Jeg overgir meg

Det nytter ikke å gruble

Det er vi vel skjønt enige om

Likevel gjør vi det

Ihvertfall gjør jeg det

Jeg sier at nå er det slutt og så fortsetter jeg grublingen

Eller jeg tar en pause og overgir meg

For deretter å begynne på igjen

Jeg blir drittlei av meg selv

 

En kveld denne uken sa jeg på nytt

Nå gidder jeg ikke mer

Nå gir jeg meg enda over

Jeg må jo ha ting inn med teskje virker det som

Sakte men sikkert har kroppen min igjen funnet freden

Energiene er tilbake i meg, de av den åndelige sorten

Det er deilig

I dag

 

 

 

Det er ikke enkelt, men det er viktig, veldig viktig………..for meg

Jeg hadde dette innlegget en dag og det har ikke sluppet meg i tankene

http://lillasjel.blogg.no/1438375684_jeg_vil_vre_meg.html

Bildet hadde jeg fra før

Men som så ofte før, så hadde jeg glemt det

Jeg husker slett ikke at jeg tråklet det sammen

Men så dukket det da opp foran øynene mine den dagen

Og det kom noen ekstra ord

Noen ord som sporet meg inn på det jeg har tenkt mer på

 

 

 

Det høres så enkelt ut, dette å finne seg selv, være seg selv

Det er nærmest blitt en klisje i dag

For meg går det ikke kun på personlighet

Det går mye dypere enn det

Det går helt inn i det åndelige

Hvorfor er nettopp jeg her

Hva er min rolle på jorden

For å finne den rollen, må jeg først finne meg selv

 

 

Jeg har måtte kastet mye gammelt nag

Vonde opplevelser bearbeides og legges bak, som fortid

Man analyser hvordan en er som person

Svake sider og sterke sider

Hva sier hjertet mitt at jeg skal brukes til

Hva er mine oppgaver med de egenskapene jeg har

Man slutter å la seg såre av andres kommentarer, sakte men sikkert

Man blir mer tolerent overfor andre mennesker

Forstår at de også går gjennom ulike faser i livet og må finne sin vei

 

 

Uansett om man er hjemmeværende eller i arbeid

Man er en viktig brikke i noens liv

Selv om det er en liten pus eller hund eller at man maler eller skriver eller er med i foreninger eller what ever

På en eller annen måte påvirker vi andre

Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hva jeg er, hva jeg vil

Jeg vil ikke endres på grunn av andres oppfatning av meg

De skal få ha den oppfatningen de vil

Liker de meg ikke, ja da er vi ikke ment til å være sammen

Akkkurat den biten har vært kjempeviktig for meg

Det å innse at alle må ikke like meg

Det gjør ikke noe om det er noen som velger meg bort

Det er helt ok og akkurat som det skal være

 

 

 

Det å oppdage åndeligheten i meg, har jo vært en overaskelse

Kanskje jeg hadde det som barn, men jeg husker ikke noe

Det er ikke mange årene siden jeg ikke trodde på sånt

Men sakte, men sikkert har det sneket seg innpå meg

Det er her jeg har funnet kilden til den jeg er

Den sannferdige delen av meg

Hvordan jeg må leve mitt liv for at jeg skal ha det godt

Lære meg å lytte til min indre stemme, ikke la mitt surrehode forlede meg

Slett ikke enkelt bestandig

 

 

Jeg føler jeg er roligere nå

Jeg er tryggere på meg selv

Står mer støtt i egen kraft og som den jeg er , på alle måter

Jeg har begynt å skrive, det var også en overaskelse, noe jeg ikke så komme

Jeg er healer, jeg er medium, jeg kan ikke fornekte det lenger

Det er det jeg er, samt medmenneske selvfølgelig

Jeg er fortsatt i en læreprosess

Mye skal enda erfares og oppdages

For meg er det veldig spennende

 

 

Tvilen kommer likevel innimellom men går igjen også

Som en god venninnne, sa i dag

Har man først startet denne reisen, er det umulig å reversere

Av og til er det tunge tak

Den fysiske kroppen henger ikke helt med og protesterer så godt den kan

Å åpne opp for den åndelige biten, er ikke bare lett for en fysisk kropp

Men det gamle uttrykket gjelder nok fortsatt

Vi får ikke mer enn det vi tåler

Og for meg er det ingen vei tilbake

Fortiden er et tilbakelagt stadium

Nå ser jeg at jeg er medskaper til mitt eget liv og min egen lykke

Det er ganske så fint og ganske så spennende

I dag

 

Jeg holder ikke det jeg lover

Jeg lovte meg selv å ikke gruble

Ikke fundere og ikke tenke på hvordan ting henger sammen

Bare tull med sånne lovnader

Jeg er jo ikke i stand til å holde dem uansett

Å få meg til å slutte å tenke, ja da er ikke jeg meg lenger

 

Jeg har hanglet fysisk denne sommeren

Halsbetennelse og mye vondt i magen

Er på bedringens vei så jeg er ikke ute etter et trøstens ord

Nå liker jo ikke jeg trøsteord heller, så passer jo bra

Men det jeg funderer på er om det må til

Er det sånn at vi skranter litt fysisk, når vi åpner sterkere opp for det åndelige

Kjennes det fysisk på kroppen

 

Trykk over øynene, øm på toppen av hodet, spreng i ørene, vondt i halsen, tett i bringa

Samtidig forsvinner liksom kontakten med meg selv

Meditasjonene funker ikke helt

Jeg finner ikke den salige roen

Jeg bare driver avgårde

Som om jeg svømmer for å holde meg på overflaten

Uten helt å klare å ta inn ting rundt meg

Bra man har bilder fra ferien liksom, for jeg vet ikke helt om jeg var med

 

Det er mulig at det er sånn det fungerer

Men selvfølgelig kan jeg ikke påstå det

Når man så er tilstede igjen, virker det som om man er åpnere

Healingene sterkere, man får mer inn av informasjon

Skal tror hvor jeg finner den store, kloke boken

Boken der alt står

Det er jo mange som har skrevet bøker allerede

Det er bare det at jeg er så innmari skeptisk

Jeg må liksom finne ut av det selv for å være sikker på at det stemmer

Det er nemlig så mange som sier både ditt og datt

Og jeg tror ikke på alt

Men jeg tror det er sånn det må være

Perioder hvor vi må ta livet med ro og trekke oss litt tilbake

Og så kommer vi tilbake, som om vi fødes på ny

Og på ny

I dag

 

 

Tornerose

Av og til føler jeg meg som Tornerose

Jeg føler jeg har sovet i 100 år minst

Jeg er sikker på det er sånn eventyret ble skrevet

Ja, av en sånn som meg

 

Plutselig en dag så våkner jeg opp igjen

Kravler meg ut av dvalen

Og så er jeg tilstede igjen liksom

Hei hei, jeg er her nå

Vet ikke helt hvor jeg har vært

Jo, har vel vært tilstede, sånn rent fysisk

Vekta viser jo det at jeg slett ikke har svunnet hen

Det er bare hodet og sinnet som har vært på langtur

I ukesvis

Flakset avgårde som en hodeløs høne

 

Men nå tror jeg at jeg er tilbake igjen

Etter nesten 7 uker

Jo da, har hatt noen øyeblikk innimellom

Noen dype stunder i sjelens ro har det vært

Men stort sett har jeg kavet for å holde meg på overflaten

 

Det er så rart dette, men det virker som om kroppen og det åndelige samarbeider

Kroppen krangler og åndeligheten forsvinner bak en sky

Og skyer har det jo vært mange av denne sommeren

Kanskje de også forsvinner nå

8 pencillin hver dag skal få kroppen på rett kjøl

Og etter de første 6 dagene , kjenner jeg at jeg begynner å truddelutte igjen

Det vil si det samme som at jeg liksom våkner til igjen

Så nå er det på tide at Tornerose skrider til verket

Hun har kastet mye gammelt avfall på søpla

Hmmmm, faktisk både kroppslig og fysisk i kjelleren hjemme

Sammenheng der og ja, det ryddes opp, gis plass til nytt

Nye energier, nye tanker

Det blir spennende

Det er deilig å våkne opp igjen

I dag

 

Du verden hvor vanskelig det er

 

Du verden hvor vanskelig det er

Det er så vanskelig å bare være

Å gi seg over

Bare flyte gjennom det

Hvorfor all denne tenkingen

Hvorfor ikke bare være

 

Jeg spør hele tiden hvorfor

Jeg vil vite

Jeg vil forstå

Hvorfor skjer dette nå

Hva er det jeg skal forstå

Men svarene kommer ikke

 


Jeg savner kontakten

Jeg savner freden

Jeg savner å ikke være tilstede

Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig bare å være

Uten å analysere, uten å forstå

Jeg vil ha svar

Hører dere, jeg vil  ha svar

Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig

Hvorfor skal vi ha svar på alt

Kan vi ikke bare være tilstede

I bakkene oppover og i humpene vi faller i

Kan vi ikke bare være tilstede

Tilstede i det livet vi har

Godta det som er akkurat nå

Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag

Men hva så

Ingen har lovt oss det

Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken

 

Jeg tror jeg må øve mer

Øve på å godta og ha tillitt

Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete

Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå

Kanskje det er nyasfaltert

Nye veier åpner seg foran meg

Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei

Eureka, sånn er det jo

Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei

I dag

 

Grønne enger var det hun så

 
 

Hun åpnet døra og gikk inn

Det var mørkt der

Det var tomt

Helt tomt

Hun skimtet et vindu

Et bittelite et

Hun pusset av glasset med ermet på jakken sin

Hun kunne så vidt se ut

Bittelitt

Det var lyst der ut

Men det eneste hun så var grønne enger

 

Det var ikke folk der

Det var vel egentlig ikke noe rart

Folk var vant til at det var stengt

Det hadde vært stengt i mange år

Ingen går dit det er stengt

De kommer ikke til en lukket dør

Det dumme er at når alt er stengt, holder det ikke bare ute de som vil inn

Det stenger og inne det som ikke slipper ut

Man stenger seg selv inne

Man er ikke fri

Det står nemlig folk der og banker på

De vil gjerne inn

Men du ser dem ikke, du ser ikke at de vil inn

De bare er der

Som usynlige skygger i hjertet ditt

 

Man spør seg kanskje hvorfor man ikke bare åpner opp

Å nei du, så enkelt er det ikke

Man må begynne i det små

Et lite gløtt på glasset

Deretter lage seg en dør

En akkurat passe dør

Den har lås på fra innsiden

Det gjør at man har kontroll

Føles det skummelt, kan man låse igjen

Hva er man redd

Man er redd frykten

Man er redd frykten skal komme inn

 

Det dumme er bare at den er der allerede

Den er innestengt sammen med en

Du og frykten din, alene sammen

Hvis man åpner døren, kan ikke bare andre komme inn

Frykten kan få slippe ut

Lyset kommer inn, men enda viktigere er at lyset slipper ut

Lyset som er inni deg får slippe ut

Du setter deg selv fri

Ta kontrollen over døren til hjertet ditt

Sett deg selv fri

Fri til å leve

Leve ditt liv

Leve ditt liv som deg

I dag

Kanskje var det jeg som skulle ha betalt

 

Av og til trenger man råd fra andre

Jeg gjør ihvertfall det

Som oftest kommer de av seg selv

Som om noen vet akkurat hvor jeg står fast

Jeg har jo min bestemte tanke om healing

Nemlig at jeg ikke er den som healer, jeg er bare kanalen

Energiene går bare igjennom meg

Jeg kan ikke styre hvor de går eller hvordan de skal virke

I så fall ville alle blitt friske

Jeg har ingen tryllestav

 

Men så er det ofte at jeg får beskjeder

Noen ganger om opplevelser personen har har hatt

Andre ganger fra de som står denne nær

Da lever jeg i den tro at jeg hadde ikke fått disse, hvis det ikke var viktig

Jeg så for meg et bilde i går kveld når jeg tenkte på denne teksten

Det har en tendens til å bli hår i sluket på dusjen

Hvis man ikke rensker opp i den, vil håret etterhvert floke seg

Sånn tror jeg det er med følelsesrester etter opplevelser også

Kroppen henger fast ved dem akkurat som hårene i dusjen

Årene går og minnet etter opplevelsene blir til en knute

Den bør fjernes så energiene får gå fritt

Opplevelsen i seg selv kan man ikke fjerne. men man kan gi kroppen beskjed om at det er over

 

 

Når jeg hadde en healing i går, fikk jeg noe informasjon

Jeg overbringte beskjedene og sa at jeg vet ikke om det hører deg til

Likevel sa jeg det jeg hadde sett

Jeg klagde litt over at jeg lett feiltolket

Fikk jeg mor, tenkte jeg at moren var gått bort, men det kunne jo og være andre som ble kalt mor

Hvis jeg ser noen er vitne til noe, er det ikke sikkert jeg trenger å vite hva det er

Da kom det gode rådet

En fin setning som jeg kan bruke

“Kan du ikke bare fortelle hva du ser ”

Eureka, så enkelt

Det er ikke opp til meg å vite hvem det er eller hva situasjonen handlet om

Det er opp til den som tar imot

Jeg skal jo bare formidle

Jeg skal ikke finne historien bak eller løse noe mysterie

Bare si det akkurat som det er

Det var rådet sitt det

Kanskje det var egentlig jeg som skulle betalt for møtet

Tusen takk

I dag

 

Nærkontakt med energier

Jeg opplever at mange nå tar kontakt for å få hjelp med energier

Noen føler at det er noe rundt dem, de ikke kan sette ord på

Som om det er mennesker der, men de ser dem ikke

Det kan være at de føler at noen står over skulderen deres

De hører folk som går i trapper eller at dører slår, som om noen kommer

Det er rett og slett fordi de er blitt åpnere

Dette skjer nemlig veldig ofte uten av i er klar over det

Ofte er det våre nære og kjære som vil si at de er der

At de passer på oss og gjerne vil ha kontakt

Da bestemmer vi selv om vi ønsker kontakt eller ei

Mange føler jo trøst i å snakke med de som har gått bort

Føl litt på hvem du tror det er og snakk med dem, som om de var her

Hvis du ønsker det

Hvis ikke, ber du om fred, setter grenser

Sier fra tydelig at du ikke ønsker nærvær

Er det andre, sterkere energier du får inn, be om hjelp hvis det føles riktig

Men vær ikke redd

Frykten er ikke noe vi vil ha

 

Mange suger lettere til seg av andres energier uten å være klar over det

De blir irriterert eller sliten uten helt å forstå hvorfor

Da er det lurt å tenke litt over hvem du har vært sammen med

Hvis noen har det vondt, kan det være det man har fått inn

At mye av det man selv kjenner på, ikke har noe med en selv å gjøre i det hele tatt

Mennesker i omsorgsyrker er ekstra utsatt siden de er  mye i nærkontakt med andre mennesker

 

Mange er engstelige for det som skjer med dem

Jeg føler veldig sterkt at vi skal ikke være redd

Det er ikke noe å være redd for

Enkle kjøreregler

Vi setter grense for oss selv

Vi sier inni oss at vi vil kun ha vårt eget

Vi ber kroppen rense oss for andres energier

Rense auraen vår så den skinner i rent, hvitt lys

Hvis man er sliten og gjør dette, vil det ofte føles mye lettere etterpå

 

En fin øvelse er og å sende gode tanker ut i verden

Se for seg kjærlighet og lys

Blåse det ut i verden som om man blåser såpebobler

Større og større bobler forsvinner opp i atmosfæren

Da fokuserer man på det gode og ved det gjør man ting lettere for seg selv

Og for de som er i sin nærhet

Vær bevisst en av de det er godt å være sammen med

I dag

Ny fiks ide fra mitt hode

Av og til får jeg sånne fikse ideer

Denne gangen er det om energier

Ja, det er jo ikke første gang, sier du kanskje

Nei, det er ikke det

 

Ofte føles det tungt å være i hus der det har vært mye krangel og ufred

Man kjenner liksom det tynger

Når man går i dette dag ut og dag inn, da blir man påvirket

Det blir tungt å være der

Man kan føle seg deprimert

Man kan bli irritert og sint uten at man forstår hvorfor

Jeg har vært på besøk hos mennesker der jeg har reist hjem igjen lenge før jeg hadde planlagt

Jeg greide ikke å være der fordi det var så tungt der

 

Hvis man da ser for seg verden

I mange land er det krig og ufred

Massedrap og ondskap

Tenk da hvor mye negativ og vond energi som må ligge igjen i de landene

Gjerne hundrevis av år med krig

Energiene vil da ligge som en tykk, svart tåke i atmosfæren

Husk at det ikke må være sånn nå da, dette er kun mine tanker

 

Jeg tenker videre

Hvordan vil man da ha det inni seg når man bor i dette tunge

Hvordan vil vi bli påvirket

Kan det være derfor så mange som driver med lysarbeid, synes det er så lett her oppe i Norden

Det har nemlig vært mer fred her enn mange andre plasser i verden

Kanske skylaget av energier er lysere grå, istedetfor svart

 

Hva skjer hvis flere og flere sender sine gode energier opp i atmosfæren

Likedan som når vi renser hus for energier som henger igjen

De energiene løser seg jo opp

Etter husrens blir det lettere å puste, lettere å leve, i de husene

Da må man vel kunne rense sånn i atmosfæren også

Blåse godhet på de svarte skyene så de løser seg opp

Det vil nok ta tid, mange, mange, mange år

Men kanskje våre neste generasjoner på den måten kan få en litt fredeligere verden

Kanskje vi alle kan bedrive litt verdensrens

Hørtes ikke det fint ut

Du blir vel med

I dag

Hvorfor denne motstanden hele tiden?

Hvorfor denne motstanden hele tiden

Motstanden mot å hvile

Hva er jeg egentlig redd for

Jeg har vært litt ute av form et par uker

Ok, nok, det går over, men hvorfor kan jeg ikke la det gå over

Jeg vet jo hvordan

Jeg vet jo at det er kroppen sin måte å fortelle meg at den vil hvile

Hvorfor gir jeg den ikke det den vil ha

 

Jeg kan oppskriften

Sett deg ned i healingstolen din

Bre over deg teppe og la humla suse

La tankene legge seg fint ned på transportbåndet og bli ført ut igjen på andre siden av hodet

Ta de ikke inn

Gruble ikke på de

La de bare få være på reisen sin uten å blande deg inn

Det var som ei sa her en dag:

Jeg føler det som om jeg tenker dobbelt så fort

Det tyder nok på indre stress

Indre stress kan man også ha om  man ikke har mye å gjøre

 

Så hvorfor denne motstanden hele tiden

Hva er jeg egentlig redd

Hvorfor føler vi mennesker at vi må hele tiden gjøre noe

Om vi  ikke gjør noe, gjør vi noe likevel

Vi skal hvile men vi ser tv, vi strikker, vi er på ipad og data

Er det hvile

Vi slapper nok av, men det er ikke hvile for hele kroppen

Vi har nok et iboende ønske om å være aktiv

Å være aktiv  er jo det som vi er opplært til er det riktige

Det er nok i historien vår, fra tidenes morgen

Kampen for tilværelsen

 

Det er ikke første gangen jeg møter denne motstanden

Jeg må bare se at den er der

Jeg vet at min helse og min kropp får mer energi når jeg hviler

Søvn er ikke nok hvile for da drømmer jeg og bearbeider

Meditasjon er derfor veldig helsebringende for meg

Nå setter jeg meg ned

Setter opp transportbåndet for tankene

Og blir i min egen lille verden

Så lenge det føles riktig

I dag