Nye impulser

 

Når man er hjemme hver dag er det fint å få lufte seg litt.

Alle trenger nye impulser og alle trenger vi å få ha andre mennesker rundt oss av og til.

I går var vi bedt på årsfest i Veidekke, der gubben jobber.

Vi bodde på Scandic Ålesund

Vi dro tidlig på dagen og vi spiste lunsj sammen med venner.

En liten spasertur i Ålesund er fint.

       

Byfjellet Aksla med fjellstua i bakgrunnen.

Det går trapper opp til Fjellstua og det er en attraktiv tursti.

Utsikten fra hotellet.

Vi ble så hentet med buss og kjørt til Øya Giske. Der har de et fabrikklokale, der Mørekjøtt før hadde sin virksomhet. Nå er det omgjort til selskapslokale. Øygardshallen.

Der fikk vi nydelig mat og drikke.

Det var mange som ble hedret denne kvelden. Over 10 prosent av arbeiderne har vært i bedriften i over 20 år. Gubben min er den med lengst fartstid, 40 år. Først i Rauma Bygg som ble slått sammen med M.Kristiseter før det ble kjøpt opp av Veidekke.

Sjefen snakket om Å ha eierskap til egen bedrift. At det å ha medarbeidere som gjør sitt beste for bedriften, er nødvendig for at et firma skal gå bra.

Jeg tenkte da at det samme er det i et samboerskap. Dette å være villig til å gjøre sitt beste for at forholdet skal være bra. Ikke bare være opptatt av hva man har krav på, men hva man kan gi.

Gubben og jeg har vært sammen hele denne tiden, over 40 år. Stig, sjefen sa at Magne, mannen min, gjerne bodde på brakke og jeg tenkte at dere skjønner vel at det er for å få litt fri fra kjerringa. Vi fleiper litt med det. Jeg synes det er fint når han kommer hjem klokka 16 hver dag, men også helt greit med ukependling, med fri på fredag.

Det viktigste er at man gjør sitt beste for at ting skal fungere, ikke fokusere på ulemper.

Det er kjekt for ledsagere å få være med på årsfest, for da føler også vi litt tilhørighet til bedriften. For noen år siden overrasket jeg han med besøk på brakka når de jobbet på Smøla. Det var også lærerikt å se hvordan de hadde det når de bor på brakke.

Underholding hadde vi også. Synnøve Hatlen og Astrid Overå fra Teaterfabrikken i Ålesund.

Her Synnøve som Veidekkearbeider. Dette er en bygg og annleggsavdelig av Veidekke. De bygger store bygg, ikke veier.

De som følger bloggen min og siden min på Facebook, Lillasjel, vet at jeg gikk live på Facebook i januar, som første steg i det å kvitte meg med kroppskomplekset mitt. For meg var det derfor befriende herlig å se Synnøve i aksjon.  Her viser hun frem turndrakta hun liksom brukte når hun var 10 år. Hun er slett ikke redd for å vise frem sine kg, for drakta er jo så liten at det var ikke nok stoff til å dekke sidene.  Måtte også vi andre bli så fri at vi fokuserer på hvordan vi har det inni oss, fremfor hvordan vi er på utsiden.

Takk for turen

Da er vi hjemme igjen i godstolen.

I dag

Her er et par YouTube klipp av Synnøve

Første gangen jeg så Synnøve var når hun var Signe Stunden på et julebord på teaterfabrikken. Da dukket hun plutselig opp mellom beina på en mann, fra under bordet, gnafsende på en pølsesnabb. Vi lo så vi grein. Selvfølgelig hadde hun valgt seg ut den mest stillferdige og beskjedne mannen i gruppa.

 

2 kommentarer

Siste innlegg