Jeg har gått veien alene

Den spirituelle veien

Helt fra jeg var barn, har jeg vært mye alene

Alene med mine tanker og funderinger

Sakte, men sikkert,  har jeg tatt steg for steg, for å lære mer

Fra jeg forstod at dette var en vei jeg måtte gå

Ja, helt sikkert også fra før jeg forstod det også

Jeg ser nå at dette har vært veldig viktig for meg

 

Jeg hadde en gruppe med likesinnede, samlet hos meg for noen år siden

Så skjedde det noe, som gjorde at jeg valgte å gå videre i utviklingen alene

Jeg ser nå at dette var en veldig viktig og riktig avgjørelse

Hele veien har jeg selv staket ut kursen

Jeg har gått de kurs eller vært med på de happeninger, som har vært riktig for meg

Det er nemlig veldig viktig for meg, å styre skuta selv

Ja, etterhvert har jeg fått mange spirituelle venner,  som jeg har møtt på kurs eller har kontakt med på nett

De har gitt meg og gir meg viktig input og læring

De dukker opp som troll i eske, akkurat til riktig tid, med akkurat riktig budskap

Men…………………..hele tiden er det jeg selv, som hele tiden kjenner etter, hva som er min sannhet

Jeg har ingen guruer som jeg lytter til eller leser om og sluker alt de sier

Noe er ikke nødt å være sannhet fordi om en lærer har gitt en forklaring, på kurs

Det er noe av det jeg liker aller best på Arthur Findlay College, de oppfordrer deg til å tenke selv

Kjenn etter hva som føles riktig for deg

 

I går kom det en ny engel svevende inn gjennom innboksen på Lillasjel

Hun takker for mine ord og sier at ofte blir hun ledet inn til meg og finner akkurat de ordene hun trenger den dagen

Slik er det for oss alle og nettopp dette er så fint

Be om hjelp og svarene vil dukke opp foran deg, på en eller annen måte

Hun forteller meg at hun kanaliserer budskap fra englene

Jeg blir så inspirert av henne, at jeg tenker at nå må jeg gå et steg videre

Jeg må øve meg på automatskrift og tegning

 

 

De som følger meg, vet at jeg allerede nå kanaliserer ord

Jeg tar ned Lillsjelord, til de som bestiller det

Jeg kan ikke si hvem kilden er, for det vet jeg ikke

Jeg tror også at de varierer litt, for ordlyden skifter innimellom

Som om det er noen andre som dikterer

Ja, for de skeptiske, kan jeg også si at dette er slik jeg føler det

Selvfølgelig kan jeg ikke påstå at jeg kanaliserer

Man kan ikke påstå noe i denne bransjen her, for vi har hverken bevis eller fasit

Når jeg nå skriver Lillasjelord, faller ordene ned i hodet mitt, i det jeg skriver dem

Jeg vet derfor ingenting om hva som skal skrives før jeg begynner å skrive

Stort sett er det jo også fremmede mennesker jeg skriver til, så jeg vet ikke noe om dem

Jeg får noen ord i hodet, jeg skriver de ordene og så begynner ordene å komme

Jeg skriver de like fort som de kommer

 

Men det er ikke automatskrift

Med Lillasjelord er det jeg som skriver og jeg har full kontroll over skrivingen

Jeg får bare gitt ordene jeg skal skrive

I automatskrift er det andre som fører hendene dine

Du er i transe og fingrene dine går av seg selv og du aner nesten ikke hva som står der

Noen av de som skriver automatskrift, tar ned dokumenter om temaer de ikke har peiling på

Likedan er det med tegning

Man kan tegne spirituelt, ved at man føler bildene som kommer og får de ned på papiret

Eller man kan overgi hendene sine og la åndeverden tegne for deg

Et eksempel på det i youtubeklippet under her, der Lynn Cottrell tegner i transe

Hun er en mester og har holdt på med dette i årevis

Og tenk hun skal være kursorganisator,  på det kurset jeg skal på i mars, på Arthur Findlay

Du verden jeg gleder meg og er innmari spent, det er jo nerverpirrende

https://lillasjel.blogg.no/1534069352_vel_vel_da_har_jeg_gjort_det_nok_en_gang.html

 

 

Etter samtalen med denne engelen som ble sendt meg, da skjedde det noe

Det var en engel i menneskeskikkelse ja, det har dere vel skjønt

Hun inspirerte meg slik, at jeg følte at jeg skulle prøve å skrive jeg også

Jeg greier ikke å skrive håndskrift

Fingrene mine er litt tykke og stive og jeg skjelver, men nettopp derfor er det fint

Da vil jeg ihvertfall se om det er jeg som har skrevet, for det er ganske så uforståelig det jeg selv skriver

Jeg hadde noen minutter før jeg skulle lage middag

Jeg lukket øynene og sa at nå kan dere skrive

Hehe, det er nok ikke så enkelt

Men det rare skjedde var at hånden min på en måte slapp taket litt i penna

Jeg startet med en kulepenn

Løst og ledig for den over arket og laget de merkeligste kruseduller

Ja, jeg satt med øynene lukket, så jeg så det ikke før etterpå

Jeg prøvde en gang til og nå med et svart fargekritt

Da var det som om krittet danset i hendene på meg

Det snudde og vridde på seg og for avgårde

Ja, selvfølgelig kan det være meg selv, for det var jo bare kruseduller

Men det føltes ikke sånn og jeg ble skikkelig giret for det var så gøy

Og etterpå ble jeg veldig sliten, noe som også tyder på at jeg hadde vært i en annen energifrekvens enn jeg var vant til

Jeg skal øve mer, det er jeg helt sikker på

Og når,  jeg må si når og ikke hvis, det blir brukbare tegninger eller skrift, så skal jeg vise dere de første krusedullene

Får dere se dem nå, vil dere bare le av meg

Jeg begynte på første tegningen 15.22 og når jeg var ferdig , 15.33

Neste tegning var ferdig 15.44 og jeg hadde 11 varsler når jeg så opp

I dag er det 11.01 og jeg hadde en telefonavtale klokken 11 i dag, blant annet

Det haglet inn med doble tall i hele går så det tar jeg for å være bekreftelser på at jeg er på riktig vei

Det er spennende tider for tiden

Følg hjertet ditt, lytt til stemmen inni deg som så gjerne vil lede deg videre

I dag

 

 

 

Dette er personlige LIllasjelord skrevet på bestilling. De føltes veldig riktig sa mottakeren. Hvis du ønsker dine personlige ord skrevet, send en melding på Lillasjel eller sms 9946 7178

 

Det er som om du har kommet deg på riktig buss

Inni deg vet du hvor du skal

Du er helt sikker på retningen

Hva som du skal møte underveis, er du ikke helt sikker på, men du har tatt motet til deg og gått på bussen

Men så er det som om holdeplass etter holdeplass farer forbi

Du tør ikke gå av

Du blir sittende der og se ut på det som skjer utenfor vinduene

Du lager deg ubevisst unnskyldninger

Du ser ikke dette selv, men du stopper deg selv

Du kommer deg ikke av bussen igjen, så du blir bare sittende der og vente

Du venter på den riktige holdeplassen

Men det er noe du bare tro

Hver holdeplass er nemlig riktig

Du bestemmer selv hvilke du skal gå av på først og sist, men du skal innom alle

Derfor kan du bare gå av på den første som kommer

Men du holder deg igjen for det krever en del av deg

 

Vær ikke redd

Ha tillit til prosessene

Stol på at alt kommer til å gå helt fint

Kanskje vil du snuble litt i det du går av, men det vil du takle

Det er noen som vil møte deg på her holdeplass

Du vil bli ledet dit du skal og du vil få hjelp og støtte

Egentlig vet du alt dette fra før, du har bare ikke helt forstått at det er du selv som stopper deg

Det er så mye annet å skylde på, tid, økonomi, jobb, osv

Men det er som om du sier simsalabim

Når du bare bestemmer deg, så vil det legge seg til rette for deg

Det bare skjer helt mirakuløst så ha tillit

 

Du er så på riktig vei nå

Du er der du skal være

Du er i ferd med å innhente en ro

Du har tatt de nødvendigste stegene for å komme videre

Du har utvist mot og styrke og du har sett et glimt av hva du kan

Men bare et glimt, for du kan så mye mye mer enn du forstår

Ja, du begynner å forstå det også

Men enda vil du helst se til andre, du ser ikke at du selv sitter på den samme visdommen som de

At du kan det de andre kan

 

Noen ganger er det som om du kryper tilbake til å være en knopp

Ja, du har lyst til å blomstre, men så er det så ufattelig skummelt også

Det er både spennende, morsom og skummelt på en og samme tid

Men det er som om kronbladene dine prøver å presse seg ut

De vil så gjerne blomstre, men det er nesten så du knytter en hyssing rundt dem for å holde dem sammen

Du tør ikke åpne dem helt ut

Selv om du så inderlig vil

For du ser at du er vakker når du tør

Du kjenner gleden danse inni deg når du bare er der du skal være

Du kjenner inspirasjonen av at du nå er så åpen

Alt er så klart for blomstring, det er bare det siste steget du skal ta

Du skal si ja til deg selv, et klart ja inni deg til å bli ledet videre

Og så skal du lytte til stemmen inni deg som kviskrer til deg

Du hører den mye tydeligere nå

Mye tydeligere enn før og du har lyttet til den og derfor har du kommet dit du er nå

Kjenn derfor etter inni deg, for all del ikke stress, men trekk så i snoren og gå av bussen når hjertet sier det

Ikke begynn da å kjenne etter, ikke begynn å gruble om det er riktig, bare gå av

Dette er en hoppe på, hoppe av buss, så du kan gå av og på så mange ganger du vil

Og turen tar aldri slutt

Bussen den tusler og går så lenge du er her på jorden

Som gammel dame vil du fortsatt ta bussen til nye holdeplasser

Det er en spennende reise dette som heter livet

Vi gleder oss til å reise sammen med deg

Du er en vakker sjel på jorden, si ja til deg selv

Det var våre ord til deg

 

Du er der du skal være

Du er blitt sterkere og tryggere inni deg

Du har forsert mange hindre og du har tatt viktige steg

Både mot noe men også fra noe

Det har vært viktig for deg, veldig viktig

Nå skal du starte å høste av det du har sådd

Du vil oppdage at det du gjør i hverdagen, ofte har dobbel betydning

Du vil gjøre mer for dine medmennesker enn det du ser akkurat nå

Bare lytt til hjertet ditt og du vil forstå

Uansett hva du gjør på så er du en lysarbeider

En som arbeider med lyset, trengs i alle situasjoner

Du jobber mye med mennesker og du hjelper dem mer enn du er klar over

Bare ved å være deg, så er du en healer for de du møter

Husk å gi deg selv ro når du kan og små gleder i hverdagen

Prøv å ikke stresse, men ta oppgave for oppgave

Takk for alt du gjør, du vakre sjel på jorden

Min Jin Lee, Pachinko

Pachinko har ropt på meg en stund og endelig hørte jeg etter. Det er jeg glad for. Det var en bra bok.

Handlingen starter i Korea, i begynnelsen av 1900- tallet og frem til 1989.

Jeg likte best de ca første 400 sidene av den 560 sider lange romanen.

Det er ganske omfattende å skulle skrive om fem generasjoner og i starten ble jeg glad i hovedpersonene og likte godt fortellingen om hvordan de hadde det. Men så går vi over til nyere tid og jeg synes forfatteren da går for raskt frem.

Det hadde nesten vært bedre med to bind, der man deler mellom gammel og ny tid. Jeg merket at jeg ble en utålmodig leser etterhvert. Det ble litt for overfladisk i  forhold til starten.

Men for all del, en  meget bra bok  som jeg er glad jeg har lest og som jeg er sikker på at veldig mange kommer til å like. Jeg ser også at det er mange fine omtaler på nettet av Pachinko.

Vær obs på at det er en ordliste bak i boken,for den har man bruk for underveis.

Bilde og tekst under bildet er fra Ashehougs sider og boken er et leseeksemplar.

 

 

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord skrevet. http://www.facebook.com/Lillasjel

eller sms 9946 7178

 

Noen ganger holder vi oss tilbake fordi vi er redde for å slippe oss selv fri

Vi er blitt så grundig holdt tilbake at kroppen nekter å bli med når vi sier gå fremover

Den vil gjerne være på stedet hvil, for der er den tryggest

Men så er det ikke det som gagner oss best, så vi må lære den å bli trygg igjen

Det gjør vi ved små skritt i gangen, bittesmå endringer mot dit vi ønsker å gå

Det skal være så bittesmå endringer at den rett og slett ikke setter inn alarmberedskapen

Det vil ta tid men slik vil vi lære den å tørre igjen, helt uten frykt

Av og til kan det trygge nemlig holde oss så mye tilbake at vi får ikke vist hvem vi er

Vi blir ikke en gang selv kjent med hvem vi er Ja, vi vil så gjerne, men så stopper det helt opp

Derfor må det skje sakte, stein for stein må plukkes ut av ryggsekken, i bittesmå biter

Og det klarer du å gjøre, det vet du

 

Du har allerede kastet ut noen store kampesteiner du har båret på

Du har knust de til sand og vasket dem ut i havet

Derfor liker du å se vann Du liker å se utover vannet og drømme om å være fri

Og det er du selv som skal gjøre jobben og det er egentlig fint

Da har du hele ansvaret selv og kan ta det i det tempoet du ønsker

Det kreative i deg, vil hjelpe deg på veien

Du skal søke ut til nye mennesker, ny lærdom og utvikling

Og få nå ikke panikk, for det skjer først når du er klar for det

Men husk også at det hender vi får panikk og holder tilbake, også det som er viktig for oss å gjøre

Så litt må vi pusje selv til tider men ikke så mye at vi faller utfor kanten

Da blir det så tungt å reise seg igjen Derfor aldri så langt at det føles ubehagelig vondt

Det er kun en selv som kjenner hva en selv tåler av belastning

 

Som sagt så har du allerede pusjet mye

Og du ser at det gjør deg godt og du ser at du mestrer

Du ser også at du er trygg nå

Når du får ut frykten din, vil også kroppen respondere bedre

Spenninger vil slippe taket og alt blir lettere

Når man går på tåhev er jo alle muskler spent yoga, meditasjon og avspenning er superfint

Likedan rolig avslappende musikk, bøker, film, natur

Også andre levende vesener kan være til nytte

Å være ute i naturen sammen med fugler og dyr, gjør underverker

Det er mye god healing i det og det vet du Du holder deg mye tilbake

Du kan være så mye mer og gjøre så mye mer enn du gjør i dag

Det vil berike dagen din

Du vil få flere farger å fylle de tomme sidene i boken din med

Det vil glede deg stort

Så tenk tanken om noe nytt som kan inspirere deg

 

Det trenger ikke være de store fryktinngydende tingene

Kanskje nye veier å utforske bokstavelig talt, nye stier du før ikke har gått

Når bare kroppen din venner seg til det nye, vil andre ting komme etter

Du er litt streng med deg selv Du gir deg selv litt skylden for noe som ikke var din skyld

Det skal du legge fra deg Du kunne intet gjøre akkurat da, så det må du legge bak deg

Det blir ikke borte, men healing kan få det til å bli mindre og ikke så vondt lenger å tenke på

Små og store er veldig glad i deg og elsker å se deg smile og le

Du skal også bli mer glad i deg selv Se deg selv i speilet og se deg selv smile

Det skjer noe med hjernen vår da som er bra

Ellers skal du være som du er

Du skal ikke være så kritisk og prøve fortvilt å endre

Ja, noen dårlige vaner har man, men ikke heng deg så mye opp i det

La deg selv få litt pause fra alt du burde og ikke burde

Senk skuldrene dine og leve livet ditt så godt du kan

Fyll opp tanken med glede og gode øyeblikk

Det var våre ord til deg

 

Du er litt streng med deg selv, litt fordømmende

Det skal du slett ikke være Du er et varmt og godt menneske

Du har begrensninger og noen ganger føler du at du har skyld i de

Det har du slett ikke og det skal du legge fra deg

Ofte kommer begrensninger fra det vi opplever i livet

Vonde opplevelser setter fysiske spor og det kan en ikke hjelpe for

Fortsett du å gjøre det som du kjenner er godt for deg

Ja, gjør enda litt mer av det også, unn deg selv det som du vet fyller batteriene dine

Det fortjener du

Nå har du mange blanke ark som venter deg

Finn frem fargene dine og skap

Bruk gjerne mer kreativitet enn i dag, utforsk nye metoder

Lær noe nytt, noe du har lyst til, det vil være godt på mange måter

Takk for at du er den du er

Enten du tror det eller ei til tider, så setter du gode spor igjen etter deg hos veldig mange

Du må bare se det selv også

Takk for at du er den du er, tillat deg å blomstre enda mer

Det har du virkelig fortjent

 

 

Det er så mange som healer uten å være klar over det

Mange tror at healing skal være en tryllestav

At vi løfter staven i været og sier simsalabim og så er noen friske

Det er slett ikke sånn det fungerer

Healing kan like gjerne være små drypp i hverdagen

Små drypp som løfter deg der og da

Det er ikke sikkert at selv sykdommen forsvinner mirakuløst

Ja, noen ganger kan også det skje

Men ofte er healing et verktøy, et hjelpemiddel i hverdagen

Slik er det ihvertfall for meg

 

På formiddagen i dag fikk jeg melding fra en Lillasjelfølger

Det er bestandig koselig å få tilbakemeldinger

Når jeg sitter foran tastaturet, går ofte fingrene av seg selv

Jeg tillater meg det, uten å tenke for mye over hva jeg gjør

Derfor hadde vi en liten samtale på chatten

Jeg følger ofte sånne innfall, for jeg vet at som regel ligger det mer bak, enn jeg forstår

Det gjorde det også i dag

 

I det jeg har stått om morgenen,  nå i vinter, har jeg kjent meg motløs

Det er tungt å stå opp, jeg vil bare sove

Samtidig vet jeg at sover jeg minuttet mer enn jeg burde, ja da har det motsatt effekt

Jeg blir enda tyngre i kroppen, ofte hodepine og jeg kan bli nedstemt

Derfor må jeg passe meg, så jeg kommer meg opp selv om sengen vil helst beholde meg der

Det er ihvertfall sånn det kjennes ut, som om den er veldig glad i meg

Poenget er at det kreves motivasjon for å stå opp og motivasjon for å komme i gang

Jeg må snu negative tanker til å bli mer positive

Jeg må ned i kjelleren og hente viljestyrken min, for noe i meg vil ikke være med på noe som helst

Jeg er som en sursild uten sukker, dog uten å være sur på noen

Derfor må det en snuoperasjon til, hver eneste morgen

 

Denne formiddagen satte jeg meg til pcen før frokost for jeg hadde glemt å betale en regning

Jeg ville derfor ha det ute av verden, før det igjen gikk i glemmeboken

Det er da denne meldingen tikket inn

Når jeg nå tenker meg om, blir jeg klar over at jeg kjente energiene til denne personen, før jeg gikk til pcen

Mens jeg drakk morgenteen min, kom det noen gode energier inn

Etter at vi hadde chattet sammen litt, lagde jeg meg frokost

Undrende kjente jeg hvordan det tunge plutselig var erstattet med en letthet

Som om alt med ett så lysere ut og kjentes lysere ut

Motivasjonen steg til oppgaver som venter, og for ikke å snakke om ordene

Ordene begynte å strømme inn i hodet mitt

Det har vært så vanskelig å finne ord i det siste

Og jeg hører nå også stemmen inni meg sier, at jeg fikk ikke bare healing fra en person, men fra to

Jeg snakket også med en annen på chatten i dag, før frokost

Enda en lysarbeider som spredte sine gode energier, helt uten å vite det selv

Er vel ikke det vidunderlig vakkert hvordan vi påvirker hverandre i hverdagen

En fremmed og en venn, løftet i dag humøret mitt mange hakk

Gav meg inspirasjon og glede i kroppen

Det er healing

Vær en healer du også

I dag

 

 

 

 

 

Ka e du redd for

Under en fin, liten impulsiv samtale på formiddagen, kom denne sangen dalende i hodet mitt.

Ka e du redd for

Ofte er vi redde

Redde for å slippe oss løs

Redde for å gjøre noe vi ikke er klar for

Redde for å bli sett eller redde for ikke å bli sett

Selv er jeg akkurat nå redd for at kroppen tar skade av hvor lite jeg er i bevegelse

Samtidig som jeg er redd for å bevege den, så den kollapser igjen

Utmattelsen jeg påførte meg selv i høst,den kom så fort at jeg tenkte ikke over den, før den var der

Men sakte men sikkert så må jeg i gang igjen

Men man blir så redd

Man er så redd inni seg for at det skjer igjen

Samtidig som man er redd for hva som skjer hvis man ikke kommer i gang

 

Det var dette med å ha tillit

Det er noen ganger så vanskelig å ha tillit

Vi tenker på bekymringer og hva som kan gå galt

Istedetfor å gi oss over og tenke at jeg må ha tillit til at det går bra

Det eneste jeg gikk glipp av i vinter, var nystekte flatbrød til jul

Jeg greide jo ikke å stå,  så jeg fikk kjevlet de ut

Men vet dere, at jeg fant 6 leiver fra i fjor.

De fikk skjerpe seg litt i ovnen og ble like fine………………..ja, nesten da

Jeg var på bokmøte, jeg dro på ferie, fikk med meg alt

Jeg kom hjem, ble forkjølet og satt tilbake igjen, men nå er jeg på vei igjen

Det går bra må jeg si til meg selv

Det går bra, du ser nå vel at det går bra

Sakte, men sikkert må jeg tørre igjen

Sakte, men sikkert må jeg finne viljestyrken og motet

Sakte, men sikkert går det igjen fremover

Det går bra, det går veldig bra

Så ka e du redd for?

I dag

 

Lager du deg bekymringer som ikke finnes?

Jeg gjør det.

Jeg gjør det superlett.

Det er faktisk noe jeg er innmari flink til.

 

Jeg våkner om morgenen og føler meg nestemt.

Eller når jeg legger meg om kvelden, kanskje særlig da.

Slik at jeg har vansker med å sove.

Ja, noen ganger våkner jeg også midt på natten.

Jeg har en sånn nedstemt følelse i meg, som en klump i magen

Og hva gjør jeg da, jo  jeg finner en bekymring.

Kanskje det skjer eller det skjer eller hva hvis det skjer.

Jeg leter etter forklaringer til at den uroen er der.

Og da er det lett å bringe seg selv inn i baner man ikke burde være.

For hva skjer da, ja man gjøre det enda verre for seg selv.

Klumpen vokser og blir større.

Nå snakker jeg ikke om alvorlig depresjon her, bare så det er sagt.

Bare sånn lettere nedstemthet vi alle nok kjenner fra tid til annen.

 

Så hva gjør jeg.

Jo for det første anerkjenner jeg at sånn er det.

Så sier jeg bestemt til meg selv:

Du har ikke dette på grunn av noe som har hendt eller skal skje.

Kanskje plukker du opp energier fra verden rundt deg.

Kanskje er det hormoner i sving.

Kanskje er det mangel på lys eller skiftinger i energifrekvens hos deg selv.

Ja, hvem vet, men det er ihvertfall ikke noe du skal bekymre deg for.

Skal jeg sove, ja da legger jeg meg på rygg og hever fotenden og slapper helt av.

Jeg ber om å få healing og når jeg er helt avslappet, da snur jeg meg til for å sove igjen

Dette gjør jeg også om natten hvis jeg ikke får sove igjen.

 

Er jeg våken, da er det fabelaktig å meditere.

Går jeg helt ned i transe, ja da kan det slippe taket, men også med vanlig meditasjon.

Å lukke øynene og bare være i seg selv en stund, kan gjøre underverker.

Jeg kan også finne på noe hvis det passer sånn.

Høre på musikk, spille litt spill, se en film, gjøre noe kjekt

Så lar jeg det bare rett og slett være sånn.

Til det slipper taket igjen.

For det gjør det jo

I dag

Minette Walters, Endetid

Spennende bok fra da svartedauden kom til England. Vi følger borgen Develish og Lady Anne, som forstår at sykdom og smitte henger sammen med, at det ikke kun er Gud som bestemmer hvem som skal bli syke eller ei.

I siste del av boken følger vi også en gruppe menn som tar seg ut av borgen for å undersøke om det finnes liv rundt dem og om de dermed kan finne mat og våpen med mere.

En bok som er veldig fengende og vanskelig å legge fra seg og det kom et stønn fra meg i går kveld, når siste ordet er

…………………….fortsettes.

Ja, nå har jeg sagt mange ganger at Ken Follett kunne ha delt inn sine bøker slik at vi slipper de tykke kolosssene, så nå gleder jeg meg veldig til Walters kommer med fortsettelsen. Den skal bli slukt ganske så raskt.

Jeg retter en stor takk til de i bokgruppene som anbefalte meg Endetid.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

 

 

 

Det er ikke mye mat som er blitt kastet her i jula.

2 skiver syltasflesk , 3 ss waldorfsalat og 2 ss eggesalat, tror jeg er det hele.

Etter nyttår ønsker kroppen min mer grønnsaker.

Til kvelds blir det derfor en pastasalat.

Denne gangen med kalkun, for å bruke opp rester fra nyttårsaften.

 

 

Vanligvis kjøper jeg ikke ferdigstekte kyllinglår.

Men ble litt fristet når jeg handlet på Rema i dag.

I pakke med fire lår til 48,- kr, to for 80,-

Lettvint lunsj tenkte jeg.

 

I kjøleskapet stod det litt vissent til, 2 litt bløte tomater, en halv rød løk, en bit purre fikk følge av to nyinnkjøpte champignonger.

Bruk det du har og surr noen minutter i litt olivenolje.

Gubben rimet av fryseren og der ble det avduking av noen hjemmelagde lomper som så ut som om de var sent i åttiårene, ganske skrukkete og uttørket.

Jeg fryser jo alle rester av lomper.

Og det smerter å tenke på at jeg skulle kaste de, når de til og med var hjemmelagd.

Men å rulle dem til burritos, ville vært umulig.

Vel jeg smurte dem med hjemmelagd rømmedressing fra fredagskosen og inn i ovnen ca 5 min.

Kjempegodt å spise til kyllinglårene.

De kan smøres med alt du har tilgjengelig, bare fantasien stopper deg.

Pesto, dip, ost, smørbare oster, kryddersmør, hvitløksolje, osv

Resultat: God lunsj av noe gammelt, noe nytt.

Rester av dip, kan brukes

BURRITOS MY WAY

I godstolen foran TV. Pastasalat med isberg, egg, blåmuggost, bacon, tomat, selleri, mais, avokado og rødløk. Dressing av olivenolje, sitron, honning, blåmuggost, hvitløk, salt og pepper.

Jeg har brukt bønnepasta denne gangen.

kalkun serveres ved siden av, siden den ikke er fersk.

 

 

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker det ta kontakt på Lillasjel på facebook eller sms 9946 7178. Det eneste jeg trenger er navnet ditt og helst et profilbilde av deg, ingen andre opplysninger. Du bestemmer selv om de skal postes anonymt i bloggen etterpå.

 

Du har et skarpt øye, med sans for detaljer

Du tar et steg tilbake, du betrakter og så ser du helheten

Dette gjør du både når det gjelder det estetiske og det menneskelige

Du ser sammenhenger, du bare vet hvordan noe er, selv når det er skjult for andre

Dette fordi du har en sterk indre klarsynthet

Du bruker det allerede, du er på et vis klar over det også, men du bruker det ikke nok

Av og til stopper du nemlig opp og begynner å bruke hjernen

Da blir du med ett usikker og famlende

Og det er noe du ikke kan fordra å være, så det er noe du gjerne vil jobbe med

Men av og til, er det bare fint å være litt usikker for det gir rom for undring og ettertanke

Selv om noe kan føles til tider ubehagelig, kan det være stor læring i det

Det er på den måten nye ideer skapes

 

Du elsker det som er nytt

Du liker å stikke hodet ned i en maurtue og finne ut hvordan den fungerer

Ja, ikke bokstavelig talt, men du elsker utfordringer som kan gi hjernen din input

Nye puslespillbiter du kan sette sammen til nye bilder

Og du liker nye bilder, ikke bare det samme, gamle

Bort med det gamle og inn med noe nytt

Det er som om du plukkert gammelt ut av hodet ditt bevisst for å erstatte det med nytt

Ikke fordi du ikke liker det gamle, men fordi du liker forandring og nytenking

Du vet jo at det du har erfart, er der når du har bruk for det

Det du av og til sliter med er at ikke alle ser det samme bildet som deg

Ikke alle er like villig til å myldre frem det som er nytt

Mange er tryggest i det gamle, selv når det ikke gagner dem

Selv når de står der fast, og ikke kommer videre, vil de ikke slippe taket

Nettopp der kan du være der for å hjelpe dem

Men du kan ikke flytte beina for dem, det må de gjøre selv

Vær derfor litt forsiktig når du lanserer dine ideer, noen må få de litt forsiktig

Du kan bli veldig ivrig når du ser at veien er åpen, men du må la de få tid til å se den selv

Du har lyst til å springe foran dem og rope kom igjen her er det klart

Så blir du litt oppgitt når de likevel står igjen der og venter

Noen ganger må du bare sette deg ned på en benk og vente til de kommer etter

Og kommer de ikke, ja da må du gå videre uten dem

Å skulle hele tiden vente, på de som ikke kommer videre, ja da stopper du deg selv

 

Akkurat nå frister det igjen med ny lærdom for deg

Du ønsker deg et nytt pensum, noe innviklet som du kan grave deg litt ned i, fundere litt på

Vær obs på hva som skjer fremover

Be dine hjelpere om å legge litt tilrette og ha litt is i magen

Ikke kast deg ut i det første og beste, men vent litt

Lær deg å kjenne etter inne deg,hva du føler

Du har litt lett for å kaste deg ut i det øyeblikkelig, men av og til skal noe modnes først

Det blir ikke borte, om du venter litt

Kanskje er det noen andre som skal være med, som du må vente litt på

Det er ikke alt du ser selv, det kan være fremmede mennesker du enda ikke har møtt

Stol på prosessene, stol på at du får det du skal, til akkurat riktig tid

Det er ikke bestandig du finner det du skal, om du løper så fort du kan

Da kan du miste noe på veien

Det var våre ord til deg

 

Du er et herlig menneske

Du er så åpen og frisk og entusiastisk

Stadig finner du løsninger og du lar deg ikke stoppe

Du ser bak fasadene selv om du av og til stopper opp, for du forstår ikke helt hvorfor

Du må bare godt at alle er forskjellig

Alle har hver sin ryggsekk og noen har sekker som er usynlig men likevel ganske tunge å bære

Ja, du vet alt det der, men plutselig så har du glemt det på et vis

Du vil så gjerne hjelpe og da blir du litt frustrert når du ser at de mennneskene har hjelpen rett foran seg, men de tar ikke tak i den

Men det er nå en gang sånn at du kan ikke hjelpe noen, bare være der og vise vei

Så må de til syvende og sist, finne veien selv

Pakk nå sekken din, det er snart klar for avgang ut på nye eventyr

Ikke gjør noe for å endre deg, annet enn av og til å bremse litt ned

Du er en vakker blomst i full blomstring

Heldig er de som har deg i sin nærhet, de får oppleve et varmt og godt menneske