In the beginning
Facebook: Martha Sofies bilder
Hodet mitt roper til meg
Det roper så høyt
Det roper, jeg vil skrive
Jeg vil skrive, jeg vil skrive ,jeg vil skrive
Hører du det
Jeg vil, jeg vil
Hva skjer
Ordene kommer og kommer
Jeg kan ikke bare sitte her og skrive
Jo det kan du
Nei det kan jeg ikke
Jeg har andre ting jeg må gjøre
I dag skal jeg skrape tapet
Himmelen rødmer
Facebook: Martha Sofies bilder
Ja, men så skynd deg da, skynd deg med det, jeg vil skrive
Helledussan
Et høysensitivt hode er masete til tider
Man får ikke fred
Det har sine ønsker
Men egentlig tror jeg at hjertet har hvisket noen ord til hjernen
La henne skrive
Jeg har gitt henne ordene
I mange år har hun holdt dem inne
Helt fra hun var barn
La hun nå få lov til å skrive
La hun nå få slippe dem ut
Det er en del av henne
Det å finne seg selv
Merkelige greier
Hodet og hjertet er enige for en gangs skyld
I dag er en sånn dag at jeg bare vil skrive
Men først må jeg skrape litt tapet
Jeg bare må det
Kjære ord, kan dere vente litt
Sett dere ned en stund og hvile litt på
Men for all del glem ikke hva dere skulle si
Panikk panikk
Slapp av, de kommer tilbake
puhh, takk, da går jeg og skraper litt tapet
Jeg er snart tilbake
I dag
Midtsommernatt
Facebook: Martha Sofies bilder
Bra skrevet!
Takk for dine tanker . De treffer meg veldig iblant. Jeg trenger ofte pauser. Men så tenker jeg at jeg må fortjene de først. Jeg må jo gjøre masse først. Så kan jeg sette meg å lese eller gjøre håndarbeid. Ofte kommer jeg nesten ikke i gang med noe i huset, for det er så mye jeg skulle ha gjort. Jeg blir stressa. av å tenke. Sukk 🙂
Frida: Takk 🙂
Karin Wiersdalen: Ja, det er dette når det er noe som liksom roper på deg og du vet at det gjør deg en mye bedre følelse inni deg, da frister ikke pliktene mye, men jeg har lært meg et knep. Jeg gjør litt og så har jeg pause og så gjør jeg litt og sånn blir ihvertfall noe gjort. Men akkurat skrivingen må jeg ha litt ro i hodet for at ordene skal komme. Så ja sukk,hehe
Har du fått av tapeten? Hvor viktig er det å få den av? Slike ting vil jeg ha klarhet i 🙂
Selv om jeg er alene hele dagen, klarer jeg ikke å sitte og skrive eller tenke for den saks skyld ved PC’n time etter time. Jeg er født rastløs så jeg sliter med dette å skrive i perioder. Klarer heller ikke skrive noe særlig hvis jeg vet, at det er andre ting som kanskje er viktigere.
Jeg skriver fra hjertet vettu og de ordene kommer liksom bare dalende ned av seg selv og så ser jeg dem ikke før de har kommet på skjermen, de daler bare ned i fingrene mine:) Men da må jeg være i det moduset og det har jeg vært i dag, men samtidig var det den tapeten da, hehe. Jeg har fått av litt, men jeg tør ikke gjøre mer i dag, er redd jeg bruker opp kreftene mine, for i morgen er jeg bedt på middag og så skal vi på pubaften og da må jeg ha igjen litt energi til det:) torhild elisabeth granli:
torhild elisabeth granli: Ja, det er viktig å få med progresjonen,hehe. Jeg har igjen litt, sparer til i morgen resten:)