Tror du ikke at jeg begynte å grine

Jeg er så lettrørt at jeg griner for alt.

Lettest griner jeg, når jeg er takknemlig eller rørt.

Det var det tårene rant for i dag.

Jeg var på vei hjem etter å ha hentet to bøker jeg gleder meg til å lese.

Derfor var jeg allerede i takknemlighetsmodus og følte meg heldig og lykkelig.

Sjøen lå vakker og fjellene speilet seg i den.

Så møter jeg militærpolitiet.

Det er mange av de her i området nå, for det skal være en NATO-øvelse.

Så kommer det en hel kolonne med militærbiler med utenlandske skilt.

Og det er da jeg tar til tårene.

Av takknemlighet 

Takknemlig for å bo på et fredelig lite sted i verden.

Blant majestetiske fjell og vakker fjord.

Uten en eneste uvenn, så langt jeg vet om ihvertfall.

Når vi er på cruise om sommeren, er vi innom flere, store Europeiske byer.

Der det er store severdigheter, er det gjerne også politi med maskingevær.

Ved inngangen til La Ramla, i Barcelona stod de.

Ved katedralen i Marseille 

De står også ofte i havneterminalene. 

Hver gang jeg ser de, så slår det meg hvor godt jeg har det, der jeg bor.

Natoøvelser er viktige.

De ulike landene trenger å øve i land der det kan bli bruk for dem.

Jeg har tørket tårene igjen nå.

Takknemlig for alt jeg har i dette livet, alle mulighetene som blir gitt meg

I dag