De er så fine bøkene til Bjørg Thorhallsdottir. Hun skriver små epistler om livet, som små visdomsord og så tegner hun til. Små historier som vi kjenner oss igjen i de fleste av oss. En kjempefin gavebok er dette. En fin bok å lese litt i hver kveld før man sovner og nydelige, små søte bilder. Anbefales

Utrdag fra forordet:

Vi mennesker lever parallelle liv og deler ofte de samme følelsene og erfaringene i livet. Jeg tror det er derfor så mange kjenner seg igjen i bildene mine. De grafiske trykkene som blir til i atelieret mitt i Barcelona, starter egentlig inne i hjertet og tankene mine. jeg skisser hver dag og skissene er mine dagbøker. en samtale, en sms fra en venn, en tilbakemelding i sosiale medier, er mtøe, en fest , en reise- hver dag byr på nye opplevelser og nye erfaringer. og det som rører seg i mitt indre, finner sin vei ned på papiret.

En del av livsreisen handler om å bli kjent med seg selv og stadig utvikle seg som menneske. Når vi deler med andre, lærer vi også noe om oss selv. Jeg inspireres kontinuerlig av den verden og de mennesker jeg møter på min vei. Vi speiler oss i hverandre. Derfor velger jeg å leve et liv uten maske og deler mine gleder og sorger gjennom fargene som passer dagen min.

Her er et eksempel:

Mammaen min, Herdis, storesøster Dora og lillesøster Svava er alle utdannet relasjonsterapeuter. Og jeg har over de siste tre årene tatt samme utdannesle. Litt for min egen utvikling og litt for å bli en bedre mamma for Tolli. for meg har det vært en stor gave, for jeg var ikke selv klar over hvor mye angst jeg bar på. Jeg var blitt så vant til angsten at jeg ikke lenger visste at jeg hadde den. Etter å ha opplevd flere overfall og overgrep, utviklet jeg angst for å gå på åpen gate. Spiren til denne redselen ble sådd allerede da jeg var åtte år gammel. Den var blitt normalisert. Jeg var hele tiden redd for at det skulle komme noen bak meg eller mot meg, som ikke ville meg vel. Nå kan jeg gå ned en gate uten bankende harehjerte, uten åv være livredd for å bli overfalt. Det er en gave som jeg ikke klarer å beskrve i ord.

Det viktigste jeg har lært de siste tre årene og som har gjort at jeg har det bedre med meg selv- er å ta frem det lille barnet i meg. Jeg tar frem lille Bjørg på 8,10,12,14 år og ser for meg at hun sitter på fanget mitt og så forteller jeg at jeg elsker henne og skal ta godt vare på henne.

Boken er sponset av https://www.aschehoug.no/