Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.
Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.
Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.
Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.
Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.
Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.
Oppskrift på blåmuggdip : halv boks blåmugg, halv boks creme fraiche, pepper, salt, hakket rødløk kan også has i, særlig hvis dipen brukes til kjeks eller grønnsaker.
Philadelfiaost, samme som blåmugg, men med en halv boks philadelfiaost.
Jeg er sikker på at man kan bruke hvilken som helst smøreost og det vil bli nydelig.
Men så til poenget med bloggen.
Ofte står vi der med rester av dip eller rester av smøreoster. De er ikke så gode når de har vært åpnet en stund.
På det øverste bildet, brukte jeg rester av En posedip og rester av litt rømmedip.
Jeg surret paprika, rødløk, persille, hvitløk, litt chili, sopp og så hadde jeg i en rest kalkunkjøtt og diprestene.
Med kokt ris til, ble det et herremåltid.
Jeg bruker dip i wok, all slags gryterettter, i pasta og i burritos, det er bare fantasien som stopper en.
Torsdag tok jeg frem rester av tacolomper fra 5 forskjellige tacomåltider, en her og to der og tre der.
Rester fra kyllingen i helga og en boks tacokjøttdeig fra fryseren
I tillegg til et par typer diprester, ble det til deilige burritos.
Og i tillegg en god porsjon god samvittighet, fordi jeg får tømt bokser med rester, istedetfor å hive dem.
Jeg leste Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk og syntes den var nervepirrende. Ham. hans egentlige navn er Frode Sander Øien, kommer nå med bok nummer tre, Gutten som elsket rådyr. Mens jeg grugleder meg til den, leste jeg bok nummer to, Uglen.
Den var også gruelig spennende og jeg måtte bare lese den ut når jeg først hadde begynt, så de 500 sidene gikk så de plystret mens husarbeid og slike trivielle saker gikk den veien høna sparker.
Det er sikkert noe å pirke på når det gjelder realisme og detaljer om etterforskning. Han fikk en del kritikk for det etter første boken, men jeg lar meg rive med og han har taket på meg helt til siste side.
Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.
Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.
Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.
Dette er ord tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt her eller på SMS. Dere finner meg på Lillasjel på Facebook.
Heia, kjære deg, her er vi
Ja, vi er sammen igjen vi to
Det skulle nå også bare mangle, for det var oss to, det har det bestandig vært
Husker du alle rosene jeg hadde
Jeg elsket de, alle fargene, lukten av de
Jeg plukket de inn fra hagen, store buketter
Du liker også det
Du tenker på meg når du ser rosebukettene
Du danderer de så fint mens du lar tankene gå til det vi hadde sammen
Jeg er der da hos deg
Vi er der begge to når du vil ha oss der
Akkurat som vi brukte før
Vi så hverandre ikke hver dag, men tankene var der
Slik er ingenting endret
Vi ønsker så sterkt at du skal ha det bra
Vi skulle så gjerne tatt sorgene fra deg, men sånn er nå ikke livet
Akkurat slik du ønsket for meg
Men sorgen er jo der uansett hva man gjør
Men det er så fint å være sammen om den
Husk at du må glede deg over minnene, ikke dvele kun ved savnet
Lag deg en minnebok med bilder og tekst som du kan plukke frem senere
Og snakk med oss kjære deg, bruk stemmen din og snakk med oss
Det er så mange minner
Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne
Du elsket jo alle dyrene, spesielt hester var du så glad i
Du brukte å snakke med dem, husker du det
Og så sang du til dem
De var så store og du var så liten
Jeg var litt bekymret men det hadde jeg ingen grunn til
Dessuten ville det ikke nyttet, du gikk dine egne veier
Du brukte å gå og prate med deg selv, så veslevoksen
Du hadde svar på alle verdensproblemer du
Når vi voksne snakket, blandet du deg inn
Ikke skjønte vi hvor du tok det fra
Du hadde sånne underfundige kommentarer, ofte om noe vi trodde var fantasier
Men nå ser vi jo det at du så klarere enn noen av oss
Men så ble du eldre og mistet litt troen på deg selv
Du satte deg litt i skyggen
Det så vi ikke helt komme, vi så du slet litt i den tiden
Men vi tenkte det går nok over og det gjorde det jo
Du likte så godt å pynte deg
Når du fikk på deg kjole, svinset du rundt og viste deg frem
Og du ville ha sløyfe i håret
Du var litt hårsår, så det var ikke så enkelt å få ordnet håret ditt
Fin ville du være, men du ville ikke lide for skjønnheten
Du likte å være med meg på besøk
Da satt du der så fint og spiste småkaker og lyttet til at vi voksne damer snakket
Du har noen smykker etter meg men noe av det er ødelagt
Du er litt redd for å kaste de, men det trenger du ikke å være
Det er ikke noe å ta vare på hvis du ikke får brukt de
Dette bestemmer du selv, jeg ser du bruker å holde de i hånden og se på de
Bildene av oss er fine, vi er glade du har de
Vi har ikke noe usnakket, noe uoppgjort
Alt gikk veldig greit, selv om det for meg gikk fort når det først skjedde
Du skal ikke tenke mer på det, det ble som det skulle
Det har ingen betydning her vi er nå, ingen betydning
Det er som om du tenker enda på det som skjedde, men det skal du legge fra deg
Husk at vi er her når du vil ha oss hos deg, du trenger bare å sende oss en tanke
Men vi trenger oss ikke på,det skal du ikke være redd
Det har vi aldri gjort, heller ikke nå
Vi lot deg ordne opp i det meste selv, tenkte at det var til det beste
Selv om vi nok var litt hoderystende til dine ville planer innimellom
Heldigvis var det flere planer enn de du gjennomførte, takk og lov for det
Vi syntes nok du var litt villfaren til tider, men tenkte at du ville nok roe deg ned
Og kanskje er du nå blitt for rolig
Kanskje du igjen skulle slå ut håret litt, det ville gjort deg godt
Når du gjør det, kan du ser for deg at vi står ved din side og smiler til deg
Gled deg over livet ditt, ikke bekymre deg så mye, men gled deg over det som kommer til deg
Vi er her for deg når du måtte ønsket det, snakk gjerne med oss
Dette var en spennende krimbok og veldig annerledes da handlingen er lagt til Kristiania i år 1900. Den var så spennende, at jeg måtte bare lese den ferdig før jeg kunne sove. Det ekleste nesten, er at den er faktisk like aktuell i dag. Jeg kan jo ikke her røpe hvorfor, men vi har de samme problemstillingene og de samme onde menneskene.
Og så er det jo morsomt med etterforskingen da, i oppdagelsessjef og oppdagelsesavdeling og disse nymotens greier de har i Amerika som heter fingeravtrykk. Ikke er det så enkelt å følge etter noen heller men de sender da ut en konstabel,hehe. Og for ikke å snakke om når det haster å få tak i assistanse og de må løpe etter hjelp. Dårlig med mobiltelefon på den tiden.
Dette var et virkelig høydepunkt for meg, forfriskende, selv om det er litt barbarisk. Ikke mulig å forstå alt ihvertfall så all ære til oppdagelsesavdelingen for å klare å oppklare mordene.
Jeg må bare få tak i de to første bøkene, Blodpenger og Nattevandreren.
Anbefales varmt til alle krimelskere. Noen blodige detaljer, men ikke så mange. Det er jo krim.
Hvit slavehandel, dekadent livsførsel og en lystmorder på tokt. Ingen skal si det bare var hyggelig i Oslo før i tida.
Fascinerende personer, eksotiske miljøer og et plott som vil holde deg limt til sidene: La Djeveldansen lede deg inn i Kristianias farligste miljø.
Året er 1900, og Kristiania rammes av flere drap der likene er ille tilredt. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans betjent Bernt Nystuen frykter at Kristiania står over for en lystmorder som Londons Jack the Ripper.
En særegen tatovering leder etterforskerne til et miljø med utspring i Berlins dekadente kunstnerkretser. Motivkretsen er mørk og dristig, og snart avdekkes også forbindelser til en kynisk underverden. Djeveldansen er i gang.
