Jeg lovte meg selv å ikke gruble

Ikke fundere og ikke tenke på hvordan ting henger sammen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Bare tull med sånne lovnader

Jeg er jo ikke i stand til å holde dem uansett

Å få meg til å slutte å tenke, ja da er ikke jeg meg lenger

Jeg har hanglet fysisk denne sommeren

Halsbetennelse og mye vondt i magen

Er på bedringens vei så jeg er ikke ute etter et trøstens ord

Nå liker jo ikke jeg trøsteord heller, så passer jo bra

Men det jeg funderer på er om det må til

Er det sånn at vi skranter litt fysisk, når vi åpner sterkere opp for det åndelige

Kjennes det fysisk på kroppen

Trykk over øynene, øm på toppen av hodet, spreng i ørene, vondt i halsen, tett i bringa

Samtidig forsvinner liksom kontakten med meg selv

Meditasjonene funker ikke helt

Jeg finner ikke den salige roen

Jeg bare driver avgårde

Som om jeg svømmer for å holde meg på overflaten

Uten helt å klare å ta inn ting rundt meg

Bra man har bilder fra ferien liksom, for jeg vet ikke helt om jeg var med

Det er mulig at det er sånn det fungerer

Men selvfølgelig kan jeg ikke påstå det

Når man så er tilstede igjen, virker det som om man er åpnere

Healingene sterkere, man får mer inn av informasjon

Skal tror hvor jeg finner den store, kloke boken

Boken der alt står

Det er jo mange som har skrevet bøker allerede

Det er bare det at jeg er så innmari skeptisk

Jeg må liksom finne ut av det selv for å være sikker på at det stemmer

Det er nemlig så mange som sier både ditt og datt

Og jeg tror ikke på alt

Men jeg tror det er sånn det må være

Perioder hvor vi må ta livet med ro og trekke oss litt tilbake

Og så kommer vi tilbake, som om vi fødes på ny

Og på ny

I dag