Uansett om jeg fikk gode tilbakemeldinger på ting jeg gjorde, trodde jeg egentlig ikke på de
Hvorfor
Det nytter ikke hva andre sier til deg, hvis du ikke tror på det selv
Tror du ikke på det selv, da nytter ingenting
Når man ikke er glad i seg selv, må man finne virkemidler for å føle seg bedre
Det å snakke nedsettende om andre er en ting som ofte blir brukt
Vi ser ned på andre som gjør ting annerledes
Vi ser ned på andre som kanskje ikke velger å følge de samme retningslinjene som vi gjør selv
Det å snakke bak ryggen på noen, se ned på noen, er rett og slett en uting
Det gjenspeiler at vi egentlig ikke har nok tro på oss selv
Nå vil mange kanskje protestere og rope at det stemmer ikke
Men det gjør faktisk det
Har man tro på seg selv og er glad i seg selv, faller trangen til å snakke eller se ned på andre bort
Man har ingen behov for det lenger
Det forsvinner fra tankegangen vår
Det er et gammelt tankemønster vi har som kan snues
Hvem vil først og fremst tjene på det, jo oss selv
Det å lære oss å bli glad i oss selv er noe av det viktigste vi gjør
Det gir oss nemlig fred i livet
Det gir oss en innsikt i hvordan vi mennesker tenker og reagerer på ting
Vi forstår at det kan ligge mange opplevelser bak et menneskes oppførsel og livsstil
Vi forstår at alle er formet av det de har vært igjennom
Det å forstå andre, gir en ro i sjelen
Det andre gjør som vi liker eller ikke liker, kan vi lære av
Vi kan lære hovrdan ting kan gjøres eller hvordan vi ikke vil gjøre det
Vi kan lære våre retningslinjer for hvordan vi selv ønsker å være
Når vi finner fred i oss selv, trenger vi heller ikke å forsvare oss lenger
Hvorfor i all verden skal jeg forsvare min væremåte eller situasjon for andre
Det er kun noe jeg selv har noe med
Det er mitt
Hva andre synes om det, er deres business, det har ingenting med meg å gjøre
Hva de godtar eller ikke hos meg, det bryr meg ikke
Det tar tid å godta seg selv
Ferdig blir man nok aldri, vi er mennesker, ikke ufeilbare
Av og til trenger vi å få smake på negativiteten igjen for å kjenne hvordan den kjennes ut
Vi glemmer så lett
Det er lett å seile på en rosa sky og tro at nå har vi det perfekt
Vi blir aldri perfekt
Vi er mennesker
Det å være perfekt betyr bare at vi er god nok akkurat som vi er
Det er også alle andre medmennesker du møter
I dag
Dette er et innlegg jeg skrev i 2013. En del av bildene jeg brukte den gang, plukket jeg fra internett. Bildene er senere blitt fjernet og da er de også borte fra blogginnlegget, noe som gjør innlegget litt trist. Jeg har derfor satt til et nytt bilde, med tekst av Geir Ålien, for å fornye innlegget. Temaet er stadig like aktuelt. Jeg kommer til å fornye flere av de gamle innleggene som jeg fortsatt føler er lesbare.
LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
En mors hemmelighet, Renita D`Silva. En fin bok der mesteparten av handlingen er lagt til India. Men man skal holde tunga beint i munnen for å holde styr på alle de personene som har sin del av boken. Jeg bruker ikke å skrive så mye fra selve handlingen i bøkene jeg anmelder, men denne gangen skal jeg gi litt hjelp med persongalleriet, siden jeg hadde problmerer med det selv, mens jeg leste.
Jaya bor i London. Hun er gift med Ben og de er i sorg etter å ha mistet sønnen sin, Arun. Jaya har også mistet moren sin, Sudha. Hun visste svært lite om morens bakgrunn for moren har bestandig holdt det hemmelig. Etter morens død får hun hennes dagbøker og da kan hun begynne å lese seg opp på morens historie. Så dukker det også opp et brev sendt fra en advokat i India og Jaya og Ben drar til India for å se hva dette dreier seg om.
Kali er en gammel dame som er blitt ganske så dement. Hun er også en av hovedpersonene vi får følge i boken. Hun er Jayas bestemor, for hun var svigermor til Jayas mor. Dette vet ikke Jaya noe om. Jeg føler jeg kan si det uten at spenningen i boken blir ødelagt.
Durga er enda en av hovedpersonene. Hun er ikke i slekt med Jaya men er datterdatter til Kalis tjener, Sumathi.
Vi dykker derfor ned i historiene til alle disse damene. Hvordan kan Jaya være Kalis datterdatter, når Sudha fikk bare et barn, en sønn? Og hvorfor rømte hun fra India til England? Ja, det må du lese boken for å finne ut. Jeg synes det var en fin bok.
Renita D`Silva har skrevet en rekke romaner, men dette er hennes første på norsk, så da kan vi vel vente oss flere etterhvert. Hun vokste opp i India men bor nå i England.
PS. Skrev feil i overskriften så det vil bli hengende igjen ved deling, jeg skrev en mors kjærlighet men boken heter En mors hemmelighet 🙂
Vil du lese litt fra boka, kan du klikke i linken under.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm som også har sponset boken.
Hva om du oppdaget at alt du visste om deg selv var løgn?
Når Jaya mister moren sin, faller hennes verden sammen. Overveldet av sorg og skyldfølelse begynner hun å lete etter svar ? på hvem hennes ensomme, distanserte mor var og på hennes mystiske fortid i India.
Når hun går gjennom morens eiendeler finner hun dagbøker og gamle fotografier som lukter røyk, som etter en brann. En ung gutt smiler mot Jaya fra hvert bilde, og på det ene bildet står en familie foran et herskapshus. Hvem er barnet? Og hvorfor har moren holdt dette skjult?
LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.
Da kommer en oppsummering av de 9 bøkene som ble lest i desember.
Frode Eie Larsens bok, Englefjær ble den første. Eie Larsen var en nytt bekjentskap for meg. Det er så mange norske/nordiske krimforfattere for tiden at man når rett og slett ikke å hilse på alle. Jeg leser egentlig lite utenlandsk krim. Ikke fordi jeg har noe imot dem, men jeg prioriterer de nordiske og det er jo grenser for hva man når over.
Frode Eie Larsen av ihvertfall et positivt nytt bekjentskap. Englefjær var en spennende bok. Etterforsker Eddi Stubb får raskt mistanke om at det er noe kriminelt på gang når han finner Borgny Larsen i sengen sin død etter at hun dagen før ringte 112 og sa hun var så redd. Og enda mer spennende blir det jo når de finner flere døde med englefjær i munnen. Enkel, lettlest krim som nok passer mange, for her det ikke grusomme detaljer som mange ikke orker å lese. Nå har jeg også fått et par nye bøker av Eie Larsen, så de gleder jeg meg til å dykke ned i.
Jeg bruker ikke skrive så mye om handlingen i bøkene jeg leser, fordi jeg liker ikke å vite for mye selv om en bok før jeg skal lese den.
Det er november. Snøen har lagt et mykt, hvitt teppe over bakken og lyset fra gatelyktene tegner bleke lommer i mørket. Inne på rom 101 på Rekkevik sykehjem i Larvik står Eddi Stubb. Foran ham i sengen ligger Borgny Larsen. Død. I munnviken hennes skimter han så vidt en hvit fjær. En englefjær, tenker Eddi, fremdeles uvitende om at han snart skal finne enda en fjær, denne gangen i munnen på et lite barn. Klarer han å finne løsningen før flere liv går tapt?
Frode Eie Larsen har på kort tid etablert seg som en av de mest spennende krimforfatterne her til lands. Bøkene om Eddi Stubb høster lovord fra lesere, bokbloggere og anmeldere over hele Norge.
Da tok jeg fatt på, Uten vesentlige feil eller mangler, Linda Skomakerstuen. En humoristisk krim fra Risør. Dette var virkelig en humoristisk bok, men også et morsomt komplott, som jeg ikke klarte å løse før jeg fikk løsningen. Skomakerstuen har en lett fin, fornøyelig måte å skrive på som passer min humor. Jeg er jo litt vanskelig med humoristiske bøker, jeg synes ofte de er kjedelige, men denne gangen humret jeg meg gjennom boken.
Det handler om revisoren Elvira. Hun er en person som ikke så lett omgås andre mennesker, men hun er glad i den gamle jordmoren som er nabo med henne. Når man finner henne død, da blir hun svært lei seg. Hun får så høre om et mistenkelig kvinnemenneske som har besøkt jordmoren, men så er sporløst forsvunnet igjen. Når jakken til kvinnen blir funnet i vannet, ja da får Elvira blod på tann og er sikker på at her er det både ett eller to mord, kanskje enda flere. Hun bestemmer seg for å finne ut hvordan dettte henger sammen og morsomt er det å følge henne på denne ferden. Så vil du vite hvor mange mord det er , så må du lese boken.
Elvira er revisor og skjønner ikke helt vitsen med andre mennesker. Når hun ikke sitter nedsunket i kalkyler og regneark, holder hun omgivelsene på trygg avstand fra den hvitmalte stua si i enden av Lille Trappegata.
Slik kunne det fortsatt, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet.
Med skarpt revisorblikk og jordmorens innpåslitne hund på slep tar hun saken i egne hender. Motvillig blir hun nødt til å snakke med menneskene rundt seg, som kanskje ikke er så ille likevel. Og når Elvira minst venter det, dukker den velstående mannen fra Engholmen opp, herregården som inntil nylig har stått tom i årevis.
Sara Gruen skrev Vann til elefantene, en bok jeg likte svært godt. Jeg har også sett filmen og likte den, selv om boken var best. Jeg gledet meg derfor og var veldig spent på å lese Apehuset, som jeg kjøpte på Boklageret.
Du verden hvor skuffet jeg var. En av de bøkene jeg angret jeg brukte tid på å lese.
Historien kunne vært god. Vi følger et forskerteam som lærer bonoboeraper tegnspråk. Men i stedetfor å holde seg til det temaet og la oss følge apene, blander Gruen inn masse unødvendig vissvass om svigermødre som er vanskelig, karrieren til en av hovedpersonenes kjæreste, osv , osv. Masse sprøyt rett og slett. Sikkert en av de bøkene som liksom skal skrives humoristisk og sprekt, men som jeg synes er gørr. Kanskje er det jeg som er gørr som ikke liker det.
Anbefales ikke fra meg og går i søpla rett og slett. Klarer ikke å gi den bort heller, for jeg er redd for å skuffe flere. Selv om jeg ser den også har fått bra anmeldelser, så det er vel dumt å slakte den, for andre kan jo like den om ikke jeg gjør det. Jeg syntes jo Stoner var gørr også, en bok som tusenvis syntes var fantastisk, så det kan være meg det er noe galt med. Men slik er det med bøker. Mange av mine favoritter blir også slaktet av andre. Det er det som er så fascinerende med bøker, at vi liker så forskjellig. Terningkast 2 fra meg, får litt terning for delen om apene.
Isabel Duncan forsker på apers språk. Hun føler seg mye mer komfortabel sammen med aper enn med mennesker – inntil hun møter den gifte journalisten John Thigpen. Etter en eksplosjon i laboratoriet blir Isabel hardt skadd, og apene sluppet løs. De dukker opp i et realityshow på tv, og sender beskjeder med tegnspråk til Isabel om at hun må komme og hente dem.
Du er sterkere enn du tror av Bjørg Thorhallsdottir er en fin bok. En bok jeg ikke er helt ferdig med for jeg koser meg med den innimellom. Små skriblerier om hvordan vi mennesker reagerer på ulike opplevelser i livet med koselig tegninger til. En bok man aldri gir fra seg, men som er fin å ha på nattbordet og lese litt i, før man sovner. Dette er også en nydelig bok å gi bort i gave.
Vil du lese mer om den, kan du klikke på anmeldelsen min. Der får du vite litt mer om boken.
Mammaen min, Herdis, storesøster Dora og lillesøster Svava er alle utdannet relasjonsterapeuter. Og jeg har over de siste tre årene tatt samme utdannesle. Litt for min egen utvikling og litt for å bli en bedre mamma for Tolli. for meg har det vært en stor gave, for jeg var ikke selv klar over hvor mye angst jeg bar på. Jeg var blitt så vant til angsten at jeg ikke lenger visste at jeg hadde den. Etter å ha opplevd flere overfall og overgrep, utviklet jeg angst for å gå på åpen gate. Spiren til denne redselen ble sådd allerede da jeg var åtte år gammel. Den var blitt normalisert. Jeg var hele tiden redd for at det skulle komme noen bak meg eller mot meg, som ikke ville meg vel. Nå kan jeg gå ned en gate uten bankende harehjerte, uten åv være livredd for å bli overfalt. Det er en gave som jeg ikke klarer å beskrve i ord.
Det viktigste jeg har lært de siste tre årene og som har gjort at jeg har det bedre med meg selv- er å ta frem det lille barnet i meg. Jeg tar frem lille Bjørg på 8,10,12,14 år og ser for meg at hun sitter på fanget mitt og så forteller jeg at jeg elsker henne og skal ta godt vare på henne.
Etter fine vakre ord og bilder gikk jeg over til krimsjangeren igjen. En hund begravet av A.J. Rich var en annerledes krim. Her klarte jeg ikke å finne løsning på komplottet og siden løsningen kommer litt etter litt, skal jeg være forsiktig med å røpe noe. Jeg kan bare si at alt er ikke som det ser ut.
Morgan finner sin forlovede i sengen død, drept av hundene hennes. Hundene blir derfor fjernet og satt i kennel i påvente hunderettsak om de skal avlives eller ei. Men så begynner det å dukke opp tegn som kan tyde på at forloveden ikke er den han gav seg ut for å være. Han har visst flere forloveder samtidig og en av dem påstår at han er i live, da hun har fått mail fra han, etter hans død. Enda mer creepy blir det når noen av hans kjærester blir tatt livet av. Spennende bok.
A.J Rich er psynonym for forfatterne Amy Hempel og Jill Ciment.
Bilde og tekst er hentet fra Bazar og boken er også sponset av dem.
Idet Morgan kommer inn i leiligheten sin, oppdager hun umiddelbart at noe er galt. På soverommet finner hun liket av forloveden Bennett, og hundene hennes er dekket med blod. Da Morgan forsøker å oppsøke Bennetts foreldre oppdager hun at ingenting av det han har fortalt om seg selv stemmer. Ikke minst finner hun ut at han hadde andre «forloveder». Så blir kvinnene myrdet én etter én. Står Morgan selv snart for tur?
Jeg leste Stormenes tid og I all evighet av Ken Follett og jeg likte de svært godt. Dette er ikke bøker for de sarte, for her er vi tilbake i England på 1500 tallet med henrettelser og lemlestelser, voldtekter og tortur. Jeg visste derfor hva jeg gikk til når jeg startet på den 850 sider, Den evige ilden. Jeg sukket noen ganger, for den er så tung å holde og det blir veldig mye konspirasjoner, men jeg føler vel heller ikke at han kunne kortet så mye ned. Boken er frittstående og kan fint leses uten å ha lest Stormenes tid. Vi blir tatt med til ulike land i Europa og hovedingrediensen er krigen mellom protestanter og katolikker, samt kriging om hvem som skal sitte på tronen og hvem som har mest makt.
Det er et kjempestort persongalleri og man må holde tunga beint i munnen. Jeg gikk flere ganger i surr hvem som var protestanter og hvem som var katolikker og hvem som var venn og hvem som var fiende, men heldigvis er det både foran og bak i boken persongalleri, så man kan følge med på hvem er hvem.
Jeg må innrømme at jeg hadde tenkt å lese og jeg har faktisk stående i bokhyllen på vent, trilogien Kjempenes fall, Vinter over verden og På grensen til evigheten, av samme forfatter, men en tredjedel inn i Kjempenes fall, la jeg den fra meg for jeg syntes den ble for kjedelig. De er jo så tykke de bøkene også at man bruker ukesvis på å komme igjennom dem.
Jeg er derfor svært fornøyd med å ha lest Den evige ilden og synes den er ganske så spennende.
Ken Follett vender tilbake til åstedet for suksessromanene Stormenes tid og I all evighet, i en storslått, episk historie om det turbulente 1500-tallet. Religiøse stridigheter og kampen om Englands trone står sentralt, og mange mener Maria Stuart er den rettmessige arvingen til tronen. Elizabeth 1. ser seg nødt til å opprette landets første etterretningstjeneste, som skal advare mot sammensvergelser og attentatplaner.
Etterpå gikk jeg over til noe lettere, men også delvis historisk. Jenta som skrev i silke, Kelly Estes. Boken er todelt, en del fra Seatlle på slutten av 1800 tallet. I 1886 blir flere hundre kinesere, tvunget ut fra Seattle og ombord i et skip som skal frakte dem til Kina, men kapteinen dumper lasten når de kommer til havs.
Det er utgangspunktet for historien om kinesiske Mei Lien. Hun overhører kapteinens planer og faren hennes tvinger henne til å hoppe fra skipet for å prøve å komme seg til land, før de kommer for langt til havs. Hun blir reddet og hun gifter seg og får en sønn. Til sønnen broderer hun historien sin på ermet til en kimono.
Den andre delen av boken handler om Inara som planlegger å starte hotell i huset der tanten hennes bodde. Hun finner nemlig dette ermet og starter undersøkelsen med å finne ut hvor det kommer fra.
Sakte, men sikkert, pusles bitene sammen og historiene møtes og vonde hemmeligheter kommer frem i dagen, men det skal ikke jeg røpe mer om.
Den delen som handler om Inara er mer feelgood roman og litt mer forutsigbar enn den delen om Mei Lien. Men denne boken er definitivt en bok veldig mange kommer til å like. Jeg likte den godt ihvertfall.
Inara går gjennom sin avdøde tantes ting, og gjemt i huset finner hun et vakkert brodert tøystykke. Etter hvert som lag for lag av de hemmelighetene det skjuler avdekkes, blir Inaras eget liv vevd inn i livet til Mei Lein, en ung kinesisk jente som på mystisk vis ble drevet bort fra hjemmet sitt i Seattle hundre år tidligere.
I historiene som fortelles gjennom silken, avsløres en sannhet som vil ryste familien.
Neste bok ut i desember, var en bok jeg hadde store forventninger til og som innfridde med en sekser. Lewismannen av Peter May.
Jeg har lest Svarthuset som er første bok i serien og jeg anbefaler å lese den først, for vi følger også etterforskeren Fin McLeod sin historie og den begynner i Svarthuset.
Denne gangen finner de en mann i myren og de aner ikke hvem han er, men dnaprøver viser at han er i slekt med Fins barndomskjæreste Marsailis far, Tormod. Tormod derimot, er veldig dement og blander fortid og nåtid og husker kun i bruddstykker sin egen fortid. Etterhvert kommer det imidlertid frem at Tormod ikke er den han har gitt seg ut for å være og Fin drar ut på leting etter Tormods historie.
Svarthuset og Lewismannen er krimbøker, men samtidig veldig gode romaner for Peter May er en mester i å beskrive både historie, mennesker og landskap. Det er lenge siden jeg har blitt så begeistret over bøker som jeg er over disse, for de er så annerledes på et vis. De er ikke bare et spennende krimkomplott men også svært gode historier.
Litt på samme måte som Myrkongens datter, for de som har lest den. Den er også en roman samtidig som det er en krim.
Ord om boken fra Goliat forlag som har sponset boken
Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke – hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle? Fin går inn i etterforskningen og avdekker godt skjulte hemmeligheter, hemmeligheter som fortsatt kan føre til grufulle konsekvenser for mennesker som står ham nær. Lewismannen er andre bok i Peter Mays Lewis-trilogi om etterforsker Fin Macleod.
Siste bok ut i desember var enda en krim. Desember ble derfor en svært kriminell måned. Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre, enda et nytt bekjentskap for meg og det møtet endte med at jeg avtaler et nytt møte med henne, når neste bok kommer ut om ikke så veldig lenge.
Lille Anders på 6 år forsvinner og etterforsking starter av en lettere frustrert lensmann Bengt Alvsaker. Han har nemlig fått besøk av sin sønn, som han ikke har truffet før og nå må han bruke deler av sin ferie til å lete etter Anders, fremfor å bli kjent med sønnen.
Anders bor sammen med søsteren Ina, 12 år og faren i Hardanger. Faren vant omsorgen for barna, fordi han løy om moren og i og med at moren var i en svært vanskelig situasjon når dette skjedde, greide hun ikke å ta opp kampen om omsorgsretten. Jeg fant det lite troverdig hvordan alle instanser sviktet disse to barna som bor hos en far som er sterkt alkoholisert, men akkurat den delen er basert på en virkelig historie, noe som gjør det enda tristere å lese.
En spennende bok er det og jeg gjør meg klar for å lese neste bok av Agnes Lovise Matre, når den blir utgitt.
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.
Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, 12-årige Ina, som ringer lensmannskontoret.
Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette sin egen ferie ? den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.
LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.
