Selv om man har funnet veien man skal gå, kan den likevel være kronglete

 

 

Selv om man har funnet veien man skal gå, kan den likevel være kronglete

Det er så mange andre som vil ha et ord med i laget

Det kan være så mange som synes at de er i sin fulle rett til å bestemme hva du skal mene og tro

Kanskje du er sånn selv også

Lar du andre ha frihet til å ha sin mening

Å utveksle meninger er spennende

For min del elsker jeg de jeg kan diskutere sammen med

Det er faktisk ikke så mange jeg har rundt meg som jeg kan gjøre det med

Vedkommende må være sterk nok til å tåle at jeg er uenig

De må ha mot nok til å si meg i mot

De må ikke bli sur eller sint eller fornærmet hvis jeg sier det motsatte av dem

Vi må være enige om at det å være uenig er innmari bra

Sånne mennesker er det fint å samtale med

Da kan du snakke om alt uten å være redd for å bli misforstått

De legger ingen annen hensikt bak ordene dine enn det ordene i seg selv står for

Jeg er så glad i å samtale med sånne mennesker

De beriker livet mitt

Særlig når vi er uenig kan vi lære mye av hverandre

Hvorfor er vi uenig, hva har ført oss dit, hvilke erfaringer har gjort at vi er der vi er

Så har vi alle disse da som vil at du skal tenke som dem

Ja, jeg har jo og ofte problemer med å skjønne at noen ikke tenker som meg

Er det mulig det da

Sånn er det vel med de fleste av oss

Vi har mest forståelse for det som er likt det vi selv tenker og forstår

Vi må likevel gi andre rom for å ha sine meninger, å gå sin vei i livet, ta sine valg

Når vi treffer på sånne som gjerne vil at du skal overgi deg, da kan det være tøffe tak

Å stå midt i stormen som en støttte for egen tro, det er ikke bestandig så enkelt

Det kommer gjerne opp gamle følelser man tror man har fortrengt

Gamle tankemønster du er ferdig med, men som på nytt trigger deg

Nok en gang må du ha en gjennomgang på hvem du er, hva står du  for, hva vil du

Når man så lander igjen, trygt i sin egen kraft, da er takknemligheten stor

Du kjenner deg lykkelig ved å ha stått han av

Det er godt å få være seg selv

I dag

Ja, jeg vet hvordan det skal gjøres. Men det virker som om det ikke hjelper stort.

 

Ja da, jeg vet hvordan det skal gjøres.

Men det virker som om det ikke hjelper stort.

Jo litt hjelper det.

 

Det er høst.

Kroppen min liker ikke overgangen mellom sommer og høst.

Og jeg vet at jo mer fokus jeg har på det, jo verre blir det.

Det er som om kroppen lever sitt eget liv.

 

Den roper streik, jeg orker ikke, gidder ikke.

Den fyller magen min med en tung, mørk klump.

Like uhåndterlig som mørket som siger ned utenfor vinduene mine.

I år føltes det som om sommergardinene nettopp har blitt hengt opp.

Litt sant er det også, for de kom sent opp

 

Mørket gjør meg nedstemt rett og slett.

Kulden hemmer kroppen min.

Jeg ser folk skriver det er så koselig å tenne lys.

Dem om det, jeg bryr meg ikke om å tenne lys.

Jeg vil ha LYS

 

Å der kom det forløsende ordet.

Lys ja.

Slik er det å skrive, da skriver man ofte de forløsende ord.

Kroppen min har et skrikende behov for nok lys.

Det er derfor jeg sitter ute hele dagen så fremt det er mulig.

Nå må jeg finne lyslampen min.

Kanskje kan den hjelpe.

Jeg må få løftet humøret litt.

Jeg må få kroppen litt mer i aktivitet.

En infeksjon satte meg tilbake også.

Ok, jeg anerkjenner at det kjennes litt tungt ut.

Å fornekte det, hjelper ikke.

Det er helt ok det jenta mi.

Men nå finner du frem lampa med lyset.

Kos deg med bøkene dine.

Det går over igjen vet du.

Kos deg, gi deg selv gleder, ta en dag av gangen.

Omfavn det du har å være takknemlig for.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/der-smalt-det.html

 

Innebygget gps er tingen

 

De fleste av oss liker ikke humpete vei

Vi liker ikke stengte veier

Flom og snøstormer kan stenge veien for oss

Det liker vi ikke

Det er ikke bestandig vi kan nå frem

Hva kan vi gjøre med det

Ingenting

Vi må tålmodig vente på at veien åpner igjen

Vi må vente på at naturkreftene får rast fra seg så det blir rolig igjen

Sånn er det i livet ellers også

Det er ikke alt vi rår med

Noe bare kommer og kan ikke unngås

Det er de tingene vi skal lære noe av

Når stormen er stilnet, må vi på nytt ta fatt på jobben med å åpne veien igjen

Når vannet er borte må vi tette igjen hullene på en eller annen måte

Av og til blir vi så sliten at vi nesten gir opp

Det er lov å være sliten

Man greier ikke å holde hodet oppe og smile hver en dag

Noen dager er tunge, skrekkelig tunge

Det er lov å gråte av frustrasjon og fortvilelse

Det er nødvendig å få åpne slusene innimelom og få det ut

Vi kan ikke lagre alt inni oss

Det betyr ikke at vi er svake

Det betyr at vi er sterke

Vi bruker de verktøyene vi har tilgjengelig for å åpne veien igjen

Av og til føles det som om vi trenger anleggsmaskiner

Noen ganger kan vi bruke en liten spade

Vi bruker det vi har og det vi må for å få veien åpen igjen

Når vi  får lempet bort hindringene,  da går vi på igjen

Med nytt frisk mot

Nye erfaringer og ny lærdom er lagret i kroppen

Vi er blitt enda litt visere

Vi er blitt enda sterkere

Vi har kommet enda et stykke videre på veien vår

Husk å lytte til hjertet ditt når du går

Bruker du intuisjonen din, vil du møte færre hindringer

Det blir færre omveier og færre stengte veier

En innebygd GPS er innmari praktisk

Intuisjonen din, magefølelsen din, hjertet ditt

Det er din innebygde GPS

Den har du med deg hele tiden

Den kan og føre deg på smalere veier enn du hadde tenkt

Der kan du få med deg fine opplevelser du ikke ante du skulle

Husk å bruke den bevisst og med all den visdom du har inni deg

Ta den i bruk

I dag

 

Detour

I took a long time getting here,
much of it wasted on wrong turns,
back roads riddled by ruts.
I had adventures
I never would have known
if I proceeded as the crow flies.
Super highways are so sure
of where they are going:
they arrive too soon.

A straight line isn’t always
the shortest distance
between two people.
Sometimes I act as though
I’m heading somewhere else
while, imperceptibly,
I narrow the gap between you and me.
I’m not sure I’ll ever
know the right way, but I don’t mind
getting lost now and then.
Maps don’t know everything.

~ Ruth Feldman ~

Min arbeidsdag er ikke lik alle andres

Alle kan bli lei på jobb av og til.

Det kan være vanskelig å motivere seg til å stå opp.

Hva da når jobben din er å være hjemmeværende.

Hver eneste dag.

Unntatt når du er på tur.

Hver dag skal du opp og motivere deg for dagens arbeid.

Og hva består den av?

Stort sett ingenting.

Det er det som er jobben.

Fylle dagen med innhold.

Og de fleste oppgavene er gørr kjedelige.

Husarbeid, ja ikke kan jeg fordra det i utgangspunktet og ikke har jeg energi til å gjøre så mye i gangen.

Og her kommer da hovedoppgaven inn for dagen.

Den varer fra jeg slår øynene opp til jeg lukker de om kvelden.

 

 

 

Fokuser på det du har som er bra.

Alt du har som gir deg glede.

Akkurat nå sitter jeg ute.

Det høljer ned, men med fleecejakke og pledd i teltet, er det ikke så verst her.

Nydelig frisk luft og vakker natur, selv om tåka ligger tjukk.

Pus gikk inne i ring rundt meg og mjauet for å få meg ut.

Lillasjel er gull verd for meg.

Det er et arbeid som gir meg stor glede.

I dag sender jeg healing fra her ute hvis ikke været blir så ille at jeg må inn.

Å skrive er også fint her ute, mye mer inspirerende.

Og for ikke snakk om bøkene.

Hva skulle jeg gjort uten dem.

I dag skal jeg skrive omtale om en helt fantastisk bok.

Sykkeleventyret av Ishbel Holmes.

Hun syklet rundt i Tyrkia med en gatehund i ei kasse foran på styret.

En bok jeg er sikker på at alle vil like.

 

 

 

Så ja jeg er hjemmeværende.

Innimellom er det en jobb som krever mye viljestyrke.

Men ikke enda, for formiddagstimene er tid der jeg ikke presser meg til noe.

For det er lett å bli tiltaksløs.

Alle som har lang ferie, synes ofte det er tungt å komme i gang igjen.

Noen ganger når jeg faller i den gryta, tillater jeg det.

Tillater meg å ikke bruke viljestyrke, men bare slapper av.

Det rare er bare at når jeg har gjort det noen timer, blir jeg bare enda mer tiltaksløs.

Jeg vet derfor at for mye av den sorten er ikke bra.

Litt bør jeg prøve å få gjort hver dag.

 

 

 

 

For jeg er av de som er utrolig privilegert.

Jeg har bein å stå på og gå med og en kropp som kan gjøre mye.

Vi har økonomi til å reise og få nye opplevelser.

Gode venner og fin familie.

Jeg har noe å holde på med hele tiden.

Det er kun opp til meg selv.

Det er jobben min.

Gjøre dagen min best mulig.

Og kanskje inspirere noen andre også.

Glad er jeg også at jeg ikke er rekrutt i Kompani Lauritzen i dag.

De spiller inn nye episoder nå, i dette drittværet.

I dag

 

 

 

I dag har jeg latt meg inspirere

 

I dag har jeg latt meg inspirere.

Igjen

Det gjør jeg jo flere ganger hver dag som regel, men av og til blir en tanke sittende.

Er det noen av dere som tviler noen gang?

Er det øyeblikk der de store opplevelsene plutselig blir små, nesten ubetydelige?

Du blir skuffet.

Det føltes så stort når det stod på.

Det var en lykkefølelse så sterk at du nesten ikke klarte å sette ord på det.

Av og til setter man ord på det og det smultrer bort og blir bare et lite frø.

Andre ganger er det tiden.

Tiden den kommer jo.

Plutselig er den kommet så fort at øyeblikket av lykke og sterk tro blir borte.

Det kan være allerede etter timer etterpå, ja kanskje etter minutter.

Da sitter vi der og tviler.

Var det virkelig sånn det var?

Vi prøver å kjenne etter, men det er borte for oss.

Vi blir skuffet.

Hva er det vi leter etter?

Hva er vitsen når det blir borte igjen?

Hvordan kan noe som føles så stort bare forsvinne i løse luften?

Jeg vil ha mer.

Mer, mye mer.

Jeg vil ha hele tiden, jeg vi sveve bort i lykkerus, bare det å kjenne hvor salig man er inni seg, det er så fredelig og godt.

Livet er ikke sånn.

Livet kommer i øyeblikk.

Det er derfor vi må nyte de øyeblikkene når de er her.

Vi må lagre dem dypt dypt inne i sjelen vår.

Den husker nemlig.

Den lagrer opplevelsene selv om hodet vårt kaster de.

Hjernen vårt liker nemlig ikke disse opplevelsene.

De strider mot alt det hodet vil.

Hodet vil være analytisk og tenkende og analyserende.

Hodet vårt liker ikke at vi drar av sted uten at det får være med.

Det er ikke noe begeistret for at sjelen skal komme til orde gjennom hjertes røst.

Den vil derfor glemme dissse opplevelsene.

Kaste dem overbord og ta styringen igjen.

Kontroll,kontroll, still opp soldatene, marsjer.

Her har vi kontroll over alle tanker og gjerninger.

Sjelen lar hodet få lov til å tro det.

La det tro at det har kontroll.

Sjelen jobber i det stille.

Sakte men sikkert gir den deg små drypp.

Små drypp av lykksalighet, av kjærlighet som hodet ikke vet hva det er.

Hodet kan ikke ta inn disse følelsene.

Sjelen lagrer alle guddommelige øyeblikk, langt inni vårt vakreste.

Der legges de i lader, og smått om senn tror vi mer og mer.

Sakte men sikkert, akkurat i det tempoet som passer hver enkelt av oss.

Sjelen vår glemmer ikke.

For hver sjelelige opplevelse vi har, jo mer utvikler den seg.

Den kommer mer og mer frem i lyset.

Stemmen blir klarere og tydeligere.

Den snakker via hjertets røst.

Hører du den?

I dag

Magisk

Det ble en magisk dag i går.

Jeg tror jeg må være født under en lykkestjerne for jeg er så heldig på alle vis.

Et godt liv har jeg.

Vi startet med lunsj på Hvelvet restaurant.

Vi hadde en julegave pålydende lunsj for to, som vi fikk av barnebarnet.

Nå var det på tide å bruke den før den går ut på dato.

 

 

Så dro vi hjem en tur og slappet litt av.

Les jeg slappet av, gubben jobbet litt.

Så dro vi på Eggen og spiste is og drakk kaffe.

 

Jeg bor jo i Isfjorden som dere ser der inne i fjordmunningen, så det tar bare 5 min å kjøre til Åndalsnes.

 

 

Vi kom i det gondolen skulle dra, så det tok oss ca 15 min fra hjemme til toppen.

 

Der var det mye folk i dag også.

Mange som hadde gått Romsdalseggen.

Noen gikk stien ned mens andre tok gondolen.

Det er hardt for beina å gå ned fra Aksla så det er faktisk flere som har tatt gondolen ned enn de som har tatt den opp.

Egentlig er vel det naturlig siden det ikke er anbefalt å gå Eggen fra Aksla, mot Isfjorden.

Kaffe og softis er ikke å forakte.

 

 

Det er bare så inderlig vakkert.

Jeg er så glad hver gang jeg kan dra det årskortet mitt og porten åpner seg.

Jeg snakket med et par, sist jeg var der.

De var dårlig til beins begge to.

Hun sa også at det var helt nydelig å ha årskort så de kunne komme set hit opp når det var fint vær.

En avveksling fra å sitte hjemme, når man er dårlig til beins og ikke kan gå så mye.

 

I gondolen ned igjen, hørte jeg noen snakke om hvor forfriskende det skulle bli med et glass sprudlende.

Da ble også vi inspirert og gubben serverte.

Før kvelden ble avsluttet inne med krim, ost og kjeks og et glass rosévin.

Jeg har funnet en ny krimserie på nrk, som jeg liker godt.

Avsluttende episoder, slik vi liker det og uten blod og gørr, rolig og fin.

Bare 6 episoder og det er vanskelig å forstå om det kommer en sesong til, men det håper jeg.

Jeg ser også at det er en nordmann med som skribent men serien er basert på bøkene til Julie Wassmer.

https://nextseasontv.com/whitstable-pearl-season-2-release-date-acorntv/

Jeg elsker slike magiske dager.

Takknemlig er jeg

I dag

 

Stakkars personlige trener/tjener. Nå blir han dratt inn i det kriminelle. Til og med på et slott.

Stakkars personlige trener/tjener.

Nå blir han dratt inn i det kriminelle.

Det er ikke måte på hva den mannen må igjennom.

Han sa en gang at jeg var ei helt vanlig kjerring, men det er jeg slett ikke.

Ei heilt vanlig kjerring

 

Stakkaren er blitt gjort til rene fornøyelsen for mine følgere.

Jeg har hørt høyst troverdige vitner fortelle om høytlesing i heimen.

Ja for han er jo litt morsom da, det stakkars kreket.

Men han gjør så godt han kan.

Ja for jeg synes ikke det er noe morsomt, for meg er det ramme alvor, må du skjønne.

 

Vet du ikke hva jeg snakker om?

Jo det er gubben som  prøver å få kjerringa til å bevege seg mer.

Den kjerringa han tror er vanlig, men som egentlig ikke er normal, men ganske så rar.

Men han nå kjent bare ei kjerring før så han har ikke så mye å måle det opp mot.

 

Det startet for noen år tilbake på Gran Canaria.

Han dro meg opp Amadoresbakkene med løfte om en Raspberry mojito på toppen.

Jeg må jo ha en gulrot å strekke meg etter.

Jeg er på treningsleir

Det var den gangen han oppdaget at han kanskje var mer personlig tjener enn trener.

 

Vei i juli var vi på Rhodos og treneren var i full jobb.

Han lokket med fargerike drinker hvis jeg bare flyttet beina.

Bare 600 m sa han.

Og jeg gikk.

Overbevist om at han tok bort en 0.

Man skulle nesten trodd jeg var alkoholavhengig men heldigvis er jeg ikke det.

I påvente av ny treningsleir i vinter, skulle jeg på treningsleir i England.

Ja der går grensen, dit får jeg ikke treneren med.

Der trener jeg nemlig på mediumskap og snakke med åndene i transe.

Vet du, der er han ikke, hverken treneren eller tjeneren.

Og det forklarer at den vanlige 60 årige kjerringa, ikke er helt som andre 60 årige kjerringer.

Men nå ble det kurset kansellert, da skolen er stengt.

Gode råd var derfor dyre, for jeg elsker jo eventyr.

 

Men så en dag serru, lyste det mot meg.

Krimhelg på Fjordslottet.

Wow.

Hit kommer noen av Norges beste krimforfattere.

Og politietterforskere forteller om jobben sin.

Høres ikke det spennende ut, sier jeg i bilen hjem fra Halden til min personlige sjåfør.

Skal vi dra dit?

Jeg spanderer hotellet, sa jeg storslått.

(Jeg har så vidt fått skrapt sammen nok inntekt fra Lillasjel til nesten å dekke hotellet).

Tja, sier han, det kan vi jo.

Ja han må betale resten av turen, pluss kjøre 8,5 Time hver vei.

Slik er det nemlig å være personlig trener/tjener/sjåfør for kjerringa.

Det er nemlig en eksklusiv jobb.

Faktisk den eneste av sitt slag i hele verden.

Vi(les jeg) gleder oss

I dag

 

https://fb.watch/7wVnVQ-lzm/

Ps.

Og der skal vi møte en veldig god venn fra Bergen som jeg skal klemme veldig mye og late som om coronaen ikke eksisterer, da får jeg heller klemme med munnbind, for klem må jeg ha. For meg er henne viktigere enn all verdens forfattere, beklager for det, forfattere. I tillegg kommer en bokvenn jeg har mye kontakt med, noen bokvenner jeg kun kjenner fra Facebook, noen forfattere jeg har lest bøker av og ikke lest. Og tenk faren til Varg Veum kommer. Ikke si det til han, men jeg kunne heller tenkt meg at Varg Veum kom himself, for han er ganske så kjekk. Jeg blir ikke så lett starstrucked jeg da, for jeg mener at folk er folk, uansett yrke, og jeg har jo gubben, som ingen kan måle seg med for meg, (ja for det er få karer som takler alle de oppgavene han har,  med samme stoisk ro,  men et bedårende sukk, må jeg kunne koste på meg.

1. – 3. oktober Krimhelg – Virkelighet møter fiksjon

KRIMINTERESSERT?  DENNE HELGA MÅ DU IKKJE GÅ GLIPP AV!

Fjordslottet Hotell inviterer på nytt – etter suksessen i 2020 – til ei spennande krimhelg med interessante poltietterforskarar og kjende og kritikarroste forfattarar.

Program:

Fredag kl. 19.00:

Tidlegare kriminalteknikar Reidar Langkjær: Politiarbeid på ein gjerningsstad.  Vil fortelja om spesielle saker og korleis politiet går inn på ein gjerningsstad og sikrar bevis.

Laurdag kl. 10.00.

Forfattarar:  Jørgen Jæger, Geir Tangen, Agnes Matre, Helge Thime-Iversen og Gunnar Staalesen

Politi og forfattar: Hilde Reikrås.  «Det mørke nettet.»

Politisaker og politigjester.

–        Intervju og samtale med forfattarane

–        Forfattarane les korte innslag frå bøkene.

–        Anledning til å stilla spørsmål-

–        Politifolka fortel om verkelege kriminalsakar og måten dei har jobba på

–        Diskusjon i plenum eller grupper.

–        Hotellgjestane får anledning til samtale med forfattarar og politifolk i pausar.

–        Signering av bøker.

–        Hyggjeleg sosialt samvær!

Ordet er kjærlighet

Kjære medmenneske

Ha tiltro til det som kommer til dere

Ordet er kjærlighet

Ordet vil bestandig være kjærlighet

Det er kjærligheten som skaper overflod

Det at vi gir mer enn vi får

På den måten skapes ringer i vannet, eller skal vi si i universets energier

På den måten skaper vi overflod av kjærlighet

Det blir aldr nok

Det er ingen kilde som går tom

Det kommer stadig mer

Og mer

Og mer

Du blir heller aldri tom

Hjertet ditt tømmes ikke, det fylles

Dette vet du jo

Du kjenner det jo

Gjør du ikke

Kjenner du ikke gleden brer seg i deg som ringer i vann

Det fyller ditt hjerte og skaper en sol inni deg

En sol i sjelen

Sånn er kjærligheten

Kjærligheten til medmenneskene

Vi henger sammen i hverandre alle sammen

Vi henger sammen i energiene

Ja, det vet dere

Det kjenner dere

Som dråper i vannet er vi ett

I energiene

I dag

Jeg kan lese dine tanker

 

 

Jeg kan lese dine tanker

Ja, jeg tror visst jeg kan det

Jeg tror jo at alle tenker likedan som meg

Jeg blir stadig like overasket når jeg finner ut at de ikke gjør det

Når jeg hører at 15 personer ikke er enig med meg, ja da går det liksom opp et lys

Det har ikke noe med om at noe er riktig eller noe er feil

Vi har rett og slett ulik oppfatning om ting

Han stakkars mannen som har holdt ut med meg i 43 år, han har prøvd å forklare meg dette flere ganger

Du skjønner det er ikke alle som tenker som deg Mariann

Ja, jeg hører du sier det, men hvordan kan det gå an

Ja, jeg vet jo at folk er forskjellig

Vi tar jo ulike valg og har ulike synspunkter om ting

Men hvordan kan de ikke tenke slik som jeg

Jeg har jo rett, det er jo min måte å se det på som er riktig

Skjønner ikke alle det

Av og til går det liksom opp for en da, at det er ikke alle som tenker som en selv

Vi sitter der på gjerdet og forventer hva andre skal gjøre

Hvis de ikke gjør som vi forventer, ja da blir vi fornærmet eller sur eller sint

Helledussan, det burde de da forstå at de skulle ha gjort, eller sagt

Det er da vel innlysende

Ja,, er det så innlysende

Hvis vi nå ikke tenker likt, ja da har de kanskje ikke den tanken i hodet sitt

Kanskje jeg ikke kan lese dine tanker fordi du har andre tanker enn meg

Er vi riktig heldg, kanskje vi treffer noen som er enig med oss

Da kan vi nikke bekreftende, ja ,det må være innlysende, det må de da skjønne

Ja, er vi to sammen, eller tre eller fire, ja da er vi ihvertfall sikker  på at alle tenker som oss

Kanskje vi til og med finner flere å rotte oss sammen med så vi blir store og mektige

Nå er vi så mange at nå må ihvertfall alle tenke som oss

Beklager å måtte skuffe deg, men det er faktisk ikke sånn

Det kan være en stor gruppe mennesker med kun noen få som står utenfor, det er ikke sikkert vi skal følge strømmen

Vi bør ihvertfall vurdere den ene stemmen som står utenfor og roper

Er det vi som er på ville veier

Skal vi følge strømmen eller føles det riktigst inni deg å følge de få

Kunsten er kanskje å prøve å se det fra andre synsvinkler

Er det andre måter å se ting på

Er det andre tanker ute der

Greier vi åpent og ærlig å se ting   fra andres perspektiv

Eller blir vi bare sur og føler oss ikke forstått

Enten det nå er på jobbben, skolen, blant venner,  i foreninger eller andre grupperinger

Vi er ulike mennesker i ulike settinger

Vi forventer at alle tenker som oss

Ja, gjør vi ikke det

Hadde ikke alt ordnet seg hvis alle var som oss selv

Selvfølgelig sier vi

Det sier også den som mener det motsatte av deg

Greier du å se ting med andres øyne

Greier du å se at du ikke kan lese tankene mine

Jeg kan ikke lese dine tanker

I dag

Noen dager er jeg flink

Jeg blir for stillesittende når jeg er hjemme alene.

Det å hele tiden skulle pushe seg selv, er slett ikke enkelt.

Man går der og kjenner etter hvor mye en greier.

Så er en litt redd for å gjøre for mye og blir sittende.

Det blir et tiltak å komme seg ut.

Man holder tilbake.

Det er greit nok når kroppen trenger hvile, men de grensene er så usynlige at det er vanskelig å vite når man bør pushe og når man bør la være.

I tillegg blir man lei av å måtte presse seg hele tiden, rett og slett drittlei.

 

 

Nå har vi på Åndalsnes fått Romsdalsgondolen.

Vi testet den på lørdag.

Endelig på fjelltur – Romsdalsgondolen

Det var nydelig å komme seg opp dit.

Vi kjøpte årskort fordi jeg har lyst til å bruke den ofte.

Ja det skal jeg gjøre

Jeg fikk en frihetsfølelse der oppe som jeg savner.

 

 

Så satt jeg der på balkongen i går.

Jeg hadde lovt meg selv to dager i ro før vi igjen skal på tur.

Kroppen har hatt behov for hvile.

Så satt jeg der og så gondolen gå opp og ned.

Og jeg fikk så lyst avsted.

 

Jeg satt der og vurderte frem og tilbake.

Jeg er nemlig ikke noe flink lenger til å dra avgårde alene.

Jeg venter til jeg har sjåfør.

Selv om jeg vet at alt blir vanskeligere jo mindre jeg gjør.

Dette er det skumle når man er litt parkert.

Det er lett å parkere seg selv enda mer.

Det var ganske blå himmel på fjellet men det regnet litt hos meg.

Så tenkte jeg så nå må jeg bare gjøre det.

Jeg må i gang, jeg må komme meg avsted første gangen.

Første gang er jo oftest verst.

 

Så kom jeg meg avsted.

Parkering er ikke enkelt på Åndalsnes for tiden.

Da ble det noen skritt å gå, så da ble det litt trim.

Opp på fjellet kom jeg.

På bildet ser man sekkene som nok skal ned med helikopter.

De er ikke helt ferdig med arbeidet der oppe, så det blir nok noen turer til.

Det var en kald vind oppe der.

Jeg hadde med bukse og jakke, men neste gang skal jeg pakke sekk.

Jeg må lære meg hva som er lurt å ha med.

Det ble derfor ikke til at jeg ga meg til til å sette meg ned og lese.

 

Jeg så jo de mørke skyene over huset mitt og fant det best i å tusle meg hjem igjen.

Jeg var fornøyd med å ha kommet meg ut på tur.

Det var mye folk der, fra flere nasjonaliteter.

Det meste var nok turfolk som hadde gått Romsdalseggen.

Noen skulle gå ned mens andre tok gondolen.

 

Det ser ganske grått ut inni Isfjorden.

 

 

Jeg ser ikke ned.

Jeg gjør ingenting  som trigger høydeskrekken.

Det går fint når jeg ser utover, ikke nedover.

 

Det regner på balkongen.

 

 

 

Vel hjemme igjen ser jeg hvordan skyene blir tettere.

 

Det ble ikke lunsj på fjellet.

Det ble en boks med rester istedetfor.

 

Det regner mer og mer, men fortsatt deilig under pleddet mitt, i teltet.

 

Så åpnes alle sluser.

Det høljer ned

Tja, hva kan man si.

Fornøyd med

Glad for å være hjemme igjen.

Fornøyd med meg selv.

Ikke noe er deiligere enn å utfordre seg selv og mestre.

Flink pike.

I dag

 

Romsdalen