelen.

Jeg vil sitte ute, spille Township, skrive og lese.

Og jobbe med Lillasjel.

Både fjernhealinger og Lillasjelord kan gjøres ute.

Jeg håper inderlig det blir mange utedager i mai.

 

 

Nå har jeg lastet ned Stikk ut appen.

Jeg har jo ikke gitt opp å gå turer.

Men funderer på om pensjonisten får tid.

Travel mann.

Bra han har ei blid og tålmodig kjerring.

I dag

Treneren prøver å lure meg


I dag prøvde pensjonist-treneren å lure meg.

Og det selv om jeg hadde disket opp med vafler til han i går.

Jeg ble inspirert av ei på Facebook som stekte vafler.

Jeg tror ikke vi har hatt vafler her på flere år.

Er ikke sikkert vi har hatt det siden gubben skulle lage til barnebarna.

Skjønner egentlig ikke hvordan han kom på det.

Tror det er eneste gangen han har gjort det.

Vel, jeg var borte og han skulle steke vafler.

Æsj, sa barnebarnet, den er ikke god.

Ikke klag, sa faren hans, spis vaffelen din.

Helt til han selv tok en bit.

Gamlefar hadde nemlig hatt i salt istedetfor sukker.

En hendelse barnebarnet ler godt av den dag i dag.

Husker når bestefar steker vafler.

Men i går ble det vafler.

Fryseren er full, men jeg greide å finne en pose tyttebær.

Så rørte jeg tyttebær og sukker sammen, i full fart.

Tyttebær og rømme på ble kjempegodt.

Han dro jo ut i dag tidlig til sin nye arbeidsplass, det argaste bilverkstedet.

Nei da, ingen ansettelse, bare noen oppdrag.

Så ringte han og fortalte at drivstoff var nå 18,60.

Ok sa jeg, da får jeg kaste meg rundt og kjøre utover.

Heldigvis skulle jeg uansett til legekontoret  litt senere.

 

Ja, der er han.

Fornøyd med å ha fått meg i aktivitet tidligere enn jeg hadde planlagt.

Prosjektet er å kle inn containerne og ha på port.

 

Hallo!! sa jeg.

Hvorfor skulle jeg komme for å fylle opp tanken.

Ja, hadde jeg ikke hatt bevis, ville han nok blånektet.

Jeg hadde nemlig full tank.

Han hadde glemt at han hadde fylt opp, etter at vi var i Kristiansund.

Eller var det bare et triks for å få rævva mi ut av stolen?

Ja, nå blir du uthengt igjen, sa jeg.

Ja, blir vel det, hørte jeg i det jeg kjørte videre.

Oppdrag blod fullført igjen.

Etter 1,5 måned begynner symptomene å dukke opp igjen, men prøver å vente så det går ca 2 mnd mellom.

Blir veldig trøtt og sliten, hodepine, verk i ledd, med mere. Da er tiden inne for å kvitte seg med litt jern.

Jeg var innom Rema, uten handleliste.

Må fylle opp kjøleskapet.

Hjernen min jobber når jeg handler.

I det jeg så granateple, hørte jeg broccolisalat.

Ja hørte inni hodet altså.

Jeg er ikke så glad i kokt broccoli, men rå i salat er ok.

Ok, uken må planlegges og da vil kroppen ha broccolisalat og da har jeg i granateple.

Og så finner jeg plutselig jordskokk.

Det er noe jeg kun har brukt en gang tror jeg.

 

 

Men jeg husker at jeg så en oppskrift på jordskokksuppe i denne boken.

 

Jordskokksuppe med kikertboller.

Kikerter er bra.

Det vil jeg lage, men uten estragon og koriander og fenikkelfrø.

Blir min egen versjon.

Og jeg funderer på om biter med stekt fisk blir godt i denne suppen.

Hmmmm, tenke, tenke.

Ja, slik jobber hodet på spreng for å sette opp meny for uken.

Prosjekt spise tommere fryseskap, har jo gått rett til hel…te.

For her er nye ledige hull, fylt opp igjen med fisk.

Men….. jeg har en plan.

Fritert kylling/scampi fredag eller lørdag.

Schnitzel (halv pris) med stekte poteter og broccolisalat onsdag.

I dag og i morgen spiser vi rester.

Torsdag, hmmm, da må det bli ei fiskeform i ovnen.

Jeg vet at inni det kaoset der, har jeg to skiver kveite av eldre årgang og en boks med noen biter kokt fisk.

Hmmm, og så var det den suppen da.

Onsdag fisk i form

Torsdag snitzel

Fredag jordskokksuppe med bacon kanskje, det høres godt ut.

Lørdag fritert kylling/scampi rester med ris og mango/avocado salat.

Søndag , da har jeg innmari lyst på bakte småpoteter med kryddersmør, og biff og salat.

Ja, slik kan det bli.

Eller ikke. Vi spikrer ikke, men høres bra ut.

Er det rart man blir sliten i hodet? Det jobber jo på spreng.

Selv om gubben mener det er som oftest helt tomt der oppe.

 

 

Og se.

Hylla har kommet opp.

Nå skal bøkene på plass.

Men ikke i dag.

I morgen tenker jeg.

Og så må jeg prøve å komme i gang med små spaserturer.

Det er ihvertfall tanken.

Oj, da ble jeg nesten utslitt.

De tankene røyner på ja.

 

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

Hvor er pensjonisten?

Hvor er pensjonisten?

Ja, si det.

Vi var i 50 års dag i går kveld og vi spiste frokost sammen i dag.

Men utenom det, glimrer han med sitt fravær.

Han stakk så vidt hodet inn for døra nå.

Har du ikke kommet deg ut enda?

Nei, holder på med bokblogg.

Og tar bilde av katten?

Ja, skal ha blogg om hvor pensjonisten er, hvor jeg er og hvor katta er.

Å ja, jeg sliper båt, ha det.

 

Ja, slik går dagene her.

Jeg sitter blant bokstablene mine eller ute.

Men det er en sur, kald vind.

Derfor ligger katta i dusjen.

 

Jeg forbereder bokblogg til den 30.

Fast tradisjon den siste i hver måned.

Hemmelig frem til da, hva jeg presenterer.

Litt moro må man ha, les må jeg ha.

 

Fredag var siste dag på sjøen, sa han.

Men tror dere på det?

I går kveld overhørte jeg nemlig en samtale.

Han skulle til å dorge etter laks og ørret nå.

Hæ?

Laks og ørret er jo supert, men hvor skal de lagres.

Alle små hull vi har spist ut av fryserne, er jo allerede full av fisk.

I går lagde jeg blandaball.

Har gjemt noen som vi skal ha i morgen, noe gikk i fryseren.

Men tenk vi fikk plass til to brød også.

I dag blir det kyllingsuppe, her er det nok igjen til tirsdag også.

 

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

 

 

Blandaball lager man på få minutter.

500 gr poteter, 1 løk raspes.

 

Ta det ut av bollen.

Kjør 500 gr fisk, jeg hadde lyr, seigt sammen med 1/2 ss salt.

Ha i poteten og løken og bland godt.

 

 

Form baller og la de trekke.

De blir raskt ferdig, ca 30 min.

Jeg glemte å sjekke.

Når jeg husket det, hadde vannet kokt og bollene blåst seg opp så de var digre

 

Men når jeg tok de ut, falt de sammen.

Men de var nydelige, lette og gode.

Jeg hadde potetene i samme kjelen.

De måtte ha litt mer tid.

De svarte flekkene er fordi jeg brukte rødløk, det var tomt for vanlig løk.

Det var himla godt. 11 blandaballer av 500 gr fisk, 500 gr potet og 1 løk.

Jeg har som mål å lese alle Kristin Hannahs bøker.

De aller fleste er nemlig svært gripende.

Disse kjøpte jeg brukt. Dette blir feriebøker.

Nå skal jeg lese ut disse to.

Noen sider igjen i hver.

Straff har jeg lest på senga, Fuglekongen på dagtid.

Leseeksemplarer.

 

Slik skal jeg gjøre det med disse to også.

Gellein er krim og sikkert skummel, så den kan jeg lese på dagtid.

Torhaugs er historisk, første bok i en trilogi, den vil bli på senga.

Må vel legge meg tidlig hvis jeg skal få lest den ut i april.

Slik blir dagen min.

Pensjonisten, ja han er som vanlig sporløst forsvunnet.

I dag

 

 

I e fole klar


Jeg skriver bokmål, men snakker dialekt.

Når I e klar, betyr ikke det i dag at jeg står parat liksom.

Nei det betyr at jeg er sliten.

Og hvis jeg er fole klar, da er jeg veldig sliten.

For det er jeg.

Derfor bestilte jeg blodtapping til mandag og derfor skal jeg ta livet med ro i dagene fremover.

Så kan du jo si, det gjør hun vel hver dag.

Da må du huske at det er ulike målestokker for ulike mennesker, med ulike tilstander i kroppen.

Når jeg er trøtt klokka ett, når jeg sov til 8, og verker i kroppen så jeg blir sliten av å sitte, da e I klar.

Men humøret, det er tipp topp på alle språk.

Jeg har det godt.

 

 

Er ikke rart at jeg er klar, for min bedre halvdel drar ut på sjøen 5.30 om morgenen.

Han stikker jo av med all utholdenhet.

Det blir ingenting igjen til meg.

Men det er bra han er frisk og rask.

Og i dag var det en sei og ei lange og 3 kg lyr.

Jeg la i fryseren 2 pk sei og 3 pk med lyr.

Langen saltet jeg og skal gjøre ett eller annet med til middag.

Ovnsform, tror jeg, med grønnsaker.

 

Så lagde jeg 4 runder fiskekaker, av 2 kg lyr.

De ble superfine.

Pakker på fem, inn i fryseren med de.

Vi skal ta med oss fiskemat til Halden, når vi drar dit, om en måneds tid.

De ville ha fiskekaker og fiskeboller.

Jeg satte ned avskjæret til katta.

Vel, katter har et annet kosthold i dag.

Hun kastet seg ikke over den rå fisken.

Hun gikk.

Jeg gjorde fra meg fiskekakesteking, før jeg satte meg ned med frokosten.

I dusjen hadde jeg også vært.

Derfor bilde med vått hår, dårlig med styling her, før selfie.

Fritt vilt skal få omtale i dag, spennende tema.

Så skal jeg begynne på Fuglekongen, men det blir nok ikke før i morgen.


Jeg har enda ikke lest ut Skallebank.

Der de finner ordførerens hode sammen med smalahovene.

Digger Fuglehaug.

Morsomt var det også at hun nok har funnet inspirasjon til et valgresultat her i Rauma, for noen år siden.

Sp hadde vunnet valget og var på vei til møte, da de får vite at det blir en annen konstellasjon, avgjort på bakrommet, der H får ordfører og Ap Vara.

Ingenting ble som velgerne hadde valgt.

Denne skal leses ut i dag.

Mai planlegges. Ikke ferdig. Noen til er på vei.

Det blir nok for mange igjen, men hva gjør vel det?

Etter å ha lest bloggen i går, turde han nok ikke annet enn å begynne på bokhylla mi.

Siste innspurt.

Da har den kommet hit.

Så går vi se når den kommer på plass.

 

 

Men det haster heller ikke.

Han skal nemlig ut på fiske igjen 5.30 i morgen tidlig.

Og det kan være jeg må spare på kreftene, til jeg får se resultatet av den fangsten.

Er ikke akkurat i stable bøker form i dag.

Fiskekakesteking får være nok.

Selv dro han avsted igjen og han sendte denne snapen.

Han er i full fart, jeg holder meg til sakte fart.

Men vi har det bra begge to.

I dag