Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.
Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel
Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.
Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.
Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt
Jeg er her akkurat som jeg var før
Jeg er der, bare en tanke unna deg
Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg
Det skulle vært sagt når jeg var hos deg
Men slik ble det ikke
Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel
Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet
Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige
Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting
Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå
Konfliktsky er kanskje det rette ordet
Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være
Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene
Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte
Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for
Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten
I og med at det bare er du som vet at jeg er der
For jeg vet at du føler mitt nærvær
Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen
For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende
Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske
Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv
Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg
Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål
Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller
Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres
Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge
Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel
Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere
Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte
På den måten som ble lettest for meg selv
Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg
Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold
Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke
Du har litt av det samme selv også
Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna
Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det
Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt
Det er ikke så skremmende som du tror
Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp
Da er jeg der hos deg
Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min
Når du pusler med blomster og ugress
Når du folder hendene og taler til meg
Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet
Du er alt det jeg skulle ha vært
Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg
Jeg er der også når du er ute og går tur
Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker
Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene
Da er det nesten som du er den lille piken igjen
Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg
Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg
Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett
Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg
Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg
Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest
Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv
Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også
Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd
Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg
Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette
Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne
Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp
Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da
Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen
VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror
Ja, slike minner har vi sammen du og jeg
Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg
Jeg er hos deg når du ønsker det
Helt til vi en gang møtes igjen
Ville bare ønske deg en fin fredag Mariann <3
Takk det samme 🙂 frodith: