Hjorth og Rosenfeldt, Den stumme jenta

Dere som leser mine bokblogger vet at jeg lever ganske så kriminelt for tiden.

Etter tre Arne Dahl på rappen,

Arne Dahl, Åpen sjø

Leste jeg Myriam Bjerklis, Stella Polaris

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Nå oppdaterer jeg meg på Sebastian Bergmann serien til Hjorth og Rosenfeldt for det kommer en ny nå snart og da må jeg være ajour.

Jeg tror nesten at de er av mine favoritter når det gjelder krim, sammen med serien til Cilla & Rolf Börjlind, om Olivia Rønning og Tom Stilton, og de kommer også med en ny i mars, Koldbrann

Nå er jeg ferdig med bok 4 av Hjorth og Rosenfeldt, Den stumme jenta og den var ulidelig spennende. Nesten 500 sider og så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg.

Jeg forstår ikke hvordan de får det til,  bok etter bok, spennende fra første side og så lett å lese at det er en fryd.

Det nærmeste man kan komme en perfekt krim for meg, etter Stig Larssons trilogi.

Hvorfor i all verden er de ikke filmet skal tro. Jeg venter med lengsel og smerte, både på ny bok og film. Men når jeg nå søker opp bøkene ser jeg at første boken er filmet, men den fordømte og har gått på nrk. Da må jeg søke litt og se om jeg finner den.

Og den femte boken,  Ikke bestått, den ligger nå klar for lesing. Ha det bra, dere ser meg nok ikke i helgen.

Anmeldelsen av Fjellgraven:
http://lillasjel.blogg.no/1522778207_fjellgraven_hjorth_og_rosenfeldt.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, boken er ikke sponset.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/den-stumme-jenta-aco.html

Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Polititeamet finner ut at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen bak huset. Kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.
Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse …

“Den stumme jenta” er den fjerde boken om Sebastian Bergman. Igjen viser Hjorth og Rosenfeldt sin fantastiske evne til å skape intriger med både psykologisk dybde og høy spenning.

 

 

Lille venn

Du er så opptatt av alt du ikke gjør

Hele tiden får det ditt fokus

Du har slike store krav til deg selv

Når du så ikke fyller de kravene, gjør det deg motløs

Du gjør ved det, din egen dag motløs

Du forstår slett ikke at det er ro du har bruk for

I store doser

Ja, vi forstår at du har mye du vil så gjerne ha orden på

Men du kan ikke forhaste deg

Du vet det også, men likevel godtar du det ikke

 

Gjør det så mye om dagene kommer og går uten at du griper så mye tak i dem

Hvordan måler du utviklingen du er inne i

Læringsprosesser du går igjennom

Forstår du slett ikke at du har en annen misjon

At du faktisk gjør ganske så mye

Det er bare ganske så usynlig

Du merker jo på kroppen fysisk at du blir sliten

Du trenger roen, stillheten, det å ikke stresse

Det er stresset inni deg som tapper deg for krefter

Inntil det er på plass, må du passe på å roe deg ned

Og du ser jo at det går fremover

Du føler det på alle plan, så lytt nå til stemmen inni deg

Du er så flink til å råde andre, hva ville du sagt til deg selv

Du ville sagt at prosessene må få ta tid

Det er ikke noe som haster, vil du sagt

Ting må få ta tid

Du har en drivkraft inni deg

Stol på at den leder deg fremover

Du arbeider målbevisst og du er på vei dot du ønsker deg

Men hvile er viktig, slik er det bare

Så senk skuldrene dine, lille venn

Senk skuldrene dine

Gi deg selv en klapp på skulderen

Det går bra skjønner du, det går bra

I dag

 

 

Er du mer eller mindre fordomsfull enn jeg er?

Ja, jeg kan fortsatt være ganske så fordømmende.

Jeg ser det og jeg innrømmer det.

Og ingenting kan endres uten at man ser hvordan man selv er.

 

Jeg ser på Farmen kjendis for tiden.

Nå er det en tvproduksjon, så det blir ganske så mye klippet og limt.

Vi ser jo bare en bitteliten brøkdel.

Virkeligheten kan vrenges og vris på uten at vi vet noe om det.

Men vi dømmer etter hva vi får se.

 

Den godeste Svein, som vi først fikk møte i Charterfeber.

Og ja, vi dømte han etter hvordan han var der.

Den bedømmingen var ikke like positiv.

Men så fikk jeg se en annen Svein når han var med i Camp Kulinaris.

Der skal de sammen drive restaurant.

Det fine med Svein er at han ser seg selv.

Han innrømmer glatt alt han ikke er god på.

Han ser tydelig at han kan være travel å være rundt når han er litt klumsete.

Armer og bein går litt sånn hit og dit.

Men du verden hvor mye vilje han har til å prøve.

Han er ikke redd for å lære.

Og i likhet med alle oss andre, elsker han å mestre.

Han bruker også meditasjon som et verktøy for en kropp som er urolig.

Det var så fint å se hvordan han hjalp de andre til å finne ro under konkurransen.

Men vi så også de som ikke klarte å samarbeide med han.

Og det var de som slett ikke så hvordan de selv var.

Slik er det nå i kjendisfarmen også.

Svein innrømmer alt han ikke kan, men han går på med krum hals.

Han er blid som en sol, masse følelser og en man blir glad i.

 

 

Vi har også fått møte en annen personlighet, Aune Sand.

Han er jo som et sprudlende oppkomme av poesi.

Og ja, jeg hadde nok blitt sliten til tider hvis jeg skulle omgås han mye.

Men ikke fordi han ikke er en hyggelig fyr, men fordi jeg har behov for ro rundt meg

Og det er det som er forskjellen mellom å godta at vi er forskjellig, mot det å dømme

 

 

Så har vi den som kanskje skulle vært mest ydmyk av dem alle i møte med andre mennesker.

Han som er coach og gir andre mennesker råd.

Han som virker arrogant og tror han er bedre enn andre.

Ja, jeg husker at det blir klippet.

Men når han sier rett i mikrofonen at han vil forlate kokoland.

At han ikke kan være der sammen med Aune, for han er gal,  ja da er man ganske så fordømmende.

 

Vi har også en annen som gjør seg bemerket, nemlig Trude

Jeg kjenner meg igjen i henne, for jeg har ofte fått samme kritikk som henne

Jeg kan oppfattets som en som tror jeg vet hvordan alt skal gjøres, det jeg gjør bør du gjøre

Jeg kan virke kritisk og belærende

Jeg kommenterer ofte det som skjer rundt meg

Det kan høres ut som jeg kritiserer, mens jeg egentlig bare sier situasjonen slik jeg ser den

Og…………….. Som hos Trude, kan det oppfattes som kritikk, men det er ikke sånn ment

Derfor blir man også himla forundret når man blir gjort oppmerksom på dette, for man ser det ikke selv

For det er ikke det som er intensjonen, men andre oppfatter det sånn

 

 

Så da spør jeg

Hvor fordømmende er jeg

Fortsatt mer enn jeg burde være

For akkurat i dette øyeblikket har jeg jo også hatt lite forståelse for Runar

I det jeg skriver om hans dømming av andre, gjør jeg akkurat det samme

Det er dette som er så vanskelig

Vi gjør selv det vi ikke liker at andre gjør

Det handler om å skille person og væremåte

Ikke dømme, men å godta

Så hvordan er du?

Er du fordømmende?

Jeg brukte nå Farmen kjendis som eksempel, men du er ikke nødt til å se det, for å betrakte dine medmennesker.

Hvordan er du i forhold til kollegaer, venner og bekjente, på butikken, i kollektivtrafikken, osv

En liten analyse over hvordan vi ser på våre medmennesker, kan væe på sin plass

I dag

 

 

 

Jeg likte svært godt Lille Linerle av Myriam Bjerkli og var derfor veldig spent på hva jeg ville synes om Stella Polaris.

Temaet er vold i hjemmet og alkoholbruk og ikke noe gode hjemmeforhold, noe som desverre mange får oppleve. Det er ikke bare  glansbilder rundt om i de tusen hjem.

Utover i  boken tar spenningen seg veldig opp og det blir grufullt spennende , så jeg måtte bare lese ferdig, selv om hodelykta nesten går tom for batteri.  Og for de som har lest Lille Linerle, så vet man at man ikke bestandig helt kan forutsi slutten, så det var ulidelig å måtte vente for å få vite hvordan det går med Marius og Stella.

Jeg syntes starten var litt haltende. Litt lettvint løsning at noen kjører på en person, blir hentet i fengsel og kommer ikke ut igjen før etter to år.  Oftest må man vente på rettsak og vente på soning. Så jeg føler det kunne vært gjort mer ut av den perioden, så vi kunne få skikkelig innblikk i hvordan livet til Stella var. Bestandig leve i fare for hva som ventet hjemme.

Vi får diverse tilbakeblikk og de synes jeg er glimrende skrevet. Jeg ville hatt mer av de i første halvdel av boken, både Stellas liv og Alexanders.

Lille Linerle finner du omtale av her:
https://lillasjel.blogg.no/1507129846_lille_linerle_myriam_h_bjerkli.html

Boken er et leseeksemplar

 

 

 

Dette er ord fra noen som har gått bort. Denne gangen prøvde jeg meg på noe som ble veldig vanskelig. Det var ønske om å ta ned tre personer på en gang. Det føltes som om det står tre personer der og snakket med samme stemme og du ser ikke hvem som snakker.

Når man tar ned noen som har gått bort direkte, får man bekreftelser underveis om man er på rett spor. Det gjør man ikke når man sitter alene og skriver. Man konsentrerer seg, ser bilder og får ned ord og setninger, men det er ikke så enkelt å få ned alt riktig.  Selv når man får bekreftelser underveis, er det vanskelig hvis det er flere som står i kø. Man blander de inn i hverandre.

Men jeg gjorde mitt beste og tok ned litt ekstra etterpå fra en av personene, med bekreftelser, som en liten bonus til kunden.

Jeg får holde meg til en person i gangen heretter, selv om mor og far sammen har gått bra tidligere, så er det et sjansespill. Jeg vil jo gjerne levere best mulig resultat.

 

Ja, da står vi  her

Vi tre, for deg vet du

Vi stiller opp på alt du forlanger slik vi bestandig har gjort

Du var en liten dirigent som elsket å ta styringen

Du visste liksom så mye bedre enn oss, trodde du

Men oftest spilte vi med

Du likte ikke at vi  hadde hemmeligheter for deg

Da var du innpåsliten og nysgjerrig og spurte og grov

Og du maste om å dra på eventyr

Vi var jo ute hele dagene når det var mulig

Det var ikke mye som stoppet oss

ut på tur, aldri sur, aldri for dårlig vær

Du brukte å finne deg en kjepp som du gikk og pirket med

Ned mellom steinene for å se hva du fant

Du var nesten som en Espen Askeladd som samlet

Noe som ikke var så populært når du kom hjem med alt du hadde funnet

For deg store skatter, for de voksne var det skrap

Mye moro har vi hatt, det er helt sikkert

Av og til tar du livet litt for alvorlig

Du er så opptatt av det du ikke helt mestrer

Æsj, er det så nøye, sier han med pipa

Noen laster skal man ha

Ikke ta det så tungt du jenta mi, sier han

Du bestemmer selv over livet ditt

Ta livet med ro og nyt dagene dine

Ta de som de kommer

Nå har jeg aldri vært en mann opptatt av poesi og vakre ord

Det har nå aldri vært meg og slik blir det ikke nå heller

Nei, plant beina på jorda, ta dagene som de kommer

Lag minst mulig styr, ha det fredelig, det er mine ord

 

Jo da vi står nå her

Men dette er nå egentlig ikke oss, slik vi var

Stille oss opp for å prate, aldri i verden

Vi sa det vi ville si og ferdig med det, da gikk vi

Følelser og slik jentesnakk, det er nå ikke oss

Det har det aldri vært og vil ikke bli, for vi er nå her som oss selv

Det var nå mest du som tok deg av det som skulle sies

Men heldigvis skravlet du slett ikke høl i haua på oss

Du kunne være ganske så stille når du ville

Du kan merke oss når du sitter ute i solveggen

Da stikker vi gjerne innom

Har du en flue som surrer rundt deg, så har vi sendt den på besøk

Og når du blir irritert, ja da skratter vi godt

Vi likte godt å få terge deg litt sinna

Nå er det slutt på tålmodigheten hos gamlekaren

Han mener vi er ferdig snakka

Men han sier at du skal ikke sukke så tungt over det du ikke helt får til

Se heller det du mestrer og at du har det godt

Alle gjør så godt en kan sier han

Mer kan ingen forvente av en

Livet blir ikke bestandig slik en legger inn bestilling på

Det er bare sånn det er, man gjør det beste utav det man har og lar resten ligge

Å ha fokus på hva andre gjør og greier, nei det har han aldri giddet

Bortkastet, sier han nei, det er bortkastet og så hiver han arven over skuldra og roper hei og så går han

Så da følger vi på han

Bare rop på oss når du finner noe spennende, slik du brukte å gjøre

Ha det bra, vi er nå her og du vet hvor du finner oss, det har du bestandig gjort

Det var umulig å gjemme seg for deg før også,

haha, ha det

 

 

 

Jeg har hatt mitt første meditasjonskurs live.

Det er siste kvelden i kveld.

Det har vært en spennende opplevelse.

Jeg vil derfor åpne for en ny runde sendinger,  tre kvelder.

Tirsdagskvelder 26.02, 05.03 og 12.03, klokken 20.00

Sendingen varer ca 1 time 15 minutt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som dere ber om det.

Pris kr 200,- for tre kvelder.

vipps 9946 7178

For de som ikke liker store grupper, setter jeg et tak på 25 personer.

Vi var 12 nå første gangen, men ikke alle ser de  live, så det er ikke så mange med samtidig.

For de som vil være litt anonyme, så er det en hemmelig gruppe.

Kun navnet mitt vil vises på facebook, ikke navnet på medlemmer, slik jeg har forstått det.

Først når man er i gruppen, kan man se hvilke andre medlemmer som er med.

Det er også taushetsplikt innad i gruppen, for å gjøre det som trygt som mulig.

Sendingene blir liggende der, gruppen blir ikke slettet, så man kan høre de mange ganger.

 

Dette var programmet første kurset:

Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det.
Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.

Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger.
Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.

 

Jeg tenker at neste runde skal vi prøve noen nye øvelser, blant annet Ditt indre barn, som kan være ganske så forløsende.

Vi fortsetter som før med å dele opp sendingene i to.

Kurskveld 1, 26.02

Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.

Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.

 

Kurskveld 05.03

Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss

Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.

 

Kurskveld 12.03

Meditasjon: Vi klatrer i frekvens

Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt

 

Hvis du vil være med, ta kontakt via sms 9946 7178 eller på messenger, Mariann Sæther Tokle eller melding på Lillasjel. Man må være på facebook for å kunne være med

 

Cathrine Isaac, Et lite stjerneteppe

Jeg likte godt debutboken til Cathrine Isaac og gledet meg til bok nummer to, Et lite stjerneteppe.

Jeg ser veldig mange har omtalt den som fantastisk og veldig fin, men for meg ble den kjedelig. Jeg syntes hele historien var ganske så tynn.  Jeg synes heller ikke den var veldig bra skrevet.

Jeg tar meg i å henge meg opp i setninger jeg synes blir dumme, slik som denne:

Til slutt havnet vi hjemme hos han, der han tok en ectacytablett og vi hadde helt vill akrobatisk sex til klokken seks om morgenen

Hvorfor i all verden skulle den tabletten være med.  Det var ikke snakk om noe narkotika eller problemer med rus, kun et tilfeldig bekjentskap. Når boken er på over firehundre sider, føler jeg den kunne vært kortet ned betraktelig. Den skulle vært gjort mye skarpere, ikke så mye pjatt.

Beklager, men bok nummer to Isaac ble for lett for meg. Kanskje hadde jeg ligget på en solseng i sydenvarmen og bare dormet, hadde det vært bedre. Men som sagt jeg ser at veldig mange liker den godt, så det er kanskje jeg som er for kritisk her. Så liker du lett feelgood, kan dette være boken for deg.

Har du ikke lest Catherin Isaac enda, så les bok nummer en Her, nå, alltid. Det er en ganske bra bok.

Catherine Isaac, Her, nå, alltid

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion og boken er et leseeksemplar

Hvor godt kjenner vi egentlig kjærligheten?

Allie lever et travelt liv med en tidskrevende jobb. Men livet hennes snus på hodet når hun tilfeldigvis oppdager et gammelt brev og fotografi skjult i en kommode. Hvem er den fremmede mannen på bildet som holder rundt moren hennes?

Fremadstormende og suksessfulle Ed lever i ettilsynelatende perfekt forhold. Men bak Eds fasade skjuler det seg hemmeligheter og et problematisk samliv. Så når hans barndomsvenninne Allie trenger følge til vakre Gardasjøen for å lete etter mannen på
bildet, stiller han gladelig opp.

Det de ennå ikke vet er at sommeren i Italia og det de finner der, vil endre begges liv for alltid …

Et lite stjerneteppe er en medrivende, ektefølt roman om våre aller dypeste erkjennelser, forsoning og kjærlighet.

 

 

Å du lille barn

Hvor du tar på deg lidelse

Og ikke bare din egen, men også andres

Det er som om du tror du er født til å lide

Men du er ikke det

Du er født til å omfavne livet, ikke lidelsen

 

Det er som om du må føle på smerten for at du skal vite at du lever

Men det er helt feil

Det er gleden ved livet du skal kjenne på, ikke smerten

Gleden og kjærligheten vandrer hånd i hånd

De er lenket sammen de to

Og den lenken skal du bære

 

Det du ikke ser er at du hele tiden har valg

Du kan velge hvilken retning du vil gå

Du er medskaper i ditt eget liv

Det er så lett å skylde på andre

Gjøre seg til offer

Tro at man ikke rår over det man er i

Men mennesket har fri vilje

Vilje til å si ja eller vilje til å si nei

At det er enkelt, nei det er det kanskje ikke

Men det er sånn livet skapes

 

Det er mye man ikke slipper unna

Livets lære kan være tøffe tak

Men hvordan man takler det, kommer an på en selv

Vil du kjempe, vil du vise kraft og styrke eller velger du å ligge nede

Det er opp til deg selv

Endring kan være vanskelig

Men ingenting skjer hvis du ikke bestemmer deg for det

Og kun du alene kan gjøre det

Det er du som må si ja til å ville

Ønsket må være stort nok til å skape drivkraft inni deg

Pust dypt, kjenn at du lever

Akkurat nå er det du som bestemmer

Akkurat nå kan du innføre gleden i egen kropp

Gi deg selv noen gode ord

Ikke unnskyld deg, bare gjør det

Akkurat nå

I dag

 

Arne Dahl, Åpen sjø

Utmarker, Innland og til slutt er Sam Berger ute i åpen sjø og det til gangs. Jeg leser ganske raskt og er en utålmodig leser så her må jeg holde tunga beint i munnen for her er det umulig å vite hvem som er muldvarper og hvem man kan stole på. Like komplisert og heseblesende som de to første og gruelig spennende på slutten.

De er gruelig spennende disse bøkene selv om de nok er ganske urealistiske også. Det er merkelig at alle de medvirkende skal være involvert i hverandre på en eller annen måte. Men skitt, hva bryr vi oss vel om det, så lenge det er fengende lesestoff.

Innland og utmarker finner du her:

https://lillasjel.blogg.no/arne-dahl-innland.html

Vel, vel, etter tre Arne Dahl, må jeg bare ha en pause i min kriminelle løpebane og lese en litt mer feelgood, Et lite Stjerneteppe av Cathrine Isaac. Hennes forrige bok Her, nå, alltid var veldig bra så jeg er spent.

Her, nå, alltid

https://lillasjel.blogg.no/1506707574_catherine_isaac_her_n_alltid.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Åpen sjø er en klaustrofobisk og mørk krimroman av internasjonal snitt, i samme ånd som Utmarker och Innland.

Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer.

 

Når man er hjemme hver dag er det fint å få lufte seg litt.

Alle trenger nye impulser og alle trenger vi å få ha andre mennesker rundt oss av og til.

I går var vi bedt på årsfest i Veidekke, der gubben jobber.

Vi bodde på Scandic Ålesund

Vi dro tidlig på dagen og vi spiste lunsj sammen med venner.

En liten spasertur i Ålesund er fint.

       

Byfjellet Aksla med fjellstua i bakgrunnen.

Det går trapper opp til Fjellstua og det er en attraktiv tursti.

Utsikten fra hotellet.

Vi ble så hentet med buss og kjørt til Øya Giske. Der har de et fabrikklokale, der Mørekjøtt før hadde sin virksomhet. Nå er det omgjort til selskapslokale. Øygardshallen.

Der fikk vi nydelig mat og drikke.

Det var mange som ble hedret denne kvelden. Over 10 prosent av arbeiderne har vært i bedriften i over 20 år. Gubben min er den med lengst fartstid, 40 år. Først i Rauma Bygg som ble slått sammen med M.Kristiseter før det ble kjøpt opp av Veidekke.

Sjefen snakket om Å ha eierskap til egen bedrift. At det å ha medarbeidere som gjør sitt beste for bedriften, er nødvendig for at et firma skal gå bra.

Jeg tenkte da at det samme er det i et samboerskap. Dette å være villig til å gjøre sitt beste for at forholdet skal være bra. Ikke bare være opptatt av hva man har krav på, men hva man kan gi.

Gubben og jeg har vært sammen hele denne tiden, over 40 år. Stig, sjefen sa at Magne, mannen min, gjerne bodde på brakke og jeg tenkte at dere skjønner vel at det er for å få litt fri fra kjerringa. Vi fleiper litt med det. Jeg synes det er fint når han kommer hjem klokka 16 hver dag, men også helt greit med ukependling, med fri på fredag.

Det viktigste er at man gjør sitt beste for at ting skal fungere, ikke fokusere på ulemper.

Det er kjekt for ledsagere å få være med på årsfest, for da føler også vi litt tilhørighet til bedriften. For noen år siden overrasket jeg han med besøk på brakka når de jobbet på Smøla. Det var også lærerikt å se hvordan de hadde det når de bor på brakke.

Underholding hadde vi også. Synnøve Hatlen og Astrid Overå fra Teaterfabrikken i Ålesund.

Her Synnøve som Veidekkearbeider. Dette er en bygg og annleggsavdelig av Veidekke. De bygger store bygg, ikke veier.

De som følger bloggen min og siden min på Facebook, Lillasjel, vet at jeg gikk live på Facebook i januar, som første steg i det å kvitte meg med kroppskomplekset mitt. For meg var det derfor befriende herlig å se Synnøve i aksjon.  Her viser hun frem turndrakta hun liksom brukte når hun var 10 år. Hun er slett ikke redd for å vise frem sine kg, for drakta er jo så liten at det var ikke nok stoff til å dekke sidene.  Måtte også vi andre bli så fri at vi fokuserer på hvordan vi har det inni oss, fremfor hvordan vi er på utsiden.

Takk for turen

Da er vi hjemme igjen i godstolen.

I dag

Her er et par YouTube klipp av Synnøve

Første gangen jeg så Synnøve var når hun var Signe Stunden på et julebord på teaterfabrikken. Da dukket hun plutselig opp mellom beina på en mann, fra under bordet, gnafsende på en pølsesnabb. Vi lo så vi grein. Selvfølgelig hadde hun valgt seg ut den mest stillferdige og beskjedne mannen i gruppa.