I går var det avslapping her og vi hadde koselig besøk, både før middag og til middag.
Det ble kjempegodt. Steika stod på lav temperatur i mange timer.
Sammen med rotgrønnsakene i en steikepose.
Grønnsakene måtte ha litt ekstra tid og høyere varme, så jeg tok ut steika og lot grønnsakene stå ved siden av fløtepoteter.
En steik til kr 90,- rotgrønnsaker, en hel pose til 21,-
Først middag til tre, så vil oss to ha reprise senere i uken. I tillegg har jeg frosset nok kjøtt og saus til en gryte/lapskaus og enda en boks som gubben kan spise, neste gang jeg er på diett.
Det er jaggu det mye mat for pengene.
Lagde saus av 3 champignon, pluss litt tørkede kantareller og fløte, selvfølgelig.
Så er ikke få kalorier her.
Jeg fikk lest ut bok 5 i serien til Tony Gulløv. Nå har jeg to igjen.
Går ikke så bra for Ulv Palnatoke på slutten her, men siden han selv er fortelleren, vet vi at han overlever.
I dag testet jeg en ny rett fra Klippfiskboka.
Deig kjevlet ut. Det er ikke gjær i den.
Faktisk noe jeg kan tenke meg å gjøre flere ganger.
Mer som et sprøtt flatt brød, som man kan fylle med det man ønsker.
Smurte på creme fraîche. Toppet med utvannet klippfisk, oliven, soltørket tomat og små dotter med pesto og tomatpesto.
Jeg hadde ikke så mye grønn pesto igjen, så jeg lagde litt av soltørka tomat, hvitløk, olje, pinjekjerner, parmesan og litt salt og pepper.
Det ble 6 sånne. Jeg spiste en, gubben 1,5 så jeg skal ta resten og putte i en boks eller fryse.
De blir sikkert like god hvis man tar de et par minutter i airfryer.
Ja, for det var snadder det der. Passer godt i biter på et tapasbord.
Skulle ta på ruccolasalat men glemte det.
Jeg har aktivitet gående på Lillasjel denne uken. Tom 31.10.
Jeg vil at folk skal dele noen ord fra hjertet.
Jeg var ikke tydelig nok i starten, så jeg måtte redigere litt.
Jeg ville ikke ha bare ja takk.
Jeg ville at de skulle skrive noen ord.
Og det var så fint å se at de som delte fra hjertet, sa akkurat de ordene som passet til dem.
Vi har jo svarene inni oss.
Det er også mulighet for å melde seg på gratis healing i kveld klokka 21.00
Mellom og etter avtalene mine i kveld, skal jeg begynne på en av disse.
De to første var utrolig bra, annerledes plott og spennende etterforskingsgruppe og jeg vil svært gjerne få lest den tredje, før jeg begynner på hennes neste serie.
Første bok i hennes neste serie heter 300 grader, bok 2, Slukke liv.
Fellen var også svært spennende. 296 sider og lettlest.
Denne gangen handler det om kvinner som blir vokdtatt i eget hjem av menn som er blitt lurt dit av beskjeder som tilsynelatende kommer fra kvinnens egen telefon. En innbydelse til hardhendt voldtekt.
Hvis mannen bak disse beskjedene, tror kvinnen kan gå videre med saken, at det blir etterforsket, da tar han livet av de.
Bøkene kan leses frittstående, men fint å lese de i rekkefølge.
I tillegg til hovedhistorien, blir også en av de fire i etterforskningsgruppen skygget av en mann i en hvit Saab.
Det er en tankevekkende historie i dagens samfunn, der identiteter blir stjålet eller vi lures til å tro at vi snakker med en vi er glad i, når det egentlig er en svindler. Slike ting som før ville føltes som visvas, men som nå er blitt virkelighet.
Fra omslaget:En kvinne blir brutalt voldtatt av en ukjent mann i sitt eget hjem på Södermalm i Stockholm. Gjerningsmannen kan pågripes på stedet og ved første øyekast ser det ut som en enkel sak. Men ingenting er slik det ser ut på overflaten. Politiet finner nemlig en innbydelse. Et ønske om hardhendt sex. Når Erlagruppen nå samles igjen, går de løs på en sak preget av kvinnehat. Etterforskningsteamet jakter på en eller flere personer som ikke skyr noen midler for å terrorisere kvinner. En stjålet identitet er et effektivt våpen. Og skrekken sprer seg. Samtidig må politi Liv Kaspi ta et valg. Hun elsker en mann med en bakgrunn i en mørk underverden – men kan hun stole på ham? Fellen er den tredje frittstående delen i ERLA-serien.
Og nå er den lagret så jeg kan bruke den en annen gang.
Jeg skal lage flere dagsmenyer etterhvert.
I går lagde jeg suppe av kun blomkål og broccoli og en liten dash hønsebuljong. Så kjørte jeg den i blenderen.
Ja, ser kanskje litt guffen ut på farge, men det er bare potet, gulrot, kålrot og pastinakk som er kokt og most og krydret med persille. Det var helt ok og skal gjentas i ulike versjoner, blant annet uten pastinakk.
Jeg fikk besøk i dag, men det var kun fordi døra til badet var stengt.
Jeg skal begynne på presentasjonen for november, men tror ikke det blir i dag.
Må ha noe å gjøre hver dag. Ikke bare Lillasjelarbeid. Men det er fint å være hjemme og sende fjernhealing her fra godstolen.
Kanskje jeg skal ha gratishealinger igjen.
Å ja, jeg skal jo ha noen aktiviteter der også. Det har jeg glemt.
Nå leser jeg Fellen, siste bok i Erla-serien til Pernille Eriksson.
Kjempespennende serie, 3 bøker
Gubben oppdaget i går at jeg overvåket han. Han kjørte storegutten på fotballkamp i Molde og de trodde de skulle lure seg inn på Mc Donalds uten at jeg visste det, men den gang ei.
Takket være bloggen, kommer jeg i gang med litt rydding.
Jeg er ikke verdens ryddigste, men jeg liker å ha et visst system og her mangler det system i en del skuffer.
Typisk meg at skuffer står halvåpne og at jeg bare har trappet inn klær.
De som har behov for å henge, ja de henger jeg opp.
Men her er flere skuffer som trenger rydding.
Og i og med at jeg ikke bare skal skrive om bøker og mat, så kan jeg jo skrive om rot også.
Det er nemlig også noe jeg har mye av.
Den skuffen jeg har dratt ut, det er gamle småbarnsklær som skal kastes.
De er oppbrukt.
Så har jeg en skuff med strømpebukser og en med sokker.
Og det er ganske så tåpelig.
For det første bruker jeg nesten ikke noe av det.
Jeg går som regel uten sokker og veldig sjelden bruker jeg strømpebukse.
Det er brukte og ubrukte, for små, tights, tynne, tykke, ull, ulike farger.
Og det blir ikke brukt.
At en som ikke bruker sokker, må ha en hel skuff full, ja det er dustede.
De fleste er minst 15-20 år gamle.
Jeg plukker ut de jeg tror jeg vil bruke.
Samler alt i en skuff og har dermed to ledige skuffer.
Disse skal jeg gi bort i Rauma Arveklubb og hvis ingen vil ha de, ja da kastes de.
Nå nærmer det seg meditasjonskveld online, her.
Fortsatt mulig å melde seg på.
Sendingene kan sees, når man vil og så ofte en vil.
I kveld blir det to nye øvelser, det er korte øvelser som er temaet for disse kveldene.
Først skal vi opp på fjellet for å få oversikt, deretter styre vår egen skute.
Så kom den dundrende inn døren, krimboken jeg så lenge har ventet på. 1070 sider, 1,5 kg bok.
Det er mye. Den trengte seg lett forbi alle andre som lå fint i køen og tålmodig ventet.
Og den stjal jo mange dagers lesing.
Var det verd det? Ja, definitivt. Jeg savner den allerede.
Jeg forstår ikke helt hva J.K. Rowling gjør som skaper et univers av fans. Aldri har jeg sett så mange artikler og YouTube videoer om en bokserie som det er av denne serien hun skriver under pseudonymet Galbraight.
For meg har filmatiseringen vært viktig, for skuespillerne gjør en utrolig god jobb. Jeg leste den første boken i serien, og så så jeg vel de to neste, de går på Max og deretter har jeg lest de neste bøkene. Men det tar så lang tid før de kommer på norsk at nå skal jeg prøve meg på den engelske lydboken. Litt usikker på hvordan det går. For bok 7 er gitt ut i England, i fjor. The running grave.
Så hvorfor liker jeg disse bøkene så godt? De strider jo mot alt jeg ellers liker. Jeg liker ikke for tykke bøker, for rolig, for omstendelig. Her er det alt, men likevel liker jeg de. Det beksvarte hjertet krevde også mye konsentrasjon å lese, for det var veldig mange navn å holde styr på. Ja, det er det alltid i bøkene hennes, men her var det chat-språk med chatnavn og forkortelser, ofte flere samtaler på en gang, så man måtte lese det i spalter.
Man må følge samtalene spaltevis. Så samtalen til venstre fortsetter til venstre på neste side, samtalen i midten, fortsetter i midten på neste side, osv.
Men for all del, hele boken er ikke sånn. Kun noen sider her og der.
Det handler nemlig om et dataanimert spill. En av designerne av spillet, blir funnet drept på kirkegården, som er stedet spillet finner sted. Og det er et svært aktuelt tema. Hvem skjuler seg bak alle psudonymer på nettet. De er anonyme. De bruker nettet til å spre høyreekstremistiske propaganda og de slenger ut løgner og beskyldninger for å ødelegge livet til andre mennesker.
Strike og Robins viktigste oppgave blir å finne ut hvem disse menneskene er, så de overtar en spillers spilleidentitet og deltar i spillet for å infiltrere moderatorene, for å finne ut hvem de er i virkeligheten. Ikke bare er de anonyme på nettet, men de bruker også gummimasker, så de er ukjennelige. For etterhvert blir flere mennesker med tilknytning til spillet, myrdet. Også Robin og Strike utsettes for angrep og må gå i skjul.
Og det er tankevekkende og skremmende hvordan man kan være anonym på internett og ved det kunne ødelegge folks liv. Og spre annen propaganda. Det ser vi jo mye av i dagens samfunn der folk tjener millioner på å spre konspirasjonsteorier. Det deles og deles og reklamekronene triller inn og hoder fylles med nonsens. Og med kunstig intelligens susende inn på alke kanter, kan vi ikke lenger stole på noe av det vi ser, hverken av tekst, film eller bilder. Veldig skremmende.
Dette er ikke lettleste bøker du pløyer igjennom på kort tid. Er du en svært utålmodig leser, vil jeg nok ikke anbefale de. Men jeg digger de, enda jeg er ikke bestandig like tålmodig når jeg leser. Det er ikke makabert, ingen grusomme beskrivelser.
Bør leses fra starten av, eller se serien først. Det beksvarte hjertet er allerede filmet, men har ikke begynt å gå på de norske kanalene enda. Ikke så jeg har sett ihvertfall. Tror det må være min favorittserie nummer 1.
Oversetter Heidi Grinde fortjener også skryt synes jeg. Hun bidrar jo til at jeg synker inn i boken og koser meg med å lese.
Fra omslsget:Det beksvarte hjerteter sjette bok i den kritikerroste serien Cormoran Strike, skrevet av Robert Galbraith som er pseudonym for J.K. Rowling. Alle bøkene i serien har toppet de internasjonale bestselgerlister.
En skremt og forvirret kvinne dukker opp hos Strikes og Robins detektivbyrå i Denmark Street og hevder at hun blir forfulgt og hatet på nettet av en ond, anonym person som kaller seg Anomi. Det viser seg at kvinnen er medskaper av den verdenskjente kult-tegneserien The Inky Black Heart. Noen dager senere leser Robin den sjokkerende nyheten om at kvinnen er knivstukket og at liket hennes er funnet på selve kirkegården der tegneserien finner sted.
Robin og Strike begynner å se på saken, og snart må de navigere i et ugjennomtrengelig nett av nettidentiteter, økonomiske interesser og nådeløse familiefeider. Den komplekse mordgåten strekker begges evner til det ytterste, og plutselig opplever Strike og Robin også å bli truet på svært skremmende måter.
Og for en glede det var. Jeg storkoste meg hele boken igjennom, nesten enda mer enn med den første, og jeg er så spent på om det kommer flere.
Agneta har reist fra voksne, egoistiske barn og utspekulert eksmann, og blitt fransk i hjertet.
Men hun møter forviklinger der også. Er det den store kjærligheten?
Hvordan går det med slottet? Hun gjør nemlig en liten tabbe. Hun slipper inn to menn fra myndighetene, ikke så lurt kanskje?
Dette er så gøy, men samtidig også så menneskelig. Om mangfoldet, ikke alle mennesker er a4.
Og herlige Einar, som er dement og ofte ikke vet hvor han er til enhver tid. Nå får vi også høre mer om Bonnibelles historie.
Romanen ser veldig lett ut og det er jo en underholdningsroman, men en jeg er overbevist om at mange vil like. Litt usikker på om det er rette omslaget til å nå ut til de som er litt skeptisk til feelgood. Vær ikke skeptisk.
Hiv dere over bøkene om Agneta. Jeg er sikker på at dere vil kose dere glugg i hjel og humre og le også.
Men dere kan ikke være pripne for her springer de til tider rundt lettkledd i nydelig silkeundertøy.
Men jeg håper på en bok til. Hun bør få forholdet til sine barn på plass, blant annet. Det kan jo ikke slutte slik.
Fra omslaget:Endelig har Agneta funnet sin plass. Nå vet hun nøyaktig hvor og hvordan hun vil leve livet sitt: I Saint Carelle, sammen med Einar, Bonnibelle, Fabien, kattene, ostene, vinen, bagettene og klosteret. Men uansett hvor solid et middelaldersk kloster står, kan det faktisk smuldre opp med et enkelt bank på døren. I hvert fall hvis det er myndighetene som banker på. Med ett står den magiske verdenen Agneta har skapt, i fare for å bli ødelagt. Einar vet alt om forgjengelighet og at ingenting varer evig. Så han bestemmer seg for å forsvinne sammen med klosteret sitt. Men Agneta maner til kamp. Forsvinne? Aldri i livet! I stedet samler Agneta sine styrker – Fabien, Bonnibelle, Paul og de andre – for å redde både Einar og klosteret. De har verken penger, makt, orden eller organisasjon å kjempe med. Men de har utrolig vakkert undertøy.
