Vi er tilbake til den vakre bygda vår, Isfjorden i Rauma kommune.

Mange begynner vel å bli kjent her i kommunen etter mange Kompani Lauritzen episoder.

I dag har jeg vært og stripet hår.

Det begynte å bli så mørkt og da blir det også flatt og fett og ganske så umulig.

Derfor bleket jeg noen striper et par ganger i året og får litt mer luft i det, på et vis.

 

Jeg er sliten etter reisen og skal ha dager jeg ikke gjør noe.

Men nyter jo utsikten på vei hjem.

Vi er så heldig med været.

Pluss 8 og selv om vi ikke har sol lenger, for den gjemmer seg bak fjellene, er det fint.

 

Jeg skal kun vaske litt klær og lage middag, men ellers sitte i ro og det er greit.

Det som bekymrer meg litt er at jeg leser for lite.

Lite sier du kanskje, synes du leser mye, mer enn jeg gjør på et år.

Ja, kanskje det, men lesingen er viktig for meg.

Det er jobben min, selv om den er ubetalt.

Jeg har ikke behov for den, fordi den gir meg mange bøker gratis, men fordi den gir meg jobb-følelse.

Det er nemlig mye viktigere for meg.

Det trener hjernen min og det er kanskje like viktig når man sitter hjemme, med lite input.

 

 

Og det som stjeler tiden min er dette spillet. Township.

De finner hele tiden på nye ting slik at jeg “må bare” spille.

Det er ikke penger som er utfordringen. Jeg bruker bare kr 55,- i måneden og man kan la være det, men det er tiden jeg bruker.

Det er ok for avkobling og jeg kan ikke lese hele tiden, da blir jeg lei.

Ikke kan jeg glo på tv hele dagen heller.

Det er like bortkastet og mer slitsomt.

Så å spille litt noe som ikke er stressende, er ok, men det blir litt for mye.

Vi er en allianse med 30 medlemmer fra hele verden, med en chat på engelsk, så det er også fint.

Men hele tiden lurer de inn ting for å holde meg her.

Nå kom det er minispill inni spillet med nye brett, med sommerfugler.

Morsomt.

Og så kan man vinne cash.

Og kommer du så og så langt, vinner du mer cash.

Og hva bruker jeg denne cachen til, jo å kjøpe hjelpemidler og ekstra trekk, for å klare nye brett.

Så egentlig vinner jeg ingenting.

Jeg bruker jo opp denne cachen, like fort som jeg vinner den.

Det er slik de gjør for å få deg til å bruke rette penger.

Akkurat samme mekanisme som i pengespill.

Du bruker for å få mer og når du får, har du plutselig brukt de opp igjen og er like blakk.

Facebookspill har jo ingen ende.

De er der for at noen skal tjene penger.

 

Heldigvis taper jeg ikke penger, da jeg ikke er hekta på den måten.

Men jeg forstår de som blir det.

Det er så lett tilgjengelig, det er gøy og du blir dratt inn i det, men du vinner ingenting.

Jeg taper ikke penger, men tid.

Den tiden jeg bør bruke på å lese.

Nå gjør jo jeg akkurat hva jeg vil, men jeg ønsker ikke være for avhengig.

Kose meg litt er ok, men ikke når jeg blir sittende her og trykke i timesvis.

Akkurat nå leser jeg bok to i serien til Emilie Schepp.

Jeg har ikke lest det halve av hva jeg planla for november.

Jeg har så mange bokstabler at de snart faller ned og begraver meg.

Og enda venter jeg flere julebøker jeg ønsker å lese.

Jeg blir derfor litt frustrert over at jeg ikke klarer å rive meg løs fra Townskip.

Men jeg kan vinne både 300 cash og 500 cash, hvis jeg klarer mange nok brett, innen 2 dager og 14 timer.

Og hva skjer når jeg vinner de?

Jo, svisj, svusj, så har jeg brukt de igjen.

For å klare nye brett.

Det er egentlig utrolig tåpelig, men jeg er hekta, fordi det er gøy.

Så jeg har ingen tro på at jeg slutter

I dag