I dag tenker jeg
Er det noe nytt, sier du da.
Inni deg?
Og det er det jeg tenker på.
Hvor mye vi kunne latt være å si høyt.
Ok, vi sier det inni oss, men må det komme ut høyt?
Og hvis det kommer ut, i hvilken form?
Det man ofte glemmer, er respekt for andres meninger.
Ja, jeg mener mye og mangt, om ulike ting.
Jeg forventer at de jeg snakker med, respekterer mine valg, ikke sant?
Da må jeg respektere deres også.
Da kan vi dele synspunkter fredelig.
Jeg tror ikke jeg har en eneste uvenn i hele verden.
Jo da, noen synes sikkert jeg er ufordragelig.
Det er ok.
Noen blokkerer meg på Facebook og synes jeg er teit.
Det er også ok.
Gjør det du må for å beholde freden, tenker jeg.
Blir du irritert, la de gå.
Men jeg kommer ikke på en eneste sjel jeg kjenner, som jeg ikke kan si hei til.
Slå av noen ord, på tross av ulikheter og uenigheter.
Og det føles innmari godt.
For hvem skader vi mest når vi er irritert og sur?
Jo, oss selv.
Å gå rundt med irritasjon og sinne innabords, er direkte skadelig for kroppen vår.
Og det er også den eneste personen vi kan endre.
Og vet du hva det lureste er hvis du desperat vil at noen andre skal endre seg?
Jo, det er å sende dem godhet, gode tanker.
Ikke enkelt?
Jo, veldig enkelt.
Det er bare å gjøre det.
Og nå snakker jeg ikke om alvorlige ting her som svik og overgrep av ulike slag.
Jeg snakker om hverdagslige irritasjoner.
Vi har det så mye bedre inni oss, hvis vi er fredelige og ønsker folk alt vel.
Ja, på tross av ulike meninger.
Vi kan behandle hverandre med vennlighet.
Vi kan snakke om hva vi mener, uten å gå til angrep på andres meninger.
Jeg liker å tenke på at hvis jeg forsvinner fra jordens overflate i morgen, da forsvinner jeg i fred.
Jeg håper ihvertfall det.
I dag
