Utmarker, Innland og til slutt er Sam Berger ute i åpen sjø og det til gangs. Jeg leser ganske raskt og er en utålmodig leser så her må jeg holde tunga beint i munnen for her er det umulig å vite hvem som er muldvarper og hvem man kan stole på. Like komplisert og heseblesende som de to første og gruelig spennende på slutten.
De er gruelig spennende disse bøkene selv om de nok er ganske urealistiske også. Det er merkelig at alle de medvirkende skal være involvert i hverandre på en eller annen måte. Men skitt, hva bryr vi oss vel om det, så lenge det er fengende lesestoff.
Vel, vel, etter tre Arne Dahl, må jeg bare ha en pause i min kriminelle løpebane og lese en litt mer feelgood, Et lite Stjerneteppe av Cathrine Isaac. Hennes forrige bok Her, nå, alltid var veldig bra så jeg er spent.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Åpen sjø er en klaustrofobisk og mørk krimroman av internasjonal snitt, i samme ånd som Utmarker och Innland.
Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer.
Alle trenger nye impulser og alle trenger vi å få ha andre mennesker rundt oss av og til.
I går var vi bedt på årsfest i Veidekke, der gubben jobber.
Vi bodde på Scandic Ålesund
Vi dro tidlig på dagen og vi spiste lunsj sammen med venner.
En liten spasertur i Ålesund er fint.
Byfjellet Aksla med fjellstua i bakgrunnen.
Det går trapper opp til Fjellstua og det er en attraktiv tursti.
Utsikten fra hotellet.
Vi ble så hentet med buss og kjørt til Øya Giske. Der har de et fabrikklokale, der Mørekjøtt før hadde sin virksomhet. Nå er det omgjort til selskapslokale. Øygardshallen.
Der fikk vi nydelig mat og drikke.
Det var mange som ble hedret denne kvelden. Over 10 prosent av arbeiderne har vært i bedriften i over 20 år. Gubben min er den med lengst fartstid, 40 år. Først i Rauma Bygg som ble slått sammen med M.Kristiseter før det ble kjøpt opp av Veidekke.
Sjefen snakket om Å ha eierskap til egen bedrift. At det å ha medarbeidere som gjør sitt beste for bedriften, er nødvendig for at et firma skal gå bra.
Jeg tenkte da at det samme er det i et samboerskap. Dette å være villig til å gjøre sitt beste for at forholdet skal være bra. Ikke bare være opptatt av hva man har krav på, men hva man kan gi.
Gubben og jeg har vært sammen hele denne tiden, over 40 år. Stig, sjefen sa at Magne, mannen min, gjerne bodde på brakke og jeg tenkte at dere skjønner vel at det er for å få litt fri fra kjerringa. Vi fleiper litt med det. Jeg synes det er fint når han kommer hjem klokka 16 hver dag, men også helt greit med ukependling, med fri på fredag.
Det viktigste er at man gjør sitt beste for at ting skal fungere, ikke fokusere på ulemper.
Det er kjekt for ledsagere å få være med på årsfest, for da føler også vi litt tilhørighet til bedriften. For noen år siden overrasket jeg han med besøk på brakka når de jobbet på Smøla. Det var også lærerikt å se hvordan de hadde det når de bor på brakke.
Underholding hadde vi også. Synnøve Hatlen og Astrid Overå fra Teaterfabrikken i Ålesund.
Her Synnøve som Veidekkearbeider. Dette er en bygg og annleggsavdelig av Veidekke. De bygger store bygg, ikke veier.
De som følger bloggen min og siden min på Facebook, Lillasjel, vet at jeg gikk live på Facebook i januar, som første steg i det å kvitte meg med kroppskomplekset mitt. For meg var det derfor befriende herlig å se Synnøve i aksjon. Her viser hun frem turndrakta hun liksom brukte når hun var 10 år. Hun er slett ikke redd for å vise frem sine kg, for drakta er jo så liten at det var ikke nok stoff til å dekke sidene. Måtte også vi andre bli så fri at vi fokuserer på hvordan vi har det inni oss, fremfor hvordan vi er på utsiden.
Takk for turen
Da er vi hjemme igjen i godstolen.
I dag
Her er et par YouTube klipp av Synnøve
Første gangen jeg så Synnøve var når hun var Signe Stunden på et julebord på teaterfabrikken. Da dukket hun plutselig opp mellom beina på en mann, fra under bordet, gnafsende på en pølsesnabb. Vi lo så vi grein. Selvfølgelig hadde hun valgt seg ut den mest stillferdige og beskjedne mannen i gruppa.
Siden vi fortsatt har igjen calamaris, ble det lørdagsmat, men denne gang på dagtid.
Jeg lagde italiensk salat til og det var veldig godt. Når jeg er i England på kurs, serveres det italiensk salat til både lunsj og middag.
Veldig lett å lage. Rasp et par gulrøtter og en bit kål. Hakk litt sylteagurk. Bland sammen med en boks creme fraiche og en pk majones. Litt salt og pepper og sitronsaft.
Lørdagskvelden :
Eggerøre, fenalår og italiensk salat, servert med nystekte Speltrundstykker fra Hatting og spennende krim fra Arne Dahl.
Søndag:
Roastbiff med fløtesaus, poteter, kål og blomkål.
Denne kjøpte jeg på Rema, til kr 80,-
Nok til 5 personer, altså flere middager for oss, ihvertfall uten middagsbestillinger.
Mandag:
Ovnsbakt hel kylling med poteter og grønnsaker
Aubergine, squash, chili, hvitløk, rødløk, paprika, toppes med poteter og en boks hermetisk tomat, salt og pepper. Litt olivenolje
En stor Stangekylling klippes opp og får breie seg ut på toppen.
Dette er mat som tar lang tid å steke, 90-120 min, 180 grader. Kan fint lages kvelden før og varmes opp igjen.
Dette ble bare så innmari godt. Når krafta fra kyllingen setter smak på resten av maten, nam.
Tirsdag
Klippfisk i pestosaus, med poteter, gulrot, squash, hvitløk og purreløk
Dette blir en uke preget av ovnsformer, men ikke noe er deiligere enn å hive maten inn i ovnen, rydde opp og bare vente på at middagen gjør seg ferdig selv.
Fisken må bløtlegges fra dagen før. Noen typer klippfisk må vannes enda lenger,
Jeg lar fisken trekke litt i vann først men ikke til den er helt ferdig.
Så lager jeg hvit saus der jeg sper med fiskekraft og litt fløte. Vær forsiktig med salt for fisken er saltet. Jeg har en liten boks pesto i fryseren som får være med i sausen.
Saisen tømmes over grønnsakene. I ovnen ca45 min eller til du kjenner potetene er møre. Jeg hadde kokkefaste så det tok litt lenger tid.
Namnam
Onsdag kommer bestemorgullet etter skolen og han er glad i laks.
Onsdag:
Laks med poteter og grønnsaker i form
Jeg liker godt å putte disse formene i ovnen, men siden jeg også bruker salt og syre, lærte jeg denne uken, at det er en dårlig kombinasjon for det gjør at aluminiumen trekker inn i maten og det er slett ikke noe vi ønsker.
Derfor ble det enda en ovnsform denne uken.
Rømme er godt til laks. Jeg gjorde den litt mer avansert for at vi skal spise mer grønnsaker. En agurk raspes og det meste av vannet klemmes ut. Avocado, hvitløk, en liten bit fersk chili, 4 vårløk, litt sitronsaft, salt og pepper, blandes sammen med gresk yoghurt.
Nå gjorde jeg en gedigen tabbe i det dette skulle i ovnen. Planen var 180 GR men jeg glemte og stille termostaten så den stod på 150 grader.
Poteten og grønnsakene fikk 30 min i ovnen, før jeg la på fisken.
Enda så ikke jeg at temperaturen var for lav. Etter at laksen hadde fått 20 – 25 min, var den ferdig men potetene var ikke kokt. Da oppdaget jeg tabben, tok ut laksen og stekte potetene ferdig.
Men resultatet var jo at de mer ømfintlige grønnsakene fikk altfor mye.
Men feil gjøres og det ble godt likevel, bare lenge å vente.
Lunsj Hjemmebakte knekkebrød . Snart tomt så bare småbiter igjen.
Jeg har brukt rester fra salaten jeg hadde til laksen.
Torsdag:
Rester fra kylling. Jeg renset kyllingkjøttet og blandet inn kyllingkjøttet så bildet lyver litt.
Fredag Skinkegrateng med potet og salat
Fredag kom gullklumpen igjen og han hadde bestilt Skinkegrateng.
Det var litt for lite lys for meg så da måtte jeg springe og hente lykta mi.
Akkurat nå leser jeg den tredje Arne Dahl, Åpen sjø, som er fortsettelsen av Utmarker og Innland. Jeg vil lese den ferdig i dag for jeg har flere spennende som venter.
Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie. Fra Italia, ny forfatter for meg.
Lucy Dillon, Der lyset slipper inn. Henne har jeg lest en bok av før som jeg likte godt, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.
Og så venter jeg på posten, for jeg vet at det er to krimbøker på vei, som jeg er veldig spent på.
Den forrige boken hennes Lille Linerle har fått veldig gode kritikker og var en skikkelig thriller som satt i lenge, så jeg er så spent på Stella Polaris.
Jeg venter også på Peter May, mannen bak Lewistriologien, som nå har skrevet krim fra Frankrike. Jeg er litt livredd siden jeg elsket bøkene fra Hebridene, men jeg får ha et åpent sinn.
Peter May, Ualminnelige mennesker.
Jeg tror sannelig jeg må lade lykten så jeg er klar.
Som noen kanskje har fått med seg er jeg inne i en kriminell periode der jeg prioriterer å lese de krimbøkene jeg mangler i serier. Akkurat nå er det Arne Dahls serie om Sam Berger, Molly Blom og Deer. I utmarker var de ute i hardt vær og forsyne meg er de det fortsatt. Det er et hardt liv de lever. Bra det er bare i bokform.
Innland startet for meg litt sånn som i Utmarker, forvirrende. Men nå forstår jeg at forklaringene kommer litt etter litt utover i boken. Kanskje er det hjernen min som er litt treg. Det må jo være lov for en godt voksen frue eller kjerring som vi sier her i Romsdalen.
Innland ble akkurat like spennende som Utmarker og den måtte leses ferdig utover natten. Heldigvis store bokstaver og mye luft på sidene så det går unna.
Nå er jeg klar for den aller aller nyeste, ferskeste, akkurat ugitt………trommevirvel…………Åpen sjø.
Ja, nå skjønner til og med jeg. Utmarker, innland og nå åpen sjø. Hva blir den neste I luften?
Jeg gleder meg ihvertfall til å ta fatt og den er på 300 sider så det er fort gjort.
Og nå vet jeg at Myriam Bjerklis nyeste, Stella Polaris, er på vei til postkassa min og det er også Ualminnelige mennesker av Peter May. Det blir en kriminell helg for da må nok de andre vente litt på tur, for de har jeg gledet meg til. Og så er jeg spent og krysser fingrene for at jeg vil like de. Lille Linerle til Bjerkli, var jo ganske så intens og satt i kroppen lenge etter at jeg var ferdig og jeg går ut fra at Stella Polaris, også blir litt skrekk og gru, da forfatteren er veldig opptatt av det som skjer i de vanlige hjem. Mange lever i redsel for sine nærmeste, desverre.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Innland av Arne Dahl er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.
Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.
Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?
Jeg har ikke lest mange Arne Dahl bøker før, kun et par, men jeg har sett alle filmene, tror jeg, om Agruppen og liker de svært godt. Utmarker har fått kjempegode kritikker så jeg var i grunnen trygg på at selv om det var nye hovedpersoner var det nok en spennende krim. Og Arne Dahl skuffet ikke. Sam Berger og Molly Blom er et radarpar. På slutten greide jeg ikke å legge fra meg boken, den måtte leses ferdig.
Men………………….. I begynnelsen synes jeg den var veldig forvirrende å komme inn i. Jeg hadde store vansker med å henge med og forstå hva som var ment i setningene, men etterhvert ble det mer strukturert og jeg var med.
Da er jeg i gang med den neste som heter Innland. Deretter skal jeg lese den aller nyeste Åpen sjø, slik at jeg er ajour.
Jeg har mange serier jeg skal lese meg opp på nå de neste månedene for jeg henger grundig etter. Kepler, har jeg to av, Kaninjegeren og Lazarus . Anders de la Motte, Sensommer og høstdåd for han er straks ute med en ny han også, vinterild.
Hjort og Rosenfeldt kommer med ny i Sebastianserien, så der må jeg lese Den stumme jenta og Ikke bestått før En høyere rettferdighet, er i handelen. Jeg henger etter med Anhembøkene, der har jeg tre, Den stumme graven, Atten grader minus og den nyeste X-faktor. Oxen bøkene har jeg ikke lest. Helt ny for meg. Der er det tre, Mørke menn og hengte hunder og nå den nyeste, Frosne flammer. Og så kommer de andre spennende som venter, Kastanjemannen av Søren Sveistrup, Sett av den døde av Eirik Husby Sæther og for ikke å snakke om den nyeste Peter May, Ualminnelige mennesker. Puh, dette blir noen kriminelle måneder fremover. Enda har jeg sikkert glemt av mange, som Johnsrudbøkene, Läckberg er snart ute med en ny, Gullburet og Marklund, selv om den siste ikke er krim tror jeg. Og Mios blus og Lotus blues av Kristina Ohlsson, de har vært med på ferie og hjem igjen, så de er bereist, kanskje får de være med på et tur til.
Nei, nå har jeg ikke tid å skrive mer, her skal det leses
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg fått av en venn.
Utmarker er første bok i serien om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny, mørkere side av den kritikerroste forfatteren Arne Dahl.
Ellen Savinger er 15 år, og hun har vært forsvunnet i tre uker. Sam Berger frykter at hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse.
Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.
Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få skrevet ord til deg, om deg, ja da tar du kontakt på Lillasjel eller på sms 9946 7178. Du bestemmer selv om det er i orden at de postes etterpå anonymt i bloggen. Det jeg ønsker for å skrive er navnet ditt og et bilde av deg.
