John Sylte, Sorg

Sorg er en fin, liten bok. Den er lettlest og ikke mange sider, 54, derfor er den fin å lese også for de som er yngre.

Den er så fint skrevet ved at vi møter en ung gutt, Morten,  som har mistet sin far og presten kommer han i møte, som en hjelper. Dette er ikke noe religiøs bok. Det er en bok for de som har mistet noen eller for noen som er en rundt de som har mistet noen, som kan være en støttespiller.

Boken tar for seg reaksjoner som ofte kommer ved sorg og gode tips for støtteapparatet rundt.

Sitat:

Fordi det er ikke alt vi kan trøste bort. Noen ting må man bare jobbe seg gjennom – det finnes ingen utveier. I alle fall ingen sunne utveier. Morten trenger å gråte nå. Det er slik han føler det. Om vi trøster, for å få ham til å slutte å føle sorg, kan det virke som om vi ikke tar sorgen til Morten på alvor. Det er unaturlig å ikke kjenne sorg når man har mistet en kjær. Det er ikke han som må slutte å gråte, det er vi som må tåle tårene. Vi må være der han er. Og tårer er i grunn bare saltvann, de er ikke farglige, smiler Knut.

Hvert kapittel avsluttes med noen råd til hjelperen.:

Eksempler:

Selv tanker vi ikke forstår, trenger å bli luftet og hørt. Det er viktig ikke å dømme innholdet. Lytt godt før du eventuelt kommer med innspill.

Ikke tving ditt eget verdensbilde, eller dine “sannheter”, på den sørgende. Spør og utforsk , mer enn å konkludere og lede.

En del pårørende opplever å se “glimt” av den døde. Dette er faktisk et vanlig fenomen. Dette oppleves som oftest ikke som skummelt, men gir heller en slags ro. Også i oldtiden beskriver man slike opplevelser. Slike “syn” var et sikkert tegn på at vedkommende var død.

Vær obs på fysisk kontakt, som for eksempel klemmer. Spør den pårørende hva som er greit og ikke. Det er også stor forskjell på hvor man gir en klem – om det er i et privat hjem, eller på et offentlig sted hvor man risikerer å blottstille følelsene til den sørgende. Det kan kreve mye energi bare å komme seg til butikken , og da kan en omfavnelse på feil tidspunkt føles veldig ubehagelig. Ikke fordi den ikke er godt ment, men fordi den kan være den følelssesmessige dråpen for får begeret til å renne over.

Her er siden til John på facebook

https://www.facebook.com/Sorg-1538171222895036/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken

http://forlagshusetivestfold.no/sorg

I denne boken tar presten John Sylte oss med inn i et vanskelig, men viktig tema. Han inviterer oss inn i sårbarheten gjennom hovedpersonen Morten, en 15-årig gutt som plutselig og helt uventet må ta imot beskjeden om at pappa er død. Boken skildrer opplevelsen, smerten, følelsene og prosessene med å motta og bearbeide et dødsbudskap, og samtidig konkrete råd til deg som hjelper gjennom prosessen.

Når vi opplever sorg, kan vi bli deprimerte, frustrerte og sinte. Sterke reaksjoner som vi ikke har hatt før, kan gjøre oss usikre og redde. Kunnskap om hva vi kan oppleve i sorgens landskap, gir oss mulighet til å takle våre egne reaksjoner.

Hør også gjerne på sangen John fremfører sammen med sin datter

John Sylte har også begynt å holde foredrag:
https://www.athenas.no/flx/foredragsholdere/john-sylte

Her er klippet fra Tv 2

En link til et innlegg jeg selv har skrevet om sorg:
http://lillasjel.blogg.no/1462007908_kroppen_min_husker.html

Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.

Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel

Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.

Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

Jeg er her akkurat som jeg var før

Jeg er der, bare en tanke unna deg

Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg

Det skulle vært sagt når jeg var hos deg

Men slik ble det ikke

Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel

Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet

Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige

Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting

Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå

Konfliktsky er kanskje det rette ordet

Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være

Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene

Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte

Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for

Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten

I og med at det bare er du som vet at jeg er der

For jeg vet at du føler mitt nærvær

Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen

For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende

Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske

Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv

Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg

Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål

Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller

Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres

Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge

Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel

Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere

Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte

På den måten som ble lettest for meg selv

Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg

Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold

Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke

Du har litt av det samme selv også

Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna

Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det

Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt

Det er ikke så skremmende som du tror

Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp

Da er jeg der hos deg

Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min

Når du pusler med blomster og ugress

Når du folder hendene og taler til meg

Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet

Du er alt det jeg skulle ha vært

Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg

Jeg er der også når du er ute og går tur

Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker

Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene

Da er det nesten som du er den lille piken igjen

Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg

Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg

Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett

Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg

Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg

Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest

Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv

Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også

Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd

Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg

Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette

Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne

Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp

Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da

Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen

VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror

Ja, slike minner har vi sammen du og jeg

Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg

Jeg er hos deg når du ønsker det

Helt til vi en gang møtes igjen

Reklame |

Ingegerd Henriksen, I min fars hus

Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.

Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.

Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg.  Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.

For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.

Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.

Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.

Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.

Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.

Tine Sundals anmeldelse

https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/i-min-fars-hus-av-ingegerd-henriksen.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen forlag og de har også sponset boken:

https://juritzen.no/boker/i-min-fars-hus

Her er et innlegg om debutanten Ingegerd Hennriksen.

 http://juritzen.no/aktuelt/hostens-modigste-debutant

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

Du har en sterk indre drivkraft i deg

Hvis det er noe du virkelig ønsker å gjennomføre, går du på med krum hals

Så blir du ganske så skuffet, hvis det viser seg at det ikke blir slik du ønsket det skulle bli

Slik har det vært noen ganger nå, og du blir fortvilt

Det har vi forståelse for, men det kan være du må tenke litt nytt

Kanskje prøver du å gjennomføre noe som ikke er nødvendig

Eller at du går i litt feil retning

Kanskje er du bare litt ute av kurs.

Eller skal du inn på helt nye veier

Du har tenkt tanken, men så virker det så riktig det du har gjort

Og for all del, det er ikke feil, for det ligger stor lærdom der

Og det kan være at du skal videre på veien du er også

Men det kan være du skal ha noe annet på plass først

Eller at du må vente fordi det er ikke klart enda

Du er jo litt utålmodig, når du starter nye prosjekter

Da er det lett å glemme at kanskje er ikke alle klare, like raskt som du selv

Noen eller noe, må du muligens vente litt på først

Så ta livet med ro

Se deg litt rundt, der du er akkurat nå

Hør godt etter hva hjertet ditt sier

Du lar litt lett fornuften og hjernen din vise vei, og så overhører du stemmen inni deg

I  det siste har den vært høyere

Jo da, du har tenkt den tanken, men så har du duret videre likevel

Hjertet ditt kjenner nemlig veien bedre enn hjernen

Hjernen tenker lite nytt, den vil gjøre det slik du har gjort det før

Skal du inn på en ny vei, et nytt pensum, må du først tenke de nye tankene

Du må lage nye spor i hjernen

Og du vil elske nettopp dette

Det vil gi deg ny inspirasjon og glede og utvikling

Du vil lære kjempemye, som du ikke før har tenkt tanken på

Og du vil bli overasket over alt du kan, som du ikke før har oppdaget

Alt det nye, vil berike livet ditt

Du vil riste på hodet og le og si at hvorfor i all verden så jeg ikke dette før

Og så vil det plutselig bli mulig å gå den veien du nå finner ganske så stengt

Alt vil legge seg til rette når tiden er inne

Vær klar over at du kan og vet mye mer, enn du er klar over

Dine sanser har uviklet seg

Du har åpnet opp og er klar for å bruke mer av deg selv

Du blir bedre kjent med deg selv som person

Du har modnet og du har falt mer til ro og du ser helt annerledes på mye, enn du gjorde for noen år siden

Du trenger å bli klar over dette og se deg selv i et nytt lys

Se mer på hva det er du gjør bra, heller enn å kritisere deg selv

Du roser andre og du drar ned deg selv, det er ikke lov

Du skal være din egen bestevenn

Du skal bygge opp deg selv mentalt, slik du gjør helt naturlig med de du møter

De føler seg vel sammen med deg og du skal også føle det godt å være deg

Den jobben må du ta selv, ikke vente på bekreftelser fra andre

Dessuten hører du ikke på de gode ordene du hører

Dette fordi du ikke tror på de selv

Dette blir en viktig oppgave fremover, for at du skal bli enda mer tilfred i livet

Kreativiteten din er også viktig

Du trenger å blomstre, du trenger å få bruke deg selv, nå inn i ditt innerste kammer

Det sitter et lite barn der som er full av tiltakslyst

Det vil gjerne vise deg alt det kan

Mange fine nyanser av farger inni deg, som trenger å bli brukt

Farger er energi, så omfavn fargene, for alt det er verd

Kreativitet kan være så mye, så finn noe som utfordrer deg litt, ikke velg alt det trygge

Det vil komme mye glede og inspirasjon ut av det

Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske

Du har en sterk indre styrke og kraft

Du er så flink til å sette ting i gang

Du organiserer og får ting gjort

Ikke ta det så hardt om noe ikke går din vei

Ikke ta automatisk på deg skyld

Kast det over skulderen og gå videre

Det er ikke verdens undergang

Du har dette livet du skal leve

Gjør det til en livsoppgave å gjøre det best mulig for deg selv

Når du har det bra, ja da får alle rundt deg det bra også

Det er på tide å blomstre nå, du vakre rose

Kronbladene dine skal brettes ut ett etter ett, så du får stå i full blomste

Da vil du stråle enda mer

Takk for at du er den du er og alt du gjør for de rundt deg

Reklame |

Kjersti Annesdatter Skomsvold, Barnet

Mitt første møte med Kjersti Annesdatter Skomsvold, var i bilen på vei hjem fra ferie. Jeg lyttet helt henført til stemmen hennes og tenkte at hun der må jeg bare lese. Så ble jeg så himla glad når hun hadde bokbad på biblioteket her og jeg kunne få høre henne igjen.

Jeg leste Monstermenneske, en koloss av en bok, man må bruke tid på. Det er ingen slukebok, men lese sakte bok, men hun skriver så fantastisk. Hun bruker slike vakre bilder på det hun vil si og hun har så mange tanker, tanker jeg kjenner meg igjen i.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg leste så den første boken hennes. Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Hun var jo så syk når hun skrev den at hun skrev på små gule lapper og hengte opp på veggen, noen dager klarte hun kanskje bare en, andre dager litt flere og slik ble boken til.

Hun har et så vakkert språk at jeg blir helt tårevåt fordi jeg blir berørt, det er som om hun skriver direkte i hjertet mitt.

For de som liker Linda Olsson, er dette Norges svar på henne.

Barnet er ikke noe stor, tykk bok. I likhet med debutboken er det en tynn, liten sak på 120 sider, men det trengs ikke mer, for å gi meg en leseopplevelse, jeg vil huske.

Når språket er vakkert, bruker jeg ofte å ta med noen sitater i anmeldelsen, mne her var det som om hele boken ble et sitat, den ene vakrere enn den andre.

Sukk, jeg vil ha mer av deg Anne Kjertisdatter Skomsvold.

Hun har skrevet en roman  til, 33, som jeg enda ikke har fått tak i så da gleder jeg meg til å kjøpe den, Hun har også skrevet en diktsamling, Litt trist matematikk.

Jeg tror at alle som har vært med på en fødsel kan kjenne dette øyeblikket i hjerte:

Sitat: Hun trakk i den ene enden, og jeg trakk i den andre, vi var i hver vår ende av et tau, et hjemmelaget tau, hun hadde laget det av et laken, knyttet en knute i hver ende, og nå trakk vi alt vi kunne i hver vår ende av det hjemmelagde tauet. Det hvite repet var redningen min, den hvitkledte jordmoren var redningen og armene mine trakk mens beina spente fra, og livmoren og jordmoren og jeg presset og trakk og dyttet og dro barnet og livet og himmelen ut av kroppen min. Så var smertene borte på et øyeblikk, som en ballong som forsvinner uta av en barnehånd og opp i skyene.

Sitat:

Det gjorde fysisk vondt når noen andre holdt barnet, tok på ham med fingre som jeg ikke visste om var rene nok, når jeg ikke visste om de holdt hodet hans godt nok, når de snakket med alfor høye stemmer , og det gikk et ras inni kroppen min når han gråt og noen andre prøvde å trøste ham. Jeg ville rive barnet ut av armene deres og gjemme meg i et svart rom, og rundt dette rommet var det andre svarte rom, helt tomme, rom på rom, det ene utenfor det andre og utenfor de svarte, tomme rommene var det bare en skog så stor at den dekket hele jordkloden med sin ro, og da jeg klarte å tro at vi var så godt gjemt at absolutt ingen noensinne kunnne finne oss, at ingenting kunne nå oss, klarte jeg å puste igjen.

Sitat:
Vi snudde oss vekk fra hverandre, vi såret hverandre, det var som å bli gredd gjennom av en stor kam, alle tennene på kammen gikk gjennom hele meg, ripet meg opp på innsiden, fikk kroppen min til å skjelve.

Anne Kjerstisdatter Skomsvold, mine damer og herrer, hun er den beste av de alle. Ikke mange er det som klarer å skrive så vakkert.

Noen dager er sjelens dager, mitt første og andre møte med Kjersti Annesdatter Skomsvold

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Monstermenneske

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Oktober forlag og de har også sponset boken.

http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Barnet

I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.

Dette er en kjærlighetshistorie.

En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel.

Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig.

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178.   

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Kjære deg, du holder tilbake

Du tør ikke vise verden hvem du er

Ditt innerste jeg er gjemt

Et bittelitte hjørne der det sitter alene

Tidlig lærte du å lukke ditt hjerte

Du lukket det for ikke å bli såret

Du er reservert, litt redd

Hva vil skje hvis du viser verden hvem du virkelig er

Du orker ikke å bli såret flere ganger

Du orker ikke mer smerte

Du må ta tilbake kraften din

Du må åpne hjertet ditt på nytt

Det krever mot

Men du har det motet som skal til

Du har det inni deg

Inni deg sitter en liten pike

Hun ønsker å bli sett

Hun ønsker å bli anerkjent for den hun er

Hun ønsker å se deg le

Hun ønsker å se deg stråle

Fordi hun er en del av deg

En del av deg du nå gjemmer

En del av deg du nå ikke tør å vise frem

Det er så mye vakkert i deg

Du er som en rose som er i ferd med å slå ut i full blomst

Men så er du så redd samtidig

Redd for hva som kan skje hvis du stråler for mye

Vær ikke redd strålene dine du

Ta kraften din tilbake

Stå støtt i deg selv

Åpne hjertet ditt igjen

Gjør det forsiktig så ikke frykten tar deg

Det er så mange som vil møte deg

Det er så mange som vil gi deg glede og kjærlighet

Det var en gang en tid

Men den tiden er nå over

Du er voksen nå og kan ta kontroll over livet ditt

La ingen andre bestemme noe mer

Nå står du på terskelen til ny lærdom

Du steller med vingene dine og gjør deg klar til å fly

Nå skal du ut og erobre verden

Nå er tiden inne til å vise verden hvem du er

Det lille barnet i deg lengter etter nettopp det

Du vil bli så forbauset over det gode som venter på deg

Alle opplevelsene som står i tur når hjertet er åpent igjen for nye møter

Endelig roper det, endelig

Tør å stole på deg selv

Tør å stå i kraften din

Det vil gå bra, skjønner du

Det vil gå bra

Forsiktig, forsiktig, steg for steg

Gjør det i ditt eget tempo, på din egen måte, slik du ønsker det

Det er du som nå skal være sjefen i ditt liv

Det var vårt budskap til deg

Time to shine

Det er derfor du er her på jorden

Du er her for å spre ditt lys til de som lever i mørke

Du er her for å spre kjærlighetens ord

Takk for at du har tatt på deg oppgaven

Takk for at du er den du er

En vakker sjel i en vakker kropp

Vern om dine grenser og din integritet

Nå er det du som bestemmer

Reklame |

Kristina Ohlsson, Syndflod

Da har jeg lest den sjette boken om Frederika Bergmann og Alex Recht. Og enda en gang er det litt av et komplott Ohlsson har skrudd sammen. Det er ulidelig spennende, så spennende at jeg måtte tjuvtitte bittelitt bak i boken. Men den er så finurlig skrevet at jeg fikk ikke helt tak i hva som hadde skjedd da heller, så jeg måtte holdes på pinebenken hele boken igjennom.

Ohlsson skriver at dette er muligens siste boken om Frederika og Alex. Heldigvis kommer hun med nye bøker med nytt persongalleri. Jeg har enda ikke lest Lotus blues og Mios blues, de er i pocket, så de får være med på neste ferietur.  Jeg ser av omtalene at også de bøkene er godt likt.

Hvis det er noen som enda ikke har begynt på Kristina Ohlssons bøker, ja da er det bare å gå i gang. Hun er en av de krimforfatterne jeg liker best.

Den forrige boken jeg leste var Papirgutten:
http://lillasjel.blogg.no/1534092615_kristina_ohlsson_papirgutten.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal. De har også sponset boken.

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Ohlsson-Kristina

En mann blir funnet død i stolen sin foran peisen, skutt i brystet. Merkelig nok har han datterens giftering på lillefingeren. 

En annen mann bekjenner en synd i et brev til sin kone; han har kjørt på en kvinne og stoppet ikke for å hjelpe. 

Den tredje mannen leier et øde hus som egentlig er beregnet til å skjule mennesker på flukt, men han har noe helt annet i tankene.

Fredrika Bergman og Alex Recht ser en sammenheng mellom de ulike sakene og ledes inn i en etterforskning der gamle synder kommer til overflaten. En ukjent person legger igjen beskjeder til Alex, en som vil hjelpe dem på rett spor. Men hvem er den anonyme brevskriveren, og hvordan kan gjerningsmannen alltid ligge ett skritt foran?

Syndflod er den sjette kriminalromanen med Alex Recht og Fredrika Bergman.

Jeg har de siste dagene hatt en øvelse inne på Lillasjelsiden min

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har vært veldig moro, for mange har vært med.

Alle kunne skrive et ord i kommentarfeltet.

Deretter var det åpent for at alle skulle bruke intuisjonen sin og skrive hva ordene sier dem.

Det er da om å gjøre å lytte innover og høre hva stemmen inni en, sier.

Man skal ikke bedømme ordene, men bare skrive de ned.

Det er mye fint med en sånn øvelse.

Man lærer seg at det er ok å bruke ordene.

For mange er det nok en stor terskel å skulle skrive noe selv, ikke bare svare på et spørsmål.

Derfor krever det litt mot å delta.

Det er også viktig å ikke være selvkritisk, men tro at ordene som kommer, kommer av en årsak.

Det er ord vi har lagret inni oss, av en eller annen årsak, erfaring vi har gjort oss i livet.

Nettopp derfor kan ordene være veldig forskjellig, selv om utgangsordet var det samme.

Det så vi også at noen hadde det motsatte av hva den andre hadde.

Når jeg la ut ordet klokke, fikk jeg disse kommentarene:

Styres av tiden og “må” ting, tar seg ikke tid til å gjøre det en egentlig har lyst til.

Mistet tid

Et nødvendig onde. Så godt det hadde vært om en slapp å gå etter klokka. Mye mindre stress og stress er som kjent årsak til mange plager.

Rund i kantene og er raus utover mot verden.

Press

Urvisere som går fortere og fortere haste haste videre uten stopp til man nesten gir opp!

Tikk takk

Livet er her og nå

Noe som forstyrrer morgendrømmene..

 

Er det ikke spennende, så mange refleksjoner som kommer spontant av ordet klokke.

Helt forskjellige oppfatninger.

På denne måten kan vi øve opp inspirasjonen vår.

Vi kan skrive ut av oss ting vi bærer på.

Av og til hvis jeg funderer på noe, begynner jeg å skrive.

Jeg skriver spontant de ordene som faller ned i hodet mitt.

Når jeg er ferdig, ser jeg at jeg har svaret på det jeg lurte på.

Dette er en superfin øvelse.

 

Og så kommer det mest spennende av alt.

Når vi øver sånn, vil vi få akkurat de ordene vi har bruk for.

De ordene vi føler for å svare på, blir nettopp et svar vi har  bruk for.

Det viser denne kommentaren:
 

Ordet var Lidenskap:

Lidenskap er pasjon, noe som driver deg fremover fordi det gir deg noe.
Lidenskap er en stor kraft som gir deg styrke.
Følg lidenskapen i ditt hjerte om det ikke rammer andre.
Smak på ordet. Li-den-skap.
Når jeg deler opp ordet slik gir det meg ro og en god følelse inni meg. Jeg lukker øynene og smilet kommer fram. Pusten blir roligere.
Nå er jeg klar for å møte dagen med en indre ro jeg ikke hadde før jeg startet denne skrivingen og reflekterte over ordet lidenskap

 

 

Jeg følger jo hjertet hele tiden.

Når jeg får en ide om å lage en sånn øvelse på Lillasjel, ja da gjør jeg det.

Så ser jeg etterhvert som det utvikler seg, at det er en dypere hensikt bak det, enn jeg i utgangspunktet trodde.

Vi får hjelp fra våre guider til å finne de ordene som akkurat vi har bruk for.

I tillegg til vårt høyere selv, som også vet svarene vi ikke finner.

Øvelsene får stå der så alle kan fortsatt bidra.

Når det går en stund vil vi få nye oppgaver.

Bruk ordene dere har inni dere, som dere kanskje ikke umiddelbart får tak i.

Les om igjen svarene dine, kanskje får du også en aha opplevelse at det var noe du hadde bruk for å høre.

Jeg takker alle som ga sitt bidrag, fortsett gjerne.

Det er plass til både flere ord og kommentarer.

I dag

 

 

Anita Hagen Carlstad Noe som forstyrrer morgendrømmene..

Tror du ikke at jeg begynte å grine

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg er så lettrørt at jeg griner for alt.

Lettest griner jeg, når jeg er takknemlig eller rørt.

Det var det tårene rant for i dag.

Jeg var på vei hjem etter å ha hentet to bøker jeg gleder meg til å lese.

Derfor var jeg allerede i takknemlighetsmodus og følte meg heldig og lykkelig.

Sjøen lå vakker og fjellene speilet seg i den.

Så møter jeg militærpolitiet.

Det er mange av de her i området nå, for det skal være en NATO-øvelse.

Så kommer det en hel kolonne med militærbiler med utenlandske skilt.

Og det er da jeg tar til tårene.

Av takknemlighet 

Takknemlig for å bo på et fredelig lite sted i verden.

Blant majestetiske fjell og vakker fjord.

Uten en eneste uvenn, så langt jeg vet om ihvertfall.

Når vi er på cruise om sommeren, er vi innom flere, store Europeiske byer.

Der det er store severdigheter, er det gjerne også politi med maskingevær.

Ved inngangen til La Ramla, i Barcelona stod de.

Ved katedralen i Marseille 

De står også ofte i havneterminalene. 

Hver gang jeg ser de, så slår det meg hvor godt jeg har det, der jeg bor.

Natoøvelser er viktige.

De ulike landene trenger å øve i land der det kan bli bruk for dem.

Jeg har tørket tårene igjen nå.

Takknemlig for alt jeg har i dette livet, alle mulighetene som blir gitt meg

I dag

Vi fikk til jul et gavekort på de historiske. De historiske er et utvalg hoteller og restauranter, over hele Norge. Vi valgte å ta oss en tur til Røros Hotel. Da fikk vi også lurt inn en liten tur over grensen. 

Første bildet er Rauma elv. Vi er på vei oppover Romsdalen, fra Åndalsnes til Dombås.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi tar av på Dombås, mot Trondheim, over Dovrefjell. 

På Hjerkinn, kjører vi så Folldalen, mot Alvdal.

Grimsbu

Vi nærmer oss Alvdal. 

Tynset

Røros. Vi kjører ikke inn til Røros, men passerer forbi og tar oss en tur inn til Funäsdalen for å shoppe litt. 

Vi var heldig med været. Som bildene viser, var det ofte mørke skyer rundt oss, men vi slapp unna regnet, Sverige, her kommer vi.

Harryhandel overstått, vi vender nesen mot Røros. Vi ser skyene og er spent på om det blir noe spasertur i Rørosgatene. I 2009 var jeg på Røros 4 uker på rehabilitering. Et opphold jeg vil bære med meg som gode minner, resten av livet.  

Rørosrein.

Vi rusler rundt i Røros, spiser god mat og koser oss. Og regnet, ja det er bare på avstand. Snakk om å være heldig.

#røros