Jeg folder mine hender små, husker du det

 

Dette er en ny type Lillasjelord. Det er ord fra noen som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på SMS 9946 7178 eller på profilen min på Facebook eller Lillasjel

Jeg vil gjerne ha et bilde av personen, men det er ikke absolutt nødvendig. Og navnet og hvilket forhold du har til personen, mor, far osv

 

Jeg folder mine hender små, husker du det

Husker du vi ba nattabønn når du skulle legge deg om kvelden

Og vi sang en sang

Fola fola blakken likte du så godt

Jeg har så lenge ønsket å si deg noe

Jeg har ventet på en anledning

Jeg er rundt deg, du tror du merker det, men så blir du usikker

Hvis du ser noen hvite fjær virvlende rundt deg så er det meg

Særlig om natten når du skal gå til ro

Da er jeg der og jeg ber aftensbønn til deg og synger til deg som jeg brukte å gjøre

Jeg vet at du savner meg

Vi hadde så fint et forhold du og jeg

Vi er så like av sinn, nesten så vi er kopier

Du må huske å være deg selv og ikke prøve å være som meg

Det var ikke alt jeg gjorde som var så bra, det kan du lære av

Jeg var kanskje for stille, holdt meg litt på avstand fra dere

Tenkte at dette får dere ordne opp i selv

Jeg var opptatt av at dere måltte bli selvstendige, greie dere selv

Det måtte jeg tidlig erfare

Ut fra hjemmet og i arbeid, det var slik det måtte være

 

Jeg vet at du ikke får gjort alt du ønsker å gjøre

Du synes det er trist og det forstår jeg

Samtidig så ser du ikke alt det du gjør for andre

Du er der som en liten barmhjertig samaritan som ser de som har det vondt

Jeg er så stolt av deg da

Dette er min datter, hun er så lik sin mor

Jeg husker så godt når vi gikk avsted du og jeg

Du likte å holde hånden min når vi skulle ut i ærend

Du hang mye i skjørtene mine, ville være med på alt jeg gjorde

Kanskje var du den som var mest knyttet til meg

Og vi var så like av sinn, du og jeg

Vi gjør ikke så mye vesen av oss, er ikke den som roper og skriker

Vi holder oss litt i bakgrunnen, så vi synes ikke så godt blant mange

 

Du likte så godt å være med å bake

Da stod du på en krakk så du nådde opp

Vi bakstekjerriger sa vi da og lo

Radioen stod på i bakgrunnen og spilte til oss

Og du elsket å plukke blomster, store buketter med hvitveis  og hestehov fylte bordet hjemme

Og ikke forstod du at jeg ikke var så glad i løvetann, for de syntes du var så gule og fine

Det var om å gjøre å plukke den største buketten

En gang var du så ivrig at du falt når du sparng og slo en bit ut av en tann, husker du det

Heldigvis var det en melketann som skulle ut likevel så det gjorde ikke så mye

Husker du når vi skar skorpene av formkaken og du fikk gomle og spise de

Det var nesten så du ikke kunne vente til kaken var kald nok til å skjære i den

Jeg måtte forklare deg igjen og igjen at den ble rå hvis du tok den for tidlig

Dette liker du visst fortsatt å gjøre, det er nesten så du ikke kan vente nå heller

 

Jeg liker ikke helt at du er så opptatt av å være så snill

Du må passe på å ikke overdrive så du blir for sliten selv

Det er fint når du hjelper andre, men ikke utslett deg selv

Hvis noe flytter på seg på kjøkkenet, så er det nok meg

Du vet at jeg liker at alt ligger på riktig plass hele tiden

Jeg var nøye på det så vi kunne lett finne det igjen når vi hadde bruk for det

Du hadde litt lett for å glemme å legge ting på plass når du hadde brukt det

Og så ble det stor ståhei og leteaksjon

Særlig saksen var ofte borte, for du elsket å klippe

Du klippet ut figurer fra blader og servietter og så samlet du på dem

Du tok den også med deg ut og klippet blomster med den

Og tror du ikke at vi da kunne finne den igjen ute i hagen

Midt mellom blomstene lå den gjerne

Blomster har bestandig gledet deg

Jeg stryker deg over kinnet når du er litt sliten, det kan du kjenne

Jeg kan gjøre det ofte når jeg ser at du er litt lei deg

Jeg er jo her når du ønsker det, det er bare at du ikke kan ta på meg

Snakk gjerne med meg, kjære deg

Når du lager mat og lurer på noe, så spør meg så skal du se at du hører svarene inni deg

Da kan vi igjen stå ved kjøkkenbenken sammen

Du og jeg, slik vi brukte

Takk for at du lot meg komme og si dette til deg

Du vil for alltid være den lille jenta mi

Stor kjærlighet er det mellom oss

Takk

Jeg følte denne ville også være med

Kroppen husker det vi vil glemme

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Kroppen husker det vi vil glemme

Vi kan prøve å fortrenge men det vil ikke hjelpe oss

Det legger seg lag på lag på lag

Til slutt er det så fullt at det begynner å renne over

Som vann av en balje som er full

Vi må få stengt av kranen, så det ikke kommer mer

Noe av det må tømmes ut

Når man først har fått ut noe, kan man la resten være

 

Det aller dummeste er at det ser ut som vi får mer, jo mer vi frykter

Jo mer vi strever, jo mer får vi

Det er derfor vi må finne en vei som går fremover

Slik det er nå står du og stamper i det gamle

Det er som om det slites og dras i deg fra alle kanter

Som om du er låst inne i en knute

Alle drar i hver sin tråd, knuten strammes og til slutt føler du at du vil kveles

Du vet ikke din arme råd hvordan du skal få komme ut

Som om du er fast i en skrustikke uten mulighet til å få det til å løsne igjen

Du ser vannet renner og renner og du er ute av stand til å få skrudd det av

Du føler du aldri har vært så hjelpesløs

 

Skal man løse opp en knute, må trådene få slippe løs

Man må finne den tråden som kan løses først

For å gjøre det, må man kanskje ta et steg tilbake

Det kan og være at man må be om hjelp, siden man selv er midt inne i knuten

Be om å få noen som kan være der for deg

Som kan lytte til deg og forstå uten å dømme

Som kan fortelle deg at den skylden du føler, slett ikke er din i det hele tatt

Du har bestandig prøvd å være så sterk

Alene skal du bære alt, har du trodd

Men nå er tiden inne til å be om hjelp

Ta så et steg tilbake og vent til den hjelpen kommer

Gi deg selv mest mulig ro og egenpleie

Svar vil dale ned i hodet ditt i den roen

Du vil etterhvert forstå hva du skal gjøre

Husk at du er aldri alene

Du har noen rundt deg til å hjelpe deg

De vil gi deg innspill om hvordan du skal gå frem

Men du må lære deg å gi deg ro så du får lyttet

Grubling vil ikke føre frem

Grubling er hjernen som analyserer

Den vil bruke fortiden som merkesnor, tidligere erfaringer

I og med at de erfaringene ikke er så gode, vil ikke det hjelpe deg nå

Nå skal du inn på nye veier

I starten vil det føles som om veien er helt stengt

Men sakte, men sikkert vil du få små stier å følge

Selv om det føles stengt, skal du ikke miste motet

Du skal bruke tankene dine flittig

Du skal ha fokus på det du ønsker deg

Du skal se bilder i hodet ditt at du har et harmonisk og godt liv

Alt du savner skal du se for deg som om du allerede har det

Dette vil få hjernen din over i et nytt spor

Du er så vant til at alt går skeis til tider at du forventer at det skjer

Legg også merke til de små, gode tingene

Et vennlig smil, et  klapp på skulderen, et medmenneske, fin musikk, vakre blomster

Skriv gjerne ned disse små hendelsene

Les de så om igjen før du skal sove om kvelden

Da får du en positiv avslutning på dagen og en fredelig start på natten

Gjør alt du kan for at hjernen din skal få med seg det som godt er

Hver gang du faller ned i det som er tungt, skal du gjøre dette, så du løfter deg igjen

Da vil du kunne akseptere det som er, gi slipp på det som var og finne veien videre

Men at det er lett, nei det er det ikke

Det kan gå sin tid, men etterhvert som trådene begynner å løsne, vil alt se lettere ut

Dette var våre ord til deg

 

Du har litt lett for å føle at mye er din skyld

Det kan du slutte med

Tenk heller hvordan kan det løses

Det som har vært, det har vært, men likevel kan det være at det bør tales om

Du bør lette litt på lokket så noe får ut

Det kan gjøres der du er trygg

Om du så snakker med et tre i skogen

Bare du sier ordene for å få de ut av kroppen din

Det vil hjelpe deg

Du er så fint et menneske, så snill og god, men du ser det slett ikke selv

Andre rundt deg prøver å fortelle deg det, men du hører ikke etter

Du hører kun på det som er negativt og nedbrytende for deg

Det gode det kaster du

Ta de gode ordene opp, hold de inntil hjertet ditt og la de varme deg

Sjelen din venter på å få stråle, for du holder den tilbake

Stol på at du er god nok akkurat som du er

Døm ikke deg selv ut fra andres ord

I og med at du har tatt en beskyttende kappe på, vil ikke de få sett hele deg

Derfor kan de har vansker med å forstå deg

Nå er derfor tiden inne til å la kappen falle, men det kan gjøres forsiktig ved å rekke opp tråd for tråd

Husk å be om hjelp, så får du det

Rosen er klar for å blomstre fullt ut når du tillater det, en vakker rose er du

Bli frisk prosjektet ruller videre.

 

 

Bli frisk prosjektet ruller videre.

Jeg er i en prosess, der jeg prøver å slutte med stoffskiftemedisiner.

Etter å ha tatt dem i 20 år.

Og skulle ikke hatt de i utgangspunktet, sier legene.

Og jeg tror det stemmer.

Kroppen min var den gang utslitt etter utallige infeksjoner.

Når jeg så fikk medisiner, ble kroppen bedre, men bare for en stund.

Periodene jeg er dårlig, blir lengre og lengre og jeg blir mer og mer tappet for krefter.

Nå har jeg sakte, men sikkert trappet ned på medisinene, siden i fjor høst.

Jeg hadde telefontime med Lars Omdal, Balderklinikken, sist fredag.

 

 

Det var så mye regn i helgen, at taket brøt sammen. Slik er det med oss mennesker også. Det er grenser for hvor mye belastning vi kan legge på kroppen vår. 

 

Prøvene viser at stoffskiftet er nå enda litt dårligere enn de var i juni. 

Jeg skal derfor ikke kutte mer enda, men vente og se om det stiger.

Noe jeg tror det gjør, bare jeg ikke stresser.

Og nå utover høsten, kan jeg ta livet med ro.

Det var nemlig travelt i vår og sommer og det kan ha ødelagt for prosessen.

Men når det er sagt, så føler jeg meg ikke noe dårligere, enn i fjor sommer, før jeg reduserte.

I tillegg hadde det skjedd mange gledelige, veldig spennende, endringer.

 

Tutta holder meg med selskap. Hun ble alenebarn i vår. Hun liker å ta kroppsvasken ute, mens jeg foretrekker dusjen. 

 

 Langtidsblodsukkeret har gått ned, er på 6,2 mot 6,5 sist gang.

C-Peptid. har dalt fra 1258 til 847, altså innenfor normalen, som er fra 270-1290.

P- Insulin har falt fra 221 til 139, også innenfor normalskalaen. fra 18-173

Fettstoffer i blodet har dalt fra 2,61 til 1,68, skal være under 2,60

Dette har da skjedd i en periode der jeg har hatt ferie, vært på cruise og har levd, slett ikke sunt.

Jeg har spist desserter og drukket brus og vin.

Vi avtalte så, at jeg skal prøve en fastelignende diett, over 5 dager.

Det bruker visst å sette fart på systemet.

Jeg måtte selv bestemme når jeg skulle begynne.

Jeg var veldig motivert og tenkte at over helgen starter jeg, 5 dager klarer jeg.

Men om kvelden, slo det meg at jeg må være gal.

Jeg kan ikke begynne nå.

Kroppen min får mindre og mindre medisin, jeg kan ikke la den faste i tillegg. 

Når stoffskiftet øker, føler jeg meg mer sulten, noen dager.

Å skulle gå på diett i tillegg, vil stresse meg og da vil det gå baklengs.

Konklusjonen er først stabilt stoffskifte, ihvertfall bedre enn nå, deretter prøver jeg 5 dagers faste.

 

Jeg har ikke fjernet badekaret, for Tutta liker å drikke av det. 

 

 Dere som følger meg, vet at jeg er svært opptatt av å lytte til kroppen.

Jeg tror den forteller meg hva den ønsker.

Alt fra hvor mye jeg kan gjøre, til hva jeg skal spise.

Og nei, den sier aldri at jeg skal drikke brus og spise snacks.

Det er hjernen som gjerne vil det.

 Akkurat nå er den opptatt av at jeg skal ta dagene som de kommer.

Jeg skal ikke ha mange baller i luften samtidig, men ta livet med ro.

Jeg er også blitt avhengig av å sitte ute.

Jeg tror at det er med på å redusere stresset i kroppen, selv om det er støy fra trafikken.

Omdal tror at medisinene har stresset kroppen min.

Når jeg da fjerner medisiner, går stresset ned og insulinet blir ikke trigget.

Insulin produserer fett, så jeg var i en dårlig sirkel, der det ene ødela for det andre og det var ingen vei ut.

Derfor prøver vi nå med å fjerne det ene elementet.

Og det kan se ut som det fungerer, bare jeg får stoffskiftet litt opp igjen.

Bevegelse er veldig viktig.

I sommer gikk jeg jo mye, når vi var på ferie.

Etter at jeg kom hjem, har det blitt mindre.

Jeg håper og tror, at jeg nå endelig er på riktig vei.

Jeg må bare være tålmodig.

I dag 

Se her hva som nå har skjedd, solen har igjen kommet frem. 

 

  

Hei fra meg. Ha en fin dag, dere også. Grip dagen og gjør det beste du kan for at den skal være så bra som mulig. Nå kaster jeg fleecejakke og pledd. 

 

Av og til er det litt vanskelig

 

Alle som er i jobb, blir nok lei og slitne innimellom.

De tenker kanskje at det å få være fri og være hjemme, må være deilig

Hele dagen til din rådighet, hver eneste dag.

Det høres nok forlokkende ut, etter en slitsom arbeidsdag.

 

Men så tenker man gjerne ikke over, at det er en årsak til at man ikke er ute i jobb.

Hvis du så vil være hjemme, må du ta det med i betraktningen.

Hvilke diagnose kan du så tenke deg å ha?

Kroniske smerter hele dagen og natta?

Muskler som forvinner, ledd som verker, ms?

Hva med andre alvorlige lidelser du må ha hele livet ut?

Eller en du vet du har tidsbegrensning på?

Kanskje en dypliggende depresjon du ikke klarer å komme ut av?

Hmmmm, kanskje det ikke ble så attraktivt likevel?

 

Jeg er av de heldige for jeg har det godt, bare jeg tar livet med ro.

Jeg må passe meg så jeg ikke overdriver, for da blir jeg syk, høy feber og infeksjoner.

Utenom det har jeg det godt, men det er slett ikke rosenrødt å gå hjemme da heller.

Det å skulle holde seg i aktivitet hele dagen, dag ut og dag inn, er ingen enkel sak.

Man blir rastløs, føler seg udugelig og blir litt lei seg innimellom.

Man skulle gjerne ha byttet med de som blir slitne og lei av jobb.

Jeg har heldigvis så mye å holde på med, at stort sett klarer jeg å holde meg med noe å gjøre.

Selv rolige aktiviteter, som å spille litt på ipaden eller lese bøker.

Men innimellom føler jeg en tomhet.

Hva så med i morgen og dagen etter der og dagen etter der.

I periodene der jeg er mye alene og det er ikke stort som skjer.

Selv om jeg har kontakt med mange og jeg har en jobb å gjøre på Lillasjel, så er jeg fulltid hjemme.

 

Så har vi alle de som ikke forstår dette, med at man må være hjemme.

Her er det nok mange som kjenner seg igjen, som blir møtt med uforstand.

Og det er slik jeg tenker om de, at de klarer bare ikke å forstå, for de har ikke vært i situasjonen.

Alle de som legger merke til de tingene du gjør, som blir synlig.

De ser de tingene, men alt du ikke gjør. er usynlig.

Hun er nå ute og går tur, rett så ofte, hun ser nå frisk ut da.

Skjønner ikke at du er så sliten liksom, husker nå du kjørte milevis på biltur.

Kan ikke være så galt, du var nå med på motorsykkeltur og det er nå ihvertfall slitsomt.

De ser de gode dagene dine.

Den kvelden du var på party til to om natten, legger de merke til.

Og det er jo sånn at de tingene vi greier, det er jo også de vi snakker høyt om.

Vi orker ikke sitte å snakke om alt som ikke er noe kjekt.

De ser ikke alle gangene du har måtte takke nei.

De ser ikke alt du ikke kan bli med på.

De ser ikke engstelsen du bestandig bærer på, at noe må avlyses, at du likevel må si nei, når du har gledet deg så lenge.

De ser ikke når bestefar besøker barnebarna, mens du må være hjemme, for den dagen er sånn at du er på kanten til å bli syk igjen.

De ser deg heller en annen dag når du har kommet deg igjen, har fått kroppen til å restituere seg, og kan igjen være ute på noe.

De ser ikke dagene en må hvile i forkant eller i etterkant.

De ser ikke alle de doble pencillinkurene som sliter på kroppen fordi infeksjoner ikke gir seg

De ser det som godt er.

 

Og det er viktig det også.

Det er viktig å legge merke til det som godt er.

De gode dagene, det man klarer, hvor heldig man er.

Man kan ikke bry seg med “ikke forstå” stemmene.

Innimellom lar man seg litt såre av de, men stort sett kan man lære seg å ikke bry seg.

Det er kanskje det aller viktigste man kan gjøre.

Man må lære å sette grenser og lytte til seg selv, ikke andre.

 

Når det nå er blitt slik at man av en eller annen grunn, må være hjemme.

Da er det viktig å konstant jobbe med tanker.

Å gi hjernen så mange gode tanker og så mye positivitet som man greier.

Og det er viktig å gjøre ting som en kan greie og som en koser seg med.

Jeg har vært så heldig å at jeg har Lillasjel, jeg har ordene.

På den måten, kan jeg fortsatt være i jobb, være der for andre.

Jeg kjenner andre, som lever med store smerter, som maler.

Når de maler, klarer de å holde smertene på avstand.

Men mest av alt er tankene viktig.

Tankene skaper følelser, så hvilke tanker en tillater hodet å tenke, er med å bestemme hvordan dagen skal bli.

Og da mener jeg slett ikke at man skal fortrenge noe.

Man må bearbeide, akseptere og så la gå.

Nå har jeg skrevet av meg sårheten jeg følte for noen minutter siden.

Kroppen min er på bedringens vei, tror jeg

Så nå skal jeg i gang med husvask

Heldig er jeg som greier det

I dag

 

 

Du, lille pike, hør nå her

Du, lille pike, hør nå her

Hvorfor skal du ta alt så alvorlig

Hvorfor skal du streve så fælt hele tiden

Hvorfor kan du ikke bare ta det som det kommer

Når skal du forstå at det du gjør er mer enn nok

Du gjør det du skal akkurat nå

Så vil ting med tiden endres og du får ny utvikling

men akkurat nå får du akkurat det du skal, akkurat nå

Du trenger ikke hige etter mer

Du trenger ikke tro at det du gjør, duger ikke

At du må gjøre mer og mer

Den oppgaven du har nå er veldig viktig

Den legger grunnlaget for andres liv

De små blir formet av deg og dette er din prioritet nå

Men likevel utvikles du

Du skal ikke være noe redd for det

Det du skal, det faller bokstavelig talt ned i fanget på deg

Du skal ikke gruble, du skal ha tillit

Du er ofte så redd

Redd for ikke å være bra nok, redd for ikke å strekke til, redd for å gjøre noe feil

Men ingen er feilfrie og det skal heller ikke du være

Du skal være deg selv

Du forstår ikke at det å være deg, akkurat sånn som det du er, er nettopp det du skal være

Det er derfor du er som du er

Du er unik

Så strekk deg ikke for å være noen andre eller tro at du skal være noe bedre

Len deg heller tilbake, klappe deg selv på skulderen og si bra jobbet

Tenk så litt tilbake

Da vil du se at du har utviklet deg enormt, bare på få år

Bruk kreativiteten din så ofte du kan

Men stress ikke med det heller

Det gjør du når du føler for det

Det skal ikke være noe plikt for plikter har du nok av

Det som er i hjemmet er det som er hovedoppgaven din fortsatt noen år

Men etter det, kommer nye oppgaver

Mange tenker ikke på hvor viktig oppdragerrollen er

Det å lære barn å stå stødig i egen kraft

Gi de en god solig ryggsekk de kan ta med seg inn i voksen livet

Vi forstår det at du blir utålmodig, at du vil mer

Men gi deg selv små oaser av fred og ro og egentid når du har mulighet til det

Og gjør det uten å tenke da på at du skulle gjort noe annet

Pliktene du har kan du ta innimellom, ikke gruble på de

Du får gjort det som er nødvendig og det er nok

Så len deg tilbake, lille pike

Du får hjelp på veien, det er allerede i gang

Sakte, men sikkert vil du falle til ro som den du er som menneske

Du er varm, omsorgsfull, kreativ og god på så mange vis

Hvorfor kan ikke det være nok for deg skkurat nå

Stol på deg selv, lille pike, stol på deg selv

Prøv å finne roen når du kan, la resten bare vente

Det var våre ord til deg

Åge Baste Vassdal, Vinhandleren

Åge Baste Vassdal, Vinhandleren

Jeg smiler litt når jeg skal skrive om denne boken, for den var litt fornøyelig.

 I starten tenkte jeg den var litt sprikende, men så forstod jeg at historiene blir nøstet sammen. Og slutten var ganske så bra.

Det var ok lesestoff og morsomt komplott, men det er nok ikke en bok som jeg kommer til å huske så lenge jeg lever.

Den starter under andre verdenskrig ,men for de som ikke klarer å lese om konsentrasjonsleirene så er det veldig lite som er derfra. Det er bare for å fortelle om maleriet som boken handler om. Det er nemlig et maleri som heter Vinhandleren, samt at Manuel,kunstmaleren ender opp som vinhandler.

Det er ingen ny bok og det er første boken til Vassdal. Han har også gitt ut Natt i Liguria og Angrer nesten ingenting.

Natt i Liguria er fra Italia så jeg gleder meg til å lese den også.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og de sendte meg boken som en gave.

Hvis noen ønsker å lese den, ser jeg at de selger den nå for kr 49,-

http://forlagshusetivestfold.no/vinhandleren-age-baste-vassdal

Handlingen i Vinhandleren starter under andre verdenskrig, før den etter hvert tar oss med til dagens Paris. Her er forfalskede malerier, grov svindel, god vin, død, kjærlighet og en svært spennende familiehistorie. Den jødiske kunstmaleren Manuel Bassovsky overlevde andre verdenskrig ved å forfalske malerier for nazistene. Men det eneste maleriet som betydde noe for ham, ?Vinhandleren? av Gerrit Dou, mistet han til en svikefull kvinne?Boken er Åge Baste Vassdals debutbok.

Nydelig restemiddag

De som følger meg, vet at jeg liker å lage mat.

God mat , men sjelden dyr mat.

Og jeg hater å kaste mat.

Denne dagen ble det  gjen et dypdykk inn i fryser og kjøleskap.

Etter late feriedager blir det gjerne diverse rester.

Hver gang vi har taco, fryses lompene som blir igjen.

Om det så er bare en igjen, fryses de, for etterhvert blir det flere. 

her hadde jeg tacobåter fra to forskjellige anledninger.

Noen var litt harde, noen var litt i stykker.

For meg spiller det ingen rolle.

I ovnen blir de gode .

Noen rester rømmesaus og salsa fra en kjøpepizza, setter smak.

En boks små mozzarella, 10 kr , fra fryseren, kjøpt på utgått dato.

Jeg liker godt mozzarellaosten og kjøper de bestandig hvis datoen går ut.

De er like gode smeltet, som de har vært fryst. 

Jeg blandet de med noen fetaostbiter som var igjen i et glass.

Oljen fra fetaosten, hadde jeg i sammen med fyllet. 

Slike lompebåter kan brukes vegetarisk, hvis man vil.

De kan også brukes som tilbehør, når de er fylt med grønnsaker.

Jeg hadde 2 burgere og en løvsteik i fryseren.

De ser vel ikke kjempeappetittelig ut, men de smaker godt.

Jeg kuttet de opp i små biter. 

 

 

 Diverse grønnsaker surres lett i olivenolje.

Jeg hadde gulrot, sopp, rødløk, selleri, hvitløk, paprika og en chili 

Jeg lot også kjøttet surre litt  med og hadde på oljen fra fetaosten og sausene og litt salsa 

 

Her fylles formene opp med godsakene.

Jeg har på litt rømme og salsa før osten. 

20-25 min i ovnen, 200 grader

 

Du verden det ble godt. Kjempegodt rett og slett.  

Salsarester fra boks eller glass, kan også fryses.

De har nemlig lett for å bli ødelagt, når de først er åpnet. 

 Men da må de settes inn i fryseren så de ikke faller ut igjen.

Da må du nemlig finne frem vaskefilla istedenfor.

Og lite blir det igjen å fryse.

Da ble det litt å kaste likevel. 

Kristina Ohlsson, Papirgutten

Kristina Ohlsson, Papirgutten

Jeg prøver å få med meg alle bøker av de forfatterne jeg liker godt og Kristina Ohlsson er en av de. Jeg synes hun får altfor lite omtale i forhold til hvor gode krimbøker hun skriver. Eneste boken jeg ikke har likt så godt. er Parasdisoffer, som handlet om en flykapring.

Men så er det så mange som skriver krim og så når jeg ikke over alle, så nå hadde jeg falt litt tilbake. Når så den nye boken Syndflod dukket opp, ja da måtte jeg ta fatt på Papirgutten først, for den ventet i hylla.

Jeg hadde også med Lotus Blues og Mios Blues på ferie, men de ble med hjem igjen. De er ikke med i serien som handler om Frederika Bergmann og Alex Recht.

Papirgutten er nå lest og den var innmari spennende. Jeg hadde litt utfordring med at boken er delt inn i deler, slutten og tidligere, men etterhvert forstod jeg at slutten er da helt i slutten på boken, så man får små smakebiter av slutten utover i boken. Men det er så mesterlig skrevet at man forstår likevel ikke sammenhengen, for den er ganske så kompleks.

Det er lite makarbre beskrivelser, så dette er gørrspennende krim som passer alle og jeg anbefaler Kristina Ohlsson til alle krimglade.

Nå skal jeg lese litt annet enn krim og så ta fatt på Syndflod. Jeg gleder meg.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal sine sider men jeg har selv kjøpt boken.

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Ohlsson-Kristina

Idet barna ved den jødiske barneskolen er i ferd med å avslutte skoledagen, blir en lærerinne skutt i skolegården, foran øynene på sjokkerte barn og foreldre. Samme ettermiddag forsvinner to unge gutter på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet Stockholm og gjør letearbeidet vanskelig.
  
De to sakene blir først etterforsket hver for seg, men da myndighetene får varsel om at en israelsk etterretningsagent har reist inn i Sverige, skjønner Alex Recht og Fredrika Bergman at sakene har noe med hverandre å gjøre.
    
Dette er den femte boken i serien med politietterforsker Alex Recht og Fredrika Bergman.

Vel, vel, da har jeg gjort det nok en gang

 

Vel, vel, da har jeg gjort det nok en gang

Kanskje vil du være med meg denne gangen

Jeg har igjen bestilt kurs på Arthur Findlay Spiritual college.

https://www.arthurfindlaycollege.org/

Denne gangen et kurs jeg følte så intenst at jeg skulle ha

Nemlig Art & Soul

Det fine med dette kurset er at det rommer så mye av kreative aktiviteter.

Tegning, maling, skriving, tale, kommunikasjon og utforsking av energiene i farger.

 

https://www.arthurfindlaycollege.org/course-instance/course-12a-30-mar-06-apr-2019/

Course 12A 2019

(30 Mar – 06 Apr 2019)

Art & Soul

?Art and Soul? is an exciting week of working in the power of the spirit with art as our inspiration.

This is a week designed to allow you to experience the intelligence of the spirit and to express it in artistic form.

We all have an inner creativity; finding out how that creativity manifests itself is part of our spiritual journey.

In this week we will offer you the opportunity to:

? Work with mediumship in the form of creative art, painting and drawing
? Work in the altered states to bring forward philosophy, inspired word and communication
? Work in traditional ways but using new technology
? Work to draw the faces of the spirit people in pencil, pastel and paint
? Work with the vibration of colour in all its aspects

Come with an open mind and a willingness to experiment for a fun, interesting and challenging week

 

 

Å utvikle og bruke kreativiteten vår er så viktig for vår utvikling.

Det å kunne bruke det innerste av seg selv.

I tillegg åpne enda mer for kanalen til det spirituelle, så man får mye bedre kontakt.

Jeg kjenner også inni meg at det er viktig når det gjelder Lillasjel.

Både det å skrive, finne ordene, både til mine levende medmennesker og ord fra de som har gått bort.

Jeg har ikke skrevet så mye Lillasjelord fra de som har gått over til den andre siden.

Men det er noe jeg nå har lagt ut på siden min som et tilbud.

Det krever mer av meg, enn bare det å ta ned beskjeder.

Jeg må lytte så intenst for å få ordene riktig ned.

Det er også en helt annen energi  når de ordene kommer. enn når man leser levende mennesker

Det føles sterkere på kroppen på et vis, mer rørende.

Jeg skal også  etterhvert, begynne med readinger med tegninger til, en annen type ord enn Lillasjel.

Ord og sjelebilde, som en pakkeløsning.

Derfor trenger jeg å øve på å utrykke meg på ulike måter, ikke bare ord, men også med farger.

Her er et eksempel på ord fra noen som har gått bort.

http://lillasjel.blogg.no/1515925073_ord_fra_noen_som_har_gtt_ut_av_tiden.html

 

 

Jeg føler at å utvikle egen kreativitet, gjør at jeg kommer nærmere meg selv.

Jeg vil også prøve mer å jobbe med farger, tegning eller maling.

Jeg har ofte sånn panikk når det gjelder nye ting.

Jeg får en sånn redsel for å ikke få det til.

Men nå har denne trangen vokst hos meg, så jeg vet at jeg må komme i gang.

Jeg kjøpte fargestifter og akvarellblyanter sist jeg var i Stanstead.

De har en kjempediger hobbybutikk der, med et stort utvalg av tegnesaker.

Har man ikke materiell selv, får man bruke det de har på skolen.

Er det noen som føler at dette kurset roper til dem, så ta bare kontakt.

Jeg hjelper dere gjerne med påmelding og svarer på andre spørsmål.

Det blir rart å være der på den tiden, begynnelsen av april.

Jeg bestiller herved tidlig vår og varme til neste år.

Jeg er jo så glad i den store parken og er vant til å være der om sommeren.

Jeg er supergiret og gleder meg masse.

I dag

 

Ps, jeg er ikke betalt for å reklamere for skolen.

Læringskurven har vært bratt for deg de siste årene

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Læringskurven har vært bratt for deg de siste årene

Men selv om det har vært tøft har du også likt det

Du ser nemlig nå at du selv kan være med å skape din egen hverdag

At du selv er herre over ditt eget liv

Du ser også at du  har høstet nyttig lærdom av det du har erfart

Derfor innser du at du ikke ville vært det foruten heller

Selv om du jo også føler mye av det har vært totalt unødvendig

Du er da ikke så treg å lære, ler du med en hjertelig latter

 

Jo mer du har lært, jo mer lærdom søker du

Det er som om det er en hel verden der ute du gjerne vil utforske

Du forstår at det må ta tid, men du har litt lett for å hoppe uti det før tiden er inne

Det kan føre til at du da møter flere hindringer er det egentlig er nødvendig

Gi deg tid før du tar neste steg

La det synke inn og la veien åpne seg av seg selv

Det er som om du også nå står foran noe du ønsker å hoppe rett inn i

La tiden jobbe for deg, det kan være at også nå skal noe annet på plass før tiden er inne

Det er ikke noe som må skje brennfort

Du kan gi deg til til stoppesteder på reisen, holdeplasser der du kan roe ned litt

Det må ikke være full fart og rundt om deg selv sving hele tiden

Bruk tid på mindfulness og pass på at du har fred inni deg

Så snart du stresser rundt, mister du litt kontakten med din indre stemme

Da er det hjernen som tar over og den glemmer lett det nye du har lært

Den durer på som den bestandig har gjort

Det kan også være mennesker du skal møte, som du springer forbi, hvis du har det for travelt

Så det å lære deg å roe deg ned inni deg, vil bli en viktig oppgave for deg

Tenk over om du har små oaser der du kan finne fred

Musikk, nei ikke til å danse etter nei, men for å roe ned systemet

Du vil heller danse, ja vi vet det, men det kan du gjøre når det passer

Nå snakker vi rolig aktivitet

Skal du høre den indre stemmen, må det være rolig, ikke full fres

Naturen kan du også bruke

Finn det et sted du kan sette deg ned, et sted der du ser utover, enten sjøen eller åsene

Ikke noe sted der det er trangt, men der du kan se langt fram og la blikket ditt hvile

Hadde du funnet roen, ville også lek med farger vært bra

Å male med pensler etter intuisjon

Du har så mange sterke farger inni deg, så å leke med dem, vil gi deg inspirasjon og nye tanker

 

Du er så klar for å gå videre

Det er som om du allerede har forlatt startstreken før løpet er i gang

Det er derfor viktig at du holder deg litt tilbake

Du vil få mer lærdom men det er ikke alt du ser tydelig

Det kan etterhvert gå i en annen retning enn du tror, så vær obs på det

Ikke vær så sikker på at du har svarene klare

De kan være drivkraften til å få deg avsted, men det kan være både svinger og små stikkveier du skal innom

Bestem deg ikke så bastant på forhånd, men øv deg på å la deg lede av hjertet ditt

Det kan være de små handlinger som å klappe noen på skuldera eller gi en blomst

Øv deg gjerne mer på å lese mennesker for du begynner å bli veldig god til det

Blomsterreading vil være fint for deg, som elsker farger

Sitt ikke alene med tuen din med din lærdom

Gå ut og møt andre likesinnede

Søk nye felleskap, nye arenaer der du kan få være deg selv

Du er så kreativt og flott et menneske og du har så mye å gi, så søk ut og del av din livsvisdom

Det var våre ord til deg

 

For all del, tro ikke at du skal endre deg

Heller motsatt, være enda mer deg selv

Unnskylde deg ikke for hvordan du er, men fremelsk deg selv

Du er fargerik og vakker og når du er deg selv, og du er trygg, så stråler du

Det er så vakkert å se at du stråler nå så mye mer enn før

Du holder på å bli ganske så stødig i det å være deg selv

Men du faller litt tilbake innimellom i gamle spor, der du tar på deg skyld og tenker at du må endre deg

Da skal du klappe deg selv på skulderen og si at du er god som du er

Gulle god er du og en inspirasjon er du også for mange rundt deg

Bær ikke nag til det som har vært

Kast det over skulderen og tenk at det var pensum

Nå venter nye skolebøker, et helt nytt pensum og det vil gi deg utfordringer og gleder

Takk for at du er den du er, du vakre menneske på jorden

Du er høyt elsket