Celebrity Equinox, dag 5…. Tror jeg. La Spezia

I dag var det vært en fantastisk dag.

For en vakker by.

Vi har vært her før.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 11, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Når vi skulle gå ut i dag, var det øvelse i tredje, i fulle kostymer.

Det får vi se nå klokka 22.00

 

 

på havet var det svømmetrening for barna.

Det ene barnet skrek noe gudsjammerlig etter mor.

Disse to overvåket havna, at ingen som ikke ville oppføre seg, var der.

Fin jobb å ligge slik å duppe.

Vi kjøpte billetter i havna til hoppe på/hoppe av turisttoget.

Det lureste vi har gjort. Anbefales varmt.

Det ble en fantastisk dag, rett og slett.

Orker du ikke husbilder, ligg langt unna, for i dag er det bilder av hus og hus og atter hus.

Hvorfor?

jo, fordi jeg elsker husfasadene her.

Jeg drømmer meg inn i historiene

Se d. Er det ikke fantastisk.

Hver en balkong, rommer for meg en historie, et eventyr.

 

Toget tok oss opp i høyden.

Det snirklet seg avgårde på smale veier, mens de spilte nydelige italienske sanger så vi hadde allsang.

Jeg måtte faktisk tørke en tåre, nesten, så fint var det.

Gjennom trange smug.

Se hvor fornøyd fruen er.

 

Bare det å se bildene om ingen, får meg til å stønne.

Beklager gubben, det er bare husene og atmosfæren.

Noe han ikke lar seg berøre av, mens jeg er i himmelen.

Åh sukk.

Hus etter hus. Sukk sukk

Det er helt vidunderlig.

 

Vidunderlig

Sjekk parkeringen.

Jeg kan ikje for det. Men jeg elsker det.

Jo da, noe flasser, noe forfaller, men det er bare så levende på et vis.

 

 

 

 

Her mangler bare en gammel dame med trillebagen sin, ute for å handle dagens nødvendigheter.

Mye renoveres i byen.

Parkering?

Små torg, nydelig beplantet.

 

Balkonger med klestørk.

Det er som om du ser inn i husene.

 

Og de vakre fasadene.

Jeg slipper bruke krefter på å gå.

Kan bare sitte og ta inn inntrykkene.

For meg er dette alt med ferie.

Lukter, inntrykk, opplevelser, smaker


Og alle dørene, kunne hatt 100 bilder.

Og så går vi av toget.

Et lite vannhull, fire bord ute.

En eldre mann som skriver bestillinger i boken sin, en liten, gammel kladdebok.

Han har ingen online reservation.

 

Fruen bestiller Aperol og er usedvanlig blid.

Gubben bestiller lokalt øl.

Utsikten klager vi ikke på.

Nøkkel til do. Fant ikke lysbryteren, men den var der.

Jeg tisset i mørket, gikk fint.

Rommet utenfor doen.

Og hvis jeg kan gjette, er det datter og barnebarn til eieren, som serverte oss.

 

Koselig og autentisk.

Vi rusler videre nedover gågata.

Ikke alt er autentisk italiensk.

Men det meste.

Det er sikkert ikke lov, men jeg måtte bare smugfotografere han.

 

 

Karusellen stengt,

Her stoppet vi og vendte nesen opp igjen, mot togstoppet.

Sist vi var her, gikk vi hit opp.

Det er ikke langt fra havnen.

Sa jeg at vi var i Italia?

Italiensk Madonna.

Sjekk husene i høydene bak.

Fint ja?

Hvem pynter, hvem pynter ikke


Love?

 

Jeg elsker disse vakre Italienske byene.

Kunne vandret rundt her i dagesvis.

 

Kanskje møter vi også Nordmenn.

Så klatrer vi på toget igjen, begynner å lengte hjem.

 

 

Italienske sko.

En fantastisk bok av Henning Mankell.

 

Og de scooterkjørerne lever livet farlig.

Der for han

Små oaser.

 

 

Tja. Ikke alle hus er like fine.

 

Se de stolene.

Appelsintrær.

 

 

Og vi nærmer oss havna.

 

 

 

Best å skjule det vesentlige.

Hun her tror ikke hun får kunder.

 

 

Og her lages pizza.

 

Fredelig i dag når alle er på land.

 

 

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 2

Vi bestilte tur/retur Firenze med hop on/hop of, gjennom app-en GetYourGuide.

En app jeg kan anbefale på det varmeste.

Vi har nå brukt den i Australia, Ungarn og Italia, alt fungerer supert.

Du bestiller online, betalingen går ut dagen før og kan betales før, refusjon ved avbestilling.

Glad var vi for at vi hadde buss, for aldri i verden om jeg kunne gått rundt i byen i denne varmen.

Egentlig ville jeg sett katedralen og broen, Ponte Vecchio, men vi orket ikke gå av bussen og traske dit ned.

Det er ca 2 timers busstur fra La Spezia til Firenze, beroende på hvor mye trafikk det er.

Du vet du er i Italia når du ser statuene.

Forrige gang jeg var i byen, så jeg statuen av David med flere og tenkte at nå skulle jeg ha mer tid, men jeg får ha det til gode.

Sightseeing i førti varmegrader er tøft, men litt får vi med oss.

Disse to stod ute i gaten og så ut som de ventet på skyss.

Jeg ville ikke stått der for det var mye trafikk av både biler og busser.

Jeg syntes dette var et spennende butikkvindu.

Er det en skomaker?

Så er vi på bussen og kan nyte turen.

Men mye trafikk og til tider mye risting og mye støy, ingen avslapping.

 

Men jeg spaserer jo rett inn i en italiensk roman.

Kirkegården.

Dette er nok en gammel en.

Når jeg ser italienske kirkegårder, tenker jeg på skrekkbildene fra Italia i begynnelsen når Coronaen kom.

Når det døde så mange at de ikke en gang fikk begravelse og sykehuskapasiteten var sprengt.

Jeg synes vi altfor lett glemmer hvor ille det var i starten, før viruset ble mildere.

Han der har stått der en stund.

 

Noen nye fasader er det, men ikke mange.

 

Er det et sykehus?

På den andre siden av elva Arno.

 

Vi suser rundt i gatene og får sett mye.

Og det var ikke enkelt for sykebiler og politi å komme frem.

En annen gang vil jeg ha tid til å vandre i gatene her, men ikke når det er så varmt.

 

Ved kirken her, var jeg forrige gang jeg var i Firenze.

Da hadde vi også altfor kort tid.

Dumt det skal være så langt hit fra cruisehavnen.

FIRENZE

 

 

Ikke rart det kommer folk fra hele verden for å se alle de gamle fasadene.

Ofte pusses jo husene opp inni, men fasaden beholdes.

Så kjører vi over en av bruene over Arno.

Som i eventyrskogen.

Vakkert synes jeg.

Vi går av bussen på platået over byen.

Her var jeg forrige gang også. Flott utsikt.

 

 

Der nede her broen jeg vil se, men kun har sett fra avstand.

 

 

Men jeg er like blid om det ikke ble denne gangen heller.

Tårnet midt i bildet er

Palazzo Vecchio.

Det var det jeg sprang etter sist jeg var her. Da fikk jeg tatt dette bildet.

Her regjerte Medicifamilien. Og historier fra det har jeg lest i bøkene til Marina Fiorata.

Fantastiske bøker fra Italia.

 

Fortsatt mye jeg vil se i Firenze.

Anbefaler også bøkene til Kristine T.G. Hardeberg.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Vi hopper på neste buss, den røde istedenfor den blå, men angrer for tror det ville tatt lenger tid, så vi byttet tilbake.

Stresset og sliten, men ikke behov for sykebil.

Skal jeg gå for dette huset? Nei, altfor mye å vaske.

 

Tilbake over elven og vi hopper av for godt.

Vi passerer en trattoria og tusler tilbake dit, sultne og slitne.

Ja, det siste er det bare jeg som blir.

Men øltørst er det bare gubben som blir.

Og restauranten er en opplevelse i seg selv.

 

Fantastisk.

Under bildet her, satt en eldre dame som smilte så pent.

Jeg funderer på om hun var stamgjest, kanskje i familie med de som driver restauranten, for hun skravlet mye med de når hun gikk.

Og hun sang høyt når de spilte italienske sanger.

Koselig. Blir en ekstra autentisk stemning av sånne opplevelser.

Forrett. Focaccia med olivenolje og litt salt. Nam.

Dette kaller man ekte italiensk pizza.

Og gamle bøker. Sukk

 

 

Og lampa ville garantert blitt forbudt i Norge.

Vi strevde oss tilbake til opphentingsplass og var der en time for tidlig.

Jeg spurte om haik med en annen celebrity buss.

Vi hadde jo ikke bestilt med celebrity.

Først sa de at det gikk dessverre ikke og sa det var noen benker lenger bort.

Vi tuslet oss dit men så kom de springende og sa vi kunne få sitte på.

De ville gi beskjed til guiden.

Om den kom frem, ja det vet vi ikke men lykkelig var vi når vi slapp å vente en time.

Vi fikk dusjet og kom oss opp til middag og et glass sprudlende gikk rett i fletta hos fruen.

Hun oppdaget at hun hadde brukt begge knivene til hovedrettene til å smøre på brød, mens kniven til brødet, var gullende ren.

Sånn kan det gå når man er lykkelig men sliten tilbake ombord.

 

 

Og etter middag, en aperol på dekk….. eller var det to?

 

Utsikten fra skipet til Carrera marmoren.

Så ble det litt allsang.

Da var det best å roe seg ned med litt beroligende te for å sove godt.

Klar for ny dag i La Spezia

 

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 1

Jeg synes Italia er fantastisk.

Å kjøre gjennom Toscana og områdene rundt, er bare nydelig.

Bildene kommer litt hulter til bulter, for jeg slet med opplastningen i går kveld.

Det får vi tåle.

Toscana er buktende åser med drueranker.

 

Det er små byer oppe i høydene.

Mange små gårdshus, som var forfalne og forlatt, midt i åkrene.

Kanskje var det småskalaproduksjon som er overtatt av store?

Tujaproduksjon.

Planter på rekke og rad, i potter.


Lettvint med salg når de står i pottene og ikke i jord.

Skal det være en tuja eller to?

 

Eller en krukke?

 

Den som hadde et hus her. Sukk, rene skjære idyllen.

Denne lille byen ligger ved en innsjø.

 

 

 

Fint ja?

Husene er ikke som hjemme.

Kanskje vi skulle kjøpe dette?

 

Eller ett av de oppe i bakkene her?

Nå venter de på regn så det kan fylles opp.

 

Vi ligger i La Spezia.

Ikke langt unna Pisa og Carrera.

Carrera er kjent for sin marmor, brukt blant annet på operahuset i Oslo, tror jeg.

 

Disse fjellene ligger i en rekke bak de buktende åsene.

Ganske spesielt.

Utallige bedrifter som jobber med marmor her i området.

De er spesielle disse hvite fjellene.

Her ser dere de små byene oppe i fjellene.

Her hadde jeg sola imot, så det blir ikke så tydelig.

Rart de bosetter seg oppå toppene sånn.

Kanskje var de tryggere der?

Husene klorer seg fast, tett i tett.

 

 

Noen må jobbe. Her ble det dyrket paprika, tror jeg.

Var ihvertfall noen røde og gule grønnsaker.

 

 

Jeg overlater gårdsarbeidet til andre.

Mer fra Firenze, La Spezia og Toscana kommer senere.

Har ikke tid til mer.

Vi skal ut og kjøre minitog i La Spezia.

 

 

Celebrity Equinox, dag 3, La Spezia


Skal det være et lite kakestykke?

Kun til utstilling. Jeg er ikke noe glad i kaker ombord, blir for søte.

 

 

Lugaren vår.

Lunsj i går, wow, det ser lekkert ut.

Plukket med meg noen jeg ikke har smakt.

Måtte Google. Stjernefrukt.

Var litt surt og ikke så mye smak.

En aprikos og en liten sitrusfrukt som var umulig å skrelle og sur som sitron.

Deretter middagshvil for meg.

Jeg måtte hente meg inn igjen etter to netter med dårlig søvn.

I natt har jeg sovet godt.

En coffee Aspen for meg og Irish til gubben, før middag.

Var nesten det eneste jeg drakk av alkohol i går.

Drakk bare vann, stort sett for at kroppen skulle få fred.

Alkohol er ikke bra for en sliten kropp.

Det ser de godt de som har klokker som måler energinivå.

De henter seg ikke inn igjen når de har drukket mye.

 

 

Det er lite fornyelse når det gjelder menyer, hverken på drinker eller rettene.

 

 

 

Forrett. Tartar av laks har jeg spist mange ganger.

Vi tar jo innimellom to cruise etterhverandre og da kommer menyene i reprise.

 

T-bone lam. For mye mat til meg, gubben fikk arve både potet og kjøtt.

Filodeig tulipan med sitronkrem har jeg også spist flere ganger.

Jeg er nok blitt bortskjemt.

Dekk 3, foajéen.

Du kan sitte i 4. og 5. og se ned hit.

I 5. er kaffebaren, der trives vi godt.

 

Etter middag, var det teater. Fint tak.

Showet i kveld het Life.

 

 

Etter middag var det silent disco for gubben, men vi hørte bare på en halv time.

Ville ha det rolig siden vi skal på ni timers tur i dag.

Utsikten fra balkongen i dag.

La SPEZIA.

Her skal vi ligge til i morgen kveld.

Det er dette som er noe av det kjekke med cruise. Ny utsikt hver morgen.

Vi bor på dekk 8 denne gang.

For morgenjoggere står det vaskekluter klart hvis de blir svett og varm.

Frokost må vi ha.

Det er ikke samme fantastiske utvalget av brød her, som det var på Edge.

Vi merker godt at Equinox ikke er av de største og nyeste skipene.

Det var også overbefolket under lunsjen i går når det var sjødag.

Vi kunne valgt å gå i restauranten, men det var engelsk lunsj og gubben ville ha fish & chips.

Utsikten ved frokosten.

Vi må ha shuttlebuss ut av havnen. Den er gratis.

De vil ikke ha tusenvis av mennesker vandrende i havneområdet.

Der legger Azura til foran oss.

Det er busser så langt øye kan se.

Mange utflukter går herfra. Til Firenze, Pisa, Cinque Terre og mer.

Vi skal ha skyttelbusser.

Azura er stor. Har ikke den vært på Åndalsnes, skal tro.

 

 

 

Han der står stødig, forbereder seg sikkert på å stå hele dagen.

 

Herr og fru cruisegal, klar for tur til Firenze hvor vi skal hoppe på og hoppe av.

Celebrity Equinox, dag 2, sjødag


Vi har pakket ut og biblioteket er klart.

Vi forlot Barcelona sa 30 min etter skjema.

 

Hva med et slott i skråningen?

Nei, vil ikke ha utsikt til containerhavna.

Det er mye gods som sendes.

Og havna var stor, kjempestor, ikke noe annet å se under utseiling.

Endelig er vi utenfor havneporten.

Vi har select dinner. Det vil si at vi spiser når vi vil.

Vi kan ha fast bord til fast tid, da slipper vi kø og kan gå rett inn.

Nå kan det hende vi må vente litt,  hvis mange spiser, men som regel spiser vi tidlig, ca 18.00 og da er det ikke kø.

 

Jeg elsker forretter, fordi jeg synes de er spennende.

Escargots har alltid vært på menyen og de er dritgode,  men gubben nekter å smake.

Det er så innmari godt å duppe brødet i den sausen.

 

Fetaost og rødbeter, spiste jeg på Edge også.

Jeg synes de er dårlig på å fornye rettene ombord.

Det går i de samme menyene på alle skip.

Aged prime rib. Mør biff.

Crema catalana.

Jeg greide ikke å spise opp hverken biff eller dessert. Gubben fikk arve litt av biffen min, likevel ble det igjen.

Men jeg må smake på de forrettene selv om det betyr at jeg ikke greier å spise opp alt.

 

Etter middag gikk vi på dekk.

Der var det kino uten tilskuere.

Det var deilig å sitte litt ute,

Det ble en drink her også.

Det ble både for mye mat og for mye drikke i går.

Ja, ikke beruset, men altfor mett og fullstappet av sukker og syrer, så det ble umulig å sove.

Vi gikk nemlig inn og der ble det en kaffedrikk pluss mango iste. Den siste var veldig forfriskende og god.

 

Så var vi på show. Rock on.

Live musikk, veldig bra.

 

 

 

Det var fredeligere ute i dag, enn når vi kom i går.

Når 3000 kommer ombord og skal ha mat samtidig, da blir det litt hektisk.

Nå har det rote seg.

De aller fleste spiser jo inne. Vi liker å spise ute, i skyggen.

Gubben fikk med seg soloppgangen. Jeg sov til 8, for det ble enda en frustrerende natt på meg.

All mat og drikke, pluss hoste og tetthet og for ikke snakke om dospringing.

Så det blir en lang middagshvil etter lunsj i dag. Garantert.

 

Frokosten ble enkel, for jeg skulle jo på sushikurs.

Egg Benedict, med røykalaks og litt yoghurt.

Klar for sushikurs.

Her måtte vi fylle ut masse skjemaer om hoste og corona og spysyke og håndvask.

 

Jeg spurte om jeg kunne ta bilder, for vi måtte ta på hansker også.

Men vi skulle spise vår egen mat, så vi gjorde som vi ville.

Typisk amerikansk, må skrive under på alt, så de forsikrer seg om at de ikke får noe rettssak mot seg.

 

Så så vi at han lagde to sushiruller.

 

En med tempurareke. En med laks.

Det eneste vi ble vist var hvordan scampien ble brettet og dippet, før steking og hvordan de rullet.

Det finnes dusinvis av videoer på YouTube, hvis man vil se det.

Så rullet vi selv.

Tror det var noe laks som var most, så diffust ut.

Så kom de med kniv og delte den.

De turde nok ikke slippe oss løs med kvasse kniver.

 

Så spiste vi vår egen rull, pluss at vi fikk servert en halv med scampi.

Tja, jeg hadde nok forventet mye mye mer.

Men de fleste hadde aldri prøvd å lage sushi og visste så godt som ingenting om det, så vi får håpe de lærte mer enn meg.

Jeg lærte at det sikkert er bedre å duppe fingrene i olje når jeg tar risen utover, istedenfor vann som jeg har brukt.

Men litt gøy var det jo.

Vi skal bestille sushi en av dagene.

Resten av dagen skal det slappes av.

I dag

 

 

Celebrity Equinox, aug 24, Dag 1, Barcelona

Vi tok med frokost denne gang.

Ble rabatt når vi etterbestilte, så da vet vi det.

Noen tok en liten bit blåmuggost på knekkebrødet sitt.

Vi lettet 7 min før vi skulle og landet 20 min før.

Innsjekk går som smurt.

Legger på passet mitt, klikker fortsett og 2 kolli bagasje og lappene spys ut.

Trenger ikke gubbens pass. Kan ta med meg hvilken mann jeg vil.

Vi fikk beskjed om mye trafikk.

Det var laaaaaaaaange køer, men andre veien.

Vi fikk beskjed om at politiet sjekket alle biler på jakt etter en politiker.

 


Vi nærmer oss byen.

Vi ble ikke forsinket. Det gikk fort og greit.

Den store rundkjøringa ved inngangsporten til La Rambla.

 

 

Kirkegården.

 

Her leier du en “hylle” i fjellet.

Neste gang vi ligger i havn i Barcelona skal jeg ta gondolen.

 

Der er hun.

Hun er liten i forhold til andre skip som ligger i havna. Ca 3000 passasjerer

Norwegian Viva, stor og flott.

 

 

Nå er vi der.

Greit å være erfaren og kunne rutiner ved innsjekk.

Bagasjen tar vi ikke selv, den blir bragt til lugaren.

 

Vi har sjekket inn online.

Vi har en qrkode de scanner, de scanner pass, spør om vi har coronasymptomer og vi er innsjekket.

Kjære vene, før var det en laaaaang prosedyre, nå tar det 3-4 minutt.

 

Herr og fru gleder seg, tror det er cruice nummer 25.

 

Men.. vi surret litt i dag, frem og tilbake.

Vi fikk sett sikkerhetvideoen på telefon, meldt oss på muster stadion.

Man må melde seg på livbåt stasjonen og få krysset av at vi vet hvor det er.

Vi har spist lunsj,

Jeg surret rundt, skulle egentlig ha indisk, tenkte jeg, men ingenting var der jeg var vant til at det var og plutselig var fat fylt med hummer og kanari. Så dessverre ikke alt ble spist, beklager det.

Så bestilte vi en drink og tuslet opp på balkongen.

Tenk at de første cruisene hadde vi ikke balkong og savnet det ikke.

Nå reiser vi ikke uten.

Mye av kosen og avslappingen er å sitte på balkongen, både i havn og til sjøs.

Bloggeren blogger og gubben jobber.

Her på jakt etter flere kontakter.

Kun 1 vanlig kontakt.

På de nye skipene er det usb, det er det ikke her.

Vi får lade på skift.

Før hadde vi ikke bruk for internett, nå oppgraderer vi til raskere.

Og stakkaren pakker ut.

Det skjedde aldri før i tiden, da var det min jobb.

Men nå skal jeg avslutte skrivingen og hjelpe han.

Det er dette som er cruise.

Pakke ut og så bli fraktet fra by til by, uten å løfte en finger.

Hovedmålet mitt på denne turen er å ikke stresse, bare nyte.

Om en time er vi på bøljan blå og det blir vi i hele morgen.

10.30 i morgen skal jeg på sushikurs.

Gubben gleder seg til silence disco

 

Show skal vi på i kveld etter middag.

 

.Det er litt å velge mellom av aktiviteter så vi skal nok ikke kjede oss.

I dag

 

Jeg tror dere er gal, sa hun…..tror jeg

Hæ?Skal dere bort igjen.

Jeg tror dere er gal.

Dere har jo akkurat kommet hjem og så må jeg ha noen å passe meg igjen.

Ja, tror det var noe sånt hun sa.

 

Men vi vinker huset farvel, trygg på at både hus og pus er passet på.

 

Farvel fjellene igjen.

Det er ikke Trolltinder dit vi skal, hverken på den franske eller italienske riviera.

Vi avleverer et stk student i Hamar, før vi booker inn hos venner for middag.

Kjempekoselig. Vi har ikke sett hverandre på flere år, men gode vennskap varer.

Og for en oppdeknimg.

Hjemmelagde paier med salat og brød.

Det vil jeg lage også.

Sikkert godt med fisk blant annet.

Jeg har jo fryseren full.

Og til dessert ble gubben sendt på slang i hagen.

Bringebær, blåbær og rips og stikkelsbær.

 

Med is og brownies.

Er jo bedre mat her enn på cruise, så vi må nok booke oss inn her oftere.

Når ungene var små, var vi alltid på besøk om sommeren.

Men jeg er rastløs og litt sliten og vi må komme oss på hotellet.

Jeg har på meg reisekjolen. Den har jeg alltid ved avreise for den er så deilig å ha på.

Vi vinker til vikingskipet for denne gang.

Nå er vi vel installert på hotellrommet.

Superiorrom fikk vi også fordi vi bor her så ofte. Radosson Red, på flyplassen.

Tenk at jeg skulle få anledning til å reise så mye.

Nå har vi booket en liten svipptur til Trondheim også.

Betalte med poeng.

Vi har Strawberrykort.

Når jeg bestiller reiser, betaler jeg med det kortet og sparer opp poeng vi kan bo for i Norge.

To bokmøter blir det i høst, for det klaffet pinadø med Osterøy.

Fantastisk. Det blir en travel høst.

Vi reiser så lenge helsa tillater det.

Snakk om glede…og takknemlighet.

I dag

Heldige meg.


Har du fått ny bok i dag?

Ja, bok to i serien til Katerina Widholm.

Den må vi lese.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

 

Den er myk å kose med.

Men du kommer jo ikke i gang.

Jeg må vel hjelpe deg.

Snart ferie igjen, pus, skjønner du, jeg er rastløs.

Jeg blar for deg jeg.

Nei forresten, jeg  å ha meditasjonsstunden min. Healing takk!

Tutta ble hjemme, vi dro på lunsj.

Her er det oppdatering om nye barnebarn.

Åndalsnes på andre siden.

 

Der oppe er gondolen men den er nok på landing akkurat nå så vi ser den ikke,

Vakkert er det i dag.

Nå går turen tik Åndalsnes for å hilse på småttiser før vi drar.

Litt reisesyk, men ikke ille.

Nå er det snart ny arbeidsøkt, ja det andre kaller ferie, er for meg beinhard jobbing.

Jeg overforbruker en del krefter når vi er på tur og svir for det når vi er hjemme igjen.

Men jeg er svært takknemlig for at jeg har en kropp som jeg kan reise med.

Nok hvile innimellom og det går fint.

Heldige meg.

I dag

 

 

Venter og venter

I går var det tåke og vi så gondolen forsvinne inn i tåkehavet.

 

Ser så vidt en liten svart prikk.

 

Vi så en episode av Null stjerner og jeg priset meg lykkelig over å ikke skulle sove på en slik felleslugar.

Eller dele rom med mange andre.

Huff, nei nå går jeg for mer luksus enn dette.

 

Men desserten var god.

Jeg har fått dilla på rørt tyttebær og krokanis.

Blir sånn surt søtt, nam

 

I dag er det en nydelig dag.

Deilig å sitte ute.

Jeg har vasket alle klær, pakket koffertene og trekt rent på sengene.

Kun 15 kg i hver koffert. Har 16 kg å gå på.

Og jeg som shopper stort sett kun mat.

Og jeg er usikker på om jeg får med det ombord, selv om det er vakumpakket.

Jeg må sjekke opp det.

Vil svært gjerne ha med parmaskinke og parmesan hjem fra Italia.

En liten tur til Åndalsnes for de siste ærender.

I morgen er vi bedt til lunsj så godt alt som er unnagjort.

 

Fikk ikke med flokken av canadagjess som koste seg i vannet.

De kommer i store flokker.

Noen ørner besøker også området innimellom og da er det et skrekkelig leven når de jages av måser og gjess.

Dette er et fredet våtmarksområde.

Apoteket for å få med litt ventoline.

Jeg har vært en del tett i sommer.

Godt å ha med i veska.

Særlig ille hvis jeg kommer i kontakt med røyk eller sterke parfymer.

 

Gubben kjøpte ny dingerishorts.

 

Og så innom kitchndama vår for å kjøpe sugerør til aperolen min.


Middag ble hjemmelagd fiskepudding.

Faktisk første gang vi spiser den og den var god.

Trengte bare bittelitt salt.

Nå blir det utetid resten av dagen.

Reisesyken er ikke altfor ille.

Bare 700 sider igjen.

Huttetu, sier jeg.

Vurderte noe lettere enn vikingtokter, for jeg har så mange som venter som jeg gleder meg veldig til.

Men da får jeg glede meg til de når jeg er hjemme igjen.

Ulv Palmatoke er gøy han også.

I dag

 

Jeg er så vidt i gang, men bare så vidt


Det var overskyet i dag.

Men på formiddag var det såpass temperatur at vi kunne sitte ute.

Pus har meditasjonsstunden sin.

Tåka henger nedi fjellene. Og tungt ned i øynene.

Jeg har en bok jeg vil lese ut.

Tredje i en trilogi.

 

Ikke mye vettugt jeg har orket å gjøre.

Men toalettsaker har jeg sett over så de er klare.

Jeg har alltid med meg en mappe med diverse vi kan komme til å få bruk for.

Alt fra Ibux til plaster, til salver og sysaker.

Jeg har sjelden bruk for mye av det, men det skal være med.

Jeg la sammen klær så jeg fikk frem denne ene kofferten.

Bøkene kommer alltid først i kofferten.

Dette er det eneste som ble pakket foreløpig

 

En fin samling til meg og gubben.

Å pakke bøker til ferie er en glede som kun bokelskere forstår.

Det er så herlig å sitte ute og lese, når man er på ferie.

Sitte på balkongen, høyt oppe med god utsikt, varmt og godt og med noe godt i glasset.

Vi skal kun på to utflukter denne gangen, en lang og en kortere.

Utenom det skal vi bare på rusleturer, sitte på kafé og se på folkelivet.

Disse to skal i ryggsekken til reisen.

Rester til middag.

Kotelettgryten jeg lagde når vi hadde gjester, ble til suppe i dag.

Hadde i et par karbonader ekstra.

Nå har jeg begynt på denne kolossen her, 730 sider.

Jeg blir neppe ferdig før jeg drar, men det er den eneste tjukkasen denne måneden så greit å komme i gang.

I dag