Denne uken har jeg hatt alenemiddager.

Stort sett består de av rester som skal spises opp, som er i fryseren eller mat som må brukes,før det blir ødelagt eller en kombinasjon.

Det et sånn ta hva du har mat.

Noen ganger nam, andre ganger jaja.

Frokosten derimot, den er topp når jeg er alene.

Når vi spiser sammen, ved spisebordet, gidder jeg ikke dra frem alt stasjet mitt.

Når jeg begynte på denne uken, var det ikke handlet mat siden forrige lørdag.

I fryseren hadde jeg en bit røykalaks som hadde sett sine bedre dager.

Der ligger også tre kveiteskiver, som snart når pensjonsalder.

En potet, en gulrot, en løk, persille, surres i smør.

Det var tomt for persille i går på Rema, skrekk og gru, tenk hadde det vært alenedager denne uken.

Jeg er persilleavhengig.

Skal tro om det finnes en kur for det?

Noen rester fra 5 dagers dietten. Blomkål og squash

En annen ting jeg er avhengig av å ha i kjøleskap eller fryser, er fløte.

Det hadde jeg heller ikke.

Jeg lette i alle kriker og kroker.

Ja, det er nå så fullt i den fryseren at det kan hende det gjemmer seg en fløteskvett der.

Fløte slås aldri ut.

For det første er den like god, minst en uke etter dato, og den trives også godt i fryseren.

Men…..

Jeg fant en boks creme fraîche, gikk ut i desember, like fin.

 

Dette ble godt og nok til to dager.

Jeg spiser aldri ved spisebordet når jeg er alene.

Enten på bokrommet, der jeg “bor” det meste av tiden eller foran tv.

Alt spises derfor i skål.

 

Det neste som ble reddet, var en av to små kalkunbiter.

Mer squash og blomkål, pluss rødløk surres.

Så fant jeg en rest blåmuggdip i fryseren.

Den måtte jeg Tine litt i mikroen, men så gjorde jeg tabben.

Jeg prøvde å ha i litt og tenkte det var ok.

Men så hadde resten smeltet og da bille jeg ikke fryse igjen, så jeg hadde i alt.

 

Vel, ble litt for mye blåmuggsmak.

Jeg stekte litt gulrot og søtpotet i airfryer.

De ble ikke sprø, fordi jeg ikke gadd å koke de og snu de i melon dill dall.

Men ok tilbehør.

Men det ble ikke lagd blåmuggdip denne fredagen.

 

 

I går skrøt jeg av å skulle ta i bruk min nyinnkjøpte kokebok, den store airfryerboken.

Det ble fiasko, så stor at jeg egentlig gremtes hele kvelden.

En kombinasjon av tabbe med deigen og klønete oppskrift.

 

Jeg har jo laget tusenvis av pizzadeiger.

2 dl vann, en skvett olje, litt salt og mel og så heve.

Vel, denne var litt mer komplisert og jeg gadd jo ikke gjøre alt som stod…. Typisk meg, jada, min feil.

Jeg hadde i litt for mye mel, den ble for tung, hevet dårlig og jeg smurte den ikke inn med olje.

Jeg har aldri gjort det med pizzadeig så jeg forstod ikke hva det skulle gjøre godt for.

 

Så var det oppskriften, det var ikke min feil.

Det står ingenting om hvor stor denne deigen skal være, ihvertfall ikke slik at jeg forstår det.

Det står også at det skal smøres saus og fyll over hele deigen og så rulles.

Har dere prøvd å rulle en deig med fyll helt ut i kantene?

Det tyter jo ut til alle kanter.

Og det står at man skal ta på skinke, salami, pinjekjerner  og ferske urter, det siste hadde jeg ikke, men hvor skal da rødløken og paprikaen, som også står i oppskriften?

Skal det serveres ved siden?

Jeg hadde det på toppen og rullet det inn.

Så gjorde jeg ny tabbe ved ikke å pensle med egg.

Et helt egg tenkte jeg, bare for å smøre deigen?

 

Se på den deigen. Og igjen sikkert min feil.

Jeg leser må at deigen skulle knas hit og dit og frem og tilbake, men mine pizzadeiger bruker være kjempefine etter en omgang i foodprosessoren.

Men ikke denne.

Den hang ikke sammen, delte seg opp, så helt merkelig ut.

Jeg fikk måkt den på et bakepapir og inn i airfryer 180 gr, 15 min

 

Sånn skulle den se ut. Lekkert?

 

Slik så den ut etter 15 min. Steinhard. Den skulle kuttet med kniv før steking.

Det slapp jeg nesten, for den var selvsprekkende. Den klarte det utmerket på egenhånd.

Når jeg ser på bildet, tenker jeg på sånne steinstøtter gravd frem fra oldtiden.

Om hundre år, blir de kanskje vist frem i et museum som kunst fra år 2023.

Da analyserer de nok fremgangsmåter osv.

Hva ville de fortelle her ja?

 

 

 

Det var ikke godt.

Det var for kort tid til at rødløken ble myk og god.

For lite tomatsaus.

Lørdagsmaten skal være kos, dette var langt fra kos.

Det var regelrett fiasko.

 

 

Vel, slik gikk det.

Nå er det søndag.

Gubben virket veldig stolt fordi katta hadde vært ute en tur.

Det hørtes nesten ut som den hadde vært på Mont Everest.

Nå har de det travelt med vintersport.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken gren de deltar i.

Selv er jeg klar for neste oppskriftstesting.

I dag