Kroppen min husker
Den husker det jeg har glemt
Den husker hvordan sorgen smaker
Den husker følelsen av at morgendagen ikke lenger ble trygg
Barnet jeg en gang var når sorgen banket på døren
Sorgen som tok fotfestet fra meg
Som snudde mitt liv opp ned
Ingenting ble som før
Hvordan kunne jeg vel den gang forstå
Det var ikke mulig å fatte
Livets realiteter slo en ned i bakken
Barnet ble skjermet fra sorgen
Hysj, hysj, det snakker vi ikke om
Man gjorde så godt man kunne
Man ville så gjerne verne
Men man verner ikke ved å tie
Man lar da frykten få slippe inn
Frykten for livet
Frykten for å elske
Det er farlig å elske, for man kan også miste
Da er det bedre å lukke hjertet
Det tror barnet i sin bunnløse sorg
Å sørge er viktig for kroppen
Den vil ikke bære på det som tungt er
Alle tankene i et barnesinn
De må få luft
De må få snakkes om
De kan ikke gjemmes inne i hjertet
For kroppen husker
Den husker hvordan det kjentes ut
Den husker den fysiske smerten
Den husker frykten for hva annet som kan skje
Og den minner deg på det, gang på gang
Du blir redd for å elske
Du blir redd for livet
Så ta vare på barna når sorgen kommer en i møte
Barn trenger å få sørge
For hvis ikke vil kroppen legge den på lager
Den vil vokse i det skjulte
For kroppen husker det vi helst vil glemme
I dag
Guro Aarø Scarfi har skrevet en vakker bok om barns sorg. Hun har skrevet den slik hun opplevde det når hun mistet sin søster.
Skal sjekke den boka. Ja, barn må få ta del i sorgen på sin måte. <3
karidansen: Ja, de har den på Ark vet jeg, hvis ikke kan jeg sette deg i kontakt med Guro 🙂
Ja, viktig å få ut ting og få pratet om. Sørget. For SÅ å gå videre 🙂 Ha en fin dag Mariann <3
frodith: Jeg har en fantastisk dag, har fått nye prøvesvar som viser at mitt eget stoffskifte bedre seg drastisk og jeg kan redusere medisinene mine, kun fordi jeg har begynt å spise jod 😀 Jeg er så glad at du aner ikke <3
Så vakre ord. Du har helt rett, kroppen husker mye som hodet har glemt.
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Ja, den husker alt 🙂
Det er kjempebra Mariann…det er så sant,så sant,man må sørge fra seg,for å komme seg videre i livet…..
Linda Alette Johannessen: Ja, man må det Linda <3
Er i grunnen rart at det er akseptert at fysisk smerte kan kjennes hele livet, men ikke den psykiske.
morsmiddag: Ja, men den fysiske smerten er jo også ofte noe som egentlig er borte, men som kroppen husker likevel. Kroppsminne må man ta på alvor. Man tar det jo på alvor ved fantomsmerter når man mister kroppsdeler så hvorfor ikke ved andre ting også .