Jeg leste Fuglekikkeren av Shaw og ble veldig begeistret. Det jeg har likt godt med Shaws bøker, og også Peter Mays, er at handlingen på et vis, hører til landskapet i bøkene. Det er ikke historier der handlingen kan legges til hvor som helst liksom, selv om Willliam Shaw innrømmer at han har stjålet ideen til boken av forfatteren C.J. Sansons, ihvertfall deler av handlingen.
Salt Lane er andre boken om etterforsker Alexandre Cupidi og jeg liker henne jeg. Det er jo egentlig litt teit kanskje, men jeg må liksom like å følge hovedpersonene, hvis jeg skal lese mange bøker om de samme personene.
Bøkene til Shaw er uten blodige, makabre detaljer, så disse bøkene kan leses av alle krimelskere og jeg anbefaler de varmt.
Spennende bok, vanskelig å legge fra seg og jeg klarte ikke å forutse hva som lå bak mordene.
Bildet stjal jeg fra internett et sted, husker ikke hvor, teksten lånte jeg fra bak på boken og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.
Privatetterforsker Alexandra Cupidi har gjort det igjen. Hun burde ha lært seg å holde munn, etter skandalen som gjorde at hun måtte flytte fra det urbane London-politiet til Kents øde kystlinje. Og det med sin bitre tenåringsjente på slep. Alt er annerledes i Kent. Selvmord ser annerledes ut i dette landskapet med myrer, grøfter og strender, skyggelagt av tårnene til kraftstasjonen Dungeness. Og mord ser mye verre ut.
Mannen som druknet i gropa hadde blitt herdet som et dyr. Han var nordafrikansk, som mange av de andre fruktplukkerne som jobbet på jordene. Desto mer Cupidi graver i saken, jo flere spørsmål får hun. Men menneskene hun møter synes spørsmåle er skummelt.
Det krever en forståelse for dette underlige stedet og dets gamle normer, for å kunne avdekke den mørek konspirasjonen bak mordet. Cupidi er ikke redd for å ta den veien. Men det burde hun være. Hun burdet ha lært
Disse ordene er ikke mine, men både tekst og bilde er av Aud Rye.
Jeg synes ordene er så fine, for hva er vi vel alene.
Jeg tenker mye på dette, her jeg sitter hjemme og skriver Lillasjel.
Hva ville vel Lillasjel vært uten alle som leser og gir meg tilbakemeldinger og bestillinger.
Da ville ikke Lillasjel vært det den er for meg i dag, nemlig hjertebarnet mitt.
Det gir meg verdi i hverdagen min.
Jeg har ikke så mye energi og ofte må jeg ha rolige dager, men oppgavene med Lillasjel, greier jeg.
Det er noe jeg selv har skapt men som jeg ikke kunne videreført, hadde det ikke vært for alle de medmennesker jeg møter via siden min og bloggen.
Det blir en kombinasjon av meg og dere og sammen skaper vi.
Dere gir meg impulser som jeg tar imot og så prøver jeg å gi tilbake.
Finere samarbeid blir det ikke for meg, det beriker hverdagen min.
Og jeg får mange fine tilbakemeldinger som gjør at det renner tårer.
Ved at jeg følger hjertet mitt og skriver det jeg føler, berører det også andres hjerter.
Dere skal vite at jeg setter så inderlig pris på hver og en av dere.
Jeg er svært, svært takknemlig for denne kontakten, som hadde vært trist hvis den var enveis, uten respons.
Husk at selv om dere ikke er av typen som kommenterer eller skriver meldinger eller bestiller noe, så legger dere igjen spor etter dere, ved hjelp av energier.
Jeg er sikker på at når jeg ofte sitter her i godstolen min og kjenner på gode energier, kan de være fra noen av dem som leser.
Neste år har jeg bestemt meg for å ta steget videre.
Tiden er inne til å danne et enkeltmannsforetak.
Slik jeg føler det nå, har Lillasjel kommet for å bli.
Jeg må ta noen grep i forhold til timer jeg bruker på bestillinger, skatt og utgifter, osv
Jeg må derfor legge på prisene noe, slik at ikke alt forsvinner for meg.
Det gjør noe også med eget hode i forhold til verdien på det jeg gjør.
Men det vil også bli mange gratis aktiviteter, slik det er nå.
Healinger på mandager og minireadinger og morsomme øvelser.
Vi gjentar nok skriveøvelsene og bildeskriving og trekninger av Lillasjelord, med mere.
I bloggen skal dere få være med på tur til Arthur Findlay igjen 30.mars.
Det blir nok en tur til sommeren etter eller annet sted i varmen og i desember er det igjen klart for karibien.
Stabelen med bøker som skal leses er høy, så litt inspirasjon blir det der også til de som liker å lese.
Jeg prøver så godt jeg kan å variere innholdet på Lillasjel, slik at det skal være noe der for alle.
Neste år kan det også bli en del vegetaroppskrifter da jeg har som mål å spise mer grønnsakretter.
Instagram jobber jeg mer med og legger ut mer bilder der på marianntokle
Jeg håper også å få kommet videre med de kreative tilbudene mine, sjelebilder, auragrapher og likedan å få lære meg å lage youtubevideor.
Men her må vi skynde oss veldig sakte, i skilpaddefart, det er passende for meg.
Alle som bestiller healing eller ord, i år, vil få til dagens priser, selv om jeg kanskje ikke får levert før på nyåret.
Det gjelder også de som ønsker å bestille, men ikke føler de har råd nå midt i julestria.
Bare send meg en melding, så fikser vi det.
Jeg håper og tror at år 2019, blir året der jeg virkelig kan si at Lillasjel, ja det er jobben min.
Tusen takk til dere alle sammen, som er med på å gjøre min drøm til virkelighet
Jeg er ikke akkurat verdens mest erfarne, når det gjelder spirituelt arbeid.
Derfor blir jeg stadig forbløffet når jeg ser hjelpen vi får.
Jeg følte for å samle noen venninner en kveld.
Det er siste uken før jul har alle det travelt, men likevel ønsket flere å komme.
Etter å ha skravlet litt, ville vi meditere sammen.
Jeg følte jeg hadde ingen ord å lede meditasjonen med, så jeg sa at vi får ta en stille meditasjon, hvis det ikke dukker opp noe.
Vi lukker øynene og det er da magien begynner.
Ordene kommer dalende av seg selv.
Etterpå viser det seg at det var nettopp dette vi var samlet for denne kvelden.
Her kommer meditasjonen.
Prøv den gjerne, den var svært virkningsfull.
Lag gjerne din egen versjon, slik du føler det kommer til deg.
Lukk øynene
Senk skuldrene, pust rolig.
Se for deg at du skal ut på en vandring.
Du føler det er noe det er på tide å la gå.
Du har bært det med deg en stund og nå er det på tide å gå videre i livet.
På tide å gi slipp.
Det kan være en bekymring, en konflikt, en væremåte, sårhet, fornærmelse, hva som helst, bare du vet hva det er.
Visuelt legger du dette i en ryggsekk og så begir du deg ut på vandring.
Kanskje er det en bitteliten ryggsekk, men tung å bære, eller det kan være en stor ryggsekk, men likevel lett.
Alt dette føler du på.
Du legger ut på vandring.
Du ser et høyt fjell og vet du skal opp dit.
Du bruker så lang tid til foten av fjellet, som du føler du har behov for.
Kanskje er det noen som møter deg der og vil hjelpe deg.
Kanskje vil vedkommende være med deg opp, eller et stykke på veien.
Eller du kan møte noen på veien opp.
Det er viktig å la underbevisstheten din gi deg akkurat det du har behov for.
Gi deg tid på vei opp.
Se om du møter noen eller hvil deg på de ulike depotene.
Du går gjennom partier som er lette og partier som er tunge.
Noen steder er det lyst og lett og du ser langt utover landskapet.
Stopp litt her og dvel ved utsikten.
Andre steder går du gjennom mørk skog
Til slutt kommer du endelig til toppen.
Det er en benk der og takknemlig setter du deg ned der for å hvile.
Men du har en oppgave som venter, så du går bort til kanten.
Det kan føles skremmende, men også viktig.
Du åpner sekken din, tar ut det du har bært på og du kaster det så langt du greier.
Du ser hvordan det krystalliser seg, deler seg opp i partikler, løser seg opp og forsvinner i luften.
La det skje på den måten som føles riktig.
Kjenn på følelsen du får i det det løser seg opp foran deg.
Hvordan har du det nå?
Så snur du deg og ser en stor krystallpendel.
Du går og legger deg der og ber om å få healing.
Du slapper av, tar imot de healende energiene og vet at du har gjort et viktig arbeid.
Når du føler deg ferdig, takker du for healing og eventuelt de som har hjulpet deg.
Kanskje de også følger deg ned igjen hvis det er riktig.
Så begir du deg ned igjen der du kom fra, i ditt eget tempo.
Når du er klar for det, rører du på fingre og tær og åpner øynene når du er klar.
En slik øvelse er lettere når noen snakker enn når du må lese den først, men det er ikke så viktig at man gjør det, akkurat som beskrevet, la deg bare bli ledet, inni eget hode.
Lag din egen versjon, kort eller lang, etter hva som passer deg
Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.
For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker. Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.
Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?
Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.
Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.
Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?
En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.
Josie Silver er en uforbederlig romantiker og er stolt over det! Hun møtte sin fremtidige ektemann da hun tråkket på foten hans på 21-årsdagen hans. Hun bor sammen med ham, deres to barn og en katt i en liten by i Midlands-regionen i Storbritannia.
