Hvis bare, ja, da hadde alt blitt bedre
Ja, har du tenkt slik noen ganger?
Ja ofte har vi nok det.
Hadde bare de andre vært mer forståelsesfulle.
Hadde jeg bare vært friskere.
Hadde jeg bare fått hjelpen jeg har krav på.
Hadde jeg bare hatt bedre råd.
Hadde bare været vært finere.
Hele tiden er det noe som kunne vært bedre.
Og vi kan jo ønske og drømme.
Men vi kan ikke bestandig vente på at alt skal bli som vi ønsker.
Vi må rett og slett forholde oss til situasjonen som den er.
Ofte leser vi i nyhetene om at noen kan bli traumatisert av å høre hva andre har, men som de selv mangler.
Det kan være ferier de ikke har råd til, dyre gaver til jul, eller hvit snø som er helt fraværende
I dagens samfunn virker det som om at alt skal være bare fantastisk, hele tiden.
Men slik er det jo ikke i virkeligheten.
Er det ikke like greit at vi lærer å forholde oss til at det er ikke likt for alle.
Det vil aldri bli det heller.
Kanskje hadde vi blitt sterkere og klart oss bedre, hvis vi forholder oss til slik vi har det.
Skal vi hele tiden vente på noe vi ikke får, ja da kaster vi bort tiden.
Vi forringer vårt eget liv og vi gjør det helt selv.
Ja, kanskje trenger vi litt tid på å avfinne oss med situasjonen, det må vi få lov til.
Men på ett eller annet tidspunkt, må vi tenke at ok, slik er situasjonen.
Vi må gjøre det beste utav det akkurat slik det er.
Vi kan ikke hele tiden gå og vente, hverken på situasjoner vi ikke har kontroll over eller at andre mennesker skal mirakuløst endre seg.
Vi må gjøre jobben selv, så godt vi kan, med de muligheter vi har.
Vi må ha fokus på mulighetene vi har, ikke grave oss ned i begrensningene.
Ikke kast bort den dyrebare tiden du har på jorden, med å sutre.
Vær glad for det du har.
I dag
