I går fikk Tixie og jeg selskap på morgenturen.

Snuska ville også være med. Katten fulgte med på hele turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bodil, tjeneren min på Tveia ringte.

Hun ba meg sette på kaffen for hun kom på besøk.

Ja men jeg er ikke hjemme, sa jeg. Jeg er i Rakkestad.

Ja, du har jo invitert, sier hun.

Det står jo i bloggen at du er i Rakkestad og tar imot besøk, så jeg er der om 7 minutter.

Da ble jeg gledelig overrasket. Kjempekoselig.

Og da lokket jeg med en Sverigetur og det ville hun.

Så da dro vi avsted.

Etter å ha rotet oss bort, sammen med flere andre biler, grunnet dårlig veimerking ved veiarbeid, nærmet vi oss svenskegrensa.

Til Sponvika tok vi av tidligere når vi skulle besøke barnebarna.

Alle som kom fra Sverige måtte kjøre innom tollen, så det var kø helt til brua.

Vi bestemte oss derfor for å kjøre gamleveien hjem igjen.

Over broen bars det.

Og vi er hos naboene.

Først sikter vi mot systembolaget. Gubben vil jo ha øl.

En tålmodig sjåfør må ligge i kø inn til kjøpesenteret der systembolaget ligger.

Jeg sier,  at er det lang kø til butikken, da snur vi.

Selv var jeg mest opptatt av alle de fine furuene. Se juletrær jublet jeg.

Men det gikk fint. Parkering gikk som en lek. Imponert over sjåføren. Jaggu godt det ikke var meg som kjørte.

Men det var mange på shopping. Tomt for handlevogner i alle skurene.

Noen kom med ei vogn og jeg stod og holdt på den mens Bodil fikk hentet en mynt.

Etter Strømstad ble det Nordby og der er Cassels.

Se hvor blid kjerringa ble da.

4 nye kjoler. Jeg har ikke kjøpt meg klær på nesten to år.

Men de blir ikke pakket ut før vi kommer hjem.

Jeg handlet ingenting av mat.

Litt fordi jeg var sliten og det var ganske kaotisk der, men mest fordi jeg ikke skal hjem enda og vil ikke fylle opp hus og kjøleskap enda.

Vi skal ta oss en tur før vi drar hjem.

Men mat måtte vi ha.

Hjemmelagd snitzel. God mat.

Vi kjørte gamlebrua tilbake og kjørte innom og viste Bodil, hvor barnebarna mine bor hos mor.

Vi skulle kjøre ned til Svalerødkilen, men jeg viste feil vei og vi havnet i Sponvika.

Vi brukte gps og den viste vei.

Det stod skilt om blindvei men vi stolte på gps-en.

Æhh nei. Det går ikke.

Å være med Bodil på tur, er skumle greier.

Her får jeg personlig beskjed om at sikkerheten min er i fare.

Hjelp!!!

Og vi roter oss gjennom kronglete veier og lykkelig roper jeg, der er brua.

Jeg overdriver nok litt da. Det var koselig i Sponvika.

Jeg tror sjåføren frydet seg over finere veier, for nå gikk det unna.

Enten det eller så gledet hun seg til å sette fra seg passasjeren.

Hun pustet nok lettet ut.

Men hun tok tjener/trenerjobben alvorlig.

Jaggu dro hun meg ikke ut på hundelufting også.

Huttetu, her er det ikke fred å få altså.

Neida, jeg tuller.

Det var en kjempekoselig dag.

Jeg takker treneren fra Tveita som tok oppfordringen i bloggen om å komme på besøk.

I dag