Siste dagen har vi igjen noen timer før vi skal dra på flyplassen. Vi ble fengslet av kirkegården den første dagen og bestemmer oss for at vi skal tilbake dit. Denne gangen går vi ikke veien, men vi går gjennom enga der hestene går. To av de kommer bort til oss og hilser på.
Når vi så kommer til kirka, kommer en tredje og stiller seg opp ved gjerdet. Vi går tilbake og hilser på og Anne-Berit gir hesten healing. Jeg får et stort hestenuss på nesen før vi vandrer videre.
Jeg fikk et solid kyss før vi dro videre men da var ikke fotografen parat så jeg har ikke bildebevis Kirken og kirkegården er veldig vakker og jeg lar bildene tale for seg. Arthur Findlay og hans kone er begravd her. Det er nye og gamle graver om hverandre, men det er også en ny del utenfor den gamle. Takk for meg Arthur Findlay for denne gang,. Vi skal ikke se borti fra at jeg kommer tilbake.
Hvis dere ikke er fascinert av trær så ligg unna dette innlegget. Jeg er nemlig superfascinert over de digre trærne som har stått i hundrevis av år. Parken fra Arthur Findlay og til annekset The Clock Cottage går gjennom en park og den er bare helt ubeskrivelig vakker, både dag og kveld. En kveld kom det og en del energier på bildene men de kommer i et senere innlegg.
Legg merke til lyset som kommer ned gjennom trærne, gjett om det var fint.
For meg er dette kunst på et høyt plan
Inne i skogen lå fredsparken
Det er nesten så man må sette bildene over hverandee hvis man skal se hvor høy trærne egentlig var
Og hvor store stammene var, de var digre, kjempedigre
Men det var og trær som ikke var så gamle. Parken ble hele tiden beplantet
Her er det nyplanting.
Hele veien er det plantet og det står minneord til mennesker som har gått over. De tilhører nok den spirituelle kirken.
Det blir kveld. Stemningen i parken blir nesten enda mer magisk.
En bitteliten orb på venster side Siste kvelden var det til og med fullmåne.
Jeg spurte om lov til å ta bilder ute og det var ok. Inne er det ikke lov å ta bilder. Kanskje like greit for da hadde jeg nok fylt 10 blogginnlegg for der var det mye detaljer.
Håper jeg klarer å gjenskape stemningen for de som har vært der men også at andre kan forstå hvor magisk dette stedet er.
Jeg gikk gjennom denne parken morgen og kveld for å komme til the Clock cottage og det var en helt magisk stemning, både tidlig og sent. Jeg skal lage et eget innlegg fra alle de flotte trærne inne i parken. Jeg er jo fortsatt helt henført over sånn flotte, digre trær og jeg lover at der var det mange. Når du gikk der om kvelden og det var mørkt og harepusene sprang over veien for deg så var det magisk. Og likedan om morgenen når fuglene sang og ekornene hoppet fra tre til tre. Sukk.
Jeg kjenner tåren i øynene når jeg ser på bildene. Jeg lengter allerede tilbake. På denne benken under dette treet var det en nydelig kjærlighetsenergi. Her følte du freden senket seg.
Her på kveldstid. Det var lyssatt ute så det var nydelig å gå ute om kvelden.
Det første bildet viser at det er helt klart ute, ingen tåke av noe slag.
Med blitz, fint og klart
uten blitz
Dette bildet er tatt like etterpå.
Her er det tydelige orber. Noe jeg aldri har fått på mine bilder før.
Her ser vi igjen energier, men disse var svakere Mens med blitz ser vi de ikke
En liten orb og noen flere litt lenger ned.
Dette bildet av meg er tatt samtidig med det første i innlegget. Jeg gikk videre og Anne-Berit tok bilde av meg med sin mobil. Ganske så heavy når du ser på bildene og ser at de andre er helt klare og fine.
Anne-Berit Ingebo healer hesten. Det kan vel egentlig ikke være noe tvil. Se hvordan det lyser rundt armen hennes.
De som kjenner meg vet at jeg er skeptisk til mye før jeg finner det ut på egenhånd. Når jeg ser disse bildene og vet at de ikke er tuklet med på noe slags vis, da sier det seg selv at nå må energiene være mer synlig enn de har vært før. Jeg har ihvertfall aldri fanget dem hverken med fotoappparat eller mobil.
Etter at jeg fikk det bildet med energiene på, gikk jeg ut en kveld senere for å se om jeg fikk flere, man da var det ikke noe å se.
Så sitter jeg her Hjemme igjen etter mitt livs reise Og hvor skal jeg begynne Hva skal jeg si Denne uken i mitt liv rommer mer enn ord kan fortelle
Aldri mer skal jeg tvile på at energiene våre lever helt inn i evigheten Aldri mer Jeg har sett, hørt og erfart altfor mye på disse syv dagene til at det er rom igjen til tvil Sterke historier fra nydelige medmennesker Jeg er ydmykt takknemlig for tilliten En etter en kryper de inn i hjertet mitt Nå har jeg jo erfart at det aldri blir fullt der Det er som om veggene stadig utvides, helt av seg selv
Å oppleve at åndeverden bare var en tanke unna, var en forbløffende opplevelse Tenk at jeg kunne Jeg kunne lukke øynene et øyeblikk for så å ta ned noens pårørende En av de som nå er i den åndelige verden Jeg kunne se og vite ting jeg ikke hadde den ringeste forutsetning for å vite Jeg kunne og lese mennesket som satt foran meg i kjøtt og blod Hvordan denne var som menneske og hva vedkommende kunne jobbe videre med Selvfølgelig hadde jeg ting jeg bommet på, men øving gjør mester Ofte ble ting vist på en annen måte enn jeg forstod Det skapte litt forviklinger men det er jo sånn man lærer Av og til stusser man på ordene som kommer Som når man får ned noens mor og første ordet jeg hører i hodet er stortå Men så snakker man videre og det viser seg at det var ingen bom Morsomme episoder Og også nerver Greier jeg dette Å stole på opplysninger man får, er ikke bare enkelt
Jeg føler jeg fødes på ny Sakte men sikkert finner jeg den jeg skal være Eller rettere sagt den jeg er Den jeg er inni meg Jeg skjønner ikke helt hva jeg skulle vært uten denne uken Men nå har jeg og sett hvordan ting blir lagt til rette for oss når vi spør Når allergitesten man sier ved frokostbordet at man skulle hatt, blir levert noen timer senere, på flyplassen Fremmede mennesker setter seg ned ved siden av oss Samtalen kommer i gang og vips har vi fått mange gode tips Og vedkommende som ønsket test, ble testet via kinesologi, der og da Mission completed liksom
En av de mest gripende opplevelsene for meg kom, i de siste minuttene av kurset En av lærerne kanaliserte ned et budskap Du hører hvordan stemmen hennes endrer seg og noen snakker Først hører jeg ordene Det slår meg at de er mine Nei, jeg har ikke skrevet de, men jeg kjenner de De sære, rare innleggene mine, dem jeg av og til undres over Jeg kjenner igjen setningsoppbyggingen Jeg kjenner igjen måten ordene blir brukt på Så kommer rytmen inn i kroppen min Rytmen som er i kroppen når jeg skriver disse spesielle innleggene Når jeg ikke føler det er mine ord Når jeg selv må lese etterpå hva jeg har skrevet, for jeg vet det ikke Når jeg ikke trenger å redigere, for det er ordrett Og føler jeg for å endre noe, får jeg det ikke til Rytmen i kroppen er som en dans Fingrene danser på et vis Så kommer følelsene Jeg overmannes av gråt Gleden over gjenkjennelsen i energiene fra denne kilden Dette er min kilde, eller en av de, som inspirerer ordene mine Læreren forteller at det er første gang denne stemmen kommer til henne Men jeg vet at den har vært hos meg mange ganger Og jeg elsker følelsene og ordene jeg får fra denne kanalen
Og alle bekreftelsene jeg har fått Hvor viktig det er å følge hjertet At jeg står støtt i egen kraft At jeg holder likevel beina på jorda At jeg tenker og føler hva som er riktig for meg Hvordan vi påvirker de rundt oss, ved bare å være oss selv Så tenk deg om Tenk deg nøye om hvordan du er som menneske Prøv å ha det så godt som mulig mens du er på jorden Da skaper du gode energier, ikke bare for deg selv, men også alle andre rundt deg Lev i sannhet fra ditt hjerte og sjel I dag
I meditasjon blir vi bedt om å stå på en grønn slette Vi ser opp på et høyt fjell Der oppe er et tempel Et tempel som har stått der i tusener av år Jeg går opp til det tempelet Det er spesialdesignet for meg Der vet jeg at jeg vil møter akkurat det jeg har behov for
Det jeg møtte var på min måte min egen begravelse Men like selvfølgelig visste jeg at det var jo ikke det Hele min familie på den andre siden satt andektig og ventet på meg Min far holdt tale Han fortalte meg at han bestandig hadde vært hos meg Han visste jo alt om hvor stor min sorg hadde vært når han valgte å gå Han visste og hvordan jeg hadde fortrengt alt for å klare hverdagen Jeg var 11 år Hva visste vel jeg hva disse sårene skulle gjøre med kroppen min De ble jo ikke pleiet og tatt vare på De ble skubbet bort så ingen så dem, ikke engang meg selv Han sa at nå var tiden inne til å la det gå Begynne et nytt liv Et liv der ikke alt jeg har opplevd og for ikke å snakke om, alt jeg har savnet i livet, skal påvirke tegnestiftene jeg nå bruker for morgendagen Nå er tiden kommet til at jeg skal trygg og rolig stå frem som den jeg er ment til å være
Så kommer min mor Hun gikk over for to år siden Hun sier at hun forstår og mitt savn etter det jeg aldri fikk Men det var bare sånn det måtte være for å gi meg min lærdom Lærdom jeg nå kan ta i bruk i mitt nye liv Hun forteller meg hvor glad hun er i oss alle Noe hun også sa mens hun var her, men som jeg ikke helt hørte Nå derimot, forstår jeg så mye mer Hvordan vi velger en del ting vi skal lære på reisen vår Hvordan ting blir vist oss Og hvem har sagt oss at vi skal flyge som en vind over slettene Hvem har fortalt oss at det ikke skal tordne eller være så sterke vinder at vi blir blåst over ende Ingen har noengang fortalt oss det Vi må bare stole på at alt går bra Vi kan ikke grave oss ned i frykt Frykten hindrer oss i å være frie Vi må gripe de blanke arkene vi får med stor takknemlighet Vi må skaffe oss det største malerskrinet vi kan finne Så må vi fylle sidene i vår bok med det som gir vårt liv mening Vårt liv Ikke din nabos, eller kollega eller venn Det er ikke deres liv du skal leve Det er ditt I dag
I dag kommer et innlegg som kom etter det i går. De kom noenlunde samtidig men jeg velger å dele de, for jeg føler at jeg her får svaret på det jeg spurte med selv om i går. Det kommer sånne sære innlegg innimellom sånn er det bare.