Da var jeg så heldig at jeg fikk en bok i posten av Juritzen forlag.
Myrkongens datter av Karen Dionne.
Anbefalingene utenpå boken var fabelaktige og da blir jeg skeptisk. Jeg føler ofte at disse anbefalingene er av andre forfattere som er kjøpt og betalt av forlagene, for ofte stemmer de ikke med hva jeg mener om boken.
Men jeg leser ikke mange sidene før jeg er hektet. Den minner meg litt om Svarthuset av Peter May, i oppbygging. Det er som en vanlig roman i starten men bygger seg opp etterhvert til å bli en thriller.
Linken under er til omtalen jeg hadde av Svarthuset
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html
Handlingen i Myrkongens datter
Mor til Helena, hovedpersonen blir kidnappet av Helenes far. De bosetter seg langt ut i villmarken uten kontakt med andre mennesker. Helena kommer til verden og blir opplært av sin far til å jakte og overleve der ute på myrene. Hun aner ikke noe om morens historie og det eneste hun vet om omverdenen er fra gamle blader som ligger i hytta de okkuperer. Hun elsker faren av hele sitt hjerte, selv om hun også mer og mer forstår at han er ond. Både hun selv og moren får kjenne det på kroppen når de ikke gjør som han befaler.
Helena og moren klarer å rømme fra faren og faren blir satt i fengsel. Helena har tatt nytt navn og stiftet familie, men har ikke fortalt sin mann og sine to døtre om sin historie. Når så faren rømmer fra fengslet forstår Helena at de er i stor fare og at hun må finne sin far, før han finner dem.
Det er da spenningen i boken øker, vil hun få tak i faren eller har han fortsatt overtaket.
Boken er lettlest og fengende og en bok som er akkurat slik jeg liker bøker, jeg glemmer alt rundt meg og forsvinner inn i historien. En annerledes bok, en spennende historie, anbefales.
