Chris Tvedt, Formildende omstendigheter

Chris Tvedt, Formildende omstendigheter

Leseeksemplar fra Gyldendal.

Jeg har lest mange av Chris Tvedts bøker og dette må da vel være en av de mest spennende, tror jeg.

Fy fillern, det ble skummelt etterhvert. Er hovedmistenkt Nina skyldig i å ha tatt livet av mannen sin eller er hun ikke? Hvordan henger dette sammen. Litt kry er jeg fordi jeg nok ante litt av sammenhengen, men likevel ble jeg litt lurt også. Det var umulig å vite helt hvordan alt hang sammen, helt til de siste sidene.

For de som liker spennende krim, uten makabre detaljer, er dette boken for dere. Og har dere ikke oppdaget Chris Tvedt enda, ja da har dere mange timer med spennende lesing foran dere.

 

Chris Tvedt, Bevisets stilling

Chris Tvedt, Den som forvolder en annens død

 

 

En natt  blir Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt.
Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten.
Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den.
Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde.
For hvor går egentlig grensen?
Når er det lov å drepe et annet menneske?

 

 

 

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Dette er den andre boken jeg leser av Lundberg. Det er også hennes andre roman. Den første er Den røde adresseboken. Den ble en internasjonal suksess og det håper jeg denne blir også.

Det er ikke bestandig man kan sette fingeren på hva det er som griper en med en bok, men denne forsvant jeg inn i. Alt rundt meg sluttet å eksistere, det ble helt borte, det var bare meg og historien Sofia Lundberg forteller. Selv om kanskje selve historien i Den røde adresseboken er mer interessant på et vis, så er det mer følelser i denne, for meg. Jeg er jo en person som innbiller jeg at jeg føler det forfatteren legger i bøkene sine, så er det ikke ektefølt, ja da blir jeg ikke så engasjert.

Om det stemmer med virkeligheten, ja det kan jeg ikke påstå, men for meg følte jeg inni meg det hovedpersonen Elin beskriver. Ensomheten som ligger bak det vellykkede livet.

Samtidig får vi høre hennes historie fra barndommen, en hjerteskjærende beskrivelse av en vanskelig oppvekst, som hun av frykt holder skjult for alle hun er glad i.

Hvis du enda ikke har oppdaget Sofia Lundberg, så er tiden inne. Hun skriver bra. Dette er ikke noe lettvint feelgoodbøker, det er nydelig skrevne romaner.

 

Sitat:

Det skjer så mye i et liv.

Hendelser som blir til minner, som samles inni oss. Som bygger oss opp. Påvirker hvordan vi er , og hva vi gjør. Former oss.

Ord som noen sa til deg.

Vær så snill.

Dumma.

Ord som du sa til andre. Som du aldri kan tilgi deg selv for å ha sagt.

Det første kysset.

Det første sviket.

De gangene dudummet deg ut. De gangene det var en annen som dummet seg ut.

Vi husker de små detaljene. Og minnene etser seg fast.

Noen blir sterkere for hvert år. Noen påvirker oss for alltid.

Kanskje mer enn vi tror. Kanskje helt unødvendig.

Er du sikker på at du husker det som det var?

 

Vil du lese omtalen av Den røde adresseboken, finner du den her:

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

 

 

Elin er en fremgangsrik fotograf i New York, hun er gift med Sam og sammen har de en 17 år gammel datter. En dag får hun brev fra barndomsvennen Fredrik, han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland. Brevet minner henne på den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge, og som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.

Med dette uventede livstegnet kommer minnene tilbake, og hun fylles med skam over det hun en gang gjorde, det som fikk henne til å flykte og aldri mer vende tilbake.

 

 

 

 

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe er en forfatter jeg liker godt og denne gang gjorde hun noe helt annerledes, nemlig flere mord i flere tidsepoker med flere kvinnelige etterforskere. Vi fikk derfor litt kvinnehistorie sammen med spenningen. Morsom variant, som sikkert blir hermet etter i andre bøker.

Helt fortjent ble den kåret til Sveriges beste krim i 2019. Den avgjørelsen støtter jeg fullt ut, selv om jeg selvfølgelig ikke har lest alle svenske krimbøker i fjor så jeg kan egentlig ikke uttale meg, haha. Men vel fortjent til Grebe, som har gitt ut mange bra spenningsbøker og hun er blitt en jeg må følge.

Produktiv er hun også. Jeg har også lest  to av de tre bøkene hun har skrevet sammen med Åsa Träff.. Jeg har lest Bitrere enn døden og En slags fred. Jeg har derfor to bøker igjen, Når isen brister som hun har skrevet alene, da med Hanne som etterforsker, og Før du døde, som hun har skrevet sammen med Träff. Da står de på kjøpelisten.

 

Camilla Grebe, Husdyret

Camilla Grebe, Dvalen

 

 

 

En februarnatt i 1944 blir en kvinne funnet fastspikret til gulvet i leiligheten sin i Stockholm. 30 år senere blir ytterligere en kvinne funnet på samme måte.

Jakten på morderen får skjebnesvangre konsekvenser for de tre politietterforskerne som arbeider med sakene. Britt-Marie på 1970-tallet, Hanne på 1980-tallet og Malin som er politietterforsker i dag.

Skyggejegeren er en original og dyktig iscenesatt kriminalroman om den ukuelige driften mot å forstå seg selv, men også et stykke samtidshistorie som strekker seg fra andre verdenskrig og frem til i dag.

Camilla Grebe er en av de mest prisbelønte og kritikerroste krimforfatterne i Sverige i dag. Hun ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim i 2018 og Svenska Deckarakademin har kåret Skyggejegeren til Sveriges beste krim i 2019

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

Leseeksemplar fra Liv forlag.

Du verden for en flott og annerledes leseopplevelse. Så vakkert skrevet av Auensen.

Romanen er basert på en sann historie.

Jeg humret for meg selv av Arisas humor og det falt også noen tårer.

Konflikten på Balkan var en stygg sak. For noen år siden var vi i Koper, Slovenia. Vi var på dagstur til Ljublana. Det var en svært vakker tur. Guiden fortalte oss litt fra konflikten i det tidligere Jugoslavia der naboer og beste venner, plutselig ble fiender. Han fortalte at man kunne ikke stole på noen, for naboen som brukte å passe barna dine, nå kunne gå til angrep på deg og din familie.

KOPER OG LJUBLANA I SLOVENIA, VAKKERT JA

Jeg leste også en annen bok fra denne konflikten, som jeg anbefaler varmt. Det ser ut som en lett feelgood fra omslaget, men er det ikke. Anabelle Thorpe, Slik vi var.

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Jeg så også den flotte filmen Ari Behn og Per Heimly lagde fra Mostar. Anbefaler youtubklippet, under her. Koste på deg de to minuttene det tar å se det. Da ser du hvor vakkert det er i Mostar. Vemodig er det også å se hvordan Ari her stråler.

Kroatia og Montenegro er jo også blitt kjær for mange nordmenn som reiser dit på ferie. Selv skal jeg innom i sommer flere steder. Rieja, Zadar og Split i Kroatia og Koper i Montenegro.

 

Sitat:

Og stort sett gjør han som jeg sier, og passer dere og tar ansvaret når han må, men aller mest glad er han når dere kan spille dataspill sammen. For litt barnslig må jo han også være, som valgte å gifte seg med meg.

Og faren deres har en god jobb, men en dårlig rygg, og noen sår som vi andre ikke kan se. Noen ganger kan jeg høre han hulke når han tror at ingen hører, og jeg vet at han tenker på de årene da han levde i et slags dataspill hvor de som spilte fienden, satt i åsene rundt hjembyen og skøyt etter alt som rørte seg. Du fikk ikke poeng for å komme deg fram til bryggeriet, den siste reine vannkilden i byen, du måtte hjem igjen også. Og var du heldig, vant du kanskje den ukas eneste vannrasjon, og hvis du tapte, kunne du ikke bare starte spillet på nytt igjen.

 Tapte du i det spillet, var du død.

 Og han savner faren sin, farfaren deres, som dere aldri har møtt, fordi han døde på et kjøkkenbord i Sarajevo. Han forsøkte å forsvare familien sin, som alle andre i den beleirede byen, men som så mange før han, og etter han, døde han fordi legene ikke greide å stoppe kulen i buken fra å drepe han. Det fantes en kule i det spillet for hver innbygger i Sarajevo. Og det gjaldt å unngå å møte den. For det fantes ingen knapper hvor det stod Play again.

 

Men for all del, den er ikke bare trist denne historien. Vi får også glede oss over Arisas historie om sin oppvekst og også tiden etter at hun kom til Norge.

Dette er en bok jeg anbefaler varmt.

 

 

Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.

 

 

Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

 

A.J. Kazinski, Miraklenes natt

Da er jeg klar for krim igjen, dansk krim, A. J. Kazinski, Miraklenes natt

Jeg har lest alt av de.

Fra siden til Gyldendal, som også har gitt meg boken som leseeksemplar:

A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

Den siste gode mann utkom i 2011 og var deres første bok om gisselforhandler Niels Bentzon ved Københavnpolitiet. Boken ble solgt til 11 land allerede før utgivelsen i Danmark, blant annet England, USA og Japan. Filmrettighetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.

En hellig allianse, en frittstående thriller, kom på norsk i mars 2014. Den ble en stor suksess i Danmark og solgte 20 000 eksemplarer på kort tid.

Flere bøker om gisselforhandler Niels Bentzon: Søvnen og døden utkom på norsk i 2013, Den gjenfødte morderen i 2016, Drømmetyderens død i 2017 og Miraklenes natt i 2019.

Tidligere omtaler

Drømmetyderens død, A. J. Kazinski

Bøker lest april 2017

Bøker lest mai 2016

Miraklenes natt var spennende. Kazinskys bøker er så annerledes siden de har en tilnærming til det åndelige.

Det er  nok  litt urealistisk at en kreftsyk mor vil forlate sine barn for å tilbringe sine siste dager på jakt etter en morder, og at hun har krefter til det også, men sånn er det i Miraklenes natt. Hun søker etter miraklene.
Plottet synes jeg er bare helt utrolig godt påfunnet. Jesu lidelse og korsfesting.

Hvis du enda ikke har lest Kazinskys bøker, har du mye spennende til gode. De er blant mine favoritter, særlig de første, Den siste gode mann og Søvnen og døden og Den gjenfødte morderen. Anbefales.

 

Continue reading “A.J. Kazinski, Miraklenes natt”

Pam Jenoff, Stjerner over Paris

Pam Jenoff, Stjerner over Paris

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg leste Pam Jenoff, Skjulestedet, tidligere denne måneden. Jeg likte den svært godt og det gjorde jeg også med Stjerner over Paris.

Jeg er en sånn som gjerne legger meg tidlig for å få tid til å lese før jeg sovner. I går kveld kom jeg meg derimot ikke opp av stolen, for jeg måtte lese ferdig før jeg la meg, så spennende var det.

Boken er inspirert av virkelige hendelser, nemlig de kvinnelige spionene som ble sendt til Frankrike for å være sendebud under andre verdenskrig. Det viser seg etterhvert at tyskeren klarer å infiltrere motstandsbevegelsen og hvem som står bak, ja det får dere lese boken for å finne ut, og spennende var det.

Bra skrevet igjen av Pam Jenoff, jeg er blitt ny fan og gleder meg til flere bøker av henne.

 

 

Romanen er inspirert av virkelige hendelser, og Pam Jenoff har skapt en altoppslukende fortelling om mot og søsterskap.

1946, Manhattan: En morgen Grace Healey går gjennom Grand Central Terminal på vei til jobb, finner hun en forlatt koffert under en benk. Hun klarer ikke å motstå fristelsen til å åpne den, og oppdager et knippe fotografier av ulike kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.

Det viser seg at kofferten tilhørte en kvinne ved navn Eleanor Trigg, leder av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter som ble sendt fra London under krigen. Noen av disse kvinnene kom aldri tilbake, og deres skjebne er et mysterium. Grace bestemmer seg for å forsøke å finne ut sannheten om dem.

 

Ellen Vahr, Våg livet

Ellen Vahr, Våg livet

 

Før jul var jeg og ei venninne så heldig å vinne en bok på Ellen Vahrs instagramside.

Og ikke vet jeg om jeg da skal merke med reklame eller ei, for hvis jeg får boken fra et forlag skal jeg merke reklame, kjøper jeg boken er jeg ikke nødt til det, så hvis jeg får den som premie, ja da dropper jeg det. Uansett har jeg ikke betalt for å skrive om den.

Våg livet, handler for meg om akkurat det Lillasjel handler om, finne motet til å leve ekte og ærlig, akkurat som den man er. Finne de tingene man elsker å gjøre, det som er ens lidenskap i livet. De tingene der du koser deg glugg i hjel, du føler du har funnet din plass i livet, øyeblikk av lykke som raser gjennom kroppen din.

For min egen del kom vendepunktet når jeg etter stadig kritikk for den jeg er som menneske, tenkte at hvis jeg nå er så annerledes at andre blir provosert av meg, ja da må jeg bruke det til noe. Skal jeg prøve å være en annen, er jeg nemlig svært ulykkelig, for jeg får det ikke til, jeg møtte nederlag på nederlag. Jeg fikk høre gang på gang hvor sta og egen jeg var, jeg hørtes kritisk og belærende ut og gikk mine egne veier.

Ja vel, sånn er jeg og da må jeg bare være sånn. Hvis du ikke liker meg, finn noen andre å være sammen med, for dette er meg.

Det var starten for meg til å bevisst å ta de valgene som har gjort meg ekstremt mye lykkeligere. som gjør at jeg føler jeg har et fantastisk eventyrlig liv, selv om jeg har falt utenfor arbeidslivet. Det har ført meg til Lillasjel og der er det mange lykkelige øyeblikk og jeg vet at jeg er på riktig sted. Likevel vet jeg også at jeg skal videre og etter å ha lest Våg livet, har jeg fått litt klarhet i de tingene, der jeg fortsatt har holdt meg selv tilbake.

 

Våg livet, Slik får du mot til å  leve din drøm, står det utenpå boken til Vahr og nettopp det er det den handler om.

Analyser livet ditt, gå på skattejakt, finn ut hva som er dine lidenskaper.Og for ikke å snakke om gjør frykten om til kjærlighet. Frykt for endringer vil vi bestandig ha, det ligger så inngrodd i oss, så la oss godta at den er der, for da kan vi lettere hanskes ved den og legge barrierene og offerrollen bak oss.

Lytt til hjertets gode hvisking fremfor hjernens fordømming.

Sitat:

Ingen bok, ingen avis, ingen telefon, ingen pc. Bare meg, et stort rom, en peis og et glass rødvin på huset.

Utenfor begynner det å snø. Det er helt mørkt, og de store lyskasterne fra hotellet lyser opp utsiden. Lyset reflekterer de store snøfnuggene som daler ned og gjør synet magisk.

Det er ro, stillhet, kjærlighet, skjønnhet og frihet – alt på en gang. Og i det øyeblikket føler jeg meg som verdens lykkeligste menneske.

Faktum er at det er magi rundt oss hver eneste dag. Magi er ikke som vi tror, et tryllenummer, en kanin opp av en hatt. Vi lar oss forlede til å tro at kaninen aldri har vært der og plutselig er den tryllet frem. Sannheten er at kaninen alltid har vært der. Den har bare vært gjemt bort på en eller annen måte, før magikeren tryller den frem og stotl roper: Hokus Pokus filiokus!

Jeg begynte å se magi i snøfnugg, i blomster, i dyr,. I det hverdagslige, i det enkle. I en blålilla fiol med en regndråpe i, midt mellom to steinheller i oppkjørselen. Det var magi fordi jeg ikke hadde lagt merke til det på en lang stund og plutselig var det der. Hokus Pokus filiokus!

Magi skjer rundt deg i dette øyeblikket. Magi er livet vi lever. Før tenkte jeg aldri på det. Nå tenker jeg på det hver eneste dag. Jeg ser magi rundt meg hele tiden. Og jeg takker og takker og takker. Jeg elsker denne formen for magi. Livets magi.

 

Ja, Ellen Vahr påstår ikke at det er enkelt, at livet er en dans på roser, men hun gir oss oppmuntring og tro på at vi kan klare å få det beste utav den vi er inni oss, at vi har valg om se mulighetene og gå for dem.

Jeg likte også tilnærmingen hennes til endring, noe jeg også har skrevet mye om.Ønsker du endring, start med noen bittesmå endringer, selv om det ikke har noe med det du ønsker å endre å gjøre, men små endringer gjør at vi begynner å fjerne frykten for endring og vi går opp nye spor i hjernen vår.

Og husk at lykken finner du inni deg selv, du er ikke avhengig av store opplevelser eller dyre kurs eller lange reiser. Det er de bittesmå øyeblkkene av hverdagslykke som skaper magi. Finner du de, ja da er du rik. Selv er jeg på leting hver eneste dag, nesten som de som er ute og fanger Pokemon.

Jeg anbefaler gjerne Våg livet.

Ellen Vahr har også skrevet 3 andre bøker.

Drømmekraft er den første. Den har jeg ikke lest enda.

Etter det kom Gaven, som handler om hennes tipp oldemor som var den tidens mest kjente healer.

Ellen Vahr, Gaven

Deretter kom Miss Marie, som er første bok i en planlagt trilogi.

Ellen Vahr, Miss Marie

 

VÅG LIVET

– slik får du mot til å leve din drøm

Bærer du på drømmer du ønsker å virkeliggjøre, men mangler

mot til å sette dem ut i livet? Mangler du styrke til å være tro

mot deg selv og drømmene dine?

Denne boken kan hjelpe deg til å mestre frykten som ofte

hindrer deg i å leve drømmen ut. 

I Våg livet får du essensielle spørsmål som gir deg muligheten

til å finne dine egne svar. Du vil bli guidet stødig opp trappene

til stupebrettet, gjennom frykten, men hoppet må du gjøre selv

– når du er klar for det! Boken er en invitasjon til deg som

ønsker å finne ditt livsmål, bruke hele ditt potensial og gjøre

det du elsker.

Her får du hjelpen du trenger til å foreta bevisste valg og

finne din personlige styrke. 

Ellen deler sin egen historie med leseren. Hun forteller ærlig

og åpenhjertig om hvordan hun fant mot til å virkeliggjøre sin

drøm – og styrke til å bli stående i den og lykkes!

 

Sondre H. Bjørgum, Utan dekning

Sondre H. Bjørgum, Utan dekning

Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug.

I helga har jeg lest dikt om det å miste en pårørende til Alzheimer. Bjørgum vet hvordan å skrive om følelser,  så det griper en i sjela.

Sitat:

fiskesuppa under

senga

 

toalettrullane du har trykt inn

i klesskapet

 

tannbørstane i innerlomma

på jakka di

 

du

som leitar etter gutungen

 

spør om eg

har sett meg

 

Det er mange slike dikt som en kjenner på kroppen når en har vært der og opplevd nettopp dette, å se noen forsvinne inn et hode som sakte men sikkert nekter å følge ordre.

 

Sitat:

ekte kjærleik rustar ikkje

 

men ein må belaga seg

på å gå over den

med jamne mellomrom

 

olja gjenga skrue

og mutter

 

slepper ein taket

losnar jerngrepet

 

og kva gjer med då

når me ikkje

 

er fanga lenger

 

eller

slik du skildrar det

 

Ingen

å driva vedlikehald på

 

Bjørgum  samler på setninger, står det utenpå boken og han skriver på nynorsk og jeg er ikke så god på det, så innimellom sliter jeg med å forstå hva han mener.

Jeg må da lese om igjen. Noen ganger går det opp et lys, andre ganger må jeg gi tapt, men det er fascinerende å lese diktene til Bjørgum.

 

 

Utan dekning er ei diktsamling om å mista nokon gradvis – heilt til dei er borte. Ein son opplever at mora får demens. Gjennom fem kapittel, sett gjennom sonen, skildrast det såre, det tragiske, men og det surrealistiske og komiske i situasjonar som oppstår når logikken endrar seg.

 

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg leste Jesmyn Ward, Det som reddes kan, men jeg var ikke overbegeistret. ja, en bra bok, men den kunne vært bedre, synes jeg. Det står at det skal handle om orkanen Kathrina, men handlet mest om hunder.

Likevel har jeg stor tro på forfatteren og gledet meg til Syng, gravløse, syng. Den har jeg fått låne som leseeksemplar hos Norli, Åndalsnes, som jeg har et samarbeid med. De får dele mine omtaler og jeg kan få låne leseeksemplarer av dem.

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

 

Syng, gravløse, syng er en svært spesiell og hjerteskjærende leseopplevelse. En del av handlingen blir fortalt av de som har gått over til den andre siden. Dette er ikke å røpe noe av handlingen, da dette står bak på boken. Man må derfor være åpen og fordomsfri til den teorien når man leser romanen.

 

Jeg leste Sara Stridsbergs, Kjærlighetens Antarktis 

Også en historie fortalt av hovedpersonen, etter hennes død.

I og med at det spirituelle er på full fart frem, er nok dette et tema som vil bli mer og mer aktuelt i bøker.

Flere i krimsjangeren har jo også temaet oppe, A.J. Kazinski, Tom Egeland og sikkert mange flere.

Nå er jeg derimot ikke enig i måten det fremstilles på hvordan de som har gått bort, tar kontakt. Jeg tror ikke noen henger igjen og er spøkelser. Jeg tror det vi ser og føler, er energiene deres før de går bort, at vi kan se det som de har opplevd og også at vi kan kommunisere med dem,  men jeg tror dette er en svært intelligent verden, der ingen henger igjen. De blir hjulpet over, men er det mye frykt i overgangen, kan det føles vondt, hvis en har evnen til å gå inn i det og ta inn det vedkommende opplever. Jeg jobber selv med å ta ned beskjeder fra de som har gått over og måten det blir fremstilt på strider med slik jeg opplever det, men jeg vet at det fortsatt er de fleste som tror at ånd kan henge igjen mellom to verdener.

Men selv om vi ikke enes om det, syntes jeg boken var rett og slett fantastisk. Trist, men også rørende og vanvittig bra skrevet.

En stor leseopplevelse som vil sitte i meg lenge.

 

 

En tidløs roman om familie, rase og klasse – allerede en moderne klassiker.

Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Leoni er svart, hun elsker Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler hun Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete.
Språket dirrer i fortellingen om denne både kjærlighets- og konfliktfylte familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i en roman om fedrenes misgjerninger, vold og kjærlighet.

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Reklame. Leseeksemplar fra Aschehoug

Femte bok i serien om Fabian Risk.

Fy fillern, for meg kan det faktisk bli for spennende. Det er så intenst spennende at jeg måtte bare titte bittelitt lenger bak for bekreftelser. Ja, jeg innrømmer det gjerne. Blir det for spennende og jeg blir livredd for hva som skal hende med de jeg “blir glad i”, i boken, ja da hender det at jeg må se om de er med på slutten.

Og ja, selvfølgelig ødelegger jeg litt av spenningen men når spenningen blir så intens og det er 557 sider, ja da blir det for lenge og jeg må jukse litt.

Jeg synes faktisk det kan bli litt for mye nå i Ahnhembøkene. Man følger tre ulike saker samtidig pluss det som skjer med Fabian Risk sin familie. Og at det skal være så sinnsykt i den danske politietaten, tja det blir litt for overdrevet for meg.

Men sånn er Ahnhem bøkene, høyoktan spenning fra første til siste side.

Les de de som tør, ikke for de som liker rolig krim men for de som vil ha full fart.

 

https://ugla.aschehoug.no/krim-og-spenning/stefan-ahnhem

Femte bok i suksesserien om Fabian Risk begynner i sekundene etter slutten på «Motiv X». Stefan Ahnhem bygger videre på sitt mektige kriminaleops og den stadig ekspanderende verdenen han har skapt omkring Risk og kollegene hans rundt Øresund. Tidlig på sommerkvelden legger en gummibåt ut fra Råå havn. Om bord sitter en mann med et sverd fastspent på ryggen. Oppdraget hans er diktert av terningen: Et menneske skal dø. Hvem?