
Jeg hadde dette innlegget en dag og det har ikke sluppet meg i tankene
http://lillasjel.blogg.no/1438375684_jeg_vil_vre_meg.html
Bildet hadde jeg fra før
Men som så ofte før, så hadde jeg glemt det
Jeg husker slett ikke at jeg tråklet det sammen
Men så dukket det da opp foran øynene mine den dagen
Og det kom noen ekstra ord
Noen ord som sporet meg inn på det jeg har tenkt mer på

Det høres så enkelt ut, dette å finne seg selv, være seg selv
Det er nærmest blitt en klisje i dag
For meg går det ikke kun på personlighet
Det går mye dypere enn det
Det går helt inn i det åndelige
Hvorfor er nettopp jeg her
Hva er min rolle på jorden
For å finne den rollen, må jeg først finne meg selv

Jeg har måtte kastet mye gammelt nag
Vonde opplevelser bearbeides og legges bak, som fortid
Man analyser hvordan en er som person
Svake sider og sterke sider
Hva sier hjertet mitt at jeg skal brukes til
Hva er mine oppgaver med de egenskapene jeg har
Man slutter å la seg såre av andres kommentarer, sakte men sikkert
Man blir mer tolerent overfor andre mennesker
Forstår at de også går gjennom ulike faser i livet og må finne sin vei

Uansett om man er hjemmeværende eller i arbeid
Man er en viktig brikke i noens liv
Selv om det er en liten pus eller hund eller at man maler eller skriver eller er med i foreninger eller what ever
På en eller annen måte påvirker vi andre
Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hva jeg er, hva jeg vil
Jeg vil ikke endres på grunn av andres oppfatning av meg
De skal få ha den oppfatningen de vil
Liker de meg ikke, ja da er vi ikke ment til å være sammen
Akkkurat den biten har vært kjempeviktig for meg
Det å innse at alle må ikke like meg
Det gjør ikke noe om det er noen som velger meg bort
Det er helt ok og akkurat som det skal være

Det å oppdage åndeligheten i meg, har jo vært en overaskelse
Kanskje jeg hadde det som barn, men jeg husker ikke noe
Det er ikke mange årene siden jeg ikke trodde på sånt
Men sakte, men sikkert har det sneket seg innpå meg
Det er her jeg har funnet kilden til den jeg er
Den sannferdige delen av meg
Hvordan jeg må leve mitt liv for at jeg skal ha det godt
Lære meg å lytte til min indre stemme, ikke la mitt surrehode forlede meg
Slett ikke enkelt bestandig

Jeg føler jeg er roligere nå
Jeg er tryggere på meg selv
Står mer støtt i egen kraft og som den jeg er , på alle måter
Jeg har begynt å skrive, det var også en overaskelse, noe jeg ikke så komme
Jeg er healer, jeg er medium, jeg kan ikke fornekte det lenger
Det er det jeg er, samt medmenneske selvfølgelig
Jeg er fortsatt i en læreprosess
Mye skal enda erfares og oppdages
For meg er det veldig spennende

Tvilen kommer likevel innimellom men går igjen også
Som en god venninnne, sa i dag
Har man først startet denne reisen, er det umulig å reversere
Av og til er det tunge tak
Den fysiske kroppen henger ikke helt med og protesterer så godt den kan
Å åpne opp for den åndelige biten, er ikke bare lett for en fysisk kropp
Men det gamle uttrykket gjelder nok fortsatt
Vi får ikke mer enn det vi tåler
Og for meg er det ingen vei tilbake
Fortiden er et tilbakelagt stadium
Nå ser jeg at jeg er medskaper til mitt eget liv og min egen lykke
Det er ganske så fint og ganske så spennende
I dag
