Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her
eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.
Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde
Kroppen husker det vi vil glemme
Vi kan prøve å fortrenge men det vil ikke hjelpe oss
Det legger seg lag på lag på lag
Til slutt er det så fullt at det begynner å renne over
Som vann av en balje som er full
Vi må få stengt av kranen, så det ikke kommer mer
Noe av det må tømmes ut
Når man først har fått ut noe, kan man la resten være
Det aller dummeste er at det ser ut som vi får mer, jo mer vi frykter
Jo mer vi strever, jo mer får vi
Det er derfor vi må finne en vei som går fremover
Slik det er nå står du og stamper i det gamle
Det er som om det slites og dras i deg fra alle kanter
Som om du er låst inne i en knute
Alle drar i hver sin tråd, knuten strammes og til slutt føler du at du vil kveles
Du vet ikke din arme råd hvordan du skal få komme ut
Som om du er fast i en skrustikke uten mulighet til å få det til å løsne igjen
Du ser vannet renner og renner og du er ute av stand til å få skrudd det av
Du føler du aldri har vært så hjelpesløs
Skal man løse opp en knute, må trådene få slippe løs
Man må finne den tråden som kan løses først
For å gjøre det, må man kanskje ta et steg tilbake
Det kan og være at man må be om hjelp, siden man selv er midt inne i knuten
Be om å få noen som kan være der for deg
Som kan lytte til deg og forstå uten å dømme
Som kan fortelle deg at den skylden du føler, slett ikke er din i det hele tatt
Du har bestandig prøvd å være så sterk
Alene skal du bære alt, har du trodd
Men nå er tiden inne til å be om hjelp
Ta så et steg tilbake og vent til den hjelpen kommer
Gi deg selv mest mulig ro og egenpleie
Svar vil dale ned i hodet ditt i den roen
Du vil etterhvert forstå hva du skal gjøre
Husk at du er aldri alene
Du har noen rundt deg til å hjelpe deg
De vil gi deg innspill om hvordan du skal gå frem
Men du må lære deg å gi deg ro så du får lyttet
Grubling vil ikke føre frem
Grubling er hjernen som analyserer
Den vil bruke fortiden som merkesnor, tidligere erfaringer
I og med at de erfaringene ikke er så gode, vil ikke det hjelpe deg nå
Nå skal du inn på nye veier
I starten vil det føles som om veien er helt stengt
Men sakte, men sikkert vil du få små stier å følge
Selv om det føles stengt, skal du ikke miste motet
Du skal bruke tankene dine flittig
Du skal ha fokus på det du ønsker deg
Du skal se bilder i hodet ditt at du har et harmonisk og godt liv
Alt du savner skal du se for deg som om du allerede har det
Dette vil få hjernen din over i et nytt spor
Du er så vant til at alt går skeis til tider at du forventer at det skjer
Legg også merke til de små, gode tingene
Et vennlig smil, et klapp på skulderen, et medmenneske, fin musikk, vakre blomster
Skriv gjerne ned disse små hendelsene
Les de så om igjen før du skal sove om kvelden
Da får du en positiv avslutning på dagen og en fredelig start på natten
Gjør alt du kan for at hjernen din skal få med seg det som godt er
Hver gang du faller ned i det som er tungt, skal du gjøre dette, så du løfter deg igjen
Da vil du kunne akseptere det som er, gi slipp på det som var og finne veien videre
Men at det er lett, nei det er det ikke
Det kan gå sin tid, men etterhvert som trådene begynner å løsne, vil alt se lettere ut
Dette var våre ord til deg
Du har litt lett for å føle at mye er din skyld
Det kan du slutte med
Tenk heller hvordan kan det løses
Det som har vært, det har vært, men likevel kan det være at det bør tales om
Du bør lette litt på lokket så noe får ut
Det kan gjøres der du er trygg
Om du så snakker med et tre i skogen
Bare du sier ordene for å få de ut av kroppen din
Det vil hjelpe deg
Du er så fint et menneske, så snill og god, men du ser det slett ikke selv
Andre rundt deg prøver å fortelle deg det, men du hører ikke etter
Du hører kun på det som er negativt og nedbrytende for deg
Det gode det kaster du
Ta de gode ordene opp, hold de inntil hjertet ditt og la de varme deg
Sjelen din venter på å få stråle, for du holder den tilbake
Stol på at du er god nok akkurat som du er
Døm ikke deg selv ut fra andres ord
I og med at du har tatt en beskyttende kappe på, vil ikke de få sett hele deg
Derfor kan de har vansker med å forstå deg
Nå er derfor tiden inne til å la kappen falle, men det kan gjøres forsiktig ved å rekke opp tråd for tråd
Husk å be om hjelp, så får du det
Rosen er klar for å blomstre fullt ut når du tillater det, en vakker rose er du