I dag skal jeg gjøre noe jeg aldri bruker å gjøre.

Jeg skal hylle en person på hennes bursdag.

Jeg skal hylle Siri Rød, fordi jeg setter så stor pris på henne.

Nå har jeg mange jeg er glad i så det er ikke nok til at jeg skal blogge om dem.

Men Siri er så mye, mye mer.

 

En annen god venninne av meg spurte meg om jeg var med i Siris hjertekammer.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til grupper, men tenkte jeg skulle gi den en sjanse.

Etter å ha sett videoen som du finner i klippet under her, så ble jeg solgt.

https://www.facebook.com/siroed/videos/10152015834433079/

For hvilket menneske er det som tør å legge ut video av seg selv uten sminke og i pyjamas.

Hvem av oss ville vel det når vi skulle profilere oss selv.

Men slik er Siri og det er det jeg beundrer henne aller mest for.

Hun gir av seg selv, hele seg, akkurat som hun er.

Hun deler av sine svake sider og sine sterke sider.

Hun er så varm og så menneskelig og så raus.

Når hun ler med den gode latteren sin som du ser her på bildet, ja da sprer hjertevarmen seg.

Det jeg nok kan lære mest av, er hvor modig hun byr på seg selv.

Mens jeg prøver å unngå å bli tatt bilde av, stiller hun opp med egne videosendinger.

Hun har vært mye syk det siste året.

Hun elsker arbeidet sitt med det spirituelle og blir litt lei seg når hun ikke greier det og må ta pause.

Hun sier at når hun jobber med det spirituelle, glemmer hun bort alt det som er vondt i kroppen.

Mens jeg sitter hjemme og syter, fordi jeg ikke greier ting, så er hun fornøyd hvis hun har dager hun klarer å få bevege seg og er smertefri

Hun er fantastisk i å se det positive med sin dag og sin lille familie, som hun forguder.

Den gleden hun viser, kan smitte alle i hennes nærhet.

Men hun er heller ikke redd for å vise når hun er sår og lei seg.

 

 

Etter at jeg hadde meldt meg inn i hennes gruppe og fulgt henne en stund, dro jeg i 2014 på alternativmesse.

I hotell-lobbyen ser jeg Siri komme og jeg reiser meg opp for å si hei.

Jeg så ikke noe mer til henne den gangen.

Så legger hun ut på siden sin at hun skulle på Arthur Findlay College for spirituelle.

Jeg har hørt om Arthur Findlay før, men i det hun la dette ut, forstod jeg at nå var tiden inne.

Vi hadde følge på reisen til England, men ellers hadde vi ikke så mye kontakt den første gangen.

Jeg var litt i min egen, lille boble og hadde nok med meg selv.

I fjor høst dro vi igjen sammen og nå hadde vi mer kontakt.

Vi kjenner nok begge at vi har en nær kontakt og mye felles tanker.

Selv om vi også kan være uenig i en del, akkurat slik det skal være.

Av og til ringer hun på messenger bare for å fortelle noe hun ler av.

Det er simpelten bare herlig.

 

Det fine med Siri er at hun er så åpen og ærlig.

Hun har ingen skjult agenda, du vet hvor du har henne.

Hun er dessuten rasende flink i det hun gjør.

Hun står på scenen som medium, hun driver med healing og readinger, både skriftlig og som aurafgrafh.

Når du er med i hennes gruppe, deler hun av seg selv.

 

Konsentrert som medium

 

Her kan du melde deg inn i hennes gruppe:

https://www.facebook.com/groups/285387111600855/

Og her er siden hennes, hvis du heller vil like den:, men hun er mest aktiv  på gruppesiden:
http://www.facebook.com/sirishjertekammer/

Hun har live videosendinger og hun deler ut kort og har ofte små oppgaver man kan prøve seg på.

I tillegg har hun gratis fjernhealinger hver uke og give aways når hun har noe å feire.

Da trekker hun ut gruppemedlemmer som vinner readinger, osv

For de som bor i nærheten av henne, har hun også kurs og meditasjonskvelder.

Heldig er de sier jeg, som har henne så nært.

 

Derfor sier jeg Gratulerer med dagen din i dag, Siri Rød.

Heldig er jeg som har fått lære deg å kjenne.

Takk for den du er og for jobben du gjør med å være et lys i verden.

Du har virkelig tatt livsoppgaven din på alvor og gjør en fantastisk jobb.

Veldig glad i deg, snuppeduppa mi.

I dag

 

 

 

 

Lucinda Riley, Stormens søster

Da har jeg lest bok nummer to i syv søstre-serien til Lucinda Riley og jeg må si at jeg er imponert. Det er litt av et komplott dette, med 6 søstre med hvert sitt stjernenavn fra Pleiadene og med ganske så sikkert et mysterium med søster nummer syv, siden det heter syv søstre-serie. Mysteriet fortsetter også om hva som har skjedd med adoptivfaren Pa Salt. Er han død eller er han det ikke? Vi får et par setninger i hver bok for å få oss til å undres.

Denne gangen var det nest eldste søster Ally(Alcyone) vi får følge i det hun nøster opp sin identitet, hvor hun kommer fra. Det fører henne til Norge og komponisten Edvard Grieg og Jens Halvorsen og sangerinnen Anna Landvik.

Også i denne boken får vi følge historiene bakover i tid.

Jeg likte denne boken enda bedre enn den første, De syv søstre der vi fikk følge Eldstesøster Maja, til Brasil.

Dette er feelgood bøker, men de er ikke bare proppet med hjerte og smerte og  kyss og klem. De tar også for seg historiske hendelser og at livet slett ikke er rosenrødt og bare glamor, som det er i enkelte feelgood.

For de som enda ikke har lest disse, så har de mye underholdning i vente, men Lucinda Riley har solgt over 700 tusen bøker i Norge, når den tredje boken kom ut, så mange har nok allerede lest de. Jeg gleder meg til å ta fatt på den. Den heter Skyggesøsteren og handler om Star(Asterope). I den er handlingen lagt til England. Riley må ha gjort himla mye research når hun skulle ta fatt på disse bøkene ,siden handlingen foregår i ulike land og tidsepoker. Og det er klart det blir spennende når den syvende boken kommer ut. Foreløbig har hun gitt ut fire. De syv søstre, Stormens søster, Skyggesøsteren og Perlesøsteren.

Her er anmeldelsen av den første, De syv søstre

http://lillasjel.blogg.no/1518028488_de_syv_sstre_lucinda_riley.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider, men jeg har kjøpt den selv.

Vil du lese litt fra boken, kan du klikke på linken under her:
https://www.cappelendamm.no/_stormens-soster-lucinda-riley-9788202445003

Stormens søster er den andre boken i den spennende og fascinerende serien om De syv søstre ? og handlingen lagt til Norge.

Ally er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, det vakre slottet ved Genevesjøen, for å treffe sine søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et kjærlighetsforhold ?

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden.

 

For de som har fulgt meg en stund, så vet de at jeg er glad i å lage mat.

Jeg har rmin egen matfilosofi.

Nå kan nok mange si at den må være skrekkelig feil, fordi jeg har vært overvektig i årevis.

Jeg har for mye insulin i kroppen, strever med lavt stoffskifte og dermed lav forbrenning og lite energi i perioder.

Men ved å være flink med kostholdet har jeg holdt sukkersyken unna………. så langt.

Jeg lytter til kroppen min, som jeg mener er best til å fortelle meg hva den har behov for.

Og nei, det er ikke sjokolade, godterier og brus.

Selv om jeg på ingen måte er fanatisk, jeg koser meg innimellom.

Både litt i helga og i ferier og i selskaper.

Men til vanlig lager jeg all mat selv, jeg baker brød og knekkebrød.

 

Jeg er ikke redd for fett i vanlig mat, men jeg er redd for fett, salt og andre uhumskheter,  som er skjult i ferdigprodukter.

Jeg har bestandig brukt vanlig rømme, smør, osv

Jeg bruker svært lite lettprodukter og jeg tror ikke at kunstig søtning er noe bedre enn sukker.

Da er det bedre å ligge unna søte drikker,  for det har vi slett ikke bruk for.

Kunstig søtning påvirker også insulinen min, som tror den får sukker og starter produksjonen.

Insulinresistens er ofte forløperen til sukkersyke og mange har nok det i årevis før det utvikler seg til å bli sukkersyke.

Har du tynne bein mens fettet samler seg om magen,kan det være lurt å sjekke fastende insulin.

Når du hele tiden produserer for mye insulin, er vektnedgang veldig vanskelig.

Kostholdet man bør gå på, er det samme som om du har sukkersyke.

Mange måltider,  kjøtt, fisk, grønnsaker, bønner, linser og brun ris, unngå sukker.

Jeg har ikke  tro på fanatisme når det gjelder dietter, men et balansert, variert kosthold.

 

Jeg har noen felter der jeg trenger forbedring.

Det ene er å innføre mer bønner og linser, brun ris og erter, i kostholdet.

Når jeg var i syden nå i vinter,  fikk jeg masse inspirasjon.

Der hadde de mange retter med all slags belgfrukter.

Og for ikke å snakke om alle de deilige ovnsbakte grønnsakene.

Jeg strever også med å få inn mer grønnsaker i mellommåltidene, da det er for lettvint å bare ta en brødskive eller et knekkebrød.

Nå når stoffskiftet mitt ser ut til å bedres, står bevegelse for tur.

Nå er det tid for å begynne ut og gå tur igjen og det gleder jeg meg til.

 

Så dukket programmet Bra godt opp på tv 2, med Berit Nordstrand og Klaus Sonstad.

Her er gruppen deres på facebook, der alle kan komme med spørsmål og tips og oppskrifter

https://www.facebook.com/groups/206073826796375/

Jeg kan ikke få lovprist det nok.

Berits matfilosofi, synes jeg er helt fantastisk.

Nå får ikke jeg til å leve helt opp til det,  for jeg har ikke nok kunnskap enda.

Det er mye lærdom som skal inn og man må ta det steg for steg.

Hun bruker også mange produkter, som det kan være vanskelig å få tak i her på landsbygda.

En del kan nok kjøpes via nettet, så det får jeg forske litt på.

Men stor er gleden min over at jeg allerede har gjort så mye riktig.

Helt ut av eget hode og ved å lytte til kroppen.

Jeg skal se alle programmene om igjen, for det er så mye viktig lærdom der.

Hvordan kombinere mat, så kroppen kan gjøre mest mulig nytte av den.

Jeg liker veldig godt bildet hun bruker for å forklare hvor viktig tarmbakteriene våre er.

Hun er jo svært opptatt av tarmen og at vi får mettet disse sultne tarmbakteriene.

Hun sier at vi kan se for oss et dekket bord der alle tarmbakteriene sitter og venter på mat.

De er en hel skokk og de liker forskjellig mat så vi må mette de alle.

Hvis de blir sultne, vil de spenne beina under oss, ved å skape ubalanse i kroppen og sykdom.

 

 

I går tok jeg første steget med å tenke grønnsakretter.

Jeg blandet ulike grønnsaker, rødbeter, paprika, stangselleri, hvitløk, purreløk, aubergin, i en form.

Jeg tømte i en boks kikerter og litt olivenolje og satte det i ovnen, 25 min, 200 grader.

Jeg toppet med en rømmeklatt, mens jeg hører Berit sier i hodet mitt at fett må vi ha for at kroppen skal nytte seg bedre av godsakene.

Det var ganske godt men, med rom for forbedring.

Jeg brukte ikke salt, men andre krydder og kunne krydret mer.

Jeg tror også at det er bedre å ha lavere temperatur så det ikke blir så hardt stekt.

Og mens jeg skriver kommer tanken at fetaost må sikkert være kjempegodt sammen med dette, for å få litt saltsmak.

Det er litt sånn hjernen min jobber med mat, den sier fra hva jeg kan prøve.

Tomat sier den også vil være fint, for da blir det litt mer væske.

Men slike retter er jo så enkle og de kan jo varieres i det uendelige.

 

 

Jeg er litt usikker til bønner på boks, for jeg innbiller meg at det er en del sukker i laken.

Men det viktigste for meg er å komme i gang og venne meg til å bruke dem.

Jeg har nemlig masse bønner jeg kan bløtlegge og koke selv.

Da kan man koke og fryse i små porsjoner.

For de som ikke har sett Bra godt programmene, så anbefaler jeg de av hele mitt hjerte.

Ikke bare er de ekstremt lærerike men Klaus og Berit sammen, er også morsomme.

Dette er det beste programprosjektet og det mest fornuftige på mange år.

Jeg roper derfor høyt hurra for Berit og Klaus

I dag

Gabor Matè, Når kroppen sier nei – Prisen vi betaler for skjult stress

Denne boken har jeg brukt lang tid på. Ikke fordi den har vært kjedelig, nei tvert imot. Den har vært svært interessant. Men det er sterk lesing, mange menneskeskjebner, der alle har noe til felles. De har fått alvorlige sykdommer og de har vært gjennom følelsesmessige tøffe opplevelser.

De fleste av dem,helt fra barndommen av. Når man leser denne boken, slår det en virkelig, hvor viktig det er å ta hensyn til hele kroppen, ikke bare det fysiske men også det mentale.

Jeg har jo for en stund siden selv forstått at mye av årsaken til mine helseplager kommer av indre stress. Jeg mangler stressmestringsknappen og en liten filleting kan blåse kroppen min opp til et høyt stressnivå, selv om jeg ikke føler det sånn. Det er nok at jeg skal ta nye blodprøver. Jeg er ikke redd for blodprøver, jeg er ikke redd for resultatet, men jeg er spent på hva de sier og jeg er redd for å glemme å ta dem tidsnok til legetimen. Det er nok til at etter at prøvene er tatt, er jeg tom i kroppen et par dager. Av en sånn liten filleting.

Mitt indre stress har jeg arvet fra min mor som hadde vært gjennom mange alvorlige traumer som barn og voksen. Allerede 3 mnd gammel fikk jeg astma og senere stod infeksjonene i kø, hele barndommen og gjennom voksenlivet. Jeg har ikke tall på hovr mange antibiotikakurer jeg har hatt. Til slutt sviktet immunforsvaret helt og jeg ble mer og mer utmattet.

Nå er jeg så heldig, at jeg har unngått de alvorlige diagnosene, kanskje fordi jeg de siste årene har jobbet aktivt for å redusere stresset i kroppen min og ta meg selv på alvor.

Det er ingen man kan legge skylden på, så noe dårlig samvittighet er ikke noe hensikt  Men jeg er opptatt av at vi  må ta tak i det vi bærer på, så vi ikke overfører det videre. Selvfølgelig kan man bli syk, selv om man ikke har vært utsatt for indre stress, men prosentvis er sjansen større, hvis du lar kroppen være i alarmberedskap døgnet rundt.

Det er også viktig at vi tar følelsene våre på alvor, at vi tillater de, ikke fortrenger de. Vi må finne ut hvorfor vi føler som vi gjør og endre det som må endres. Vi må stole på og tørre å stå i egen kraft, sette grenser for oss selv og ikke tillate at noen holder oss nede.

Jeg anbefaler denne boken på det varmeste. Det er ikke en sluke på en kveld bok og det er en del vanskelige ord og vendinger der, men det spller ingen rolle. Om man ikke forstår alt av de medisinske begrepene,  så gjør det faktisk ingenting. Man får med seg det som er viktig.

Boken har insprert meg til flere blogginnlegg:

Ta følelsene dine på ramme alvor:

http://lillasjel.blogg.no/1522576828_ta_flelsene_dine_p_ramme_alvor.html

Hva er det egentlig som er negativ tenking:

http://lillasjel.blogg.no/1523185173_hva_er_det_egentlig_som_er_negativ_tenking.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag sine sider og de har også sponset boken.

Dette er et forlag som gir ut mange spennende bøker og jeg gleder meg til å lese flere av dem.

Klikker du på linken under, kan du lese litt fra boken:
http://www.flux.no/shop/nar-kroppen-sier/

Skjult stress, følelser og sykdom 

Denne boken handler om sammenhengene mellom skjult stress, følelser og sykdom. Den spør: Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser og utvikling av sykdom?

Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv sjelden tas hensyn til i behandlingsapparatet. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man lenge har visst ? at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse.

I denne boken gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av. Skjult stress handler om at vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden.  Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor, uten at de det gjelder får nødvendig hjelp i helsevesenet.

Matés vei til et helhetlig liv viser at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens kan gi alvorlig sykdom. I denne boken gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker.

 

 

Her i huset er vi glad i taco slik de fleste nordmenn er.

Og som i de fleste hjem har vi ulike preferanser for hvordan vi spiser det.

Noen vil ha vanlige lomper, noen lompebåter, store eller små, noen små eller store brett mens andre ønsker de tradisjonelle skjellene.

Og bestandig blir det rester.

Lomper og lompebåtene hiver jeg i fryseren. Når jeg har samlet opp noen, lager jeg restemåltid en lørdagskveld.

Denne gangen hadde jeg 6 små lompebåter og en stor lompe igjen fra fredagstacoen.

I fryseren fant jeg en pk strimlet svinekjøtt. Man kan bruke hvilket kjøtt man liker eller gå vegetar. Veldig godt med bønner i.  I kjøleskapet hadde jeg igjen fra tacoen rødløk og mais. I tillegg hadde jeg litt sopp,  et fedd hvitløk, en chili,  litt aubergin og paprika.Jeg hadde også litt spizy Salchichonpølse. Her kan man ta hva man har og hva man liker. Jeg surret det litt i panna for å mykgjøre det og gi det litt smak. Salt og pepper.

Jeg fyller i formene og lompen, topper med litt rømme og ost. Det gjør ikke noe om formene er blitt litt harde for når de kommer i ovnen bli de myke av fyllet men sprø ytterst uansett hvordan de er i utgangspunktet, knallgode.

Inn i ovnen 200 grader, ca 20 min

I tillegg hadde jeg noen restepoteter som jeg spicet opp litt som fikk steke sammen med, men dette er ikke nødvendig. Dette ble skikkelig godt. Og så har man så god samvittighet etterpå når man vet at man har spist mat som lett blir kastet.

Så var det bare å vaske resteskålene.

 

Jeg synes vakker er et veldig vakkert ord

Det gjør noe med meg

Det skaper glede inni meg

Er det det vi mennesker higer etter

Er det det vakre i oss vi leter etter

 

Hvordan leter vi

Leter vi kun blant materielle ting

Prøver vi å kjøpe oss vakker

De fleste blogger i dag handler om staffasje

Klær, sminke,smykker, interiør, ting og tang

Er det dette som gjør oss vakker

 

Har du tenkt over det

Har det noe med den som er inni klærne å gjøre

Ser vi staffasjen eller ser vi personen

 

Hvis en massemorder ved navn vi ikke nevner, kler seg i de råeste, flotteste klærne vi har sett

Er han da vakker

Skaper da de klærne et vakkert menneske

 

Hvis du har kjøpt den dritlekre kjolen og du møter den personen du synes er teitest i hele verden med samme kjolen

Er personen blitt drittlekker da

 

Når man ser på modeller, sangere eller skuespillere på bilder eller film

Hvem gjør suksess

Hvem legger du merke til

De kan ha de samme klærne

De kan være like pene

Men hvem av dem er vakre

Det har ingenting med klær å gjøre

Brunkremer, solarium, sminke, merkeklær, høyhælte lekre sko

Det gjør deg ikke vakker

 

For meg kommer  det vakre innenfrra

Jeg kan se en modell og tenke hun var pen, men ikke vakker

Jeg kan se en helt alminnelig pike i vanlige klær på en flyplass, se henne smile og si: wow, hun er vakker

 

For meg handler det om å se noe inni personen

For meg gjenspeiler det seg i øynene

Er det liv i dem

Skinner dem

 

Jeg er superfasinert av øyne

Jeg ser inn i øynene til folk i alle aldre

Hver gang jeg møter et strålende smil blir jeg så glad inni meg

Det er så vakkert

 

For meg har det ingenting med alder å gjøre

Eldre mennesker er  ofte de vakreste sjeler for det lyser livsvisdom av dem

Det har ingenting med nasjonalitet eller hudfarge å gjøre

 

Utstråling

Hemmeligheten er utstråling

Har du utstråling er du vakker om du kler deg i en striesekk

Har du utstråling kan du være et rynketroll som ikke har fått sett solen på årevis

 

Alle har utstråling

De må bare tillate at strålene får slippe ut

De må tillate seg selv å skinne

Det er bare en av hver enkelt av oss i hele verden

Det må bety noe at jeg er født til å bli akkurat den jeg er

Det må da bety at vi er alle veldig spesielle

Alle er vi født med hver våre gode  egenskaper

Ser du dine?

Eller henger du deg opp i de dårlige

 

Vi har sett dem i programmer som Xfaktor eller What not to wear

Vi har sett disse personene som det plutselig lyser av øynene på

De stråler

Det er de menneskene som får en bit av hjertene våre

Du har kanskje noen i venneflokken din

Noen som tiltrekker seg mennesker som fluer fordi de stråler

 

De stråler av en indre glød

De har en vakker sjel

De har en sjel av godhet

Det gjenspeiles i øynene deres

 

De åpner sitt hjerte for deg

Det er vakkert

Det er Kjærlighet

I dag

Reklame |

 

Elisabeth Holt har skrevet boken Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve.

Jeg leste og anmeldte boken i januar.

Vil du lese anmeldelsen kan du klikke på linken under her:
http://lillasjel.blogg.no/1516910325_det_handler_ikke_om__overleve_det_handler_om__leve_elisabeth_holt.html

Når jeg leste boken hennes, ble jeg veldig inspirert.

Tenk å være så oppspist av angst at du har problemer med å snu deg i sengen eller å gå på do.

Da er det ille, så ille at det er umulig å forstå.

Så tar hun tak i livet sitt og sakte, men sikkert bearbeider hun selvtilliten sin og jager angsten bort.

Nå står hun på scenen og holder foredrag.

Det er bare helt sykt inspirerende.

 

Hun var intervjuet i Tønsberg Blad og der ga hun gav oss alle rådet om å bli vår egen bestevenn.

Da tenkte jeg umiddelbart, ja tenk om vi kunne det.

Tenk om vi alle kunne klare å bli vår egen bestevenn.

Hvordan ser vi på denne vennen vår.

For det første er det jo noen vi er så inderlig glad i.

Vi er takknemlig for å ha denne i livet vårt.

Ja, vi ser nok at hun/han ikke er helt perfekt.

Noe er denne vennen  flink til og noe er han/hun ikke flink til.

Noen irriterende sider er det, men det bryr vi oss ikke om.

Vi er glad i denne bestevennen vår uansett.

 

Så hva hindrer oss så i å være vår egen bestevenn.

Det er helt sikkert noen som anser oss som en god venn også.

Ja, da vet vi jo at vi har de forutsetninger som trengs.

Og har vi ikke det, er det kanskje fordi vi ikke er glad i oss selv.

Vi sender jo ut det vi føler inni oss.

Og det vi sender ut, det får vi tilbake.

Det å innse at det er vi selv som må ta tak og gjøre endringene, det er vanskelig.

Men samtidig er det lett også, for da er vi ikke avhengig av noen andre for å klare det.

 

Jeg anbefaler dere å lese boken til Elisabeth Holt.

Vil dere ikke kjøpe den, be biblioteket ditt om å skaffe den, hvis de ikke allerede har den.

Ansett deg selv i jobben med å være din egen bestevenn.

Mange liker ikke å se seg selv i speilet, men det er en fin øvelse.

Begynn med å smile til den som står der.

Gi denne noen oppmuntrende ord.

Gjør det til en daglig øvelse.

Se din egen beste venn stå foran deg.

Det er som Elisabeth sier at denne personen tilbringer du tid sammen med 24 timer i døgnet.

Da er det klart at dere bør være gode venner

Og det er ditt eget ansvar å få det til.

I dag

Sitat fra boken:

Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet, har man også mye mer å gi andre og verden bir et bedre sted, ikke bare for deg selv men også for de rundt deg.

Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.

http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/det-handler-ikke-om-a-overleve-det-handler-om-a-leve-lansert-i-tonsberg/#

Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.

Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.

Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!

Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.

Reklame |

Jeg trodde jeg hadde lest Erica James før, men nå er jeg sannelig ikke sikker. Jeg har sett på de to andre bøkene på norsk, Alt i ett øyeblikk og Lyden av en lerke og jeg kjenner de ikke igjen, så da har jeg nok noe til gode. De hopper nok inn i bokhyllen etterhvert. Dette er fine, lettleste feriebøker, ren underholdning.

Jeg synes Det lille pianohuset var en fin fortelling. Det handler om hvordan det er å være i en familie og at livet er dyrebart. Det er både oppturer og nedturer når man er familie, ikke noe er rosenrødt og man må selv velge riktig for å ha det best mulig. Man kjenner ikke morgendagen, det er helt sikkert, noe de får erfare Mia Channing og hennes familie.

Erica James har allerede solgt over 50000 bøker i Norge og jeg er overbevist om at det antallet kommer til å stige hvis hun fortsetter på denne måten.

Jeg stusset dog over et par ord i boken, er ikke vant til fremmedord i denne type bøker. Kanskje er det bare for meg disse ordene er ukjent?

Skjærmyssel er et ord jeg aldri har hørt før. Betyr: mindre trefning, tilfeldig sammenstøt; (fig.) ordstrid, krangel

Eskapisme :Eskapisme, virkelighetsflukt; i moderne litteraturkritikk om den litteraturen som ved å romantisere virkeligheten flykter fra den, eller også om de tendenser i diktningen som antyder en bevisst eller ubevisst trang til å flykte fra de problemene som den historiske og sosiale virkeligheten medfører. Begrepet brukes så godt som utelukkende i negativ betydning

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag som også har sponset boken.

https://www.facebook.com/BastionForlag/

Hvis du åpner linken under, hører du Erica James fortelle om åpningsscenen i boken.

https://www.facebook.com/BastionForlag/videos/1673671872714447/?q=bastion%20forlag

Alle har et sted de lengter til ?

Owen Fletcher flytter tilbake til den vakre landsbyen Little Pelham, 30 år etter han reiste derfra. Han er klar til å starte på nytt, i huset som betydde så mye for han ? det lille pianohuset.

Mia Channing ser ut til å ha et ha et tilsynelatende misunnelsesverdig liv: et vakkert hjem, et lykkelig ekteskap, en god jobb og tre barn hun elsker. Men den vellykkede tilværelsen hun har bygget opp, står snart i fare for å rase.

Møtet mellom Owen og Mia gir dem begge en sjanse til å omfavne livet på nytt. Men da må de også våge å ta et oppgjør med seg selv.

Erica James slo igjennom i Norge med romanen Alt i et øyeblikk i 2016, og gikk rett inn på bestselgerlisten med Lyden av en lerke i 2017. I sin siste roman, Det lille pianohuset, skriver hun nok en gang på sitt særegne og nydelige vis fra den engelske landsbygda.

 

Mange har kanskje fått med seg at jeg leser en bok for tiden som heter Når kroppen sier nei.

 

Jeg blogget et innlegg, etter inspirasjon derfra:
http://lillasjel.blogg.no/1522576828_ta_flelsene_dine_p_ramme_alvor.html

Nå er jeg ferdig med boken og skal senere skrive en vanlig anmeldelse.

Men på slutten av boken kommer det noe jeg ikke er enig i.

De sier at man bør tenke negativt, for å klarlegge hva man sliter med.

 

Men for meg er det ikke det som er å tenke negativt.

For meg er det positiv tenking.

I boken står det at man skal tenke negativt for å kartlegge sine følelser og opplevelser.

At man blir sykere hvis man tenker positivt hele tiden.

Etter min forståelse blir dette helt feil og jeg møter ofte denne forståelsen av positiv tenking.

Og det er nettopp på grunn av dette at mange er i mot at man skal tenke positivt.

Man skal ikke fortrenge det som er negativt.

Det er fortrengelsen som ødelegger, når man ikke vil se hva som skjer eller har skjedd i eget liv.

 

For meg begynner positiv tenking med at man må anerkjenne det man står i og det man har opplevd.

Man må analysere og dermed finne det som er og har vært negativt.

Så kan man ta tak i det og bearbeide det, så man får et bedre liv.

Lever man i et destruktivt forhold, skal man anerkjenne det og ta de skritt som er nødvendig for å få det bedre.

Er man syk, må man se realitetene og finne ut hvordan man best mulig skal hanskes med sykdommen.

Lar man seg utnytte, må man se at man blir det og så få slutt på det.

Det er ikke negativ tenking, det er anerkjennelse av realiteter.

Jeg har lest en annen bok denne uken også, som handler om å ta tak i livet sitt for å gjøre det best mulig.

Det lille pianohuset er en roman av Erica James.

 

Negativ tenking er for meg å grave seg ned i det som er og ikke finne veien ut av det.

Når man ikke vil tenke nytt eller annerledes.

Jeg kan gi dere et enkelt eksempel.

Jeg skrev et innlegg om hvordan jeg brukte positiv tenking når jeg skulle trekke en visdomstann.

http://lillasjel.blogg.no/1522852686_hurra_jeg_har_gjort_det.html

For det første måtte jeg anerkjenne at det var hull i den, det er ikke negativt.

Jeg måtte også legge til rette for at det skulle skje mens kroppen min er frisk nok til å tåle belastningen.

Jeg er midt i en prosess med  å redusere stoffskiftemedisiner og erfaring sier meg at kroppen min blir stresset når noe angriper den.

Og når den blir stresset, da kollapser stoffskiftet mitt og jeg mister krefter.

Å trekke en visdomstann vil den føle som et angrep.

Det stod det faktisk om i boken at noen har større stressreaksjoner i hjernen enn andre.

Jeg måtte vite at jeg hadde tid etterpå til å pleie meg selv, i tilfelle komplikasjoner.

Alt dette er ikke negativt for meg, det er realiteter.

 

De første to døgnene gikk ganske fint, men så ble smerten sterkere.

Jeg måtte konstant ta smertestillende.

Da måtte jeg se realitetene igjen.

Er det en betennelse eller er dette vanlig.

Jeg klager til gubben over hvor vondt det er.

Det er vondt både dag og natt.

Kroppen min blir stresset og jeg mister krefter.

Det er heller ikke negativt for meg å si dette, for jeg må få ut det jeg kjenner på.

For å kunne reflektere må jeg få ut fakta.

Jeg kontaktet tannlegen som sa følgende:
 

Mulig du har fått det vi kaller alveolitt… det vil si at blodkoagelet som har ligget der er blitt vasket ut og at det nå står åpent ned til kjevebeinet… det er en helt vanlig komplikasjon etter fjerning av visdomstenner i underkjeven, men det kan være ganske vondt, det er heller ikke så mye å gjøre annet enn å ta smertestillende og vente på at det gror desverre. Men jeg skulle ta kontakt hvis det ikke gav seg om noen dager.

 

Hvis jeg skulle tenke negativt kunne jeg da tenke følgende.

Stakkars meg som får så vondt, er det ikke typisk at det skal skje meg, jeg er bestandig så uheldig jeg, nå går det lenge før jeg kommer meg igjen, dette skulle jeg aldri ha gjort, nå greier jeg ikke å gjøre noe som helst, jeg skjønte at det kom til å bli komplikasjoner osv osv.

Hadde jeg hatt sånne tanker hele dagen, ville det ikke ha hjulpet meg.

 

Jeg tenker heller sånn:
 

Fint, nå vet jeg hva det mest sannsynlig er og går det ikke over, får jeg hjelp.

Jeg har ibux og paracet, jeg har meditasjon og healing, fine hjelpemidler.

Jeg har ingen planer som blir ødelagt.

Veldig bra at jeg fikk gjort dette nå, når det passet så godt.

Hva hvis jeg fikk tannpine igjen og måtte trekke like før bryllupene jeg skal i eller reisene jeg skal ut på.

Jeg kan roe meg helt ned så stoffskiftet ikke synker for mye.

Heldigvis var jeg i utgangspunktet mye bedre form enn jeg var tidligere i vinter.

Jeg kan finne meg en rolig, morsom, lettlest bok og bare slappe av og lese og ta livet med ro.

Boken som ble valgt er nummer to i syv søstre serien av Lucinda Riley, Stormens søster

 

 

Jeg kan se film og skrive blogg og bare kose meg.

Jeg kan være takknemlig for at jeg har en sånn filleting å plages med, som går fort over.

Jeg sender gode tanker til alle de som har smerter hele tiden eller andre alvorlige diagnoser.

Jeg kan se på gubben som legger ferdig gulvet på stua og sukke over hvor heldig jeg er.

 

Her er det lite ryddig ja og hva gjør vel det?

Jeg senker skuldrene og nyter dagen.

Det er slik jeg bruker positiv tenking

I dag

 

 

 

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker “dine” ord, ta kontakt i meldingsboksen eller sms 9946 7178

 

Alle vet at du er snill og god

Det er liksom opplest og vedtatt i omgangskretsen

Hun er bare sånn hun

Snill og god og ønsker alle alt vel

Det er som om du har bestemt deg for at ingen skal se din smerte

Den skal du bære helt for deg selv

Du sier derfor aldri noe om hva du bærer på til andre

Det er nesten som om du skjemmes

Du føler som om at det er en skam

Det er det første du må legge bort av tanker

Du tenker da ikke sånn om andre mennesker

Nei, da er du så hjelpsom og imøtekommende

Helst ville du bært alle deres bører på dine skuldre

Men dine egne vil du skjule mest mulig

Når du nå ser ordene svart på hvitt, er du nok enig om at det er litt merkelig

Men det er et inngrodd tankemønster i deg

Som om du ikke er bra nok fordi det ikke er alt du greier

Mens andre derimot er bra nok

Ofte er det en snill pike som sitter i ryggsekken

Den snille piken har vært der hele livet

Bare jeg er snill mot alle andre, så vil alt bli bra

Men man kan også være snill mot et mnneske til, nemlig seg selv

Den personen har du enn tendens til å glemme

Det er som om du føler at du ikke burde synes så godt

Ihvertfall ikke de sidene du ikke liker

Ja, la dem se det jeg greier og så gjemmer jeg resten

Ja, det er greit nok at man ikke skal syte og klage hele tiden

Du liker ikke det og det er jo heller ikke til noen nytte

Men samtidig må du lære deg å sette grenser

Du ser selv at det smerter deg mer når du gjør for mye

Du trenger hvile og du trenger pleie og omsorg

Det er der du svikter, du svikter deg selv

Det har du rett og slett ikke lov til

Du må begynne å sette ned foten og si at beklager, men det kan jeg ikke være med på akkurat nå

Husk at når du sier nei, sier du også ja for du sier ja til deg selv

Og ja, vi forstår det er vanskelig når man aldri har gjort det

Men det hjelper hvis du tenker at hvis du sier ja til deg selv, da får du mer å gi til andre når du er klar for det

Ingen bil kan gå uten drivstoff, det kan heller ikke mennnesket

Men du er en sånn som tror det, at du kan strekke deg og strekke deg

Å ja du har begynt så smått å innse det, men det er så vanskelig når alle er vant til at du stiller opp for dem

Begynn med å være ærlig med deg selv

Se hva som er bra for deg og hva som ikke er det

Sakte men sikkert vil det gi deg mer overskudd og du vil se at det var ikke så ille

Det er nemlig du som har fått ansvar for ditt liv

 

Du er flink til å lytte til hjertet og se andres behov

Du lytter til dem og vet hvor skoen trykker

Det samme skal du nå gjøre med deg selv

Det er aldri for sent å tilegne seg ny lærdom

Du har bestandig likt å lære og det er mye spennende der ute, som du har lyst til å snuse på

Du har bare ikke tatt motet til deg enda og turd å ta det første steget

Si bare ja inni deg, så vil du få hjelp videre

Da vil du bli dyttet i ryggen litt i den retningen du skal

Det vil gi deg stor glede i hverdagen og du vil med ett føle livet enda mer spennnende

Du vil få brukt nye sider av deg og du kan mye mer enn du har selv forstått

Du bærer på en stor visdom og den skal du bruke

Du har særlig lett for å omgås de som av en eller annen grunn, henger litt etter eller er små

De kan du omgås enda mer og lære bort av det du bærer på

Du tar dem på alvor og viser dem respekt og du aner ikke betydningen av hvor viktig det er for dem

På den måten vil du sette spor etter deg

De vil bære med seg lærdommen du gir dem og føre den videre til nye generasjoner

Så slutt å tro at du gjør så lite, det har ikke rot i virkeligheten, det er noe du tror i eget hode

 

Du er opplært til at man ikke skal tro man vet bedre enn andre

Det er en myte, for mange ganger vet man bedre enn andre, særlig når du ser mye andre ikke ser

Du ser sammenhenger og du ser løsninger og du ser det gode som bor i mennesker som andre lar passere seg uten å ta notis av

Det betyr ikke at du tror du er innbilsk eller noe, men at du skal ta i bruk det du kan

Det er nemlig behov for de som har denne egenskapen

Og du kan jobbe fint i det stille uten store ord, for det vet vi at du ikke liker

Du er ikke nødt til å rope det ut på barrikadene, men følge hjertet og la deg lede til å hjelpe der det er behov

Du liker å være til hjelp og når du i tillegg tar hensyn til deg selv, vil du få energi, fremfor å miste den

Tenk at du får det du gir og pass på å hvile deg med god samvittighet

 

Det var våre ord til deg

Du har så mange ønsker og husk at det er du selv som må sette dem ut i livet

Du har ansvaret for å utvikle deg i henhold til dine livsoppgaver og for å fremme egen livsglede

Du har så mange fine egenskaper og er så godt et menneske

Du mangler bare å gi til deg selv det samme du gir til andre

Lytt til deg selv slik du lytter til andre

Slutt å nedvurdere egne kunnskaper, vær heller åpen for å videreutvikle dem

Bli glad i alle aspekter av deg selv

Vandre videre på livets vei med et stort smil og en takk for at du er den du er

Å takke seg selv er viktig når man skal lære seg å se seg selv og bli glad i den man er

Vi vil også takke deg for jobben du gjør

De er heldige de som har deg i sin nære omkrets