Jeg er på vandring gjennom en sti i skogen
Jeg blir sliten og setter meg ned
Jeg ser meg bak der jeg kom fra
Jeg ser jeg har forsert mangt et hinder for å komme dit jeg er nå
Akkurat der jeg nå er, er det ganske så lyst og vakkert
Kun noen små skyer på himmelen
Kun noen små steiner jeg kan snuble i
Kun noen få skygger som jeg er litt bekymret for
Men når jeg ser på veien jeg har gått, ja da ser jeg at den ser noe kronglete ut
Det er noen høydemeter å slite seg opp dit jeg er nå
Herfra har jeg bedre utsikt enn jeg hadde der nede
Akkurat nå er det som om jeg sitter på et lite fjell, så jeg ser ganske godt
Det er mange ganger underveis at jeg har stått bom fast
Jeg har ikke kommet videre
Jeg har grått og jeg har ropt av frustrasjon
Jeg har mistet turkamerater underveis som måtte gi opp å bli med videre på turen
Det har jeg sørget over
Noen har jeg gått fra for jeg har følt at vi hadde ikke noe felles mål
Man endrer seg på en slik lang vandring
Man er ikke den samme som når man startet
De man da gikk sammen med og som kanskje hadde samme tempo, de endret hastighet
Noen vil gå raskere, noen ville gå saktere, mens andre stoppet opp og ville ikke gå sammen med deg lengre
Det må man bare akseptere og respektere
Men så er det de som har gått ved din side hele veien
Og for ikke å snakke om alle man møter underveis
Fine turkamerater med felles interesser
Noen har gått videre på nye veier, noen stikker innom av og til, mens andre er trofast ved din side
De er lett å be om hjelp når du må rydde litt vei for å komme frem
Det er ikke så lett å se hvor stien går videre
Det ser ganske lyst ut der fremme, men jeg ser ikke så langt
Det ser ut som det er noen svinger jeg ikke kan se bak
Jeg aner at det er noen dype daler og flere høye fjell
Men det er foreløbig så uklart
Det er som om stien er tåkelagt
Men slik har det vært tidligere på turen også
Når jeg har prøvd å se fremover, er det som om det har ligget en tåke der
I starten bekymret jeg veldig for nettopp dette
Når jeg så nærmer meg er det som om tåken letter og jeg ser veien foran meg ganske så klart
Derfor er jeg ikke nå så bekymret, men litt urolig blir man når man ikke helt har kontroll over terrenget
Været er jo også en utfordring på lange turer
Det har vært både storm, lyn og torden
Trær har stengt veien og det har vært vanskelig å passere
Men du verden hvor mange solskinnsdager det har vært
Stort sett har det vært nydelig turvær
Litt ruskevær må man bare regne med
Så nå sitter jeg her og spiser litt niste og nyter kaffen min
Fuglene synger rundt meg
Stort sett føler jeg fred, bare litt uro i magen
Jeg må nok innrømme at jeg gjerne ville hatt kontroll over det som er bak neste sving
Men det er umulig å se
Jeg har brukt kikkert, men heller ikke den ser bak svingen eller hva som skjuler seg bak bakketoppen
Det er nettopp dette som gjør turen spennende
Man må takle det som kommer, stole på at man kommer seg frem
Jeg er ikke sikker på hvor langt jeg skal gå heller
Det må jeg også ta som det kommer
Kanskje kommer jeg ut på store vidder der det er lett å gå
Men det kan også hende jeg møter et fjell det er umulig å komme over
Eller et hav så stort at det ikke kan forseres uten båt
Alt dette vet jeg ikke noe om, her jeg sitter og hviler
Men akkurat nå nyter jeg turen
Jeg har det godt og er fornøyd
I dag
