Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.

Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel

Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.

Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.

 

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

Jeg er her akkurat som jeg var før

Jeg er der, bare en tanke unna deg

Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg

Det skulle vært sagt når jeg var hos deg

Men slik ble det ikke

Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel

 

Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet

Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige

Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting

Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå

Konfliktsky er kanskje det rette ordet

Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være

Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene

Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte

Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for

Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten

I og med at det bare er du som vet at jeg er der

For jeg vet at du føler mitt nærvær

 

Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen

For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende

Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske

Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv

Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg

Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål

 

Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller

Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres

Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge

Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel

Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere

Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte

På den måten som ble lettest for meg selv

Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg

 

Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold

Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke

Du har litt av det samme selv også

Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna

Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det

Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt

Det er ikke så skremmende som du tror

 

Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp

Da er jeg der hos deg

Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min

Når du pusler med blomster og ugress

Når du folder hendene og taler til meg

Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet

Du er alt det jeg skulle ha vært

Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg

Jeg er der også når du er ute og går tur

Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker

Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene

Da er det nesten som du er den lille piken igjen

Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg

Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg

Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett

Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg

Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg

Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest

Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv

Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også

Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd

Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg

Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette

Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne

Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp

Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da

Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen

VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror

Ja, slike minner har vi sammen du og jeg

Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg

Jeg er hos deg når du ønsker det

Helt til vi en gang møtes igjen