Marianne Cederwall, Det forlatte huset

 

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

Leseeksemplar fra Pangolin forlag

 

 

Bok tre i denne serien som gis ut rett i pocket.

Marianne Cedervall, Med døden til bords 

Marianne Cederwall, Mord på øya

 

Dette er en serie jeg liker bedre og bedre. Jeg koser meg sammen med pensjonistdetektivene på Gotland.

Det er ikke thrillere med høyintensiv spenning, men en mordgåte der man kan fundere på hvordan alt henger sammen.

Her er det mange å mistenke og ikke enkelt å gjette hvem som står bak.

Koselig er det også at barnebarnet til Anki kommer på besøk og jeg håper hun vil fortsette å bo hos bestemor, for det var et positivt innslag.

Lettlest, herlig sommerlesing og jeg gleder meg allerede til neste bok.

 

 

Fra omslaget:

DET ER VÅR PÅ GOTLAND, og Anki Karlsson nyter livet som pensjonist og hesteeier. Hun skal ut på en lang ridetur, og av sin gode venn Tryggve får hun tips om en hyggelig prestegård der hun kan overnatte. Her møter Anki en journalist som skriver om det såkalte Frøkenhuset, et hjem for kvinner som ble drevet av kirken.

Anki skjønner snart at stedet vekker sterke følelser, og da journalisten Ninni Weström uventet forsvinner, får Anki en ny sak å sette tennene i. Men dette er bare begynnelsen på en rekke urovekkende hendelser – og et uventet vennskap.

På den andre siden av øya finner den pensjonerte politi mannen Tryggve noen gamle papirer som vekker minner – notatene fra en av hans første saker. Den ble aldri oppklart og har hjemsøkt ham i alle disse årene. Kan de to vennene hjelpe hverandre, og er det en sammenheng mellom de to sakene?

Det forlatte huset er tredje bok i Marianne Cedervalls Karlsson & Fridman-serie.

 

 

A. Wisting, Familien Anker, Arven

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Dette blir spennende. Helt ny norsk historisk serie.

Jeg har kommet i gang og dette er utrolig bra. Velskrevet og spennende og jeg gleder meg til å fortsette.

 

 

 

Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.

I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.

Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.

Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill

 

 

 

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne har jeg lest ferdig for den var innmari spennende. Jeg likte den svært godt og omtale kommer.

 

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.

 


Fra omslaget:

Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.

Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?

Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.

Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.

I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.

 

Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys.

De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.

Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.

Det kommer en sjette bok.

Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.

Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gleder meg til sengetid så jeg kan lese.

 

Rebecca Alexander, Arven fra øya

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-desember-24-nesten-12-boker.html

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Fra omslaget:

Et nytt hjemsted og en ny sjanse …

Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.

Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.

Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.

Lesestabel juli 26, Lett blandet

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

 

 

2026:

Bøker lest januar 2026, 8 bøker

Bøker lest februar og mars, 13 bøker

Bøker lest i april

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

 

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Enda et tilbud om kjøretur

 

I går kom gubben på soverommet før jeg hadde stått opp.

Jeg sover jo alltid lenger enn han.

Han kom med et tilbud.

Nå er jo jeg blitt vant til forslag fra menn om å være med å kose, men han kjenner meg nok bedre, så han inviterte meg på kjøretur.

Ja, jeg er jo blitt tilbydd kjøreturer her nede av fremmede menn, men han her kjenner jeg ganske godt, så jeg fikk på meg klærne, fylte kaffekoppen og så dro vi avsted.

Her var det mange menn på jobb. Sikkert planlegging. Og asfaltering.

Vi skulle til Sarpsborg for å kjøpe materialer.

En liten snartur på ca 30 minutt hver vei.

Kjerringa venter tålmodig i bilen, akkurat som ei lydig bikkje.

Og heimat bars det.

Etter at jeg ble hekta på å ta bilder, legger jeg faktisk mer merke til hvor fint det er.


Vi skal mot Rakkestad.

Vi stoppet for å fylle diesel, bare 16 kroner literen.

Da så vi denne gamle bussen.

 

Litt av et klenodium det der, men ikke noe for meg.

Vel hjem igjen, fikk jeg et tilbud fra en meget yngre mann.

Han ville spille boccia.

Så fikk de tilbud om å være med og kjøpe is.

De syklet og bestemor diltet etter.

Vi koste oss med hver vår is.

Han her sa ikke et ord.

Så tuslet vi oss hjem igjen.

En hadde vi mistet på veien. Han forsvant hjem når isen var oppspist.

Det går litt tregere med meg.

Men så roper kroppen om hjelp igjen.

Den har ikke protestert noen dager nå, men nå ropte den om pause.

Når man får kroppsverk og fryser i 30 varmegrader, da er det tid for å roe ned.

Og det hjalp. Litt hvile og det kommer seg igjen.

I dag

 

 

Tro det eller ei, men jeg ble faktisk sjekket opp

Det blir mye styr når man bygger på. Det er umulig å unngå.

Det er da kjerringa kommer på at hun kan rømme.

Jeg synes sommer er det beste av alt.

 

Og jeg elsker store trær.

Jeg går meg en tur ned til sentrum.

Jeg går gjennom hele sentrum men det er ingen utekafeer med gode stoler.

Mens jeg sitter der på ulike benker, kommer det en mann og parkerer.

Han går ut av bilen og kommer og setter seg.

Så spør han om jeg vil være med og kjøre en tur.

Når jeg takker nei, lurer han på hvorfor det.

Og han gir seg ikke.

Han forteller at samboeren hans døde i vår og han kjeder seg.

Men jeg kan være med han hjem, han har en god seng og vi kan kose oss litt.

Nei, det vil jeg ikke, sier jeg. Jeg er gift. Mannen min vil nok ikke like det.

Ja, men det er ikke alt man er nødt å si, svarer han.

Selv om det var litt morsomt å bli sjekket opp i en alder av 65, blir jeg lei.

Så jeg gikk hjem.

Og fortalte de at nå skulle jeg flytte hit for jeg har funnet meg en ny mann.

Jeg vet ikke om de ble så begeistret.

 

Så jeg tuslet meg tilbake igjen.

Slike husker jeg mamma hadde i hagen.

De er jo fine.

Noen lager seg hytte.

Det er best å grave seg ned.

Jeg leser spennende krimbok.

Deretter forsetter jeg på familien Anker.

Fin sommerdag.

I dag

 

 

 

Snakk om overraskelse!

I går fikk Tixie og jeg selskap på morgenturen.

Snuska ville også være med. Katten fulgte med på hele turen.

Bodil, tjeneren min på Tveia ringte.

Hun ba meg sette på kaffen for hun kom på besøk.

Ja men jeg er ikke hjemme, sa jeg. Jeg er i Rakkestad.

Ja, du har jo invitert, sier hun.

Det står jo i bloggen at du er i Rakkestad og tar imot besøk, så jeg er der om 7 minutter.

Da ble jeg gledelig overrasket. Kjempekoselig.

Og da lokket jeg med en Sverigetur og det ville hun.

Så da dro vi avsted.

Etter å ha rotet oss bort, sammen med flere andre biler, grunnet dårlig veimerking ved veiarbeid, nærmet vi oss svenskegrensa.

Til Sponvika tok vi av tidligere når vi skulle besøke barnebarna.

 

Alle som kom fra Sverige måtte kjøre innom tollen, så det var kø helt til brua.

Vi bestemte oss derfor for å kjøre gamleveien hjem igjen.

Over broen bars det.

Og vi er hos naboene.

Først sikter vi mot systembolaget. Gubben vil jo ha øl.

En tålmodig sjåfør må ligge i kø inn til kjøpesenteret der systembolaget ligger.

Jeg sier,  at er det lang kø til butikken, da snur vi.

Selv var jeg mest opptatt av alle de fine furuene. Se juletrær jublet jeg.

Men det gikk fint. Parkering gikk som en lek. Imponert over sjåføren. Jaggu godt det ikke var meg som kjørte.

Men det var mange på shopping. Tomt for handlevogner i alle skurene.

Noen kom med ei vogn og jeg stod og holdt på den mens Bodil fikk hentet en mynt.

Etter Strømstad ble det Nordby og der er Cassels.

Se hvor blid kjerringa ble da.

4 nye kjoler. Jeg har ikke kjøpt meg klær på nesten to år.

Men de blir ikke pakket ut før vi kommer hjem.

Jeg handlet ingenting av mat.

Litt fordi jeg var sliten og det var ganske kaotisk der, men mest fordi jeg ikke skal hjem enda og vil ikke fylle opp hus og kjøleskap enda.

Vi skal ta oss en tur før vi drar hjem.

Men mat måtte vi ha.

Hjemmelagd snitzel. God mat.

Vi kjørte gamlebrua tilbake og kjørte innom og viste Bodil, hvor barnebarna mine bor hos mor.

Vi skulle kjøre ned til Svalerødkilen, men jeg viste feil vei og vi havnet i Sponvika.

Vi brukte gps og den viste vei.

Det stod skilt om blindvei men vi stolte på gps-en.


Æhh nei. Det går ikke.

Å være med Bodil på tur, er skumle greier.

 

 

Her får jeg personlig beskjed om at sikkerheten min er i fare.

Hjelp!!!

Og vi roter oss gjennom kronglete veier og lykkelig roper jeg, der er brua.

Jeg overdriver nok litt da. Det var koselig i Sponvika.

 

Jeg tror sjåføren frydet seg over finere veier, for nå gikk det unna.

Enten det eller så gledet hun seg til å sette fra seg passasjeren.

 

Hun pustet nok lettet ut.

Men hun tok tjener/trenerjobben alvorlig.

Jaggu dro hun meg ikke ut på hundelufting også.

Huttetu, her er det ikke fred å få altså.

Neida, jeg tuller.

Det var en kjempekoselig dag.

Jeg takker treneren fra Tveita som tok oppfordringen i bloggen om å komme på besøk.

I dag

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

 

 

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne har fått fine omtaler.

Dette er lett, avslappet lesning.

 

Ganske klassisk feelgood,  uten de store hendelsene og følelsene.

For meg mangler det litt dybde og følelser, blir litt lett, men jeg vet at dette er en bok mange vil like.

Og det kommer flere bøker i serien så da får vi følge menneskene på øya videre.

 

Fra omslaget:

Langt ute i Stockholms skjærgård ligger den fiktive øya Halsterö. Hit kommer journalisten Thomas og den tidligere kjendiskokken Louise for å jobbe på pensjonatet Villa Hilda. Thomas har mistet jobben som journalist, og strever med en dement mor. Louise opplevde et særdeles pinlig øyeblikk som TV-kokk, et klipp som så gikk viralt. Begge trenger en ny start. Men å styre et sommerparadis er ikke så lett som man kunne tro, selv ikke på idylliske Halsterö.

En dag snubler Louise tilfeldigvis over en samling gamle kjærlighetsbrev. Hvem har skrevet dem, og hvilken historie skjuler Villa Hilda på sitt støvete loft?

 

Nå leser jeg:

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

Leseeksemplar fra Pangolin forlag

 

Har lest, omtale kommer

Bok tre i denne serien som gis ut rett i pocket.

Marianne Cedervall, Med døden til bords 

Marianne Cederwall, Mord på øya

 

Enda en som måtte vente, men blir en av de første i juli.

 

Fra omslaget:

DET ER VÅR PÅ GOTLAND, og Anki Karlsson nyter livet som pensjonist og hesteeier. Hun skal ut på en lang ridetur, og av sin gode venn Tryggve får hun tips om en hyggelig prestegård der hun kan overnatte. Her møter Anki en journalist som skriver om det såkalte Frøkenhuset, et hjem for kvinner som ble drevet av kirken.

Anki skjønner snart at stedet vekker sterke følelser, og da journalisten Ninni Weström uventet forsvinner, får Anki en ny sak å sette tennene i. Men dette er bare begynnelsen på en rekke urovekkende hendelser – og et uventet vennskap.

På den andre siden av øya finner den pensjonerte politi mannen Tryggve noen gamle papirer som vekker minner – notatene fra en av hans første saker. Den ble aldri oppklart og har hjemsøkt ham i alle disse årene. Kan de to vennene hjelpe hverandre, og er det en sammenheng mellom de to sakene?

Det forlatte huset er tredje bok i Marianne Cedervalls Karlsson & Fridman-serie.

 

 

A. Wisting, Familien Anker, Arven

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Dette blir spennende. Helt ny norsk historisk serie.

Må leses på dagen for litt dårlig nattlys på senga.

 

 

 

Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.

I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.

Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.

Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill

 

 

 

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne blir nå lest på dagtid. Bytter mellom denne og Arven.

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.

 


Fra omslaget:

Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.

Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?

Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.

Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.

I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.

 

Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne blir på senga bok for litt lettere å lese med litt dårlig lys.

De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.

Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.

Det kommer en sjette bok.

Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første, men en teknisk feil,i bloggarkivet gjør at jeg har mistet bloggen om bok 3, Minnene fra Morwen.

 

Rebecca Alexander, Arven fra øya

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Fra omslaget:

Et nytt hjemsted og en ny sjanse …

Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.

Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.

Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.

Lesestabel juli 26, Lett blandet

 

2026:

Bøker lest januar 2026, 8 bøker

Bøker lest februar og mars, 13 bøker

Bøker lest i april

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

 

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Når mor må luftes

 

Noen har jobb med å passe på kattene.

Det er kald vind.

Dronningen må ha pledd i nakken, pledd over beina og pute til boka.

Når sønnen skulle hente stillas i Halden, ble jeg med for å få luftet meg.

Det mangler høye fjell her.

Skog er det også.

Neida, ikke Svinesund i dag.


Er ikke så mye spennende å berette om dette.

 

Men greit likevel å se noe annet enn balkongen.

Men enkelte oppdrag må dronningen ta på seg.

Tixie vil ut på lufting hun også.

 

Tissepauser blir det mange av.

 

 

Og en kroneis ble servert.

 

Og sjokolade. Snakk om luksus.

Og jeg nådde ikke begynne på ny bok.

Nå har jeg to bokomtaler å skrive, men dere ser vel hvor innmari travelt jeg har det!

 


Og vel fornøyd med dagen, visste jeg ikke at jeg skulle få et overraskende besøk dagen etter.

Derfor har jeg vært opptatt hele dagen.

Men det skriver jeg ikke om før i morgen.

Kan ikke røpe alt.

I dag

 

Ubestemt


Været klarer ikke å bestemme seg.
Strålende sol, regn, vind.

Jeg flytter meg rundt etter som det passer.

Akkurat nå må jeg ha sol, men ikke midt i fleisen, så da må jeg lage skygge.

 

Bøkene og Tixie er med.

Denne har jeg nå lest ut. lettlest sommerunderholdning.

 

Nå har jeg flyttet til Gotland. Der blir det mord. Det kjenner jeg på meg.

Toro lasagne er greit innimellom.

Det er lettvint når man skal lage middag på andres kjøkken og stort sett er barna fornøyd med det.

Noen må passe på kattene.

På vakt.

Det går fremover, men langt igjen.

I dag

 

Her har de noe rart

Ja her er det noe merkelig.

For det første er det ikke høye fjell og fosser, ja det visste jeg jo.

Men når jeg ser opp er det ikke hvitt og grått, men blått.

Det er det rareste.

Og det er mye varmere enn hjemme.

Men jeg tror det er skummelt, for selv om jeg synes det er deilig, så klages det på varmen.

Merkelige greier.


Jeg er ganske så fornøyd.

Selskap har jeg også.

Det er så mange katter her i nabolaget at de har katteskilt.

 

 

 

 

Her blir det soverom.

Siden alle er opptatt, har jo jeg det eneste ledige fanget.

Det ble etter hvert en velkjent kald vind, så da fant vi godstolen inne.

 

 

 

Og mens jeg later meg her, gleder jeg meg til Hellas i august.

Akkurat nå kjennes 14 dager for lite ut.

Vi har begynt å snakke om Spania i februar, 6 uker.

Vi så på Tenerife, men det er altfor dyrt,

Tenkte å reise i januar, men da er det mulig det blir barnedåp.

Så da reiser vi etterpå.

Har noen utleie av ei lita leilighet i Alicanteområdet, så skrik ut

Jeg drømmer men bort.

I dag

Deilig ja


14,5 grader

Skydekket langt ned i fjellene.

Ha det bra huset vårt.

Er ikke mye fjell å se.

 

Men grønt er det.

Hvor er Trolltindene?

Se nå lysner det.

Nydelig

Mjøsa

Hamar

Og der regner det igjen.

Sol

Og kø i Ryenkrysset som vanlig.

Men det rører på seg så blir ikke så ille.

 

Vi nærmer oss.

De er ikke små åkrene her.

 


Lurte på om det var en ulv der borte, men bare en stor katt.

 


Og skjora jagde den.

 

 

Det var noen minutter med torden og regn, men nå er det nydelig.

Deilig å sitte ute.

I dag

 

Klar for avgang

 

De siste dagene har jeg kun jobbet med bøkene.

Utenom det, har jeg vært lat, altfor lat.

Så lat at jeg faller helt ned i tiltaksløshet og det er ikke bra.

Men det er ikke alltid man orker å pushe seg selv.

Kofferten er pakket, blomster og grønnsakplanter er vannet og jeg er klar for å reise bort litt.

Selv om jeg er i et modus der jeg egentlig ikke har lyst til noe, vet jeg at jo mer jeg er i ro hjemme, jo mer stiger tiltaksløsheten.

Derfor er det sunt å få et spark i rævva og komme seg bort litt.

Forhåpentligvis blir det også finere vær dit jeg kommer.

Jeg blir på Rakkestad noen dager og vil noen besøke meg der, er det hyggelig.

Karene blir opptatt med å snekre.

 

 


Her er omtalene jeg har lagt ut de siste dagene.

Torill Børnes, Tigerhjerte

 

 

 

Tina Harnesk, Svik som går i arv 

 

Screenshot

Ida Axelsson/Åsa Bonelli, Stille vrede

 

 

Screenshot

Alle jeg har lest i juni er samlet her:

Bøker lest juni 2026. 18 bøker

 

Her er de jeg har stablet opp for juli og selvfølgelig blir ikke alle lest.

Lesestabel juli 26, Lett blandet

Jeg har allerede rotet bort de to første dagene.

Screenshot

Bokpakke fikk jeg også.

 

Jeg er nok den eneste i Isfjorden som drar ut en stabel bøker for å ta bilde av dem.

 

I og med at vi ikke skal fly og må begrense oss når det gjelder vekt.

Jeg fyller derfor en pose og bestemmer meg ikke for hva jeg skal lese.

Strikkingen er også med.

Bøkene er Leseeksemplar

 

Det andre prosjektet har vært å prøve å spise opp mest mulig av rester fra kjøleskapet.

Jeg har litt jeg ikke får spist opp, mango og avocado, blant annet.

Det er mulig at det må kastes når jeg kommer hjem, men noen ganger står de seg lenge.

Jeg hadde noen karbonader og pølser.

 

Jeg hadde litt potetstappe men ikke nok for oss.

Jeg lå om kvelden og skulle sove, men grublet på hva jeg skulle finne på.

Da slo det meg, lag gnocchi.

Jeg hadde i to egg, ett hadde sikkert vært nok og nok mel til at jeg kunne rulle ut pølser.

Jeg brydde meg ikke om fasongen. Kuttet dem i biter,

Så fikk de koke til de flyter opp.

Nå ble det for mye og jeg frøs noen av de.

 

 

Her er restene jeg brukte først.

Mangoen måtte kastes men resten var ok.

Jeg kutter de opp og surrer i panna.

Så gjør jeg plass til karbonader og pølser så de får steke.

Jeg gidder ikke bruke mange stekepanner hvis jeg ikke må.

 

 

 

Egentlig skulle jeg surret de i smør, men jeg gadd ikke.

Jeg hadde de bare på toppen.

 

God restemat ved hjelp av Gilde.

I dag hadde jeg kyllinglår.

Jeg hadde ca 2 dl rød ris i formen og tømte på 3 dl vann.

I vannet kom en liten gulrot, 2 Chili, paprika, 3 vårløk.

Så legger jeg kyllinglårene på toppen og har på en rest chilimarmelade.

Inn i ovnen 200 grader. Det måtte stå i ca 1,5 time før risen var ferdig.


Jeg hadde også noen salatingedienser igjen i kjøleskapet.

Ferdig.

 

Og innmari godt.

Bra jeg hadde litt salat til.

 

 

 

Nå ser jeg finalen i MasterChef og ser Laura lage en slags risotto av bittesmå potetbiter.

Hadde vært moro å prøve men jeg er jo ingen finkuttet.

Sjekk finaleoppgaven. Wow

Begge er like flinke og jeg har ingen favoritt.

Gubben er nå pensjonist igjen, men jeg har spådd at de nok kommer til å ringe igjen.

Han synes det er gøy å jobbe men jeg tror det er sunt å hvile litt.

Han har jobbet både dag og kveld i lang tid.

Nå er han hos yngstesønnen og får på plass taket på badet.

I Rakkestad skal han snekre soverom.

Men i august drar vi til Hellas og da skal han bare slappe av.

Jeg gleder meg.

I dag