Går du på besøk?

Ja, det spør jeg om i dag.

Jeg tenker nemlig på at vi snakker ofte om at det er slutt på å gå på besøk, slik man gjorde før i tiden.

Før vi hadde underholdningsenteret stående midt i stuen.

Noen skylder på facebook, men det er bare tull.

Vi sluttet å gå på besøk lenge før Facebook kom i fanget vårt.

Facebook er slikt vi holder på med, mens vi ser på tv.

Eller vi strikker og ser på tv, istedetfor å gå på besøk og ta med strikkingen.

 

Jeg ser det er en sånn kopier og delgreie på facebook, som ruller og går.

Der står det at kaffen er satt på, døren er åpen og venner inviteres til å komme på besøk.

Mange sutrer litt også, om at de aldri får besøk.

Det er da jeg lurer på, om du går på besøk selv.

For meg er det nemlig første bud.

Ønsker du besøk, ja så gå på besøk.

Ikke bry deg med at du ikke får gjengjeld, at det går en vei og at du har gitt opp.

Vil du ha besøk, ja da går du selv på besøk, så enkelt er det.

Hvis du da er bevegelig selvfølgelig.

 

Her i huset, går vi innimellom på besøk.

Ikke så mye på kveldstid, for jeg har jo ofte litt lite energi.

Men en lørdag eller søndagettermiddag, hender det seg at vi tar oss en tur.

Vi inviterer oss selv på kaffe eller vi spør om noen vil være med på kafe.

Det rare er bare, at man går stort sett til de man har mest kontakt med.

Merkelige greier det der.

Jeg har maaaaaange andre jeg ønsker å besøke.

Jeg har lyst til å bli flinkere etter nytt år.

Jeg er jo glad i å møte mennesker og jeg er jo mye alene, så det er sunt også.

Heldigvis har jeg også noen som er hjemme på dagtid, som stikker innom på en kaffekopp.

Facebook er fin sånn, Er du hjemme, jeg kommer en tur melding, er fint

På nyåret håper jeg også på at kroppen igjen vil være med å gå ut en tur.

Det er jo så  fint når lyset kommer tilbake og solen titter frem bak fjellene.

Det er mitt ønske for nyåret.

I dag