Lager du deg bekymringer som ikke finnes?

Jeg gjør det.

Jeg gjør det superlett.

Det er faktisk noe jeg er innmari flink til.

Jeg våkner om morgenen og føler meg nestemt.

Eller når jeg legger meg om kvelden, kanskje særlig da.

Slik at jeg har vansker med å sove.

Ja, noen ganger våkner jeg også midt på natten.

Jeg har en sånn nedstemt følelse i meg, som en klump i magen

Og hva gjør jeg da, jo  jeg finner en bekymring.

Kanskje det skjer eller det skjer eller hva hvis det skjer.

Jeg leter etter forklaringer til at den uroen er der.

Og da er det lett å bringe seg selv inn i baner man ikke burde være.

For hva skjer da, ja man gjøre det enda verre for seg selv.

Klumpen vokser og blir større.

Nå snakker jeg ikke om alvorlig depresjon her, bare så det er sagt.

Bare sånn lettere nedstemthet vi alle nok kjenner fra tid til annen.

Så hva gjør jeg.

Jo for det første anerkjenner jeg at sånn er det.

Så sier jeg bestemt til meg selv:

Du har ikke dette på grunn av noe som har hendt eller skal skje.

Kanskje plukker du opp energier fra verden rundt deg.

Kanskje er det hormoner i sving.

Kanskje er det mangel på lys eller skiftinger i energifrekvens hos deg selv.

Ja, hvem vet, men det er ihvertfall ikke noe du skal bekymre deg for.

Skal jeg sove, ja da legger jeg meg på rygg og hever fotenden og slapper helt av.

Jeg ber om å få healing og når jeg er helt avslappet, da snur jeg meg til for å sove igjen

Dette gjør jeg også om natten hvis jeg ikke får sove igjen.

Er jeg våken, da er det fabelaktig å meditere.

Går jeg helt ned i transe, ja da kan det slippe taket, men også med vanlig meditasjon.

Å lukke øynene og bare være i seg selv en stund, kan gjøre underverker.

Jeg kan også finne på noe hvis det passer sånn.

Høre på musikk, spille litt spill, se en film, gjøre noe kjekt

Så lar jeg det bare rett og slett være sånn.

Til det slipper taket igjen.

For det gjør det jo

I dag