Litt fordi jeg er spent på meditasjonene jeg starter med i morgen.
I dag har jeg rotet bort tid med å lete etter en sang jeg ikke finner.
Når jeg kom på flyplassen i går, ble jeg nemlig oppmerksom på en sang med tekst som bekreftet uken, men jeg vet ikke hva den heter og nådde ikke skrive ned teksten, for vi boardet.
Men det føltes som om det var en beskjed.
Ofte får jeg sånne sanger i øyeblikk jeg trenger det, blant annet i bilen, når jeg har vært i begravelser, osv.
Det var en sang med refreng om at jeg blir aldri alene, men at de alltid er rundt meg.
Men mens jeg lette, fant jeg et par andre.
Så får jeg bare be de sende meg den på nytt en dag.
Det er nok en ganske populær en, siden den sendes på en restaurant på flyplassen.
Ja, i går ble det ingen middag servert.
Jeg måtte pent lage den selv.
Jeg hadde en pk kyllingsaus. Den kokte jeg opp sammen med litt sopp.
Kuttet rødbete, rødløk, gulrot, pastinakk, chili, squash i en form.
Tømte sausen over.
En pakke svinefilet, gravd frem fra fryseren.
Pluss at jeg kokte litt pasta.
Rotgrønnsaker tar litt tid, så jeg måtte plukke av kjøttet og la grønnsakene stå lenger.
Hadde nok vært lurt å vente med å legge på kjøttet for skivene var tynne.
Kunne med stort hell vært saltet mer, men ble helt ok.
Utenom Lillasjelarbeid, og litt aktiviteter på siden min, vil det bli bøker i fokus fremover.
Bøker og mat. Kokebøker skal testes. God levert kommer i kveld.
Kanskje prøve et par TooGoodToGo pakker igjen. Diett neste uke.
Jeg digger Agneta. Jeg skal lese ut den i dag.
Så må jeg bare ha bok 2 av Anders de la Motte/ Måns Nilsson
Den er konstant utsolgt så jeg må prøve lyd eller e-bok eller biblioteket
Dette førte meg inn på appen Bøker.
Oj, har visst noen på vent.
Jeg er jo ikke så glad i å lese på skjerm.
Føler ikke boka på samme måte som papir.
Er ikke god på lyd heller, men nå skal det prøves.
Og jeg er 460 sider inn i denne og vil så gjerne lese den neste, men den blir nok ikke oversatt med det første.
Vurderte å kjøpe den på flyplassen, men glemte det.
Men nå kjøpte jeg den på lyd.
For første gang i mitt liv.
Ikke ferdig nedlastet enda, men håper jeg får det til.
Små drypp dag for dag, gir plutselig en åpenbaring.
En person sier noe, den neste noe annet, men merkelig nok danner de en sammenheng.
Så får du svaret dalende ned.
Slik var det i natt.
Jeg gjorde så som så i går, når jeg prøvde å ta ned en bestemor, i transe.
Men med 40-50 mennesker som snakker rundt en, er det nesten umulig.
Jeg sa: Du elsker hester. Men når du var liten satte jeg deg på en hest og falt ned. Og jeg sa en del annet også. Vedkommende kjente igjen det med hestene, men hun hatet hester. Men…. Datteren hennes elsket hester og hun hadde falt av. Jeg leste forholdet hun hadde til sin datter, det var ikke fra bestemor.
Vi har hatt gruppearbeid. Fra morgenen av i dag.
Vi har hatt healing og det har vært deilig.
Det er morsomt at de andre i gruppa sier at jeg er alltid in head of everything.
Med det mener de at jeg spør eller forteller om ting, som kommer litt senere på dagen.
Det er som om kroppen min springer foran meg.
Og slik opplever jeg det ofte. Uten at jeg tenker over det, så vet kroppen hva jeg skal, før hodet vet det.
Slik som i dag når jeg fortalte dem om i går, at jeg nok ikke var i transe, men hadde noe de kaller inspirert tale.
Slik jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.
Jeg får et bilde og et navn og så faller ordene ned.
Så sier læreren at jo, det hadde hun planer om at vi skulle øve på i kveld.
Nå skal jeg skulke unna forelesning og meditasjon, for jeg trenger å hvile meg.
Jeg sov på ettermiddag i går og jeg sovnet igjen ca 9 i går kveld og sov til nesten halv 8.
Var bare oppe på do tre ganger, men sovnet igjen med en gang.
Jeg har vært her så mange ganger, at nå føler jeg at jeg kan ta litt fri.
Men når vi jobber i grupper, må man prøve å stille opp, for vi er bare 10.
Og det er jo i gruppearbeid vi får øve.
Nå gikk jeg meg en tur i parken, før jeg la beina opp i senga.
Og der kom solen.
Nå skal jeg sløve her litt.
Jeg tenkte å gå på kreativitetsworkshop, men ombestemte og ville til Eileen. Så ombestemte jeg meg igjen og valgte kreativitet.
Og jeg klorte meg fast ved et bord.
Å sitte med et brett på fanget og skrive for hånd, er et mareritt for meg, som ikke får til å skrive for hånd, siden jeg skjelver og hendene føles klumpete.
Jeg valgte skriving fremfor tegning. Øve på å tegne kan jeg gjøre hjemme.
Her er ordene som kom. Heldigvis kan jeg velge engelsk rettekontroll.
Og jeg kunne skrevet de på norsk, hvis jeg ville det.
Lærer Debra ga oss et ord i starten og mitt var I am vibrant.
Derfor kom ordene dalende ut fra det.
I am vibrant
I am free
I am strong
I am different
I am loved
I am me
And that is why I am perfectly unperfect
And that’s exactly what I am born to be
Do y believe every flower in the world look at everyone else and think they are more beautiful
Do y think every bird look at all other birds and wish to be someone else
Do y think every fish in the water looks at all other creatures swimming around, and want to be like them
No
They are all unik, one of a kind
Not one single flower or bird or fish or any living being stribe to be better or more beautiful or shine more, than the others
They are the one they are born to be and so are y
Y are unik
Y are a diamond
Y are vibrant
Y are strong
Y are free
Y are perfectly unperfect
That’s mean y are beautiful
Y need to be y
Never let anyone else take the control over your life
Y have an inner voice
That voice is for y the most powerful voice in the world
Don’t let the brain kick your legs so y fall
Follow the voice in your heart
That voice know where y are going
Yes y might have big dreams
Y need the dreams as a goal
But don’t run against the goal
Your heart whispers to y
One step at the time, my love, one step at the time
Maybe y need to follow other paths as well
Maybe a tiny, narrow, difficult one, that gives y a lot of pain
But when y pass that tiny path, the road can suddenly be wider
Maybe y are not going all the way to your dream
Your dream can change and new dreams pop up
Be listening to your heart
Be y
Så skulle vi gjøre det igjen og da kom disse ordene.
Everyone is running towards what they think will make them happy
They are buying stuff they think they need
But when they got their stuff, they are happy only minutes before they start looking again
They look at other people, wishing to be them
They never feel good enough
But who is the judge rather then themselves
And will they find that happiness?
Never
Why
They are looking all other places, than where it is to find
Inside them selves
Do y know it does not matter how many think y are beautiful, if y don’t feel it yourself
It doesn’t matter how many telling y that y are good enough, if y don’t think it yourself
Y don’t listen to anyone, do y
Why
Because y don’t feel it in your heart
Y need to give yourself the affirmations y need
Y need to start loving yourself
Y need to see your self in the mirror and smile
This is y
One of a kind in the whole world
Buying stuff will never give y happiness
It is not for sale in any store
Stop looking please
And
Happiness isn’t a lifelong condition where you walk around with a smile on your mouth
Floating along in a perfect life
No
Happiness comes in moments
Seconds, minutes, some hours if you are lucky
Y need to embrace those moments
But if y only could accept who y are as a human being, comfort, accept, love, nourishing and taking care of yourself, then those moments come often and last longer
Love is the answer
Love is the only thing y need
And with love, self love have to come first
When y love yourself, y send out that love and by doing so, y create happiness
Nå er jeg ferdig med velkomstkvelden, jeg har fått gruppe og lærer.
Og begynner å senke skuldrene.
En liten morgentur ut etter frokost, før første samling.
I går kveld fikk vi hilse på lærerne.
Det er en lærer som kom nå i kveld.
Allerede ble vi kastet inn i noen oppgaver, for at vi skal komme i gang.
For min del, ble det to herlige menneskemøter.
I den ene oppgaven fikk vi et kort.
på baksiden skulle vi skrive en notat til den som skulle få kortet.
Så skulle vi finne en person og utveksle hva vi hadde skrevet.
Dette kortet fikk jeg.
Jeg hater jo slike håndskriftsoppgaver, for jeg skjelver jo på hånda og har utfordring med å skrive.
I den andre oppgaven skulle vi fylle inn om oss selv.
deretter hva vi trodde en annen hadde skrevet om seg selv og så skulle vi finne noen å samarbeide med.
Jeg ergrer meg litt over at jeg var i ferd med å tegne en stjerne som jeg tenkte min samarbeidspartner hadde valgt for seg selv, men endret til et hjerte.
Så viste det seg at hun hadde tegnet en diamant og den ser jo ut som en stjerne.
Slik går det når man blander inn hjernen.
Best å følge det som kommer først.
Så fikk vi hvert vår nøkkelring med bilder av ulike medium.
Tidligere hadde vi gjort en meditasjon der Eileen leste opp en rekke navn på kjente medium.
Vi skulle notere oss hvis noen spesielle utmerket seg i hodet vårt.
Jeg husket Helen Duncan og Estelle Roberts.
Så fikk jeg “tilfeldigvis” en nøkkelring med bilde av Estelle.
Så ble det en aperol i baren og så senga.
Jeg må ha litt alenetid og stillhet.
Men sannelig, se der.
“Tilfeldigvis” er det bilde av Estelle på veggen utenfor rommet mitt.
Jeg sov noenlunde bra, men drømte at det var en hel gjeng som bråkte utenfor rommet mitt.
Jeg var ute flere ganger og klagde.
Inne på rommet igjen, tenkte jeg at gurimalla, gikk jeg rundt i gangene, uten klær?
Da bestemte jeg meg for at aldri om jeg skal hit uten å ha bad på rommet.
Det er nemlig smekklås, så jeg kommer til å låse meg ute så jeg må i resepsjon etter nøkkel.
Og jeg kan jo glemme å kle på meg.
Deretter fortalte lærer Irene omHelen duncan, som er er kjent medium i England.
Hun drev med Fysisk mediumskap
Hun så ånder fra hun var liten og fikk streng beskjed om å holde stilt om det, hvis ikke ville hun bli utstøtt i samfunnet.
En gang var det en leteaksjon etter doktoren i byen og hun sa hvor han var.
Da ble hun arrestert for å være en heks.
Hun levde 1887~1956.
En gang på skolen, skrev hun på en tavle noe hun ønsket svar på.
Når hun etterpå så på tavlen, var svarene skrevet helt av seg selv.
En gang hun var på besøk hos en venn, kom broren hennes, Henry, tilbake fra krigen.
Hun hadde hatt et indre bilde av han og han hadde sett et indre bilde av henne når han var i skyttergravene. Så når de så hverandre visste de at de hørte sammen.
Hun fikk vite at hun var clearvoient, hva er det tenkte hun. Hun trodde hun var syk.
Hun kunne snakke hebraisk,uten å ha lært det
Hun jobbet med fysisk mediumskap. Det kan være tøft for kroppen.
kroppen produserer en slags masse, ektoplasma og ut fra det kan det danne seg personer eller gjenstander.
