Jeg tar en fridag

Det høres sikkert tullete ut.

En fridag? Hun?

Sitter hun ikke bare der hele dagen?

Jo, jeg gjør det.

Men jeg jobber faktisk timesvis hver dag.

Det er bare det at man ikke kaller det jobb, for noe av det er ubetalt.

Utenom det, er det faktisk jobb for å holde meg aktiv, selv om jeg er stillesittende.

I går hadde jeg lyst å se the voice, men jeg droppet det for å lese ut boken.

Jeg blir nemlig innimellom utålmodig og vil bli ferdig, når det er 700 tettskrevne sider med mye informasjon.

Jeg leste 350 sider fra Barcelona på 1900~tallet, om arbeiderbevegelsen og kunstnerne, ferdig ved midnatt.

Moro var det at jeg fant bilder jeg hadde tatt av noen av husene som var beskrevet.

Jeg har en lesestabel hver måned, som jeg prøver å komme meg igjennom.

Det skjer sjelden at jeg får lest alle, men det er alltid målet.

 

 

 

Men i dag skal jeg ta fri.

Tror jeg.

Skulle skrevet et par bokomtaler og så skriver jeg jo bloggen.

Men jeg skal kose meg med frokost og tv i dag.

Frokost ja.

I dag var jeg sulten, så sulten at jeg skalv.

Rart hvordan kroppen innstiller seg på det som den forventer.

Jeg er faktisk litt rørt når det begynner å gå opp for meg at jeg har klart det.

Jeg har gjennomført første fasteimiterte uke.

 

Jeg var så spent på forhånd.

Man er så redd for å mislykkes.

De snakket om hodepine, søvnproblemer, sultfølelse og energitap.

Men hos meg gikk det som smurt.

Jeg hadde det enkelt i og med at jeg ikke er i jobb og jeg er alene hjemme.

Jeg jobbet meg bare igjennom rett for rett.

Men jeg kjedet meg.

Jeg ville ikke bruke mye energi, for jeg visste ikke hva kroppen min tålte.

Det tror jeg var riktig.

Jeg prøvde nemlig å se tv første dagen, men kjente stresset økte.

Jeg hadde planer om å gå på butikken i dag, men kjente når jeg stod opp, at det dropper jeg.

Kroppen må ha fortsatt ro.

Jeg var slapp rett og slett.

Man blir jo utladet også, når noe er over.

Så kanskje skal jeg ikke true meg til noe i dag.

Kanskje ikke i morgen heller.

 

 

Nå har jeg spist.

Jeg ser the Voice.

Som vanlig er det noen jeg griner av.

Jeg har bestandig lurt på dette, men tårene renner med det samme enkelte av de, stemmer i de første tonene.

Så sier Josef:

Det er en kombinasjon av alt av frekvenser

Aha, tenker jeg.

Så sier Ina:

Det handler om å fortelle en historie

Så sier Espen:

Åpner nervesenteret vårt og inviterer oss inn.

Ja nettopp slik er det.

Så sitter jeg her og griner da.

Men jeg har det godt.

Gode følelser.

 

Nå skal jeg se litt MasterChef og så krimserien Medium og så lage bacalao.

Og jeg har fyrt opp.

Skremte nesten vettet av katta i dag.

Jeg tok et boblebad før frokost og glemte at katten lå under skapet.

Stakkar hun ble vettskremt så jeg måtte opp av karet og slippe henne ut.

Nå leker hun at hun er oppnedskinnfell.

Vi skal slappe av.

I dag

ps. Ny runde diett i uke 9, tror jeg. Etter en slik runde er det viktig å spise normalt igjen så kroppen får hente seg inn igjen. Det anbefales å ha minst 4 ukers pause.

Det nærmer seg slutten

Ja, da skriver vi fredag.

Her sitter jeg og glor som det heter.

Og spiller litt Facebookspill, for å fordrive tiden og ha litt tankeflukt.

Siste dag av min femdagers fasteimitert diett.

Jeg er lei og er glad det nærmer seg slutten.

Sikkert fordi det er siste dag.

Men også fordi at å starte dagen med litt eple og pære, ja det er ikke helt meg.

Jeg vil ha brødskive med salt pålegg, ikke noe søtt.

Det får jeg i morgen.

 

I dag har jeg samme meny som i forigårs.

Det er en meny for dag 1.

Dag 2 og 3 gjentas, hvis man ikke velger en annen meny.

Jeg kunne tenkt meg å bytte retter, plukke litt fra de ulike menyene, men det kunne man ikke.

Hver dagsmeny er komponert for å bli tilsammen ca 700 kalorier.

Bytter man, kan det bli for mye eller for lite……..tror jeg.

Men jeg valgte menyen i dag, for jeg har lyst på ovnsbakte grønnsaker til kvelden.

Jeg liker godt varm mat og ovnsbakt søtpotet og gulrot var litt snacks.

På en fredagskveld passer det godt.

Jeg er jo vant til at fredag er kosedag her, med sjokolade og snacks, så da få dette bli kosen i kveld.

Jeg har lagt i vann klippfisk til bacalao i morgen og daten min kommer ikke før ca 18.00, så da blir vi vel så mett, at det blir lite plass til snacks.

Det får bli neste helg, for da blir han hjemme en hel uke.

 

Den uken tror jeg at jeg må finne frem alle kokebøkene mine og finne inspirasjon til noe nytt.

Akkurat nå, når jeg er sulten, er det lett å planlegge, selv om jeg føler ingen fristelse til å skulke dietten.

Jeg har faktisk ikke spiste frokost enda.

Den sultfølelsen er merkelig.

Jeg er innmari sulten, men så går det noen minutter og så er den borte, for så å komme tilbake.

 

 

Jeg skal få dagen til å bli bra i dag også.

Jeg skal lese ut mursteinen til Falcones i dag.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Nesten 700 sider, kunne vært kuttet etter min mening. Færre sider, bedre bok.

Av en eller annen grunn, kanskje fordi kroppen ikke ønsker stress, har jeg unngått tv.

Kanskje jeg ser litt i kveld og strikker litt, for nå er det snart over.

Det føles godt å ha lyst til å strikke igjen.

Det er koselig å skape noe.

Neste mål, nå når jeg er ferdig med regnskap, er å rydde garderobe/syrom og begynne med applikasjon igjen.

Og jeg må tekste noen nye bilder til Lillasjel og rydde i bildearkivet.

Men blir det gjort skal tro.

 

Tutta prøver innimellom å sitte ved ovnen og mjaue på oppfyring.

I morgen kveld får hun ønsket sitt oppfylt.

Nå ligger hun på badet igjen, under skapet.

Hun venter hun også, slik som jeg.

Men vi har det godt begge to.

I dag

 

Litt kjedelig eller?

Sånn ser bordet mitt ut i dag.

Obs Leseeksemplarer

Ryddig? Nei

Men det beskriver godt dagen i dag.

Dag fire i dietten.

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Egentlig litt skremmende

Jeg må få dagen til å gå på en god måte.

Jeg ble ferdig med mitt lille regnskap i går, det var deilig.

Men lesestabelen jeg hadde i januar, har ikke minket mye.

Jeg stablet opp, uten å tenke på at det var mange mursteiner med.

6-700 sider tar tid og dette er ikke annen konkurranse enn med meg selv.

Jeg skulle så gjerne ha lest både den og den og den og den.

 

I dag kom det to leseeksemplarer, les lykkepiller jeg gleder meg til.

Den tredje boken i Ellen Vahrs trilogi, inspirert av hennes tippoldemor som dro til USA og Natasha Lesters nyeste, Tre liv.

Nå når Vahr er på plass, er jeg klar for å lage februarstabel, med tema norske forfattere.

Tror jeg mangler en enda, fra Tiden forlag. Hmmm, sjekke det ja.

Lester er en forfatter jeg leser alt av. Historisk drama, oftest inspirert av virkelige mennesker.

Jeg har mange bøker på bordet, for jeg leser i mange samtidig.

Det er noen det er fint å lese noen kapitler av, ikke alt på en gang.

 

Husker dere at jeg har nettbokhandel. Foreløpig kun 9 bøker, men nå pønsker jeg på hvilke nye jeg skal legge til.

Du finner den her:

https://pokket.no/Lillasjel/

 

 

Vi følger hjertet og ser hva dagen vil bringe.

I natt drømte jeg at jeg fråtset i mat.

Jeg spiste og spiste.

Er det ikke rart hvordan kroppen bearbeider ting når vi sover.

Jeg tenkte når jeg la meg,  at nå blir det dag 4.

En litt merkelig dag, føltes litt kjedelig egentlig, før jeg skulle sovne.

Over halvveis i dietten, to dager igjen.

Jeg må få denne dagen til å gå også, skape den så god som mulig.

Jeg har ikke noen problemer så langt, ikke hodepine, ikke slapp, tåler godt følelsen av sult som kommer og går.

Det er mye snakk om nattfaste, at man lar det gå mange timer fra siste måltid om kvelden, til frokost dagen etter.

At man spiser alle måltider innenfor 8-10 timer.

Jeg spiser jo vanligvis slik kroppen ønsker og det rareste er at jeg har nesten gjort det, uten å være klar over det.

Vi er jo opplært til at frokost er viktig og det første vi må gjøre når vi står opp.

Men av en eller annen grunn, har jeg de siste årene drøyd frokosten.

Ofte er den blitt 12 før jeg har spist og jeg har tenkt at jeg bør skjerpe meg, men kan det være at kroppen har godt av det?

Ja jeg vet ikke.

Den ene forskningsrapporten sier en ting, den neste noe annet.

Jeg gjør det som føles riktig inni meg.

I dag

 

Frokost i går, eple, pære,kanel, cashewnøtter. Kanel er bra for blodsukker og insulinresistens.

 

Lunsj. Gulrot, agurk, grønn paprika med hummus (kikertdip)

 

Løk, hvitløk, squash, tomater, gresskarkjerner. Skulle lage squashspaghetti eller strimlet, men dere kjenner vel meg. Jeg brukte ostehøvel for orker ikke dille. Skal se om jeg finner frem mandolin til neste gang eller kjøper meg en slik som lager grønnsakstrimler. Spiller ingen rolle.

 

Bakt gulrot og søtpotet, med chili, limeskall, olje. Skulle i ovnen, men jeg hadde de i airfryeren. Var godt med mye smak.

Egentlig litt skremmende

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Ja, nå venter jeg på frokost.

Om noen timer er jeg snart halvveis i diettuken.

Det skjer noe rart og egentlig litt skremmende.

Jeg skrev litt om det i går.

Det rare er at selv om jeg er sulten, har jeg ikke lyst på mat.

Og når jeg spiser de små måltidene, får jeg en metthetsfølelse etter noen få biter.

Det varer ikke så lenge før jeg er sulten igjen, men foreløpig bryr det meg ikke.

Jeg vet jeg får i meg næring, så akkurat det ubehaget spiller ingen rolle.

 

Jeg har hatt et annet prosjekt gående en stund også.

Jeg var så dritt lei av å gå på do, to til tre ganger om natta, så jeg sluttet.

Det kjennes som om jeg er så innmari tissetrengt, men så går det over.

Nå er jeg sjelden oppe om natta, ihvertfall ikke mer enn en gang.

Det samme skjer med sultfølelsen.

I går kveld ble jeg sulten, men etter en stund, var sultfølelsen borte igjen.

Merkelig, som om kroppen går på en slags autopilot.

Etter litt tid, starter en prosess automatisk liksom.

Når jeg så ikke bryr meg, så går det over.

 

I det jeg la meg i går, tenkte jeg på hva jeg skulle lage til middag lørdag.

Ofte når man er sulten, har man jo lyst på alt mulig.

Jeg tenkte biff, men nei jeg kjente protesten inni meg.

Merkelig. Jeg er jo veldig glad i biff, men nå byr tanken meg imot, enda så sulten jeg er.

Jeg kom frem til at bacalao vil jeg lage lørdag.

Da lager jeg nok til både lørdag og søndag.

BACALAO

Jeg har jo en date lørdag, som overnatter til søndag og han er glad i bacalao.

Jeg må huske å kjøpe mer klippfisk.

Sønnen hadde nemlig lagd en klippfiskgryte som hørtes veldig god ut.

Den må jeg også prøve en dag.

Den var med hvit saus, i ovnen. Med bacon og løk og Chorizo, tror jeg.

 

Men den reaksjonen med ikke å ha lyst på mat, forundrer meg.

Det frister ikke å ta meg en brødskive eller noe som helst.

Jeg tenker på alle som har utfordring med mat.

Er det slik det er?

Det byr dem imot å spise?

De blir mett med en gang de putter noe i munnen.

Jeg har aldri opplevd dette før.

Når jeg er syk, blir jeg ofte kjempesulten, som om kroppen ber om styrke.

Det var ei som spurte i går om hun måtte spise opp alt.

Legen svarte at hun skulle ikke spise hvis hun ikke var sulten.

Jeg syntes det hørtes kjempeskummelt ut, for det er jo slik det er med spisevegring.

Jeg spurte om det var gjort noen undersøkelse om hvor mange får problemer med mat når de gjennomfører slike dietter.

Da presiserte han at dette var under dietten og at man må passe på å spise seg opp igjen, etterpå.

Ja, det bør de ta på alvor.

Ikke alle leser disse anbefalingene.

Jeg tror det er lett å bli hekta på å ikke spise og at mange vil få problemer med mat.

Jeg håper jeg tar feil.

I dag

 

Frokost i går. Gulrot, agurk, (jeg tok litt halve tomater, halve agurk, cashewnøtter. Det er alltid nøtter til grønnsaker og frukt. Uten at jeg skal si det for sikkert, så tror jeg at fettet i nøttene, demper blodsukkerøkning. Tror jeg har lest det et sted.

Det er mange slike sammensetninger som gjør at kroppen vår nytter seg av det vi spiser på en bedre måte.

 

Lunsj, pærer, rødløk, salat, mandler,  dressing av olje, sennep, sitron.

Jeg syntes det ble altfor mye rødløk og spiste ikke alt og det var like bra for jeg hadde lest feil og tatt i dobbelt så mye som det skulle være.

Disse små salatene er enkle og gode og noe jeg skal lage når jeg ikke er på diett også.

 

Middag. Poteter, blomkål, løk, hvitløk, garam masala, gurkemeie, persille, kapers.

Jeg hadde i rødløkrester fra lunsjen, så ble blanding av rødløk og løk.

Det er en bytteliste i boken, hvis det er er noe man ikke tåler eller liker, så kan man bytte eller kutte det ut.

 

Kveldsmat var frukt, med cashewnøtter og kanel, som frokosten jeg nå skal spise.

 

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Se sola kryper nedover fjellene og nærmer seg litt mer dag for dag.

I går startet jeg min femdagers fasteimitert diett.

Det var enkelt i går, god mat og nok mat, 1000 kalorier.

I dag blir det 700.

Oppskriftene er fine, men det kommer noen tanker.

 

Hvor mange blir hekta på å spise lite?

Hvor mange liker denne lettheten i kroppen, når man er sulten?

Og deretter hvor mange vil ta det for langt og bli avhengig?

De advarer mot å gjøre denne dietten for ofte.

Jeg ser flere likevel skriver de vil utvide den.

Inni meg roper det farlig, farlig.

Hvor mange får spisevegring og får for lite næring, på sikt?

Når man spiser så lite, får man en metthetsfølelse av noen få biter.

For meg er det litt skremmende.

Det lokkes med at fastedietter er livsforlengende, det gir meg også et spørsmål om hvor mange vil ta det for langt?

Og hvor mange vil gjøre det som ikke burde gjort det?

 

Jeg tenker på alderdom og helse.

Jeg tenker på hjernen vår.

Jeg tenker på alle de eldre som spiser som en mus.

Jeg tenker at man er så opptatt av kroppsvekt.

Å ha noen kg for mye, er nesten dommedag.

Jeg har ikke tro på at løsningen er å spise veldig lite og veldig magert.

Jeg tror vi trenger et kosthold som er variert, med nok mat.

Vi trenger fiber, fett, vitaminer, mineraler, jod, jevne måltider, alle farger og teksturer.

Og jo eldre vi blir, jo viktigere blir dette, for å holde alle funksjoner i kroppen i gang.

Hvor mye fokus er det på å spise nok?

 

Når jeg er i Karibien,  ser vi alle disse flotte damene.

Stor rumpe, stor barm og mage og de kler seg i tettsittende klær.

Nå vet ikke jeg hvilken livstilssykdommer de har der.

Men det gleder meg å se at de gjemmer ikke kroppen sin, slik vi ofte gjør her når vi har noen kg for mye.

Og vi går rundt og skjemmes og vil gjemme oss.

Hva gjør det med psyken vår?

 

En ting til tenker jeg på når jeg ser disse oppskriftene.

Jeg er tjukk ja, men du verden hvor flink jeg er med kostholdet.

Jeg spiser lite sukker til hverdags, kun i ferier og litt i helgene.

Sjelden brus og juice, hverken med sukker eller kunstig søtning.

Min tidligere stoffskiftelege sa at kunstig søtning trigget også insulin, så det skulle jeg ligge unna.

Og ordet kunstig, har en ubehagelig klang i kroppen min.

Jeg lager mat fra bunnen av og jeg baker brød.

Når jeg av og til kjøper brød og kjenner at du kan trykke dem sammen som en seig svamp, da tenker jeg, nei takk.

Dette vil jeg ikke ha i mage og tarm.

Jeg kommer heller ikke til å slutte å spise smør og olje og fett fra dyr, for jeg tror kroppen trenger det.

Jeg står heller over ferdigmat og snacks til hverdags.

Og jeg spiser ikke lettprodukter, der fettet er byttet inn i stivelse, som igjen er karbohydrater.

 

Ja, vi hører så mye i dag om hva vi bør gjøre og ikke gjøre.

Jeg tviholder på min matfilosofi.

Jeg skal prøve denne dietten noen ganger i løpet av året, for å se om det kickstarter kroppen, slik de påstår.

Jeg gjør det, fordi det er mat, god og variert mat, ikke kjemikaler.

Det er helt vanlige ingredienser som jeg bruker til daglig.

Det var hva jeg tenker, her jeg nå skal lage måltid 2, lunsj

I dag

 


Frokost i går skulle jeg surre epler og lage havregrøt. Jeg puttet alt i airfryer.

Havregryn, epler, kokosolje, honning, kanel. Mengder kan jeg ikke oppgi, da det er en kjøpt diett, men bestiller man boka, står det der. Den ble utgitt nå i januar. Jeg har kjøpt den, dette er ikke et Leseeksemplar, derfor ikke reklame.

 

 

Lunsj. Nydelig salat. Det rare er at alt smaker himmelsk. Slik som kombinasjonen kål. Mandarin, pistasjenøtter, sennep, olje, salt. Skulle være koriander. Det liker jeg ikke så godt så jeg brukte persille.

 

 

 

Middag. Suppe med hermetisk tomat. Kikerter, løk, paprika, hvitløk, nydelig.

 

Kveldsmaten glemte jeg å ta bilder av. Det var blomkål, cashewnøtter og oliven. En merkelig kombinasjon men veldig godt.

Det får bære eller briste

Når man har utmattelse i kroppen, har man et overbelastet nervesystem, hvis jeg har forstått det riktig.

Har man lavt stoffskifte, har man også dårligere stressmestring.

Når jeg så skal i gang med min første fasteimiterte diett i morgen, er derfor kroppen allerede litt på tå hev av spenning.

Hvordan vil dette gå?

Jeg innbiller meg at det vil gå helt smertefritt, men så sitter den lille der på skulderen, som alltid liker å ha kontroll.

Å ikke vite, er noe herk for meg.

Da kverner nemlig tankene konstant i hodet og jeg blir stresset.

Mye av jobben, blir derfor å roe ned.

Dessuten er det jo et håp inni meg, om en kropp som fungerer bedre.

Å kunne trene og være med på ting, uten å måtte sitte i kjelleren igjen i dagesvis.

 

Jeg har oppskriftene på måltidene.

Jeg har sett gjennom dem og vet at de er enkle å lage.

Jeg har handlet inn og vet at jeg har alt.

Jeg skal prøve å ta måltid for måltid, ikke tenke fremover i tid.

Dag for dag, kun fem dager.

Men jeg er spent på hvordan kroppen min reagerer på lite mat.

Jeg tror det er ca 1000 kalorier første dag og deretter ca 700 de neste.

For en frisk kropp, er ikke det noe problem vanligvis.

For meg er hensikten bak dietten å se om jeg kan bite en bit av halen bort.

 

Med det mener jeg at jeg har tilstander i kroppen som på et vis biter seg selv i halen.

Lavt stoffskifte gir dårlig stressmestring og lite krefter.

For mye insulin, som trigges av stress, starter fettproduksjon.

Utmattelse som hindrer trening som hjelper nåde stoffskifte og insulin.

I tillegg til en lever som ikke fungerer optimalt.

Håpet er derfor at noen slike omganger med fasteimitert diett, skal kickstarte systemet.

 

I dag vil jeg derfor ta det med ro…… tror jeg.

Vi får se hva kroppen sier utover dagen.

 

Jeg skal lese denne, tenkte jeg.

Lage middag til gubben og meg, enkel svinekjøtt og nudler, wok.

Utenom det, har jeg ingen planer.

Gubben har det veldig travelt. (Les sport på tv)

Jeg ønsker meg selv lykke til med uken som kommer.

Gleder meg til lørdag.

I dag

Da var det pån igjen, dette er hardkjør

Her sitter jeg og venter.

Nå er det pån igjen.

Ut igjen skal vi.

Treneren er på vei.

 

Der svømmer endene rundt og aner fred og ingen fare.

 

Og både de og jeg, venter nok på at sola skal komme høyere på himmelen igjen, så vi ser den.

I går kom jeg på enda et knep jeg kan bruke,  hvis jeg vil lure meg unna treningen.

Jeg kan sette på en vaskemaskin.

Man skal ikke forlate huset når slike maskiner står på.

Det er noe alle vet.

Men jeg får ha det trikset på lur til en annen gang.

Her skifter det jaggu det fort

 

Neste uke blir det ingen som maser, bortsett fra Tutta.

Hun maser lite for tiden, sover mest, men hun må jo følges bort til matskåla når hun skal spise og hun legger seg ikke på rommet sitt, før vi blir med.

Hun kommer og mjauer utpå kveldingen. Da vil hun legge seg.

Da blir vi med på vaskerommet og lukker døren.

Hun går aldri og legger seg, uten at vi blir med henne.

 

En siste tur på Hvelvet bistro, før de flytter ned til kjøpesenteret på Øran.

En cappuccino før vi handler mat.

Handlekurven min ser ofte sånn ut. Jeg hamstrer frukt og grønt en gang i uka.

Denne gangen handler jeg inn til diett, i tillegg til at jeg håper jeg slipper å dra ut, nå når treneren stikker av igjen.

Jeg skal følge denne dietten mandag til fredag.

Egentlig tenkte jeg å starte i 2018, måtte bare ha 4 års tenketid.

Ting tar litt tid her serru, tanker må modnes.

Det passer jo utmerket nå når jeg er alene hjemme.

Litt merkelig er det at det ble utgitt en bok, akkurat nå i disse dager, når jeg ville begynne.

Typisk meg.

Det jeg har bruk for, dukker opp foran meg. Akkurat i riktig tid.

Jeg fikk jo besøk nå i jula også, av ei som hadde erfaring med dietten.

Hun kunne svare på alle mine spørsmål

 

 

Menyen jeg vil følge først, er den blå.

I boken er det en blå, en gul, en lilla og en grønn meny, med handleliste.

Man kan blande menyene så mye man vil, bare huske at dag 1 ikke skal byttes med 2-5, da man spiser litt mer den første dagen.

Alt skal veies, men rettene så gode ut og det jeg liker aller best, er at det er vanlig mat, mat jeg bruker til vanlig.

Derfor kjøpte jeg litt rikelig jeg.

Stod det to paprika kjøpte jeg tre, en squash, jeg kjøpte to.

Det sies at kroppen skal få en omstart hvis en følger en slik 5 dagers meny, en til 10 ganger i året.

Jeg skal ikke påstå noe som helst, men jeg vil jo blogge underveis, hvordan det går.

Jeg har plukket meg ut 2 uker før ferien og to uker etter.

Jeg vil ikke gå ut for hardt og jeg vil det skal passe inn med ferier og andre ting vi skal på.

Går det greit, kanskje jeg gjør det flere uker, men jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal stresse.

For meg er det best når jeg er alene hjemme.

Hvis jeg skal følge en diett, må det være noe jeg kan leve med, derfor ser dette brukbart ut.

Jeg gjør det for å se om det kan bedre insulinresistens og blodsukker.

Tilstandene i kroppen min er litt sånn at det ene påvirker det andre, så vektnedgang er vanskelig.

Jeg vil ikke ha operasjon og helst ikke medisiner, men jeg kan heller ikke bli tyngre, for det er tungt for kroppen.

Heldigvis lever jeg ganske sunt til hverdags, er ikke sukkeravhengig eller overspiser, så jeg slipper å streve med det.

Og jeg liker å lage mat og er flink til det, det gjør ting lettere.

 

Men nå har jeg funnet godstolen.

Gubben har plassert seg foran TV-en, ferdig med trenerjobben i dag.

Forhåpentligvis har han nå inntatt tjenerrollen istedetfor.

Jeg skal lage middag til han, blir ørret i dag med stekte poteter og grønnsaker.

Det er fredag, så i kveld blir det blåmuggdip og potetgull og litt sjokolade.

Vi har det godt treneren(tjeneren) og jeg

I dag

 

 

 

 

Jeg tror jeg har tatt grundig feil og det er ikke en behagelig opplevelse

 

Jeg tror jeg har tatt grundig feil og det er ikke en behagelig opplevelse.

Lenge har jeg fundert på fenomenet om at det jeg tenker på, dukker opp foran meg i form av bekreftelser.

Det skjer både i boken jeg leser akkurat da, film på tv, mennesker jeg møter osv.

Dette har mange oppdaget, denne synkroniteten.

Det var til og med på radio, en diskusjon over dette fenomenet.

De funderte på om en ble avlyttet via telefon, for hvis de snakket om en reise foreksempel, dukket det opp foran dem like etter.

De hadde derfor forsikret seg om at telefonen ikke var i nærheten og de fant ikke svar.

 

Jeg driver jo med healing og mediumskap og har erfart at jeg åpner mer og mer opp, jo mer jeg bruker sansene mine.

Jeg tror ikke på noe hokus pokus, jeg er ikke religiøs og tror alt kan forklares vitenskapelig.

Alt har med energi og tiltrekningskraft å gjøre.

Energi kan “leses” og vi tiltrekker oss det vi tenker på.

Men…..

Jeg har trodd at jeg tiltrekker meg det som er riktig for meg, men i går forstod jeg at så enkelt er det ikke, jeg kan lure meg selv.

Jeg må skille mellom hjerne og kropp og det kan være vanskelig.

Jeg må la meg lede av mitt indre kompass, som “vet” mye mer enn det jeg er bevisst.

 

Egentlig startet dette i fjor.

Jeg har ombestemt meg, jeg vil ikke likevel

Jeg er jo overvektig og så mye at det er tungt for kroppen.

Det er ikke kostholdet det er noe i veien med,  men ulike tilstander i kroppen og derfor er det ikke Moe kvikk fix.

Så jeg har spurt meg selv hva gjør jeg.

I fjor vinter planla jeg å begynne på omstart med Berit Nordstrand.

Jeg kjøpte inn det jeg trengte av ingredienser og bøker men kroppen min var i panikk.

Den ropte nei nei.

Til slutt forstod jeg at det var ikke riktige veien å gå.

Jeg skulle ikke ta bort alt, men tilføre heller det kroppen trenger.

Jeg begynte å fermentere og spise enda mer variert.

Jeg følte jeg var på riktig vei, men forstår nå at jeg kan ikke være sikker på det.

Jeg oppdaget nemlig i går, etter et besøk, at ja, jeg får bekreftelser, men det rare er at jeg bestandig får positive bekreftelser.

Og det er noe jeg har fundert på.

Det er tøffe tak når man er tjukk. Hva gjør man?

 

Jeg ble nylig tilbudt en ny medisin.

Den får ned blodsukker og man går ned i vekt.

Jeg er skeptisk til å tilføre kroppen mer medisin, for jeg tror jeg bør ha et variert kosthold og jeg er redd bivirkninger.

Kroppen er en maskin som trenger næring for å holde seg frisk.

Vel, da dukker bekreftelsene opp, når jeg leser romanene mine.

Hvor viktig den kjemiske sammensetningen i måltidene er.

Plutselig husker jeg at jeg kjøpte en diett gjennom Balderklinikken, En fasteimitert diett.

Man spiser en diett over fem dager, med nøye veid opp ingredienser, men vanlig mat.

Så spiser man vanlig igjen.

Dette skal på et vis restarte kroppen.

Om det virker, vet jeg ikke.

Men kroppen min jubler og roper ja, det gjør du.

 

I går fikk vi besøk av venner vi ikke møter så ofte.

Og i løpet av kvelden, kommer vi inn på dette med kosthold.

Min gjest forteller at hun har en diett hun er veldig fornøyd med.

Ja, hvilken tror dere det er?

Jo, akkurat den samme dietten som jeg kjøpte i 2018 og nå er klar for å begynne på.

Hun har vært med fra starten, gått kurs og kan være en god støttespiller for meg.

Hvor stor er sannsynligheten for dette?

Jeg kan også nevne at det er lukket gruppe for de som bruker denne dietten og jeg trodde jeg hadde stilt de et spørsmål.

Dette var før gjesten kom.

Det viste seg at jeg hadde postet feil, jeg hadde lagt den på profilen min istedetfor.

Men svarene fikk jeg jo av henne.

Er ikke det merkelig eller?

 

Vel, det er en lang historie dette, men etter at gjestene dro, forstod jeg noe jeg har fundert på.

Dette med at jeg får positive bekreftelser som understøtter det jeg tenker.

Hvorfor tar jeg aldri feil?

Er jeg så rasende flink at jeg vet alt?

Det var jo feil i fjor?

Eller var det det?

Det var da det slo meg.

Jeg får ikke kun bekreftelser på det som er riktig.

 

Jeg tiltrekker meg det jeg ønsker skal være riktig.

Derfor er de alltid positive.

Det betyr ikke at de alltid må være de rette tankene.

Tankens kraft er sterk.

Vi er magneter som tiltrekker oss det vi fokuserer på.

Så tror vi at aha, jeg har jo rett, men det er ikke sikkert det er riktig likevel.

Derfor må vi ikke stole blindt på oss selv.

Vi må ha beina på bakken og lete etter den riktige veien.

Og så må vi kunne innrømme innimellom at kanskje vi tar feil.

Den oppdagelsen gjør at jeg egentlig har fått enda mer å fundere på.

I dag

 

Det står mye om tankens kraft og energi i universet i denne boken

Lynne McTaggart, Den usynlige veven, Jakten på universets skjulte kraft

 

 

 

Det er tøffe tak når man er tjukk. Hva gjør man?

Jeg er tjukk,  som det heter.

Jeg har altfor mange kg å bære på.

At jeg har lite krefter og er inaktiv, hjelper ikke på.

Jeg overspiser ikke og har et noenlunde sunt kosthold.

Skeier ut innimellom,  men lager for det meste all mat fra bunnen av og spiser lite sukker.

 

Har dere lagt merke til hvordan vi med noen kg ekstra blir omtalt ?

Jeg leser jo mye bøker og beskrivelsene av mennesker med overvekt, er slett ikke gøy.

Det er ganske så nedlatende.

I tillegg blir man mindre tatt på alvor og stiller ofte svakere i jobbintervju.

Men det var slett ikke det jeg skulle snakke om.

 

Legen min tilbyr meg å prøve en ny medisin.

En sprøyte hver uke.

Dette vil få blodsukkeret ned, det ligger nemlig og vaker i grenseland til diabetes.

Jeg vil også gå ned i vekt.

Jeg kjenner de som har prøvd denne medisinen og har gått ned mange kg.

 

Men kroppen vil sier at den vil ikke ha denne medisinen.

Jeg har dårlig erfaring med mange medisiner.

Metformin som skulle hjelpe for å få ned insulinproduksjon, tok full dose, i årevis.

Insulinet var like høyt som i dag, uten medisin.

Kroppsverk og sliten.

Det samme med kolesterolmedisin.

Det siste jeg kastet, var østrogenstikkpiller, mye bedre form uten.

Den sa også at den ikke ville ha slankeoperasjon.

Det er jeg også blitt tilbudt.

Begge deler gjør at man spiser mye mindre og jeg føler det er ikke veien å gå for meg.

Jeg er opptatt av å gi kroppen min et allsidig kosthold, med alt den trenger av næringsstoffer.

Dette får jeg ikke til, hvis jeg nesten ikke skal spise.

Nå viser det seg jo også at det er mer bivirkninger med slankeoperasjoner også, enn de ville ha det til i starten.

Dårligere korttidshukommelse, diaré, utmattelse, osv.

Denne medisinen er ganske ny og jeg vil vente å se.

Og jeg gjør oppmerksom på at andre kan ha god nytte av disse medisinene.

Jeg la meg her en kveld og fikk ikke sove, for jeg grublet på hva skal jeg gjøre.

Er det dumt å si nei?

Da kom jeg på at for noen år siden ble jeg anbefalt en fem dagers fastekur av Balderklinikken.

Jeg har en diettplan for alle fem dager, der det står hva jeg skal spise.

På den tiden var jeg ikke motivert, for jeg lagde middag til flere og syntes det ble vanskelig, når jeg skulle spise annen mat.

Dette var igjen en slik vidunderkur, påstod de, så nå skal jeg hver tredje uke prøve dette.

Over nytt år er jeg jo hver tredje uke helt alene,  fem dager.

Det vil derfor være perfekt og dette kan jeg greie.

Dette er sunn mat, ikke kjemikalier, så det kan jeg gi et forsøk.

 

Når man blir eldre, spiser man oftest mindre og mange eldre er underernært.

Kroppen vår trenger mat, men riktig mat.

Hjernen vår trenger mat for ikke å svinne hen.

Går man for raskt ned i vekt, kan leveren bli skadet.

Det leste jeg, når jeg undersøkte det med for mye jern i blodet.

Jeg har jo en skadet lever.

Det kan man få ved overvekt, blant annet,  men også ved for rask vektnedgang.

 

Å være tjukk, er ikke noe gøy.

Når jeg var på arbeidsrettet rehabilitering, gikk de fleste ned 3-7 kg, jeg gikk opp 3 kg.

Av og til blir man motløs.

Men nå har kroppen talt.

Vi prøver 5 dagers fasteimiterende diett, 5 dager hver 3. uke.

Og formen er blitt bedre enn den var tidligere i høst, så da håper jeg også på mer bevegelse.

Dette blir nok bra

……….tror jeg

I dag

 

 

Frustrert og fortvilt, men likevel optimistisk, med koffertene pakket

 

Jeg gjør oppmerksom på at dette er kun egne tanker, ta kontakt med helsepersonell hvis det er noe du engster deg for hos deg selv. Det kan også være begreper som er feil fremstilt av meg, eller misvisende.

Vi må ha oversikt for å ha kontroll

Jeg skrev litt her om dagen, om å lytte til kroppen og behovet for å ha kontroll, når ulike tilstander i kroppen herjer.

 

 

I mange mange år, slet jeg med å bli trodd når det gjaldt helsa mi.

De trodde ikke på meg.

Stoffskiftesykdommen hun mener hun har, står det på en lapp fra trygdekontoret.

Prøv antidepressiva eller mist trygda, fikk jeg høre fra saksbehandleren jeg hadde for 20 år siden.

Vel det viste seg at jeg hadde rett.

Og det var slett ikke psykisk. Heldigvis må jeg si, for det må være utrolig slitsomt.

Jeg måtte gå privat for å bli trodd og få hjelp.

Steg for steg, bedret alt seg.

På et tidspunkt sluttet jeg med medisin også, for å se om jeg klarte meg uten.

Det var på eget initiativ, frarådet av legen, men jeg ble fulgt opp av fastlegen jeg hadde da.

Også en av de som lyttet og trodde på meg og gjerne ville hjelpe.

Det står ihvertfall ikke på viljen, står det i papirene til nav, så takk til henne for gode ord.

Vi kunne slå fast at medisin måtte jeg ha.

Den medisinen de tilbyr er levaxin.

 

Hjernetåke, stiv kropp, 6 kg vektoppgang i året, dårlig hukommelse, fortsatt dårlig, uansett dose.

Igjen måtte jeg gå privat.

Der fikk jeg armour, en “gammel” medisin, mer naturlig, fra grisekjertel.

Da begynte det å bedre seg, det kognitive ble bedre, hukommelse og konsentrasjon ble bra, vekta ble stabil og kroppen lettere å bevege.

Fortsatt var jeg utmattet,  men likevel bedre.

Som en av de siste i landet, fikk jeg armour på blå resept, nå gikk det fremover.

Og jeg ble trodd av både lege og nav.

Det å bli lyttet til og trodd og ha en man kan utveksle med, er fantastisk.

 

Stoffskiftet mitt har nå vært stabilt i mange år.

Likevel har jeg ikke vært bra, fortsatt utmattelse.

Helt til jeg begynte å se på ferritin nivået i kroppen, som lå ganske høyt.

Jeg har ikke for høyt pga genfeil, jeg hadde en gen fra hver av mine foreldre.

Dette sjekket fastlegen.

Men….. man kan utvikle hemokromatose hvis man har insulinresistens.

Det har jeg hatt i mange år, sikkert 20.

Det betyr at jeg produserer altfor mye insulin.

Går man med det i mange år, kan man få diabetes, noe jeg har unngått med et nødskrik, ligger i grenseland.

 

Jeg tappet blod i en periode på over to år.

Jeg ble i denne perioden bedre og bedre i kroppen…..med samme mengde stoffskiftemedisin.

Fra i vår, er seigheten i kroppen borte.

Jeg blir ikke utmattet etter reise lenger.

Det stive i fingre og tær forsvant etter første tapping.

Hjertebanken ble borte, jeg ble mindre tungpustet, knærne som har vært dritvonde, ble mye bedre.

Det følte som om hele kroppen jobbet lettere.

For mye jern, sliter på organene i kroppen.

Jeg har også en lever som ikke fungerer maksimalt, såkalt fettlever.

Siste halvåret har jeg fått et nytt liv.

Jeg startet å planlegge trening over jul, alt så lyst ut.

 

Så plutselig kjenner jeg at stivheten kommer tilbake i fingrene.

De blir klumpete, jeg får ikke til å skrive for hånd, jeg kjenner det i tærne.

Det er ikke verking, de er bare mindre bevegelige og kjennes ømme ut.

Dette har jeg ikke hatt siden første blodtømming.

Jeg kjenner på det noen uker før jeg bestiller legetime, for å sjekke jernnivået.

Jeg er klar over at jeg ofte er mer utslitt om vinteren enn om sommeren, så jeg har også det i tankene.

Jeg er blitt tom for energi igjen.

 

Fastlegen sier jeg har 95, altfor lite for tapping.

Han har rett, de tapper vanligvis ikke før du har over 200.

Gjennomsnittlig sferritin hos friske kvinner og menn i 30 års alder er henholdsvis rundt 30 og 90 µg/(fra internett)

Stoffskiftet kan være for lavt.

Symptomene er mye de samme.

Det privatlegen sier og det samsvarer hva jeg selv før har erfart, er at øker jeg stoffskiftemedisin, øker jeg stresset i kroppen min.

Det summer som om jeg går på for høyt gir.

Hva skjer da? Jo insulinnivået stiger ved stress. Hva skjer hvis det igjen blir for høyt. Jo jeg kan ende opp med sukkersyke.

Derfor må jeg være veldig forsiktig og ikke øke medisiner på egen hånd, uten i samsvar med lege.

 

Nå skal jeg på reise i tre uker.

Tenk forskjellen på å dra lett til beins, istedenfor å subbe beina avgårde.

Det å få smaken på å være godt opplagt,  for så å bli slapp og sliten igjen.

Ja, for det er det som har skjedd.

Nå er jeg dårligere igjen.

Og hvorfor er jeg dårligere når jeg var mye bedre, med samme stoffskiftenivå?

 

Da må det være lov å spørre, kan det ha med at nå er Ferritin i blodet høyere.

Det er ikke for høyt for en frisk person.

Men kan det være at det er for høyt for min kropp?

Jeg var i bedre form når de sa at nå var jernet for lavt, enn jeg er nå.

Jeg vil derfor tappe igjen,  for å se om det kan hjelpe.

Hvis det da ikke hjelper, ja da vet vi at det ligger andre årsaker bak.

Heldigvis har jeg nå en lege som forstår fortvilelsen min og sier at jeg kan tappe blod før jeg drar.

Jeg har time hos sykepleier i formiddag.

 

Etterpå setter vi oss i bilen og kjører til Oslo.

Blir det en slitsom ferie eller vil det gå bra, skal tro?

Nå har jeg lagt noen klær i kofferten. Det er nok til at hjertet dunker og beina skjelver.

Hvis dette ikke hjelper, ja da kan vi ihvertfall utelukke ferritinet.

Kryss fingrene for meg, fortsettelse følger.

I dag

Husk, gjør ikke noe du ikke avtaler med legen. Uten fagutdannelse, har vi ikke kunnskap nok.

https://tidsskriftet.no/2009/04/oversiktsartikkel/hemokromatose-fra-underdiagnostisert-kuriositet-til-folkesykdom

De biokjemiske mekanismene bak hemokromatose er ikke fullstendig klarlagt, men det synes klart at det leverproduserte proteinet hepcidin spiller en nøkkelrolle i patogenesen. Jernoverskudd kan også være sekundært til annen sykdom, som β-talassemi og andre tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid. Behandlingsmålet er å holde plasma-ferritin i størrelsesorden 20 – 50 µg/l.

 

Metabolsk syndrom er insulinresistens, som jeg har hatt i mange, mange år.

De hyppigste årsaker til sekundær hemokromatose er β-talassemi, sideroblastanemi, hemolytiske anemier, kronisk hepatitt C, alkoholisk siderose, porphyria cutanea tarda, metabolsk syndrom samt alle tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid.

 

Noen flere artikler som for meg har vært nyttige. Det sies at man skal ikke Google sykdommer, men hvordan skal man ellers lære. Kilden er derimot viktig.,

https://helse-bergen.no/avdelinger/laboratorieklinikken/medisinsk-biokjemi-og-farmakologi/fagleg-rettleiing/hemokromatose-og-jernoverskot

Jeg har fettlever, heldigvis ikke fra høyt alkoholforbruk. Mest sannsynlig fra overvekt men jeg noterer meg at også ekstrem slanking, kan skade leveren og er hyppig etter slankeoperasjoner. Nå har ikke jeg hatt operasjon, men i yngre dager, var det noen sultekurer og etter at jeg begynte med liothyranin, i tillegg til levaxin i en periode, sammen med lavkarbo, raste jeg ned 22 kg, før det stoppet opp.

Jeg tror at alt henger sammen. Mest sannsynlig kommer leverskaden min av overvekt. Veldig vanskelig å gå ned i vekt, når man har for nye insulin og lite stressmestring pga stoffskiftet. Stresset trigger insulinet som igjen lagrer fett.
Her står det i artikkelen at også fettlever kan øke ferritin.

Lavt stoffskifte; sliten kropp

Metabolsk syndrom: sliten kropp

Fettlever: sliten kropp

Hemokromatose: sliten kropp.

Er det rart at kroppen min sliter?
Men jeg skal finne ut av det 🤪