Som en båt på havet seiler vi
Vi seiler gjennom livet
Vi har kanskje ikke valgt vår egen båt
Den er kanskje gitt oss
Kanskje den er truet inn på oss
Kanskje vi strittet i mot det vi var god for, men endte opp med den likevel
Det får stå sin prøve
Ja, det får stå sin prøve sier jeg
Vi må ta til takke med den farkosten som er gitt oss
Men du verden hvor mange muligheter vi kan skape likevel
Hvis vi legger godviljen til
Hvis vi vil
Hvis vi ønsker
Vi kan nå så langt vi vil likevel
Hvis vi vil
Vi kan ro, vi kan padle, er vi heldig har vi fått motor
Kanskje den krangler litt den motoren, skulle nok vært overhalt, ja kanskje til og med byttet ut
Men det er nå bare sånn at vi må ta det vi har fått
Vi må ta det vi har og gjøre det beste ut av det
Vi kommer oss frem dit vi skal
På et vis
Kanskje ønsker vi oss en luksusyacht
Kanskje ser vi på alle de som har nettopp det
Store vakre doninger som durer forbi alle andre
De vinker til deg i det de passerer
Vink tilbake du
Lykken skaper du selv
Den er ikke avhengig av hvilken type båt du har
Lykken kommer i små øyeblikk av gangen
De må du fange opp selv
Du må være oppmerksom
Du må legge merke til de
Du må legge de inntil hjertet ditt
Det kan du gjøre enten du har stor eller liten båt
Det kan du gjøre om du ror eller padler eller har motor
Det kan du gjøre om du må øse som en gal for å holde båten på vannet
Du drukner ikke
Ikke før du skal likevel og da spiller det vel ikke noen rolle
Da er tiden din kommet uansett
Men det er ikke nå
Det er lenge til, det er veldig lenge til
Det er ikke nå
Nå skal vi seile
Vi har medvind, eller er det motvind
Kanskje vi legger ned seilene litt, kanskje vi driver avsted
Litt
Vi driver avsted litt
Det er lov det og
Men mest av alt skal vi leve
Vi skal leve
I dag
Flott tekst og nydelige bilder. De hadde vært fine på veggen 🙂
Lykke er overalt – bare man tar seg tid – til å kjenne etter.
torhild elisabeth granli: Ja, ikke sant:)
Karin Wiersdalen: Bildene er til salgs de fleste av dem, følg bare linken under dem så kommer du til siden til de som har malt dem:)
Her har jeg just sottet å skrivet, for så å ta turen inn til deg.
Finurlig – Jeg synes å mene at vi har skrevet om det samme temaet
🙂
Lisa: Det er ofte sånn. Denne skrev jeg for en stund siden og har hatt på lur, men det var nå først den ville ut, I går skrev jeg en som het den blå timen, ikke publisert enda, etter at jeg var ferdig så jeg at ei venninne hadde lagt ut et bilde akkurat samtidig som jeg skrev innlegget og bildet het blåtimen:) Ofte kan jeg poste et innlegg for så å oppdage flere andre har lagt ut bilder og tekster med samme tema. Det ligger nok i energiene, klar til å plukkes opp. Den blå timen hadde egentlig surret i hodet mitt lenge men ikke kommet ned tidligere, men bildene hadde jeg klar. Merkelige greier, men for meg tyder det på at vi tilhører de samme energiene og den samme kilden der vi henter ned informasjon og ord fra:)
Har du ikke publsert enda det du har skrevet Lisa, jeg fant det ikke
hm , finurlig det der…. Men det har du nok rett i, Å det er fint å kunne titte inn å lese,
Hvor man forstår seg på ordene som blir skrevet, Å hvor man også kjenner at andre forstår en selv.
Man kan aldri forstå et annet menneskes livshistorie, Men man kan ha samme forutsetning for å forstå, Hvordan det er å leve med samme type tanker om livet, Og kansje har man som du sier, en slags kontakt, Som gjør at man føler seg mindre ensom i nærheten av visse mennesker.
Du leser det jeg skriver, slik jeg leser det du skriver.
Er det ikke morsomt,
Fordi at det er noen som kunne lest samme tekstene, Å lest det på en helt annen måte …
Jo jeg har publisert ?
Lisa: hmmm, da må jeg inn og se igjen i morgen:) Jeg delte den siste jeg fant. den som heter en nøkkel til livet. Nei, man kan ikke ta inn de følelsene andre har opplevd, det har du rett i og kanskje ikke helt og holdent forstå, annet enn å ane konturene av det 🙂
To personer kan jo lese samme tekst og få helt forskjellig ut av det, ettersom hvordan man tolker. Det kan være en urfordring når ma skriver, men jeg føler det at når man skriver fra hjertet og treffer andre som gjør det samme, så snakker man liksom samme språk<3
det er jo det innlegget som handler om det samme :):)
Ja det har du rett i :):)
Det er fint å treffe noen som snakker samme språk.
Lisa: Hehe, jeg trodde du og hadde skrevet om båter jeg:)) Skal lese det om igjen når freden igjen senker seg og jeg har alenetid:)
jeg tenkte på innlegget ditt som metaforisk 🙂 det var nok derfor jeg følte vi skrev det samme 🙂
Lisa: <3 Ja, vi gjorde nok det:)