Jeg holder på å utforske nye teknikker for å få fred i hodet.
Å skulle forklare noen som ikke er høysensitiv, hvordan det fungerer er vanskelig.
Ja, det er veldig vanskelig.
Det må oppleves for at man skal forstå.
Det er som om hjernen din går på et så høyt gir at kroppen ikke klarer å følge med den.
Som om hjernen springer i alle retninger på en gang, mens kroppen går sakte som en skilpadde og virrer rundt og rundt på skallet sitt fordi den klarer ikke følge med så fort.
Tror der man blir sliten av det eller.
Tenk dere tanken.
Ja, nettopp tanken.
Tenk at det kommer inn mange tanker i hodet på en gang, alle forskjellige.
Jeg står i dusjen og hjernen jobber på spreng.
Den tenker på sauer som gjeteren mister ut fra flokken.
Den tenker på cruise i Middelhavet om under hundre dager.
Den tenker på middagen i dag.
Den tenker på hva som skal handles.
Ut av dusjen ser jeg et sommerfuglsmykke som ligger ved vasken.
Automatisk tenker da hjernen på sommerfuglen som vokser ut fra puppen sin og blir så vakker.
Ikke vet den vel hva den skal, den utvikler seg helt naturlig.
En høysensitiv hjerne tar ikke inn kun det den ser.
Den kommer samtidig med opplysninger om hvordan det er kommet dit og hvilke erfaringer den har gjort seg.
Og gjerne om flere emner samtidig.
Pusser du tenner så tenker den på all såpen som er i de fleste tannkremer.
Da blir man lett sliten, fordi sanseinntrykkene er så høylytte og krever så mye energi.
Lyder, lys, mennesker, musikk, alt blir kaos i hodet.
Det er viktig å lære seg teknikker for å få mer fred inni seg.
Jeg har øvd en stund nå og til min store forbløffelse, merker jeg nå at det er blitt lettere å stilne hjernen.
Det er som om den nå har skjønt tegningen liksom.
Den reagerer kjappere med å stilne tankene.
Så gi ikke opp om du ikke merker noe i starten, fortsett å trene.
Viktig å huske er at uansett teknikk, blir det ikke helt stille oppe i topplokket.
Tro ikke at hvis tankene kommer, så er det fordi du ikke får til.
Hemmeligheten er hva vi gjør med tankene.
Vi kan nemlig lære oss at vi vet de er der, nem vi hører dem likevel ikke.
Vi er ikke nødt til å behandle dem eller føle noe ved dem.
De vil da bli mindre støyende.
Lær deg å meditere.
Begynn med noen få minutter.
Mye gratis på YouTube.
Men et par minutter med øynene lukket, gjør underverker.
Det kan gjøres overalt, på tog, buss, fly.
Du føler kanskje ikke stillhet, men likevel begrenser du inntrykkene for hjernen
Jo mer du øver på dette, jo lettere vil det bli.
Etterhvert vil du oppdage at du greier å distansere deg fra støyen rundt deg.
Den er der, men den plager deg ikke like mye som før.
Når det gjelder andre mennesker, tenk på dem på en annen måte.
Ta ikke inn alt de sier og tro på det.
Tenk på det kun som ord, hvis du må omgås noen som sliter på deg.
Det er kun deres ord.
Du er ikke nødt til å føle noe.
Da kan du høre ordene, men de vil ikke plage deg så mye lenger.
Det har egentlig ikke noe med deg å gjøre, det er deres, ikke ditt.
Ofte er de som er høysensitive så ansvarsfull og pliktoppfyllende.
De føler at de på ett vis må reagere på ting, men det må man ikke.
Vi kan velge det bort.
Sett grenser for deg selv.
Du har lov å gå.
Trekk deg unna, når situasjoner blir slitsomme for deg.
Tankene går ofte i loop.
De bombarderer hodet med sekunders mellomrom.
Finn en teknikk du liker og bruk den.
En gang holder sjelden, gjenta og gjenta til det stilner av.
Selv bruker jeg ulike teknikker, for det som hjelper en dag, hjelper mindre en annen dag.
Teknikker jeg bruker:
1: Jeg lukker øynene og fokuserer på høyre hjernehalvdel.
2: Jeg ser enkelt og greit et glass vann foran øynene.
3: Jeg ser tankene gå inn ene øret og ut andre, kan også brukes med ord.
4: Jeg ser en elv renne gjennom meg og rense meg. Hjelper og for å rense andres energier.
5: Jeg ser et knuseverk, hvordan tankene blir lagt på båndet, knuses til sand og ført ut i havet.
6: Jeg ser foran meg et stille vann.
7: Jeg ser et stoppskilt, eller sier stopp, og putter inn et bilde av noe som gir meg glede. Her kan du bruke en ferie du gleder deg til, bilde av dine nærmeste, blomstene i hagen eller hva som helst som gir deg glede og ro.
8: Jeg ser foran meg en stor tank. Dit sender jeg alle tankene og skrur igjen toppa så de ikke kommer opp til overflaten igjen.
9: Har jeg mye å tenke på, sorterer jeg. Jeg ser for meg arkivskap. Jeg sorterer i permer eller mapper. Noe låser jeg inn i en skuff, andre ting setter jeg på hylla og sier at der kan du sitte, så vet jeg hvor jeg har deg hen og kan nå deg når jeg har bruk for det. Skriv huskelapp hvis noe er under planlegging, hvis ikke vil alle de gjøremålene gå i loop, for du vil bære redd for å glemme.
10: Jeg lukker øynene og sier : tøm hjernen og ser så for meg at tankene rader ut og forsvinner i luften
11: Lykk øynene og tenk ord som gir deg fred, som fred. Tenk så på det ordet om og om igjen. Fred, ro, stille, Finn et ord eller flere som du liker.
12: Har du ufordringer, analyser dem litt. Er dette noe du må kan gjøre noe med? Må det i så fall, gjøres akkurat nå eller kan det vente? Kan det vente, så putt det opp på hylla eller skriv det ned. Hvis utfordringene har med andre å gjøre og ikke er dine bekymringer, tenk at dette har du ikke noe med. Ja, du vil så gjerne hjelpe, men bekymringene dine hjelper dem ikke uansett. Det du kan gjøre som faktisk kan hjelpe, er å tenke på gode løsninger for de det gjelder. Er noen ute og kjører bil, så tenk at de kommer trygt hjem. Er noen syke, tenk at de er friske.
13: Skal du ut blant mange mennesker eller i støyende omgivelser, si høyt til kroppen din at den skal trekke auraen din inn til kroppen din. Si at den skal stenge av for andre menneskers energi. Trening hjelper her også. Vanskelig i starten, lettere etterhvert som du øver. Se deg selv inni en boble der ingen kan trenge inn. Hjernen din vil lære seg disse teknikkene.
Men husk at stenger du av, stenger du også av for det som er godt for deg, de gode energiene. Men er man sliten, er det ok med hvile.
ps.Ikke tenk at du må klare alt helt perfekt, da gir du opp, tenk bare at det skal bli bedre enn det er
Og som den gjennomsnittsnordmann de fleste av oss er, så er man frustrert.
Man mister jo favorittkanalene sine.
For meg er det Masterchef.
Har du hørt sånt tull.
For en bagatell vi er opprørt over.
Tv- kanaler
Likevel vil jeg bruke akkurat denne settingen til å forklare hvordan et høysensitivt hode reagerer.
Jeg bor sammen med et ganske så rolig og sindig menneske.
Han ser opp og registrerer at kanalene blir borte og så fortsetter han med kryssordet sitt.
Men i mitt hode er det ikke sånn.
Jeg har tusenvis av tanker.
Jeg får ikke sett Masterchef, kakekrigen, Discoverykanalene, hvor kan jeg finne dem, vil de komme på apple-tv-en min, jeg må inn på internett og søke, stakkars de som jobber der, skal jeg ringe dem, nei, det er nok så mange som ringer og de vet sikkert ikke noe, tenk å sitte der hele dagen og være bekymret for om du mister jobben og få masse sinte telefoner, de får sikkert kjeft hele dagen, de vet sikkert ikke hvordan det går, sjefene gir dem sikkert dårlig informasjon, skal tro alt folk lirer ut av seg når de ringer inn, de klager sikkert på alt mulig, ikke er det vits i å ringe heller for jeg får nok ikke svar likevel, kanskje blir de enige til i morgen, jeg skjønner at folk blir frustrert, men tross alt har vi det godt her i landet, når tv-kanaler er en stor greie liksom.
Skjønner dere poenget.
Sånn er det i mitt hode.
Og disse tankene er bare en brøkdel.
Og hadde de kommet og så blitt borte, da hadde det vært greit, men de kommer igjen og igjen.
De går i loop.
Hele døgnet.
Jeg våkner midt på natten og da er de der da også.
Kan dere tenke dere hvor stresset kroppen blir når den tenker så mye.
Og hva gjør det med kroppen.
Jo, immunforsvaret blir svekket fordi kroppen går på høygir hele tiden.
Jeg lurer på hvor mange av de som har lavt stoffskifte og andre autoimmune sykdommer som er høysensitive mennesker.
Så hva gjør jeg.
Jeg setter meg ned i healingstolen min.
Jeg konsentrerer meg om høyre hjernehalvdel for den er ikke så analyserende.
Sakte, men sikkert tar jeg tak i tankene når de kommer.
Jeg legger de på et samlebånd og sender de i et knuseverk.
Der blir de til sand og blir ført ut i vannet til rensing og blir borte.
Jeg konsentrerer meg om pusten min.
Sakte roer jeg ned hodet.
Tankene blir færre og de kommer ikke så fort.
De bombarderer meg ikke lengre, men noen er igjen.
Jeg puster rolig, konsentrerer meg om å slappe av.
En etter en blir tankene sendt bort.
Jeg har ikke bruk for dem.
Dette er ikke noe som jeg skal fikse.
Jeg skal bare vente og se hva som skjer.
Det er ikke noe jeg må bombardere hodet mitt med.
Jeg kjenner jeg får ro i hele kroppen.
Så kan jeg sette meg ned og skrive dem ut.
Roen er tilbake.
Canal Digital og Telenor får ordne opp uten min innblanding.
Steng det ute, sier de Steng det ute De skulle bare visst De skulle bare visst hvor mye jeg prøver Prøver å stenge ute Stenge ute det hodet mitt ikke vil ha
Det er så vanskelig Jeg suger til meg alt Alle lyder, alle ord, alle bevegelser Hjernen min er som et trekkpapir Et sånt papir som suger til seg alt Også det jeg ikke vil ha Akkurat nå er der musikk Musikk jeg ikke liker Det er ikke min musikk, ikke min rytme De forstår ikke at feil rytme er slitsomt for meg De rister på hodet av meg Steng det bare ute
Men hjelp meg da Jeg finner ikke en av-knapp Det er ikke en sånn knapp i mitt hode Ingen bryter som jeg kan slå av Ingen volumknapp heller At de ikke kan forstå hvor hardt jeg prøver Hele tiden må jeg tilpasse mitt kaotiske hode til omverdenen rundt meg Uten volumknapp, uten av knapp Av og til blir jeg så sliten Da må jeg finne meg et stille sted Der jeg bare hører meg selv Noen ganger er nemlig alle mine tanker mer enn nok For meg I dag
Akkurat nå tenker jeg igjen på alle som er så ulykkelige
Og da ikke over ting som skjer dem, men over dem selv
Det er så innmari mange som føler at de ikke er bra nok
Jeg lurer på hvorfor
Hvorfor er det sånn
Hva er det med oss mennesker som gjør at vi ikke ser vår egenverd
Har vi det rett og slett for godt i dag
Var det sånn for to hundre år siden
Er det sånn i slummen i India
I land der de sliter for å få noe i magen så de overlever
Er det påvirkningen fra media
Hvorfor spør jeg
Hvorfor er det sånn
Mange av oss modnes med alderen
Vi faller mer til ro
Vi orker ikke dette jaget lenger, etter noe vi tror er det perfekte
Men slett ikke alle kommer dit
Mange søker og søker, de er bånn ulykkelige
Fordi de ikke føler seg god nok
Og det er da det blir så tullete
For hva er egentlig god nok
Hva er det vi måler oss opp mot
Det er vi selv som til syvende og sist setter standarden
Vi lager reglene i eget hode
Vi surrer oss rundt i tanker som er egenproduserte
Igjen tror jeg at høysensitive er mer utsatt enn andre
De har mer tanker og de grubler mer
De har større følelser og det blir vanskeligere å takle
Det å lese om høysensitivitet er veldig viktig
Plutselig faller ting på plass
Man ser at man er ganske så normal
Det kan bli lettere å håndtere
La oss alle jobbe for å gi hverandre selvtillitt, være god mot hverandre
Er vi god mot andre, gjør det også godt for oss selv
La oss alle være god nok
I dag
Jeg fant denne linken til en artikkel om fordelene med å være høysensitiv. Synes den var fin, i og med at vi ofte kun ser det vanskelige med det. På bloggen min har jeg en egen kategori der jeg samler det jeg skriver om høysensitivitet.
