Noen ganger når jeg skriver Lillasjelord blir jeg veldig rørt

Denne gangen ble jeg så rørt at jeg gråt

Det er så merkelig hvordan man blir ledet

I går publiserte Eva-Christin Hillestad et bilde på facebook

Det er for meg det vakreste jeg har sett hun har malt

Og jeg har sett mange hundre bilder, for jeg blar i de rett som det er for å få inspirasjon

Hun er en av de kunstnerne jeg har brukt mest på Lillasjel

Jeg skrev teksten og den ble rett så vakker

Ordene som kom var så fine og de kom så lett

Det måtte være en person som er åpen og lett å lese

Jeg bruker å sende med et bilde til inspirasjon

Jeg visste derfor før jeg begynte å skrive at Evas bilde var det jeg skulle bruke

Jeg skrev derfor tekst på bildet før jeg begynte på Lillasjelordene

Etter at ordene var ferdig skrevet, gikk jeg inn på Youtube for å finne sang

Jeg bruker intusjonen min for å finne den riktige

Jeg åpner youtube og der ligger et klipp

Jeg leter ikke, det bare er der av en eller annen grunn

Det var ingen sang

Det var en historie om den svenske unge kvinnen Jonna Jenton

Hun forteller om sitt liv fra hun flyttet til et lite hus i en bitteliten bygd i Nord- Sverige

Og det er så vakre bilder i det klippet

Og midt i begynner jeg å gråte

Det er noe som griper meg så inderlig

Og det er så vakkert

Det er som om jeg når en kilde til alt som er

Den kilden vi alle, en gang kommer fra

Så det ble ingen sang, det var ikke noe mer å tenke på

Det føles så inderlig riktig

Og det gjør det før vedkommende som skulle ha ordene, vet at de er skrevet

Sukk, Jeg elsker å få skrive Lillasjelord

I dag

Jeg legger til et klipp til av Jonna Jinton, nydelig

2 kommentarer

Lillasjel