Tenåringen blir litt flau av å få gamle bestemor i profil midt i fleisen.

Ja forstår det, men hun er bare slik.

Kanskje lærer han at man kan ikke ta seg selv så høytidelig.

Og jeg har ikke fått blåmerke, det er bare blåbær.

 

Bedre nå?

 

 

Kroppen min samarbeider med fryseren.
I Fryseren er det mye blåbær og kroppen ønsker blåbærsmoothie og fryseren ønsker å slippe å være så full.

Bra samarbeid.

Jeg skal lese ut De fordømte i dag. Fantastisk god roman.

Så skal jeg begynne på Fritt vilt og på senga, Straff.

Omtaler må skrives av De fordømte og av Øen,Det  du eier evig, som jeg leste ut i går..

Leseeksemplarer.

 

 

 

Noen har direkte tale mens andre er slu.

Ja, det skal være sikkert og visst.

Jeg kommanderer jo gjerne pensjonisten.

Stakkars mann, sier de nok ofte.

 

Ja de fleste har vel fått med seg at gubben tituleres med trener.

Det er nok den tittelen han liker best.

Han har som mål å trimme kjerringa.

Men han er slu serru, han har utspekulerte måter å gjøre det på.

Når vi er på ferie, da lokker han med godsaker, akkurat som bonden når han kaller på kyrne.

 

 

Her hjemme tyr han til andre knep.

Og det dummeste er at det var jeg som satte han på ideen.

Heldigvis er han som andre storfiskere, han lyver på seg fangst.

5 kg lyr påstod han.

Eller 5 kg, minus bøtte, rogn og en torskefilet.

3,1 kg filet kom han med i dag.

 

Fersk torskefilet til middag i dag.

Ja, jeg har som mål å tømme fryserne, men hva skjer.

Jeg kan ikke ta noe ut av fryseren, for han kommer jo hjem med middag snart hver dag.

Og istedetfor å tømme, fyller jeg inn.

Det er snart like fullt som når vi, når barna var små, dro til Danmark på ferie.

Vi ble stoppet i toll på vei hjem.

Gubben måtte åpne bagasjerommet, hvorpå tolleren gispet og sa, lukk igjen.

Det var så fullt at det var trappet skinkebokser, sengetøy og ølbokser i alle smutthull, det var så vidt lokket gikk igjen.

Slik holder fryserne på å bli.

Blir det strømbrudd over lengre tid, må jeg saksøke Rauma Energi, for her er det mat til å mette minst 5000, og det uten 2 brød, jeg har bare 1.

 

Men jeg skjønner tegninga.

For hva skjer?

Jo, han slenger bøtta i vasken og sier: Da drar jeg på verkstedet.

Der har han tatt på seg å sette opp en garasjeport.

Hjelp, roper jeg.

Jeg må ha fløte.

Ja det ordner han, 4 store bokser, så jeg forstår hva jeg har i vente i dagene fremover.

 

Ja for da må jeg i gang.

500 gr filet, ca 1/2 ss salt, litt pepper, kjøres seigt. Spes med 1 egg, ca 1,5 dl fløte.

Nå har jeg lært, kun en porsjon i gangen.

Blir akkurat nok kaker til ei steikepanne.

 

Fantastisk?

 

Og denne gangen er jeg ikke på diett, så jeg kan smake.

Nystekt fiskekake, rett fra panna. Nam.

Rogna pakket og ble dampet 1.20. Tar lang tid ja.

 

 

 

58 fiskekaker i dag.

Jeg fryser det halve, gir bort resten.

Lille Ella spiste to fiskekaker til middag.

Ikke verst det når man ikke er 1,5 år enda.

Kjekt at de liker dem.

 

Det var dagens trim.

Håper han ikke planlegger mer aktivitet for meg i dag.

Nå skal jeg lese og skrive omtaler.

I dag

 

Fyttirakkern hvor travelt det er med en pensjonist i huset.

Jeg er jo administrastiv sjef her i huset.

Noen titler må jeg ha også.

Finanssjef blant annet.

Det har du ikke lov til, gneldret damen i dnbtelefonen når jeg kommanderte, ta hit telefon så skal jeg logge meg inn på kontoen din.

Da hadde han jo skrevet feil passord tre ganger.

Herlighet, jeg tok jo over kommandoen over alle kontoer i 1978.

Da hadde vi vært kjærester i 14 dager.

Noen måtte ta kommandoen.

Reisebyrå er jeg også.

En jobb jeg gjør dårlig er bildelagring.

Her går alt opp i skya, før vi nesten når å trykke på ta bilde knappen.

Alle de idiotiske bloggbildene, 14 bilder av en dør eller et vindu eller 34 bilder av utsikten.

Svusj, alt forsvinner opp i skyene.

27 gb var det sist jeg sjekket.

Det må ryddes, det sier seg selv.

 

Men litt avspasering får jeg i finværet.

Nå ble jeg litt forstyrret av pensjonisten her også.

Han dro rundt på ett eller annet som snurret rundt og sprutet vann, så tror du ikke at det ble så bløtt at jeg måtte gå inn igjen en stund.

Ikke fred å få for den mannen.

 

Så måtte jeg servere 2 retters middag.

Jojo, riktignok rester fra lørdag og søndag, men er jo to retters.

 

Etter at jeg ble jaget inn, måtte jeg pinadø bestille nytt telefonabonnement til han også.

Og mens han selv stakk ut på sjøen for å sikre at han får middag i morgen,måtte jeg logge meg inn i både banken og altinn i hans navn, for vi måtte godkjenne noen transaksjoner.

Like før jeg får Økokrim på døren.

17.50 kunne jeg endelig puste litt på.

Masterchef

Men boka jeg leser var så spennende at jeg måtte lese i reklamepausene.

 

Og enda har jeg ikke avsluttet første genseren, skal jo strikke en til.

Så jeg strikker når det ikke er pause.

 

 

Jeg skitnet ut masse oppvask slik at jeg kunne holde han opptatt en liten stund.

Da fikk jeg en liten pause så jeg fikk lagd meg en brødskive.

Nå har han dalt ned i stolen her og da trer jeg inn i en annen stilling, kinosjef.

Det er også mitt ansvar.

Finne serier og filmer som er såpass interessant at han sitter i ro så lenge at jeg ihvertfall når å spise litt.

Hvordan skal dette gå?

Dette er travelt ja!!

I dag

 

 

 

Av og til forstår jeg hva som er det beste.

Ja jeg er etterhvert blitt ganske flink til det også.

For at dagene mine skal være best mulig, er det også utrolig viktig.

Gubben er borte hele dagen på oppdrag.

Dette bildet har jeg fått av spionen som har fått i oppdrag å dokumentere at pensjonisten er i aktivitet.

Her sammen med spionens svigerfar og bildet er publisert uten tillatelse.

Her spør man heller om tilgivelse, fremfor tillatelse eller lar være å si noe i det hele tatt.

Ut fra bildene, ser vi at det er progresjon i arbeidet.

Jeg vurderte å ta meg en tur selv, men kom frem til at da blir jeg ikke ferdig med det jeg selv holder på med.

 

Det er å gjøre ingenting.

Spise og lese og være helt i ro.

Det er jo så stille og fredelig her når bare jeg og Tutta er hjemme.

Og et nystekt rundstykke og et glass melk.

Etter 5 dagers fasteimitiert diett, var jo det bare som å komme til himmelen.

Og kroppen trenger å få være rolig, ikke fyke hit og dit.

Jeg ble nemlig lokket med en tur opp på Eggen, men kjente at nei, ikke i dag.

Dessuten har vi ikke kjøpt årskort enda.

Det blir nok i mai, tenker jeg.

 

Og så kunne jeg gå ut og sette meg.

Nydelig er det.

Tutta syntes det ble litt kaldt innimellom, så hun gikk litt inn og ut.

Og se hva jeg fant når jeg plukket frem rester fra fryseren.

3 biter gulrotkake.

En til meg nå og en til oss hver i kveld.

Jeg gidder ikke ut og handle mat heller.

Det får vente til tjeneren har kommet hjem.

Han blir nok overrasket over at jeg har satt på oppvaskmaskinen, for jeg liker jo at han tror at jeg ikke vet hvordan det skal gjøres.

Jeg spiller helt uvitende og setter koppene på benken.

Da kan han sette de inn akkurat der han vil ha dem.

Ja, for setter jeg de inn, da blir de jo tatt ut igjen og plassert et annet sted.

Nå blir han nok overrasket når jeg har klart å trykke på startknappen helt alene.

 

 

Se hvor grønt det er blitt. Herlig.

Denne leser jeg i dag.

Leseeksemplar sendt meg av forfatteren.

Inger Johanne Øen skal også til Osterøy i september.

Jeg gleder meg veldig mye.

Vil du ikke bli med?

En helg der vi hører etterforskere fortelle fra arbeidet sitt.

Og forfatterne forteller om bøkene sine.

Og vi koser oss alle med mat og drikke og hyggelig samvær på det lille, koselige hotellet Fjordslottet.

 

 

Ostesmørbrød til lunsj.

Noe av det jeg har mest hunger etter når jeg er på diett er brød, melk og smeltet ost.

Boksorteringen er jeg så godt som ferdig med.

Har bare igjen en haug bøker av norske forfattere som må vente til neste seksjon kommer.

Denne haugen her skal jeg kvitte meg med.

Gamle bøker med spirituelle temaer.

Det har vært og er, en revolusjon innen det spirituelle de siste årene.

Man forstår at mye av det gamle, er nettopp det, gammelt.

Vi må tenke nytt, vi må forstå at dette har ingenting med trosretninger å gjøre.

Kast demoner og djevler på bålet.

Vi må begynne å forstå at det hele er ganske enkelt universell energi, som alle kan lære seg å bearbeide og lese, uten noen fiksfakserier av noe slag.

Sakte, men sikkert, åpner man opp, enten man vil eller ei.

Det ligger i tiden vi er i. Utvikling.

Det er da vi må huske at vi ikke er verdensmester, så snart vi merker at vi er i startgropa.

Mange tror det.

De får ned noen beskjeder og tror de er eksperter.

Møter du en slik “ekspert”, trå varsomt, for her er det ingen fasit enda.

Men om noen år, forstår vi nok mer.

Men da er jeg inne på et helt annet tema enn bøker.

Disse skal derfor kastes.

Og jeg har vært flink denne uken og fått system i bøkene mine igjen.

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

Det kom dumpende inn litt fisk, både i går og i dag.

Ikke de store mengdene, men vi har snart fulle frysere, så det er begrenset hva vi kan fryse.

I går lagde jeg fiskegryte.

Så enkelt og så godt.

Man trenger ikke oppskrift for sånt.

 

Jeg surret litt spansk pølse, salchiccon først.

Deretter hadde jeg i 1 paprika, 3 vårløk, 1 hvitløksfedd, 1 chili, 2 gulrot.

Jeg rører inn litt mel, sper med fløte og vann. Jeg hadde litt kraft fra jeg kokte rogn
Nå har jeg løst gåten med rognkoking.

Det var bare at den trengte lenger tid for å bli ferdig.

Sausen får litt salt og pepper og koke noen minutter.

 

Så får fisken koke forsiktig med i sausen de siste minuttene.

 

Potetene tok lengst tid.

Istedetfor å koke hele poteter, kunne jeg delt de i biter, surret og kokt de i sausen, sammen med grønnsakene.

Kjempegodt ble det.

 

Pensjonisten kom med litt fisk i dag også.

Sei for det meste.

Vi spiste opp nesten all seien vi hadde, når hele familien var her i påsken, så kjekt å fylle på med litt seifilet.

Ja det er ikke så lenge siden jeg satt her og ønsket meg fersk fisk og nå strømmer det på.

 

Mor! Mor, Det er sol og mildt. Jeg venter på deg.

 

Jeg kommer.

Du verden hvor jeg gleder meg til å ha våren og sommeren her.

Men det må spyles, for her lukter det at vi har hatt kattebesøk og kattpisslukt liker vi ikke.

Tutta har jo ikke vært ute og hun tisser ikke hjemme, så hun er uskyldig.

 

 

Hurra.

Nå er vi på plass.

Ja, ikke helt.

Teltet skal opp og jeg sitter vanligvis ikke her, men foreløpig.

Gubben snakker om at han skal beise balkonggulvet i etasjen over først.

Vi har en liten balkong der.

Den glemmer jeg av, men den kan jeg jo bruke.

 

 

Det begynner så smått å bli grønt.

Vi byttet jo vinter med sør-Norge i år.

De fikk den vinteren vi bruker å ha og det har ikke gått stille for seg.

Vi bruker jo vanligvis å få en meter over natta i mars og gjerne halvmetern minst, i april, men foreløpig nei.

Uansett forsvinner den raskt igjen nå.

 

Se hvor grønn naboens plen er blitt.

Vi ser bort til gondolen.

Vi må kjøpe oss årskort igjen og ta en tur opp dit.

Vi har kommunekort, vi betaler 1539, som er kommunenummeret.

Da tar vi den så ofte vi vil hele året.

 

Den deilige frokosten jeg bruker å ha, glimrer ved sitt fravær.

Det er diettuke igjen.

 

 

Denne uken har jeg valgt blå meny de første tre dagene.

 

Deretter Lilla. I lilla meny lages kun to retter. Jeg deler middagen i to.

 

Blir det vanskelig og jeg blir matlei, lager jeg grønnsakssuppe, for den er nydelig.

 

 

Postleveandøren, var også snill i dag.

Hva heter det nå når vi ikke skal bruke postmann?

3 bøker fra Cappelen som ser helt fantastisk ut, forfattere jeg liker svært, svært godt.

Utfordringen min er at når gubben er hjemme, går dagene fortere.

Merkelig dette, men nå er det jo slutt på venting.

Før måtte jeg fordrive tiden og da er jo lesing fantastisk.

Jeg satt jo gjerne alene hele uka.

Nå flyr dagene avsted fortere enn jeg klarer å telle dem.

Og det blir mer tv-titting. Før satt jeg jo gjerne hele kvelden og leste.

 

Rekkverket har han også fått på.

Han er flittig og jeg er rolig, slik er det bare.

Han fyker ut før klokka er 7 ut på sjøen.

Så kommer han hjem, spiser litt og så er det ut igjen.

Nå er det sønnen som har bruk for han på verkstedet.

Noe som skulle bygges eller støpes eller ett eller annet.

Bare så vidt jeg vet om jeg kan mase om å få vasket bort noe kattpisslukt.

 

 

Tutta har stukket av.

Jeg trodde hun hadde gått inn igjen, men nei, hun koser seg under bordet.

Er nok lunt og godt der.

Jeg håper vi kan tilbringe dagene mye ute nå.

 

 

Og i det jeg skriver dette, slår det meg.

Lyden!!

Jeg hører Canadagjessene skvaldring.

Nå har de første kommet.

Men jeg hører også noe annet.

Nemlig suset fra Steinelva.

Hurra!!!!

Nå er det vår!

I dag

Pensjonisten er en rolig og sindig kar.

Det er ikke de store impulsive utbruddene,  slik kjerringa har.

 

I dag har jeg vært reiseoperatør igjen.

Vi har ikke så mange planene dette året, men en tur til Budapest har vi planlagt.

Eller rettere sagt, jeg har planlagt.

 

Det var her en lørdag når gubben var på jobb, at jeg tenkte jeg måtte finne på noe.

Jeg tenkte at en tur til Åndalsnes passer godt, kanskje på kafé og se om jeg treffer kjentfolk.

Jeg gidder sjelden slike ting alene, men nå skulle jeg ta meg selv i nakken og ta meg en tur ut.

I det jeg kjører inn foran kjøpesenteret, kommer et par ut, på vei til bilen.

Denne reisen har altså utspring fra akkurat de sekundene når vi møtes.

Jeg spør om de vil være med på kafé og det vil de.

 

Vi har snakket flere ganger om at vi må bli med dem til Budapest for de har hus der.

Og gubben hadde fått snap der det var besøk på formel 1 løp.

Jeg spurte derfor om han ville være med gubben på formel 1 i juli og det ville han.

Han fikset billetter og jeg skulle overraske gubben julaften.

Sønnen satt klar med telefonen for å filme den store overraskelsen.

Nå var bildet jeg hadde pakket inn, litt utydelig så jeg hadde skrevet med store bokstaver, ta på briller.

Ja her kan dere bivåne den overraskelsen.

 

 

Var det ikke stor jubel? 😳🤪

 

 

Jeg har også bestilt et par netter på hotell i sentrum av Budapest.

Dette tror jeg blir bra.

 

I labbelesten har han startet jobben med å skifte håndrekke.

Har han glemt at man bruker sko ute?

Er vel helst at jeg jaget han ut for å få tatt bilde.

Vi er nemlig møkk lei av å beise rekkverk.

Nå håper vi at dette vil fungere bedre.

Beisen reiser jo av før vi når å få den på.

 

Jeg kommanderte han også til å ta inn klærne fra snora.

Det er klesvask igjen.

 

Hun her gikk ut på trappa, kikket litt rundt, så snudde hun seg og rømte inn igjen.

Til middag er det rester. Jeg hadde igjen waldorf, poteter og saus fra søndag og fant en bit kalkun i fryseren.

Der fant jeg også boks med middag til i morgen.

Jeg har vært flink i dag.

Jeg har gjort ferdig regnskapet mitt og levert skattemelding.

Nå håper jeg på mye levering av healing og readinger(Lillasjelord), dette året.

Det er jo kjekt å få bruke evnene man har utviklet.

Ta kontakt hvis du ønsker healing eller dine egne personlige ord.

I dag

 

Jeg tror ikke jeg dikter

 

 

 

 

Kjerringa skulle lage sushi til pensjonisten i går.

Han er litt snufsete for tiden og hun tenkte sushi var tingen.

Litt wambesi( gubben sier ikke wasabi)  får nok litt luft inn i snørret, tenkte hun.

Ja for hun har sagt fra klart og tydelig, at den snørringen og snufsingen er utrolig forstyrrende.

Han parerte da med at kjerringa visstnok skulle hatt andre forstyrrende lyder.

Har du hørt slikt?

 

Men den sushien bar preg av fiasko.

Og snørringen fortsetter i dag.

 

Risen klebet ikke nok, så rullene hang ikke sammen.

Eddikblandingen hadde for lite sukker, så den ble litt sterk.

I tillegg ble jeg utrolig sliten,  så det var på håret jeg greide å få det servert.

Jeg hadde også feilberegnet mengden, så det ble altfor mye lakseblanding.

300 gr laks var altfor mye, det halve hadde vært nok.

 

Jeg hadde derfor lakseblandingen på alle bitene.

Laks, paprika, vårløk, sriracha, persille, majones. Inni rullen mango, avokado, agurk, lodderogn og litt tang.

I tillegg til dette var fadesebitene på eget fat.

De kan jo ikke vises frem i et skryteinnlegg.

De med scampi hadde chilimajones, mango, avocado, agurk

 

Jeg tror ikke du er helt i form, sa jeg til pensjonisten.

Kjøkkenbenken har ikke vært så blåst som den bruker å være.

Formen er bra, sa han.

Men du virrer jo rundt her hele tiden, så jeg får jo  ikke fred til å gjøre det jeg skal.

Det har jeg stor forståelse for.

Jeg har jo også mine knep for å få han ut av huset så jeg får en fredelig stund.

Jeg kunne nyte roen i 1,5 time i går, når han kjørte tenåringen til fjells.

Hadde et håp om at han måtte hente han i ettermiddag også, men dessverre fikk han skyss.

 

 

Men vi fikk besøk i dag. Det var hyggelig.

Da var der kjekt vi hadde igjen eplekake fra torsdag.

Nye lakeier ansatt hos dronningen

 

Så stakk vi innom sønnen og familien en tur, så vi fikk hilse på barnebarn.

Og til rema og fikk med oss en kartong kaffe.

Kaffen er jo blitt så dyr så man må handle når det er tilbud.

Noe det stort sett alltid er.

Lurt å sette opp prisen og så kjøre tilbud.

 

Rene vårstemningen her nå.

Og middag hadde vi jo fra i går.

Det var rikelig med sushi i dag også.

Og jeg synes jo litt synd i han stakkaren som ikke får fred til kjøkkenarbeidet sitt.

Det er viktig å vise hensyn når man går hjemme sammen hver dag.

Så når han stod opp klokken 07.00 for å starte opprydding, snudde jeg meg rundt og sov i 3,5 time til.

Ja, det var det minste jeg kunne gjøre for han.

Er jeg ikke snill kanskje?

I dag

 

ps, leses som lett humor

 

 

 

 

 

I går hadde vi gjester til middag.

Jeg var jo spent på om de ville like den fantastiske påskepyntingen min.

(Les, rasket sammen noe i farten)

Men de var kjempebegeistret.

Ja de kvitret nesten like høyt, som de andre kyllingene på bordet!! (De er jo tause)

Nei, det er ikke sant.

De syntes faktisk det var kjempeflott.

Men det er ikke noe rart, for de er ikke så godt vant.

 

 

De har nemlig downsized fra stort hus til liten leilighet.

Det skrev jeg om her:

Downsizing av hus?Nei takk!!

Bildet over,  viser pynten de hadde på bordet, når vi var hos dem.

Mer hadde de ikke plass til.

Ikke rart de var imponert over det jeg hadde fått til.

 

 

Særlig begeistring og høylytt jubel, fikk svømmebassenget.

De var skikkelig imponert, selv om de dro på det at det kunne se ut som enkelte hadde druknet.

Jeg synes det er litt utidig å dra frem slike bagateller.

Det er fugler sa jeg.

De dykker etter mat, ser dere vel?

Etter blikket de sendte til hverandre og den litt nesten umerkelige hoderistingen, tror jeg ikke de skjønte dette.

 

 

De var også kjempebegeistret for TooGoodToGo påskeliljene mine.

Hvis jeg gidder

Det ble foreslått at jeg kunne tørket de.

Nå viser det seg at de har selvtørket over natten.

De har gått fra å være TooGoodToGo til Goodtogo.

Gubben sa at slike blomster trengte visst vann.

Vel, det kunne jo ikke jeg vite.

 

Men se her!!

Jeg fikk både blomster og duk.

Nå må det sies at duken hadde nok havnet i restavfallet, hvis ikke gjesten hadde passet på.

Jeg rev jo opp posen og jublet over ny blomst og vin.

Jeg så jo ikke at det var en duk der, før gjesten begynte å rope, duken!! Duken!!

Du må ikke kaste duken !!

Å ja, duk ja. Den var jo fin 😀

Tusen takk, nå er det jo nesten fint her, nesten som hos normale folk, i den grad det er mulig.

 

Katta lå på badet og brydde seg ikke om gjestene, unntatt når de stakk hodet innom.

Da hørte vi dype samtaler der bak lukkede dører.

Hva det ble snakket om, sa Tutta ingenting om.

Men det var ikke nok interessant til at hun tok veien inn på stua.

Så viste det seg at gjestene hadde lest bloggene om mitt liv med pensjonisten.

Og de ble så misunnelig på han som fikk være tjener for dronningen, at de rett og slett tok over oppgavene hans.

Jeg så han stod der ganske så tafatt og svært engstelig.

Han har nemlig vansker med å gi fra seg kontrollen over oppvaskmaskinen.

Det er jo en av de få tingene han kontrollerer fullt og helt her i huset og det ansvaret tar han alvorlig.

Hvis jeg drister meg til å sette inn kopper og fat, ja da er han der sporenstreks og tar de ut igjen, for så å sette de “riktig” inn igjen.

Er det rart han ble nervøs,  når to stykker tar over hele jobben og han blir satt til side?

Dronningen gikk jo bare og satte seg og tok livet med ro.

Men nå har jo hun god trening i nettopp dette.

 

 

Etterhvert godtok tjeneren at han hadde fått assistenter.

Når dronninga så skulle servere eplekake og is, ja hun liker å ta æren for maten, oppvasken kan de få ha for seg selv, da måtte hun rope etter assistanse.

Den enkleste eplekaken

Det tok altså kun minutter, før han hadde lagt fra seg tjener-rollen.

Kaken er ikke brent nei, dronninga har bare begynt å strø brunsukker på toppen, så den blir litt karamellisert. Nam

 

Gjestene likte ikke noe særlig ordet tjener.

De likte bedre Dronninggemalen, tittelen han fikk når vi var på Gran Canaria nettopp.

RIU Vistamar, dag 14, Dronningen er i godlune, bytter ut gemalen med en mafiaboss

RIU Vistamar, dag 11, Dronningen stikker av fra livvaktene

 

Men alle må da skjønne at dronningen kan ha bare en dronninggemal.

Han skal alltid gå noen skritt bak dronninga.

Disse to her, de må finne seg i å være lakeier.

 

Livrékledd tjener f.eks. hos fyrste, konge eller annen høytstående person. Typiske krav (i Norge) kan være: fagbrev som kokk eller servitør med erfaring fra hotell- og restaurantbransjen.

Nå ser denne dronningen bort fra kravet om fagbrev og Livrékledd blir for stivt. Nå kan visst denne tittelen kun brukes i kongehuset her i Norge, men det ser dronningen mellom fingrene med.

Hun er vant til å få det som hun vil og at alle lystrer ordre.

 

Takk til gjestene for koselig kveld og gaver og at dere synes så synd på pensjonisten, og at dere følte for å avlaste han litt. Det er ikke ofte han får hjelp stakkars og jobben som trener/tjener/dronninggemal, er svært krevende, og det er ikke rom for avspasering eller ferie. Det er å stå på 24 timer i døgnet. Sånn er det bare.

 

 

Men i svarte!!

Plutselig er alle tjenerne borte.

Hjelp!!

Jeg har tom kaffekopp!!

I dag

Har du prøvd å ha en pensjonist i hus?

En sånn aktiv en som fyker rundt, både ute og inne.

Ja vi bor jo ikke i en liten leilighet i en byblokk, men ved fjorden.

Det er nok å finne på for den som vil ha noe å gjøre.

Jeg er jo ikke av de ivrigste der.

Jeg liker godt å sitte her i godstolen med iPad og bøker.

Og det hadde jeg store planer om denne uka.

Men med en pensjonist i hus, blir jeg pisket i gang, enten jeg vil eller ei.

Ja for pensjonisten fyker ut om morgenen klokka 7 for å dra garn.

Jaggu kom han hjem med gull i dag også.

Han var jo ute i går også og kom hjem og satte meg i arbeid.

Bestilling sendt, bestilling mottatt

 

Torsk, lange, sei, hyse og rogn. Fantastisk.

 

Kjekt å kunne fylle fryseren med fisk og fiskemat.

4 biter lange og 3 fine rogn. Rogna ble vakuumpakka og dampet.

Klar for fryseren.

Kjerringa strever fælt for å få ut resten av beina.

Heldigvis er det filetert, så jeg har ikke noe å klage over.

 

Foodprocessoren lager fiskebolledeig av hyse . 1,5 kg.

1 kg fisk, 1 toppet ss salt og litt pepper, kjøres seigt. Tilsett to egg, bland ca 1 minutt, spe forsiktig med fløte. Jeg brukte litt over en boks på 1,5 kg. Man må bare ta litt og se etter om deigen er passe til å forme. Jeg spedde litt lite den første så jeg tok i litt mer veske og da ble det nesten for løst, så man må være forsiktig.

Jeg lagde fiskeboller som jeg frøs i noe av krafta den ble trukket i. Skal ikke koke, bare trekke.

Jeg vil ha hvit saus på og da er den krafta kjempegod i sausen, sammen med fløte.

Jeg bruker alltid fløte og vann, istedetfor melk, i sauser.

5 pk seifilet, 1 lange og 1 pk torsk, vakumert, klar for fryseren.

Middag.

Lettsaltet lange, saltet i går.

Etter middag kjørte vi til sønnen så de fikk litt seifilet, fiskeboller og seikarbonader.

Jeg håper det vil falle i smak.

 

 

Er vi ikke heldige? Gull fra havet.

Men sliten, ja det blir jeg.

Men da hviler jeg.

I dag

 

Det er vakkert ute nå.

Bare begynnelsen av mars.

Tenk hvor nydelig påske hvis det fortsetter sånn.

 

Da skal vi sitte ute hele dagen.

Men det har snødd både i mai og juni før, så vi får ta det som det kommer.

I dag satt jeg i godstolen og tenkte at nå har jeg havnet i være hjemme sona.

Da blir jeg sånn at jeg bare vil være hjemme.

Glad for hver en dag vi ikke skal noe.

Jeg sank ned og tenkte nyt dagen.

Jeg glemte at jeg har en stund nå sendt en bestilling ut i luften om fersk fisk.

Det skjer jo ikke at jeg får fersk fisk, hvis jeg ikke er på fiskebutiikken.

Jo, jeg fikk litt i høst.

Overaskende kom svogeren innom med fersk sei.

Han hadde nok luktet bestillingen jeg hadde sendt ut i luften.

 

Ja, jeg tror jo på at jeg får det jeg bestiller.

Og i dag kom leveringen.

Gubben ble spurt i går om han ville være med og sette garn.

Det kan nok hende at jeg hadde hintet om at nå er han pensjonist, så han blir sikkert med en tur på sjøen.

Han dro avgårde klokka 7 i dag tidlig.

Jaggu bra de ikke skulle ha med meg.

7 er tid å stå opp for gubben, 7 er natta for meg.

Men han kom hjem med masse sei og en torsk og en lange.

Jeg turde nesten ikke gå å se hva han kom med.

Jeg tenkte jo skrekk og gru, må jeg filetere.

Jeg er ikke noe god til det.

Jeg dro et lettelsens sukk når jeg så de ferdige filetene.

Jeg måtte bare dra ut noen bein.

 

Straks tenkte jeg seikarbonader er godt.

Rene luksusmaten.

Jeg blir så glad jeg av å få fisk og få lage fiskemat.

Det føles som en stor rikdom på et vis.

Fylle opp fryseren med nydelig mat.

Ja, jeg måtte sette på strøm igjen på den lille fryseren min.

Så får vi begynne å spise de tomme igjen når vi kommer hjem fra ferie.

Oppskriften er superenkel.

1 kg sei, en stor ss salt og litt pepper, kjøres i foodprossesor, noen få minutter til den er seig.

Så to egg blandes inn, så en skvett fløte, til passe deig.

Jeg brukte kun en boks fløte og litt helmelk til 3,5 kg fisk.

Så de er ikke mye spedd.

 

Jeg lagde 1 kg i gangen og mens de stekte, blandet jeg ny deig.

Tar ikke mer enn 5 minutter å lage deigen.

Dette er snadder.

Naboen fikk seifilet til en middag, sønnen fikk karbonader.

I fryseren med to poser seifilet og to med lange og en med torsk.

Pluss 5 poser karbonader.

11 middager til oss, med den i dag.

Fantastisk.

Naboen hadde gått løs på snøhaugen.

Når man spar i den, smelter den raskt.

 

Jeg sendte gubben ut for å hjelpe til.

Se hvor blid hun ble da.

Vi bor tre hus tett i tett her og tenk det har aldri vært en krangel.

Vi har delt snøfres og plenklipper og hjelper hverandre når det passer sånn.

Det er helt fantastisk hvor heldige vi har vært.

 

Nå er det ikke mye igjen.

Noen dager til med mildvær og borte blir det.

I det jeg er på vei forbi utdøra med bare et håndkle rundt meg, åpner døra seg.

Jeg hadde vært i dusjen, for jeg senset at noen kom til å komme på besøk og fant det best å fjerne noe dårlig lukt.

Her er det jo sånn at vi ringer på og går inn før noen åpner.

Det er slik vi liker å ha det.

Der kom den andre naboen og hun skvatt hun også, der jeg stod halvnaken.

Vi fikk oss en god latter og jeg fikk på meg en kjole.

 

Hun hadde sendt bilde av fiskekaker hun stekte i helga, 400 fiskekaker. (Bildet)

Det var det som inspirerte meg til å aktivere bestillingen min.

Jeg sa jeg misunner deg, jeg vil ha også, når jeg så bildet.

Ja, 400 trenger jeg ikke, jeg er fornøyd jeg nå.

Men de skal ut i morgen tidlig også, så det kan bli mer.

 

 

Og mens jeg lagde middag, steg panikken for jeg kom meg ikke inn på Messenger.

Hjelp, nå er jeg hacket ropte jeg panisk og overlot steking av løk og gulrøtter til gubben.

Etterhvert skjønte jeg at det var ikke bare meg, han kom heller ikke inn.

Da pustet jeg litt lettere.

Nå er jeg på fb med alt unntatt denne iPaden.

Der står det at jeg har prøvd å logge inn for mange ganger.

Jeg får sette meg ned, lese i boken min og håpe det ordner seg.

Hoihoi, ble ikke noe rolig dag nei.

I dag

 

 

Gjett om det var godt med pizza i går.

Italiensk stil, med tynn bunn, salami, salchiccon og pepperoni.

Jeg lager min egen pizzasaus ganske enkelt.

Litt hakket tomat, 2 fedd hvitløk, 1 chili, 1 ts basilikum.

Så lar jeg det koke litt inn.

Jeg hadde glemt ruccolasalat,men brukte litt vanlig.

Godt med litt friskhet.

Rømmedip lager jeg av 1 boks rømme, litt majones, sitronsaft, 2 fedd hvitløk, salt og pepper.

Det som blir igjen brukes som dip for potetgullet etterpå.

 

 

Nå begynner livet med pensjonisten å nå nye høyder.

Nå har han nemlig begynt å vaske kjøkkenskap.

Han gjør det gjerne før jeg står opp, slik at han skal se om jeg legger merke til det.

Noe jeg gjerne ikke gjør.

Men i dag ble han tatt på fersken.

Det er bare helt fantastisk deilig at det blir gjort.

Jeg prøver å hinte litt.

Kjøleskapet og komfyren og mikroen skulle vært vasket.

Et annet prosjekt vi skal ha er å samle sammen alt av plastbokser og lokk.

Vi skal se hva som er til overs av lokk eller det som mangler og kaste.

Det må jeg være med på for jeg vet nok litt mer hva som hører sammen, så det skal han få slippe å gjøre alene.

Jeg har så mange planer, men det spørs hvor mange som blir gjennomført.

Nå skal kjøleskapet tømmes etter diettuke.

Fryserne er full, mye er rester.

I dag fant jeg en bit kalkun og litt skinke.

En blomkål, paprika, et hvitløksfedd, persille.

 

Jeg lager fløtesaus.

Men i det jeg finner frem fløten fra kjøleskapet, ser jeg at jeg har igjen en skvett tomat.

Jeg tenkte litt frem og tilbake om det ble riktig, men tok sjansen.

Nam, det ble godt ja.

Og alt for mye så da blir det rester igjen senere i uken.

Nå skal jeg lese ut denne.

 

Jeg fikk en fantastisk ide.

Nå skal jeg lese krimbøker som skal være med på ferie….før ferien.

Da kan gubben lese de og vi kan gi de bort.

Hva jeg skal lese da?

Jo da, kan jeg kose meg med feelgooddrama.

Marit Reiersgård har kommet med ny bok, Liksteinen.

Vi skal derfor lese bok 4, Det de døde vet, først.

Tenåringen har flyttet hjem og gamlingene er alene igjen.

Men vi skaper oss en fin dag vi.

I dag