Nerver, hva er det?

For to dager siden våknet jeg med noe som kjentes ut som en kjempestor klump i magen.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Reisesyk? Allerede?

Jeg skal ikke reise før fredag.

Hvorfor blir man sånn, tenkte jeg.

Det er jo ikke noe jeg er redd for.

Jeg drar alene til London, det er bare gøy.

Likevel kommer denne reisesyken.

Eller er det en fysisk reaksjon etter forrige faste?

Det sies det skal være så sunt å gå noen dager med lite mat.

Det er det nye nå.

Nå er det slutt på mange små måltider som jeg er opplært til.

Det skal være bra for stabilt blodsukker og insulin, har jeg fått innprentet.

For meg høres det logisk ut at kroppen er mest fornøyd når den har jevn tilgang til mat.

Og jeg får stressreaksjoner når jeg spiser lite, men også et par uker etter at jeg har begynt å spise igjen.

For meg føles det som om kroppen er i alarmberedskap, livredd for ikke å få mat.

Det blir spennende å se hva insulin og blodsukker er ved neste prøve, etter tre fasteperioder.

For jeg er villig til å prøve for å se om de har rett de som påstår at faste er veien å gå.

https://www.dagsavisen.no/fremtiden/navn-i-nyhetene/2022/08/24/mener-mellommaltider-gjor-oss-syke/?fbclid=IwAR0-WS849yr4MRD_0ujv0Bqahm3Dlf_3kd075nFG68tW4y7CpFwjy2B5ZAg

Jeg funderte litt på den klumpen i magen, for det er ubehagelig.

Hvorfor er det verst når jeg våkner om morgenen?

Alle mennesker har stress i kroppen når de våkner.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Jeg har dårlig stressmestring pga stoffskiftet og merker det derfor ekstra godt.

Ja, da skal det ikke mye ekstra til, for at det blir verre.

Da må jeg ihvertfall spise, blir blodsukkeret lavt, ja da blir det verre.

Jeg jobber beinhardt mentalt for å roe ned.

Jeg forbereder reisen med å skrive ut alle dokumenter, hvis den er årsaken eller en del av den.

Kontroll er viktig.

Det at flyet går fra Molde 6.45, er det som stresser.

Opp midt på natten for å kjøre 5 mil, pluss nå ferga.

Gubben har heldigvis fri og kan kjøre.

Det er det eneste punktet som stresser meg, utenom det er alt greit.

Nå ferga og at flyet er i rute, for jeg skal jo videre fra Gardermoen.

Så hvorfor i all verden blir man så reisesyk?

Kanskje spenningen, forventningen, gleden , stigning av adrenalin?

Jeg har ikke alle svarene.

I dag, tredje dagen, er jeg mye bedre.

Jeg tok en zantac i går kveld, en reseptfri tablett for sur mage.

I dag våknet jeg uten stress.

Jeg er også flink til å fortelle meg selv at det er ingen bekymringer som ligger bak.

Ja, for når magen fylles av en slik klump som kjenner ut som angst, er det lett å dra inn negative ting.

Da vil det forverre seg mye så det må jeg ikke gjøre.

Å lese er fint, da distanserer jeg meg.

Eller å finne på noe, så kroppen glemmer å kjenne etter.

Men jeg må innrømme at jeg synes det er ganske så bortkastet.

Men jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Arthur Findlay.

Det er meldt opp til 21 grader der nå og parken har nok våknet til liv etter vinteren.

Måtte jeg bare finne et vidundermiddel, som ikke er medisin, til å holde kroppen rolig.

I dag

Hvorfor må det være så vanskelig?

Hvorfor må man kjempe slik for å få hjelp?

I fjor hadde jeg mitt beste år på sikkert 10 år.

Kroppen fungerte mye bedre.

Etter at jeg begynte å tappe blod, har jeg fått en mye bedre kropp

Jeg tror jeg har hemokromatose på grunn av insulinresistens.

Så snart ferritin stiger får jeg kroppsverk, stive ledd, hodepine, trøtt, hjertebank.

Etter tapping, går det noen dager og jeg blir mye bedre.

Nå er det 5 mnd siden sist jeg tappet.

Jeg er lei av å springe til legen og mase.

Kan det ikke være slik stoffskiftelegen min sier, at hvis jeg føler meg bedre, så er det ok å tappe en halvliter blod.

Istedet må jeg gå og være nervøs for at jeg ikke får tappe.

De som er blodgivere, tapper jo ofte, uten at det er noe problem.

Og jeg har bra blodprosent.

Først må jeg få rekvisisjon til å ta blodprøve.

Det er ok, hvis jeg bare kan være trygg for at jeg får det.

Jeg må sjekke om blodprosent er bra og at ferritinet er for høyt.

I høst var den 93, nå var den kommet opp i 90 igjen.

Det står at man bør ligge mellom 20 til 50, hvis man har en av disse tilstandene i kroppen.

Normalt er 30-80 og du kan ha mye mer, uten at det er skadelig.

Ja, jeg vil tappe og jeg har gjort det i dag.

Nye prøver skal jeg ta i midlten av april, for jeg har time med stoffskiftelege.

Men jeg skal bestille en vanlig time etter det for å fortelle hvor mye bedre jeg blir.

På den andre siden.

Jeg skulle tappe i går, men timen ble utsatt fordi det kom inn mange ambulanser.

Så jeg må bare være takknemlig.

Å være trøtt og sliten, det er ikke noe jeg dør av.

Og du verden hvor god trening jeg har.

Gi meg en bok og jeg kan sitte her jeg.

Jeg er faktisk svært heldig.

Se lykkepillene som kom i posten i dag.

En merkelig krimserie, jeg ble hekta med en gang og så glad i hovedpersonen, Ruth.

Nå har jeg pakket kofferten og vi skal på hotel Union i Geiranger, sammen med jobben til gubben.

Så jeg er vel egentlig heldig med utdelingen av kroppslige plager.

Jeg har et svært godt liv.

I dag

Det høres sikkert tullete ut.

En fridag? Hun?

Sitter hun ikke bare der hele dagen?

Jo, jeg gjør det.

Men jeg jobber faktisk timesvis hver dag.

Det er bare det at man ikke kaller det jobb, for noe av det er ubetalt.

Utenom det, er det faktisk jobb for å holde meg aktiv, selv om jeg er stillesittende.

I går hadde jeg lyst å se the voice, men jeg droppet det for å lese ut boken.

Jeg blir nemlig innimellom utålmodig og vil bli ferdig, når det er 700 tettskrevne sider med mye informasjon.

Jeg leste 350 sider fra Barcelona på 1900~tallet, om arbeiderbevegelsen og kunstnerne, ferdig ved midnatt.

Moro var det at jeg fant bilder jeg hadde tatt av noen av husene som var beskrevet.

Jeg har en lesestabel hver måned, som jeg prøver å komme meg igjennom.

Det skjer sjelden at jeg får lest alle, men det er alltid målet.

Men i dag skal jeg ta fri.

Tror jeg.

Skulle skrevet et par bokomtaler og så skriver jeg jo bloggen.

Men jeg skal kose meg med frokost og tv i dag.

Frokost ja.

I dag var jeg sulten, så sulten at jeg skalv.

Rart hvordan kroppen innstiller seg på det som den forventer.

Jeg er faktisk litt rørt når det begynner å gå opp for meg at jeg har klart det.

Jeg har gjennomført første fasteimiterte uke.

Jeg var så spent på forhånd.

Man er så redd for å mislykkes.

De snakket om hodepine, søvnproblemer, sultfølelse og energitap.

Men hos meg gikk det som smurt.

Jeg hadde det enkelt i og med at jeg ikke er i jobb og jeg er alene hjemme.

Jeg jobbet meg bare igjennom rett for rett.

Men jeg kjedet meg.

Jeg ville ikke bruke mye energi, for jeg visste ikke hva kroppen min tålte.

Det tror jeg var riktig.

Jeg prøvde nemlig å se tv første dagen, men kjente stresset økte.

Jeg hadde planer om å gå på butikken i dag, men kjente når jeg stod opp, at det dropper jeg.

Kroppen må ha fortsatt ro.

Jeg var slapp rett og slett.

Man blir jo utladet også, når noe er over.

Så kanskje skal jeg ikke true meg til noe i dag.

Kanskje ikke i morgen heller.

Nå har jeg spist.

Jeg ser the Voice.

Som vanlig er det noen jeg griner av.

Jeg har bestandig lurt på dette, men tårene renner med det samme enkelte av de, stemmer i de første tonene.

Så sier Josef:

Det er en kombinasjon av alt av frekvenser

Aha, tenker jeg.

Så sier Ina:

Det handler om å fortelle en historie

Så sier Espen:

Åpner nervesenteret vårt og inviterer oss inn.

Ja nettopp slik er det.

Så sitter jeg her og griner da.

Men jeg har det godt.

Gode følelser.

Nå skal jeg se litt MasterChef og så krimserien Medium og så lage bacalao.

Og jeg har fyrt opp.

Skremte nesten vettet av katta i dag.

Jeg tok et boblebad før frokost og glemte at katten lå under skapet.

Stakkar hun ble vettskremt så jeg måtte opp av karet og slippe henne ut.

Nå leker hun at hun er oppnedskinnfell.

Vi skal slappe av.

I dag

ps. Ny runde diett i uke 9, tror jeg. Etter en slik runde er det viktig å spise normalt igjen så kroppen får hente seg inn igjen. Det anbefales å ha minst 4 ukers pause.

Ja, da skriver vi fredag.

Her sitter jeg og glor som det heter.

Og spiller litt Facebookspill, for å fordrive tiden og ha litt tankeflukt.

Siste dag av min femdagers fasteimitert diett.

Jeg er lei og er glad det nærmer seg slutten.

Sikkert fordi det er siste dag.

Men også fordi at å starte dagen med litt eple og pære, ja det er ikke helt meg.

Jeg vil ha brødskive med salt pålegg, ikke noe søtt.

Det får jeg i morgen.

I dag har jeg samme meny som i forigårs.

Det er en meny for dag 1.

Dag 2 og 3 gjentas, hvis man ikke velger en annen meny.

Jeg kunne tenkt meg å bytte retter, plukke litt fra de ulike menyene, men det kunne man ikke.

Hver dagsmeny er komponert for å bli tilsammen ca 700 kalorier.

Bytter man, kan det bli for mye eller for lite……..tror jeg.

Men jeg valgte menyen i dag, for jeg har lyst på ovnsbakte grønnsaker til kvelden.

Jeg liker godt varm mat og ovnsbakt søtpotet og gulrot var litt snacks.

På en fredagskveld passer det godt.

Jeg er jo vant til at fredag er kosedag her, med sjokolade og snacks, så da få dette bli kosen i kveld.

Jeg har lagt i vann klippfisk til bacalao i morgen og daten min kommer ikke før ca 18.00, så da blir vi vel så mett, at det blir lite plass til snacks.

Det får bli neste helg, for da blir han hjemme en hel uke.

Den uken tror jeg at jeg må finne frem alle kokebøkene mine og finne inspirasjon til noe nytt.

Akkurat nå, når jeg er sulten, er det lett å planlegge, selv om jeg føler ingen fristelse til å skulke dietten.

Jeg har faktisk ikke spiste frokost enda.

Den sultfølelsen er merkelig.

Jeg er innmari sulten, men så går det noen minutter og så er den borte, for så å komme tilbake.

Jeg skal få dagen til å bli bra i dag også.

Jeg skal lese ut mursteinen til Falcones i dag.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Nesten 700 sider, kunne vært kuttet etter min mening. Færre sider, bedre bok.

Av en eller annen grunn, kanskje fordi kroppen ikke ønsker stress, har jeg unngått tv.

Kanskje jeg ser litt i kveld og strikker litt, for nå er det snart over.

Det føles godt å ha lyst til å strikke igjen.

Det er koselig å skape noe.

Neste mål, nå når jeg er ferdig med regnskap, er å rydde garderobe/syrom og begynne med applikasjon igjen.

Og jeg må tekste noen nye bilder til Lillasjel og rydde i bildearkivet.

Men blir det gjort skal tro.

Tutta prøver innimellom å sitte ved ovnen og mjaue på oppfyring.

I morgen kveld får hun ønsket sitt oppfylt.

Nå ligger hun på badet igjen, under skapet.

Hun venter hun også, slik som jeg.

Men vi har det godt begge to.

I dag

Sånn ser bordet mitt ut i dag.

Obs Leseeksemplarer

Ryddig? Nei

Men det beskriver godt dagen i dag.

Dag fire i dietten.

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Egentlig litt skremmende

Jeg må få dagen til å gå på en god måte.

Jeg ble ferdig med mitt lille regnskap i går, det var deilig.

Men lesestabelen jeg hadde i januar, har ikke minket mye.

Jeg stablet opp, uten å tenke på at det var mange mursteiner med.

6-700 sider tar tid og dette er ikke annen konkurranse enn med meg selv.

Jeg skulle så gjerne ha lest både den og den og den og den.

I dag kom det to leseeksemplarer, les lykkepiller jeg gleder meg til.

Den tredje boken i Ellen Vahrs trilogi, inspirert av hennes tippoldemor som dro til USA og Natasha Lesters nyeste, Tre liv.

Nå når Vahr er på plass, er jeg klar for å lage februarstabel, med tema norske forfattere.

Tror jeg mangler en enda, fra Tiden forlag. Hmmm, sjekke det ja.

Lester er en forfatter jeg leser alt av. Historisk drama, oftest inspirert av virkelige mennesker.

Jeg har mange bøker på bordet, for jeg leser i mange samtidig.

Det er noen det er fint å lese noen kapitler av, ikke alt på en gang.

Husker dere at jeg har nettbokhandel. Foreløpig kun 9 bøker, men nå pønsker jeg på hvilke nye jeg skal legge til.

Du finner den her:

https://pokket.no/Lillasjel/

Vi følger hjertet og ser hva dagen vil bringe.

I natt drømte jeg at jeg fråtset i mat.

Jeg spiste og spiste.

Er det ikke rart hvordan kroppen bearbeider ting når vi sover.

Jeg tenkte når jeg la meg,  at nå blir det dag 4.

En litt merkelig dag, føltes litt kjedelig egentlig, før jeg skulle sovne.

Over halvveis i dietten, to dager igjen.

Jeg må få denne dagen til å gå også, skape den så god som mulig.

Jeg har ikke noen problemer så langt, ikke hodepine, ikke slapp, tåler godt følelsen av sult som kommer og går.

Det er mye snakk om nattfaste, at man lar det gå mange timer fra siste måltid om kvelden, til frokost dagen etter.

At man spiser alle måltider innenfor 8-10 timer.

Jeg spiser jo vanligvis slik kroppen ønsker og det rareste er at jeg har nesten gjort det, uten å være klar over det.

Vi er jo opplært til at frokost er viktig og det første vi må gjøre når vi står opp.

Men av en eller annen grunn, har jeg de siste årene drøyd frokosten.

Ofte er den blitt 12 før jeg har spist og jeg har tenkt at jeg bør skjerpe meg, men kan det være at kroppen har godt av det?

Ja jeg vet ikke.

Den ene forskningsrapporten sier en ting, den neste noe annet.

Jeg gjør det som føles riktig inni meg.

I dag

Frokost i går, eple, pære,kanel, cashewnøtter. Kanel er bra for blodsukker og insulinresistens.

Lunsj. Gulrot, agurk, grønn paprika med hummus (kikertdip)

Løk, hvitløk, squash, tomater, gresskarkjerner. Skulle lage squashspaghetti eller strimlet, men dere kjenner vel meg. Jeg brukte ostehøvel for orker ikke dille. Skal se om jeg finner frem mandolin til neste gang eller kjøper meg en slik som lager grønnsakstrimler. Spiller ingen rolle.

Bakt gulrot og søtpotet, med chili, limeskall, olje. Skulle i ovnen, men jeg hadde de i airfryeren. Var godt med mye smak.

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ja, nå venter jeg på frokost.

Om noen timer er jeg snart halvveis i diettuken.

Det skjer noe rart og egentlig litt skremmende.

Jeg skrev litt om det i går.

Det rare er at selv om jeg er sulten, har jeg ikke lyst på mat.

Og når jeg spiser de små måltidene, får jeg en metthetsfølelse etter noen få biter.

Det varer ikke så lenge før jeg er sulten igjen, men foreløpig bryr det meg ikke.

Jeg vet jeg får i meg næring, så akkurat det ubehaget spiller ingen rolle.

Jeg har hatt et annet prosjekt gående en stund også.

Jeg var så dritt lei av å gå på do, to til tre ganger om natta, så jeg sluttet.

Det kjennes som om jeg er så innmari tissetrengt, men så går det over.

Nå er jeg sjelden oppe om natta, ihvertfall ikke mer enn en gang.

Det samme skjer med sultfølelsen.

I går kveld ble jeg sulten, men etter en stund, var sultfølelsen borte igjen.

Merkelig, som om kroppen går på en slags autopilot.

Etter litt tid, starter en prosess automatisk liksom.

Når jeg så ikke bryr meg, så går det over.

I det jeg la meg i går, tenkte jeg på hva jeg skulle lage til middag lørdag.

Ofte når man er sulten, har man jo lyst på alt mulig.

Jeg tenkte biff, men nei jeg kjente protesten inni meg.

Merkelig. Jeg er jo veldig glad i biff, men nå byr tanken meg imot, enda så sulten jeg er.

Jeg kom frem til at bacalao vil jeg lage lørdag.

Da lager jeg nok til både lørdag og søndag.

BACALAO

Jeg har jo en date lørdag, som overnatter til søndag og han er glad i bacalao.

Jeg må huske å kjøpe mer klippfisk.

Sønnen hadde nemlig lagd en klippfiskgryte som hørtes veldig god ut.

Den må jeg også prøve en dag.

Den var med hvit saus, i ovnen. Med bacon og løk og Chorizo, tror jeg.

Men den reaksjonen med ikke å ha lyst på mat, forundrer meg.

Det frister ikke å ta meg en brødskive eller noe som helst.

Jeg tenker på alle som har utfordring med mat.

Er det slik det er?

Det byr dem imot å spise?

De blir mett med en gang de putter noe i munnen.

Jeg har aldri opplevd dette før.

Når jeg er syk, blir jeg ofte kjempesulten, som om kroppen ber om styrke.

Det var ei som spurte i går om hun måtte spise opp alt.

Legen svarte at hun skulle ikke spise hvis hun ikke var sulten.

Jeg syntes det hørtes kjempeskummelt ut, for det er jo slik det er med spisevegring.

Jeg spurte om det var gjort noen undersøkelse om hvor mange får problemer med mat når de gjennomfører slike dietter.

Da presiserte han at dette var under dietten og at man må passe på å spise seg opp igjen, etterpå.

Ja, det bør de ta på alvor.

Ikke alle leser disse anbefalingene.

Jeg tror det er lett å bli hekta på å ikke spise og at mange vil få problemer med mat.

Jeg håper jeg tar feil.

I dag

Frokost i går. Gulrot, agurk, (jeg tok litt halve tomater, halve agurk, cashewnøtter. Det er alltid nøtter til grønnsaker og frukt. Uten at jeg skal si det for sikkert, så tror jeg at fettet i nøttene, demper blodsukkerøkning. Tror jeg har lest det et sted.

Det er mange slike sammensetninger som gjør at kroppen vår nytter seg av det vi spiser på en bedre måte.

Lunsj, pærer, rødløk, salat, mandler,  dressing av olje, sennep, sitron.

Jeg syntes det ble altfor mye rødløk og spiste ikke alt og det var like bra for jeg hadde lest feil og tatt i dobbelt så mye som det skulle være.

Disse små salatene er enkle og gode og noe jeg skal lage når jeg ikke er på diett også.

Middag. Poteter, blomkål, løk, hvitløk, garam masala, gurkemeie, persille, kapers.

Jeg hadde i rødløkrester fra lunsjen, så ble blanding av rødløk og løk.

Det er en bytteliste i boken, hvis det er er noe man ikke tåler eller liker, så kan man bytte eller kutte det ut.

Kveldsmat var frukt, med cashewnøtter og kanel, som frokosten jeg nå skal spise.

Se sola kryper nedover fjellene og nærmer seg litt mer dag for dag.

I går startet jeg min femdagers fasteimitert diett.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det var enkelt i går, god mat og nok mat, 1000 kalorier.

I dag blir det 700.

Oppskriftene er fine, men det kommer noen tanker.

Hvor mange blir hekta på å spise lite?

Hvor mange liker denne lettheten i kroppen, når man er sulten?

Og deretter hvor mange vil ta det for langt og bli avhengig?

De advarer mot å gjøre denne dietten for ofte.

Jeg ser flere likevel skriver de vil utvide den.

Inni meg roper det farlig, farlig.

Hvor mange får spisevegring og får for lite næring, på sikt?

Når man spiser så lite, får man en metthetsfølelse av noen få biter.

For meg er det litt skremmende.

Det lokkes med at fastedietter er livsforlengende, det gir meg også et spørsmål om hvor mange vil ta det for langt?

Og hvor mange vil gjøre det som ikke burde gjort det?

Jeg tenker på alderdom og helse.

Jeg tenker på hjernen vår.

Jeg tenker på alle de eldre som spiser som en mus.

Jeg tenker at man er så opptatt av kroppsvekt.

Å ha noen kg for mye, er nesten dommedag.

Jeg har ikke tro på at løsningen er å spise veldig lite og veldig magert.

Jeg tror vi trenger et kosthold som er variert, med nok mat.

Vi trenger fiber, fett, vitaminer, mineraler, jod, jevne måltider, alle farger og teksturer.

Og jo eldre vi blir, jo viktigere blir dette, for å holde alle funksjoner i kroppen i gang.

Hvor mye fokus er det på å spise nok?

Når jeg er i Karibien,  ser vi alle disse flotte damene.

Stor rumpe, stor barm og mage og de kler seg i tettsittende klær.

Nå vet ikke jeg hvilken livstilssykdommer de har der.

Men det gleder meg å se at de gjemmer ikke kroppen sin, slik vi ofte gjør her når vi har noen kg for mye.

Og vi går rundt og skjemmes og vil gjemme oss.

Hva gjør det med psyken vår?

En ting til tenker jeg på når jeg ser disse oppskriftene.

Jeg er tjukk ja, men du verden hvor flink jeg er med kostholdet.

Jeg spiser lite sukker til hverdags, kun i ferier og litt i helgene.

Sjelden brus og juice, hverken med sukker eller kunstig søtning.

Min tidligere stoffskiftelege sa at kunstig søtning trigget også insulin, så det skulle jeg ligge unna.

Og ordet kunstig, har en ubehagelig klang i kroppen min.

Jeg lager mat fra bunnen av og jeg baker brød.

Når jeg av og til kjøper brød og kjenner at du kan trykke dem sammen som en seig svamp, da tenker jeg, nei takk.

Dette vil jeg ikke ha i mage og tarm.

Jeg kommer heller ikke til å slutte å spise smør og olje og fett fra dyr, for jeg tror kroppen trenger det.

Jeg står heller over ferdigmat og snacks til hverdags.

Og jeg spiser ikke lettprodukter, der fettet er byttet inn i stivelse, som igjen er karbohydrater.

Ja, vi hører så mye i dag om hva vi bør gjøre og ikke gjøre.

Jeg tviholder på min matfilosofi.

Jeg skal prøve denne dietten noen ganger i løpet av året, for å se om det kickstarter kroppen, slik de påstår.

Jeg gjør det, fordi det er mat, god og variert mat, ikke kjemikaler.

Det er helt vanlige ingredienser som jeg bruker til daglig.

Det var hva jeg tenker, her jeg nå skal lage måltid 2, lunsj

I dag

Frokost i går skulle jeg surre epler og lage havregrøt. Jeg puttet alt i airfryer.

Havregryn, epler, kokosolje, honning, kanel. Mengder kan jeg ikke oppgi, da det er en kjøpt diett, men bestiller man boka, står det der. Den ble utgitt nå i januar. Jeg har kjøpt den, dette er ikke et Leseeksemplar, derfor ikke reklame.

Lunsj. Nydelig salat. Det rare er at alt smaker himmelsk. Slik som kombinasjonen kål. Mandarin, pistasjenøtter, sennep, olje, salt. Skulle være koriander. Det liker jeg ikke så godt så jeg brukte persille.

Middag. Suppe med hermetisk tomat. Kikerter, løk, paprika, hvitløk, nydelig.

Kveldsmaten glemte jeg å ta bilder av. Det var blomkål, cashewnøtter og oliven. En merkelig kombinasjon men veldig godt.

Når man har utmattelse i kroppen, har man et overbelastet nervesystem, hvis jeg har forstått det riktig.

Har man lavt stoffskifte, har man også dårligere stressmestring.

Når jeg så skal i gang med min første fasteimiterte diett i morgen, er derfor kroppen allerede litt på tå hev av spenning.

Hvordan vil dette gå?

Jeg innbiller meg at det vil gå helt smertefritt, men så sitter den lille der på skulderen, som alltid liker å ha kontroll.

Å ikke vite, er noe herk for meg.

Da kverner nemlig tankene konstant i hodet og jeg blir stresset.

Mye av jobben, blir derfor å roe ned.

Dessuten er det jo et håp inni meg, om en kropp som fungerer bedre.

Å kunne trene og være med på ting, uten å måtte sitte i kjelleren igjen i dagesvis.

Jeg har oppskriftene på måltidene.

Jeg har sett gjennom dem og vet at de er enkle å lage.

Jeg har handlet inn og vet at jeg har alt.

Jeg skal prøve å ta måltid for måltid, ikke tenke fremover i tid.

Dag for dag, kun fem dager.

Men jeg er spent på hvordan kroppen min reagerer på lite mat.

Jeg tror det er ca 1000 kalorier første dag og deretter ca 700 de neste.

For en frisk kropp, er ikke det noe problem vanligvis.

For meg er hensikten bak dietten å se om jeg kan bite en bit av halen bort.

Med det mener jeg at jeg har tilstander i kroppen som på et vis biter seg selv i halen.

Lavt stoffskifte gir dårlig stressmestring og lite krefter.

For mye insulin, som trigges av stress, starter fettproduksjon.

Utmattelse som hindrer trening som hjelper nåde stoffskifte og insulin.

I tillegg til en lever som ikke fungerer optimalt.

Håpet er derfor at noen slike omganger med fasteimitert diett, skal kickstarte systemet.

I dag vil jeg derfor ta det med ro…… tror jeg.

Vi får se hva kroppen sier utover dagen.

Jeg skal lese denne, tenkte jeg.

Lage middag til gubben og meg, enkel svinekjøtt og nudler, wok.

Utenom det, har jeg ingen planer.

Gubben har det veldig travelt. (Les sport på tv)

Jeg ønsker meg selv lykke til med uken som kommer.

Gleder meg til lørdag.

I dag

Her sitter jeg og venter.

Nå er det pån igjen.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Ut igjen skal vi.

Treneren er på vei.

Der svømmer endene rundt og aner fred og ingen fare.

Og både de og jeg, venter nok på at sola skal komme høyere på himmelen igjen, så vi ser den.

I går kom jeg på enda et knep jeg kan bruke,  hvis jeg vil lure meg unna treningen.

Jeg kan sette på en vaskemaskin.

Man skal ikke forlate huset når slike maskiner står på.

Det er noe alle vet.

Men jeg får ha det trikset på lur til en annen gang.

Her skifter det jaggu det fort

Neste uke blir det ingen som maser, bortsett fra Tutta.

Hun maser lite for tiden, sover mest, men hun må jo følges bort til matskåla når hun skal spise og hun legger seg ikke på rommet sitt, før vi blir med.

Hun kommer og mjauer utpå kveldingen. Da vil hun legge seg.

Da blir vi med på vaskerommet og lukker døren.

Hun går aldri og legger seg, uten at vi blir med henne.

En siste tur på Hvelvet bistro, før de flytter ned til kjøpesenteret på Øran.

En cappuccino før vi handler mat.

Handlekurven min ser ofte sånn ut. Jeg hamstrer frukt og grønt en gang i uka.

Denne gangen handler jeg inn til diett, i tillegg til at jeg håper jeg slipper å dra ut, nå når treneren stikker av igjen.

Jeg skal følge denne dietten mandag til fredag.

Egentlig tenkte jeg å starte i 2018, måtte bare ha 4 års tenketid.

Ting tar litt tid her serru, tanker må modnes.

Det passer jo utmerket nå når jeg er alene hjemme.

Litt merkelig er det at det ble utgitt en bok, akkurat nå i disse dager, når jeg ville begynne.

Typisk meg.

Det jeg har bruk for, dukker opp foran meg. Akkurat i riktig tid.

Jeg fikk jo besøk nå i jula også, av ei som hadde erfaring med dietten.

Hun kunne svare på alle mine spørsmål

Menyen jeg vil følge først, er den blå.

I boken er det en blå, en gul, en lilla og en grønn meny, med handleliste.

Man kan blande menyene så mye man vil, bare huske at dag 1 ikke skal byttes med 2-5, da man spiser litt mer den første dagen.

Alt skal veies, men rettene så gode ut og det jeg liker aller best, er at det er vanlig mat, mat jeg bruker til vanlig.

Derfor kjøpte jeg litt rikelig jeg.

Stod det to paprika kjøpte jeg tre, en squash, jeg kjøpte to.

Det sies at kroppen skal få en omstart hvis en følger en slik 5 dagers meny, en til 10 ganger i året.

Jeg skal ikke påstå noe som helst, men jeg vil jo blogge underveis, hvordan det går.

Jeg har plukket meg ut 2 uker før ferien og to uker etter.

Jeg vil ikke gå ut for hardt og jeg vil det skal passe inn med ferier og andre ting vi skal på.

Går det greit, kanskje jeg gjør det flere uker, men jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal stresse.

For meg er det best når jeg er alene hjemme.

Hvis jeg skal følge en diett, må det være noe jeg kan leve med, derfor ser dette brukbart ut.

Jeg gjør det for å se om det kan bedre insulinresistens og blodsukker.

Tilstandene i kroppen min er litt sånn at det ene påvirker det andre, så vektnedgang er vanskelig.

Jeg vil ikke ha operasjon og helst ikke medisiner, men jeg kan heller ikke bli tyngre, for det er tungt for kroppen.

Heldigvis lever jeg ganske sunt til hverdags, er ikke sukkeravhengig eller overspiser, så jeg slipper å streve med det.

Og jeg liker å lage mat og er flink til det, det gjør ting lettere.

Men nå har jeg funnet godstolen.

Gubben har plassert seg foran TV-en, ferdig med trenerjobben i dag.

Forhåpentligvis har han nå inntatt tjenerrollen istedetfor.

Jeg skal lage middag til han, blir ørret i dag med stekte poteter og grønnsaker.

Det er fredag, så i kveld blir det blåmuggdip og potetgull og litt sjokolade.

Vi har det godt treneren(tjeneren) og jeg

I dag

Jeg tror jeg har tatt grundig feil og det er ikke en behagelig opplevelse.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Lenge har jeg fundert på fenomenet om at det jeg tenker på, dukker opp foran meg i form av bekreftelser.

Det skjer både i boken jeg leser akkurat da, film på tv, mennesker jeg møter osv.

Dette har mange oppdaget, denne synkroniteten.

Det var til og med på radio, en diskusjon over dette fenomenet.

De funderte på om en ble avlyttet via telefon, for hvis de snakket om en reise foreksempel, dukket det opp foran dem like etter.

De hadde derfor forsikret seg om at telefonen ikke var i nærheten og de fant ikke svar.

Jeg driver jo med healing og mediumskap og har erfart at jeg åpner mer og mer opp, jo mer jeg bruker sansene mine.

Jeg tror ikke på noe hokus pokus, jeg er ikke religiøs og tror alt kan forklares vitenskapelig.

Alt har med energi og tiltrekningskraft å gjøre.

Energi kan “leses” og vi tiltrekker oss det vi tenker på.

Men…..

Jeg har trodd at jeg tiltrekker meg det som er riktig for meg, men i går forstod jeg at så enkelt er det ikke, jeg kan lure meg selv.

Jeg må skille mellom hjerne og kropp og det kan være vanskelig.

Jeg må la meg lede av mitt indre kompass, som “vet” mye mer enn det jeg er bevisst.

Egentlig startet dette i fjor.

Jeg har ombestemt meg, jeg vil ikke likevel

Jeg er jo overvektig og så mye at det er tungt for kroppen.

Det er ikke kostholdet det er noe i veien med,  men ulike tilstander i kroppen og derfor er det ikke Moe kvikk fix.

Så jeg har spurt meg selv hva gjør jeg.

I fjor vinter planla jeg å begynne på omstart med Berit Nordstrand.

Jeg kjøpte inn det jeg trengte av ingredienser og bøker men kroppen min var i panikk.

Den ropte nei nei.

Til slutt forstod jeg at det var ikke riktige veien å gå.

Jeg skulle ikke ta bort alt, men tilføre heller det kroppen trenger.

Jeg begynte å fermentere og spise enda mer variert.

Jeg følte jeg var på riktig vei, men forstår nå at jeg kan ikke være sikker på det.

Jeg oppdaget nemlig i går, etter et besøk, at ja, jeg får bekreftelser, men det rare er at jeg bestandig får positive bekreftelser.

Og det er noe jeg har fundert på.

Det er tøffe tak når man er tjukk. Hva gjør man?

Jeg ble nylig tilbudt en ny medisin.

Den får ned blodsukker og man går ned i vekt.

Jeg er skeptisk til å tilføre kroppen mer medisin, for jeg tror jeg bør ha et variert kosthold og jeg er redd bivirkninger.

Kroppen er en maskin som trenger næring for å holde seg frisk.

Vel, da dukker bekreftelsene opp, når jeg leser romanene mine.

Hvor viktig den kjemiske sammensetningen i måltidene er.

Plutselig husker jeg at jeg kjøpte en diett gjennom Balderklinikken, En fasteimitert diett.

Man spiser en diett over fem dager, med nøye veid opp ingredienser, men vanlig mat.

Så spiser man vanlig igjen.

Dette skal på et vis restarte kroppen.

Om det virker, vet jeg ikke.

Men kroppen min jubler og roper ja, det gjør du.

I går fikk vi besøk av venner vi ikke møter så ofte.

Og i løpet av kvelden, kommer vi inn på dette med kosthold.

Min gjest forteller at hun har en diett hun er veldig fornøyd med.

Ja, hvilken tror dere det er?

Jo, akkurat den samme dietten som jeg kjøpte i 2018 og nå er klar for å begynne på.

Hun har vært med fra starten, gått kurs og kan være en god støttespiller for meg.

Hvor stor er sannsynligheten for dette?

Jeg kan også nevne at det er lukket gruppe for de som bruker denne dietten og jeg trodde jeg hadde stilt de et spørsmål.

Dette var før gjesten kom.

Det viste seg at jeg hadde postet feil, jeg hadde lagt den på profilen min istedetfor.

Men svarene fikk jeg jo av henne.

Er ikke det merkelig eller?

Vel, det er en lang historie dette, men etter at gjestene dro, forstod jeg noe jeg har fundert på.

Dette med at jeg får positive bekreftelser som understøtter det jeg tenker.

Hvorfor tar jeg aldri feil?

Er jeg så rasende flink at jeg vet alt?

Det var jo feil i fjor?

Eller var det det?

Det var da det slo meg.

Jeg får ikke kun bekreftelser på det som er riktig.

Jeg tiltrekker meg det jeg ønsker skal være riktig.

Derfor er de alltid positive.

Det betyr ikke at de alltid må være de rette tankene.

Tankens kraft er sterk.

Vi er magneter som tiltrekker oss det vi fokuserer på.

Så tror vi at aha, jeg har jo rett, men det er ikke sikkert det er riktig likevel.

Derfor må vi ikke stole blindt på oss selv.

Vi må ha beina på bakken og lete etter den riktige veien.

Og så må vi kunne innrømme innimellom at kanskje vi tar feil.

Den oppdagelsen gjør at jeg egentlig har fått enda mer å fundere på.

I dag

Det står mye om tankens kraft og energi i universet i denne boken

Lynne McTaggart, Den usynlige veven, Jakten på universets skjulte kraft