Det er fint å se litt tv, når man vil få tiden til å gå på kvelden.
Nå er det kommet en ny sesong med Reddet.
Autentiske opptak av redningsaksjoner og de to første episodene ga både snørr og tårer.
Man føler jo det som skjer på kroppen.
Det står ofte om sekunder mellom liv og død.
Etterpå så vi noe lettere, Harry Wild, på tv 2.
Denne engelske krimserien er bare innmari gøy.
En pensjonert lærer begynner som snushane, noe sønnen som jobber i politiet, liker svært dårlig.
En lommetjuv stjeler lommeboken hennes og hun vil jo ha den tilbake også, så hun snuser opp han også.
Vi sitter i hver vår stol og humrer og ler. Rett og slett, koselig.
En annen serie vi har startet på, også engelsk, er Murder in Suburbia.
Her er heller ingenting makabert, typisk engelsk krim.
I går kveld tok jeg fatt på strikkingen igjen.
Det går smått, men det haster ikke.
Jeg er på bok 5 i vikingeserien til Tonny Gulløv.
700 sider, så det tar sin tid.
Han kunne med stort hell kuttet noen sider, uten at det ville ødelegge for handlingen.
Mang en god latter får jeg ihvertfall, med beskrivelsene hans.
Man kan absolutt ikke være prippen når en leser disse bøkene.
Det har begynt å spire igjen i auk-en min.
Pak choi og crispisalat.
Og de jeg har pottet om ser ut til å trives, selv om de ikke har vokst stort enda.
Det er jo blitt mindre lys.
Kanskje jeg må flytte dem, så de drar nytte av lyset i auk-en kanskje
Nå har hun gått bort til ovnen og mjauet i flere dager og endelig fikk hun viljen sin.
Men når det ikke er fyr i ovnen, da er badet best.
Og når jeg er så dum at jeg legger håndkleet mitt på gulvet, ja da må jeg forstå at det blir opptatt.
Stadig forundres jeg over hva som dukker opp foran meg.
Jeg tenkte her en kveld at jeg burde funnet meg en klut og vasket skjermen min.
Vel, i går dukket den opp på gulvet foran meg.
Hvorfra? Aner ikke. Brukt som bokmerke i en kokebok kanskje. Eller?
I dag har vi vært i kirken, for å ta farvel med en kjernekar.
En slik en som fyller kirka med folk som vil ta farvel.
Mange tanker gjorde jeg meg.
Hvordan noen setter sterke spor etter seg, bare ved å rolig være seg selv.
Alltid arbeidsom, alltid villig til å hjelpe, rolig og stødig og til å lite på.
Og dette føles så sterkt i ei bygd, når hele bygda stiller opp.
Ja, jeg vet at det også kan være tøffe tak, når man ikke er så mange i et lite samfunn.
Men her trenger man ikke være kjendis for å fylle kirken til randen.
Vi kom 40 min før det begynte og det var nesten fullt allerede.
40 års naboskap, uten et eneste ukvemsord.
Det er verdifullt det. 😢❤️
Jeg tenkte også over hvor lett det er å slenge ut harde ord.
Jeg så nemlig før jeg dro, en diskusjon i lokalavisa.
Hvis vi ikke har noe godt å si, kan vi faktisk la være kommentere.
Joda, innimellom kommenterer jeg selv, men jeg slenger aldri dritt.
Jeg prøver så godt jeg kan, bare å komme med mine synspunkter, hvis jeg føler det presser på.
Man er jo ikke likegyldig til alt som skjer.
Men samtidig må vi alltid respektere andres meninger også.
Og for meg er det viktig å diskutere sak, ikke angripe noen.
Så snart du angriper, møter du forsvar og det blir ingen reell meningsutveksling.
Og det er jo det å utveksle synspunkter som er utviklende for oss.
Kanskje ender vi til og med opp med å skifte mening eller lære noe nytt.
Det var noen av dagens tanker.
Så dro vi på butikken, for å fylle opp igjen alle skap, nå når kjerringa i morgen, skal begynne å lage mat igjen.
Og handle når en er sulten, ja det blir dyrt.
Det er jo så mye en har lyst på.
Jeg fant et par andebryst som var utgått på dato og noen pk med kyllinglår.
Men du verden, det er en ganske sunn handlekurv.
Men jeg har både snacks og sjokolade på lur i kjelleren.
Noe nammis må man ha i helgen.
I dag brukte jeg en av mine egne diettmenyer.
Jeg lager bare tre retter, ikke fire.
All frykt for diettuker er borte, nå når jeg kan sette sammen det jeg har lyst på, den dagen.
Og nå er det siste dag for denne gang.
Nå spiser jeg normalt minst fire uker.
I morgen skal jeg bake brød og kanskje noen frørundstykker jeg fant oppskrift på.
Gubben stakkar, får lite servering disse dagene.
Men jeg gjør klar en form han kan putte i airfryeren.
Poteter, løk, tomater, hvitløk og chili, litt pommesfriteskrydder, olivenolje, salt og pepper.
Så slengte han et par pølser på toppen de siste minuttene.
Ja ikke ofte pensjonisten har fridager.
Nå er han ferdig med å pusse opp de to sparkene som han egentlig skulle kjøre på søpla.
De ble kjempefine.
Nå har jeg spist frokosten min klokka er 18.00.
På tide å ta seg en tur og besøke vikingene.
I dag