Det første jeg får når jeg får sånne spørsmål er panikk
Prestasjonsangst, får ikke til sånt
Kanskje derfor jeg får sånne oppgaver, for å lære meg å tørre
Dette er sent på kvelden og jeg er trøtt
Jeg svarer at jeg skal se på det når det kommer til meg
Jeg har ikke før kommet i senga før jeg får en dame på besøk
Hun sier meg at hun er farmor og på farsiden til personen på bildet
Hun er mørk, litt rund og ikke så høy
Hun er driftig, hun baker brød, vasker klær på vaskebrett, henger opp hvite laken på snora
Hun prater høyt og ivrig og forteller om likheter mellom henne og personen på bildet
Hun sier og at hun er til hjelp for denne og veldig stolt
Hun snakker så fort og jeg er trøtt, så det er nesten som om hun snakker ord på et annet språk, innimellom det norske
Dagen etter forteller jeg dette til den som spurte
Jeg føler vel at hun egentlig er litt skuffet, hun hadde håpet på noe annet
Hun spør derfor om jeg ser en annen nær slektning
Jeg venter besøk og sier det at det kommer noen hit men jeg skal se senere
Men plutselig kommer ordene av seg selv
Jeg kan bare skrive etterhvert som de kommer
Jeg utelater alle navn
Først kom disse ordene , som om det var jeg som snakket til vedkommende og jeg spurte derfor om dette var gjenkjennende. Det var det og jeg gikk videre. Jeg gjengir ordene som de kom, de kom fort, derfor har jeg skrivefeil og lite tegnsetting, jeg var redd for å miste kontakten.
Du ?, du ? , ja du er en underlig en du, hva skal nå det være godt for da. Var dette nødvendig, synes du. Du kunne jo valgt helt annerledes vet du,hva tenkte du på?
Beklager at mine valg gikk utover så mange andre, visste vel ikke helt hva jeg holdt på med, eller jo jeg visste det men ville ikke face det liksom, erre så nøye da, tenkte jeg
jeg ser jo det i ettertid at det var nøye, vet ikke helt hva som gikk av meg
surret rundt i min egen lille verden liksom uten helt å ville ta inn hva som skjedde rundt meg
lett å se etterpå liksom
kan ikke klandre noen andre, kun mine egne dumme valg
vet ikke helt når det begynte, 13-14 års alderen kanskje, følte meg rotløs
fant ikke tilhørighet, lette etter løsninger
så ble ting som det ble, det ballet liksom bare på seg uten at jeg forstod det
jo da, advarslene haglet rundt meg, jeg vet det, men det var som om hue satt på en annen, det var ikke meg liksom
det var vel dette livet jeg skulle ha da, de valgene jeg skulle ta
er det ikke sånn da
konsekvens hva er vel det
ser man det før etterpå skal tro
klarer man å tenke hva som kan skje, hva jeg burde burde, akkurat når det stod på som verst
det var som jeg var inne i en ball som bare rullet og rullet uten mulighet eller vilje eller evne til å stoppe den
det dumme var bare at jeg ikke riktig innså hva jeg ødela også for andre
det så jeg først etterpå , i begravelsen når dere gråt, da så jeg hvor mye dere hadde grått for meg før også
men hva kunne jeg da gjøre, dette var nok min lærdom , kanskje deres også
det beklager jeg
men jeg kan ikke snu tiden tilbake,, kan ikke begynne på nytt, dere må legge det bak dere og gå videre, husk de gode sidene mine, husk det som var bra, vær så snill og så gå ut og grip livet, velg å være lykkelig når du kan, det også er valg
ikke heng fast i fortiden
grip dagen , gå ut og bli lykkelig mens du lever, farvel , gla i deg, lille venn
Jeg har ikke holdt på så lenge med dette, jeg er ikke så veldig erfaren enda og jeg blir satt ut selv.
Det er ikke mange årene siden jeg selv påstod at det var humbug.
Man kunne ikke ta ned ord fra noen som har gått bort. Jeg har derfor stor forståelse for at folk ikke tror, enda er det bare så vidt jeg selv kan tro, selv om det kommer til meg. Men her sitter jeg og skriver ned ord fra et menneske som er død til en annen som lever, og mennesker som jeg ikke aner hvem det er. For meg blir det helt forunderlig. Jeg er en skeptiker egentlig og kanskje nettopp derfor måtte jeg få det selv for hvis ikke hadde jeg nok ikke trodd. Jeg sier takk for tillitten til de som spurte meg Det var en veldig fin og stor opplevelse Jeg sier tusen takk I dag
Etter at jeg hadde vært hos Jennifer MacKenzies foredrag på lørdag, bestemte jeg meg for å kjøpe en 20 minuttters seanse hos henne. Jeg var litt spent på tiden for jeg hadde jo fullt program så jeg lurte på hva jeg måtte droppe. Når jeg kommer bort til henne lyser det mot meg i boken hennes, søndag 11.20 Flott, foredragene begynner først klokken 12.
Jeg hadde en fin reading hos MacKenzie. Hun har en lun humor og virker som en varm person. Hun sa forskjellig som gav gehør hos meg og som føltes riktig. Også det hun tok ned fra de som har gått over, føltes riktig i mitt hjerte.
Jeg har også lyst til å gå til Rometris Davis-Wright, men bestilte ikke time der på lørdag. Jeg tenkte derfor at hun sikkert hadde fullt, men i det jeg snur meg fra MacKenzie, står Romertis der og jeg spør impulsivt om hun har ledig. Det hadde hun. Jeg fikk først healing hos henne og det var en spesiell healingopplevelse som jeg ikke har hatt før. Hun holdt meg rundt albuene og det rare var at hendene hennes var varme, men fingertuppene mot albuene på et punkt, var kalde. Det var litt rart, det strålte liksom kulde ut av fingerspissene hennes. Jeg føler ofte kulde når jeg healer så det tar jeg som et godt tegn, jeg føler at kulden renser og det skulle jeg få et eksempel på senere den dagen.
Hun er enda en av de som senser alle mine negative tanker. Ja, nå har jeg fått nok påminnelser om de, så nå anerkjenner jeg at sånn er det og så bytter jeg de ut. En av opplevelsene hos henne var at vi fikk ned samme beskjeden samtidig. Det var en fin bekreftelse for meg. Hun er en veldig fin person og jeg føler nok at jeg kommer til å se mer til henne i fremtiden.
Litt forsinket springer jeg i vei til første foredrag
Klokken 12. Wenche Tømmervik, Medium med meldinger. Wenche tar ned meldinger fra de som har gått over og alle de som tror at medium bare finner på ting, skulle hatt et par sånne foredrag. Wenche beskriver nemlig personene som kommer ned på en veldig gjenkjennende måte, så de som får meldingene ikke kan være i tvil om at det er deres. Hun gir og meldinger om private ting som er så personlige at de ikke kan være tilfeldige. Hun vet jo ikke hvem som kommer på foredragene på forhånd og jeg har selv fått meldinger så jeg vet at dette ikke er iscenesatt sånn som mange skeptikere tror. Wenche Tømmervik er en person som har beina på jorda og er veldig åpen og folkelig så jeg anbefaler et møte med henne hvis dere har mulighet. Hun har hatt websendinger gratis hver tirsdag, men i høst har hun hattt pause, men de ligger på hjemmesiden hennes så man kan høre på de. Der kan man få mange gode råd og fine øvelser.
Jeg legger ved et klipp fra en av sendingene, og det ble plukket ut helt tilfeldig, fra 10. juni, men går dere inn på hjemmesiden hennes vil dere finne alle klippene og kan høre på de dere ønsker. Mye fint der.
Klokken 13 tok jeg en reprise på Voices from Heaven konserten med Runar Halonen og Tron Syversen. Eller reprise blir vel litt feil, for det hele er imporovisert så to konserter blir ikke lik. Denne dagen ble det for meg enda sterkere enn dagen før. Det var så vakkert at det var nesten ikke til å tro. Jeg er veldig varm av meg, for tiden…hmmm, ikke spør om en dames alder, så jeg gikk rundt i t-skjorte alle dagene. Alle rom var varme. Det merkelige var at dette rommet var kaldt. Det var en sånn frisk luft der som om man skulle ha sittet ute. Jeg var på samme rommet både før og etter uten denne kulden. Ofte når jeg følger Runars healinger, blir det kaldt i rommet man sitter, også under websendingene. Jeg føler det er en veldig ren og healende energi som renser luften. Jeg forteller dette til Runar som da sier at han følte for å rense rommet før konserten. Fin opplevelse. Runar Halonen har innimellom gratis websendinger. Da legger han det ut på sin side på facebook. Man kan også betale en sum og få tilgang til både livesendinger og healingbiblioteket. Der ligger alt han har hatt av sendinger over flere år, både healinger og kurs.
Klokken 14 Else Kåss Furuseth intervjuer Märtha Louise og Elisabeth Nordeng.
Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle gå på denne forestillingen, men regnet med at det kom til å bli kaos av folk. I det jeg forlater konserten til Runar og Tron går jeg meg rett på køen og den er ikke så veldig lang, så jeg tenker at jaja, vi prøver og blir det for fullt så kan jeg jo finne på noe annet. Jeg fikk plass på andre rad og det er jeg glad for. Dette var moro, jeg lo og lo. Else er fantastisk moro å høre på og så folkelig og uhøytidelig. Kjempekjekt var det. Etterpå var det boksignering og heller ikke der var køen lang, så jeg kjøpte bok og fikk signering. Vanligvis er jeg ikke så opptatt av sånt, men jeg tenkte at man skal aldri si aldri. Av og til er det fint å gjøre ting man ikke bruker.
Her står jeg foran dem og venter på boken min og takker den flotte unge damen som stilte opp som fotograf med kameraet mitt.
Blid er jeg visst også:)
Og smilende sier de at de gjerne stiller opp for at jeg skal få et bilde av dem. Det var kjekt.
Budskapet lytt til stemmen, er jo et av temaene jeg har blogget mye om, og lagd mange bilder til:)
Klokken 16 går jeg på foredrag hos Willy Hansen- Healingenergiworkshop. Jeg melder meg som prøvekandidat og får healing av han. Han gir også healing til et par mennesker til under foredraget. Han er vel en healer av den gode, gamle sorten som liker å ta på der det er vondt og som sier at ting blir fikset på. Så vi er nok ikke helt enig om alt herr Hansen og jeg, men at han er en fin healer, det er han helt sikkert.Jeg mener jo at en healer ikke kan love noe som helst og ikke kan bestemme hvor healingen skal gå. Det vi er enig i , er at opplevelser og sår setter seg i kroppen på oss og lager sykdom hvis vi ikke legger de bak oss. Han merker også denne motstanden i meg, som også andre har påpekt. Jeg stenger på en måte av , har litt motstand mot det å ta imot. Jeg tror nok at i og med at jeg er veldig åpen tar jeg inn lett andres energier og jeg blir og lett såret. Dette har gjort at istedetfor å lukke auraen min så har jeg lukket hjertet mitt for på den måten å prøve å beskytte meg.Det er dette jeg nå prøver å endre på og masse healing er da en fin ting.
Klokken 17.30 hadde jeg bestemt meg for å avslutte helgen med nok en konsert. Søndagen ble derfor en lang seanse av avslapping og healing og ro. Jeg gikk da på Krystallbollekonsert med Inge Ås. I det vi gikk inn fikk vi utdelt to små steiner. Med disse laget vi som publikum vår egen konsert ved å slå disse steinenen sammen. Det var fint å høre hvor ulike lydene var og hvor fint det var.En gjeng mennesker som slår småsteiner sammen høres kjedelig ut, men det var det slett ikke. Det var fint. D
Foran oss var det noen bylter av stoff i ulike farger, dekorativt. tenkte jeg
Under stoffene var det imidlertid elever fra Hadeland Folkehøgskole. De gjorde Qi Gong øvelser og du verden så fint det var å se disse unge menneskene gjøre disse flotte bevegelsene. Jeg ble så rørt for jeg tenkte på hvor heldig de er som får utvikle seg åndelig i så ung alder. Veldig mange av oss som nå åpner opp har jo stengt av for kanalene våre i ung alder og så måtte bruke lang til på å åpne igjen, så de er heldige.
Inge Ås. Nydelig å høre når hun spiller på krystallbollene. Hun lot oss høre lyd for lyd og kjenne etter hvordan de hørtes og kjentes ut for kroppen vår. Noen lyder ville vi gjerne høre mer av mens andre følte vi ikke tilknytning til. Dette varierte jo mye fra person til person og hver lyd gikk til ulike chakra i kroppen vår.
Inge Ås hadde også med seg en svensk Didgeridoo spiller, Anna Fäldt, på konserten. Vakkert samspill og herlig å kjenne hvordan kroppen vår responderer på lyd.
Etter disse vakre tonene fra krystallbollene tar jeg farvel med alternativmessen. Det er tid til å dra hjem og reflektere. Mange fine opplevelser og mye lærdom, ikke bare på messen, men også i reisen og møte med mennesker.
Jeg er takknemlig for at jeg kunne få denne muligheten.
Da var jeg kommet til dag to på min messeopplevelse Bare datoen i seg selv talte for at dette skulle bli en flott dag, både 22 og 11, på en gang 11 og 22 er tall som åpenbarer seg hele tiden for meg Toget var forsinket og når jeg kommer på, viser klokken 11.11 Det er et tegn for meg på at jeg er på riktig vei
Klokken 11: Angel Guidance and healing ved Rometris Davis-Wright. Dette var veldig fint. Hun guidet oss gjennom en nydelig meditasjon der vi skulle føle på nærværet av englene og det var en nydelig energi, fylt av kjærlighet og fred og healing. Hun snakker engelsk men hun snakket veldig rolig og tydelig og det var lett å forstå.
Linken under fører til den nye facebooksiden til Rometris, lik gjerne den hvis dere ønsker.
Klokken 12: Medium-seanse med Jennifer MacKenzie. Hun er engelsk hun også, men også hun var lett å forstå. Hun spurte oss om hvilke tre farger som var våre favoritter og hvordan det definerte oss som mennesker. Jeg lo godt da hun sa at orange som jo er en av mine farger, beskrev en person som gikk sine egne veier og tenkte og gjorde ting annerledes. Det var som en beskrivelse av meg selv. Jeg likte godt å høre på henne, hun var folkelig og morsom og hadde mye vettugt å si.
Alle healere er medium. Medium jobber som en telefon. Den ringer når den ringer, og da er det opp til healeren å svare og gi beskjeden videre til den som skal ha den. Du kan ikke selv bestemme deg for når telefonen vil ringe og hva slags beskjed du får. Det samme prinsippet gjelder med medium. Den første beskjeden du får må du derfor lytte til, forklarer Jennifer. Det å trene opp evnen til å ta imot slike beskjeder fra den spirituelle verdenen, krever mange års trening. ? Som healer må man være ydmyk og tålmodig, og vite at man trenger spirituell og praktisk trening hele livet. Healere må passe seg så de ikke blir innbilske og tror at de alltid vet best. Har man en slik innstillingen vil ikke healingen fungere, sier Jennifer. Sitat hentet fra http://www.krystallkulen.no/?text=72
http://jennifermackenzie.com/
Klokken 13 Life Alignment-heal your life, heal your world -Jeff Levin
Dette foredraget havnet jeg på etter å ha fulgt tegnene. Jeg møtte en person fredag og en lørdagsformiddag, som snakket varmt om nettopp denne behandlingsformen. I tillegg hadde jeg droppet det foredraget jeg egentlig hadde tenkt meg på, for jeg følte at det ble feil for meg. Jeg er jo en motstander av at healing skal gjøres vanskelig. Jeg tror på det enkle, ikke at man må bruke bestemte ritualer eller lære bestemte teknikker for at det skal virke. Jeff Levin selger sitt system. Han har noen såkalte vortexkort som skal endre energien i kroppen. I det jeg skriver dette, går det opp for meg hva jeg skulle lære.
Jeg tror at alt dreier seg om energier, er det blokkeringer i våre energier, blir vi syke. Det må være flyt. Han demonstrerte med søkepinner hvordan de slo ut på auraen vår når energiene gikk feil i kroppen vår. Jeg syntes det ble en teatralsk oppvisning, men samtidig gir det meg en lærdom om hvordan negativitet påvirker kroppen vår. Er vi negative, vil auraen vår krype sammen, energinivået vårt synker og det gjør oss lettere syke. Jeg jobber jo med å bli mer postiv , da jeg har mye mer negativitet i meg enn jeg var klar over. For meg var dette derfor en demonstrasjon på hva den negativiteten gjør med min kropp og hvor viktig det er at jeg bruker tankene riktig, at jeg fokuserer på det jeg ønsker, ikke det som ikke er bra. Eureka, det var det jeg skulle lære. Og med dette ser jeg så tydelig at ved å følge tegnene, kommer jeg riktig selv om jeg i utgangspunktet ikke ser det. Først nå over en uke etterpå, slår lærdommen inn for fullt. Hurra, det gjelder å være åpen.
Klokken 14 Reconnective healing. Line Beck. Og nå ser jeg enda mer sammenhengen. For dette foredraget kom etter det jeg forkastet og dette er healingformen jeg liker og føler meg hjemme med. Det aller enkleste av alt, arbeidet med energiene. Være en kanal der du ikke kan påvirke noe annet enn å være en så sterk kanal som mulig. For de som ikke har lest boken til Eric Pearl, anbefaler jeg den. Før jeg leste boken, kjente jeg ikke energiene i hendene fysisk, men over natten var de plutselig der, mens jeg leste boken. Det var fascinerende. Jeg tror jo at en healer ikke kan gjøre noen frisk, det er opp til kroppen som tar imot energiene og den energikraften vi tar ned, eller formidler om man heller ønsker å si det. Ikke kan vi styre hvordan den skal virke eller hva den skal virke på. Vi trenger ikke vite hva som feiler personen vi gir healing til, for vi skal ikke ha fokus på sykdom, kun på energiene. Når jeg healer, har jeg det stille i rommet. Jeg har ofte lurt på om dette er riktig av meg for ikke alle liker stillheten, men når jeg hører Line Beck fortelle hvorfor rommet bør være stille, forstår jeg det. En sang kan vekke minner, gode minner eller dårlige minner. Hvis jeg setter på musikk som du forbinder med overgrep i barndommen, blir det ikke noe god healingstund for deg. Derfor er det bedre at alt holdes mest mulig nøytralt. Jeg kommer nok og til å holde fokus på å være i lett transe når jeg healer, for jeg føler at da blir healingkanalen sterkere, så energiene går lettere.
Forfatteren forteller hvordan han selv ble forvandlet av en energi som forener, og hvordan alle kan oppleve det samme som han. Han går gjennom healing som oppdagelse, healing som teori og healing i praksis. Boken er ment både som en instruksjonsbok i healing og som en motivasjonsfaktor som kan hjelpe deg i gang.
Teksten hentet fra:
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>
Hardt program denne lørdagen, jeg hadde lurt med meg en brødskive fra hotellfrokosten og den blir spist på vei fra det ene foredraget til det andre. Foredragene varer ca 40-45 minutt.
Etter å ha vært og hørt på Line Beck, er jeg på vei til neste foredrag, da jeg får en lapp i hånden. På den står det Beveg din hjerne, foredrag av Hege Frid Kulsveen. Igjen føler jeg at jeg blir ledet. Jeg hadde nemlig også denne gangen valget mellom to foredrag. Begge handlet om hvordan vi kan påvirke hjernen. Jeg hadde valgt den andre, men nå stoppet jeg opp og gikk inn på rommet til Hege Frid Kulsveen.
Det føltes riktig. Jeg ser på hele kroppen som en helhet som samarbeider og jeg har en veldig aktiv hjerne. Jeg leter etter verktøyer som kan roe tankevirksomheten og i tillegg til meditasjon, som er et kjempegodt verktøy, er dette noe jeg vil lære mer om.
Dette er et foredrag om forbindelsen mellom hjerne og kropp og hvordan vi kan påvirke vårt nervesystem og derved vår livskvalitet.
Hege Frid Kulsveen har jobbet med nervesystemet, muskulatur og bevissthet i 20 år og har vært med å lage en dokumentarfilm om dette.
Dagens høye tempo kombinert med stillesittende arbeid kan lett bidra til at fokuset flyttes fra oss selv og vår indre kommunikasjon til den ytre verden og dens behov. Ubalanse mellom stress og hvile er trolig en sterk bidragsfaktor til dagens mange plager forbundet med blant annet ledd, muskler, fordøyelse og lite energi.
Foredraget setter fokus på hvordan vi kan takle dagens utfordringer ved å oppleve dyp indre ro som kan bidra til økt overskudd og velvære, samt påminne oss selv om den kraft og helhet vi har eller har mulighet til å skape.
Vi skulle øve på hverandre og sidekameraten min viste seg å være en herlig dame, som var fra sammen plass som meg selv. Vi hadde ikke møttes før, som vi vet om, men nå møttes vi og det var nok heller ikke tilfeldig, tror jeg. Vi møtes nok igjen.
Klokken 16: Voices from heaven. Lydhealingkonsert med Tron Syversen og Runar Halonen. Dette hadde jeg gledet meg veldig til, en av de tingene jeg visste jeg skulle på for jeg har fulgt Runars healinger på web og føler at det er sterke healingenergier i de sendingene. Og jeg ble slett ikke skuffet. Dette ble sterkt.
Jeg legger ved her lydfilen fra en av konsertene de hadde. Lyden er kanskje ikke tipp topp, men det var den live. Jeg var så langt borte at jeg rykket i hver gang kroppen ville inn i dyp transe. Jeg visste inni meg at det var ikke tid og sted for å dra langt akkurat da, så med et rykk vekker den meg på et vis, likedan som om du holder på å sovne men kommer med et rykk tilbake igjen.
Etter alle disse herlige opplevelsene, valgte jeg å gå på foredrag med Zarathustra – Third Eye Activation
Jeg skjønte jo på forhånd at dette måtte være show, men det er jo greit å få med seg litt av det også. Mange føler sterke healinger ved å følge hans kurs og foredrag, for meg ble det for voldsomt. Jeg tror jo på det enkle, ikke på dramaet. Derfor forlot jeg også forelesningen etter en time. Jeg måtte så inderlig tisse litt og det så jeg på et tegn på at nei, gå herfra, dette er ikke for deg. Men nå er det også lærdom i se hva man føler er riktig og hva som føles feil for en. Det kan jo variere fra person til person og det skal man ha respekt for. Jeg sier derfor ikke at dette er galt, det passer bare ikke for meg.
Sånn i ettertid, tror jeg at jeg skulle nok heller valgt konserten med Egil Fylling klokken 17 og foredraget om Rosenmetoden av Marianne Behn klokken 18, men da får jeg ha det tilgode. Konsert med Egil Fylling og Jeanette Angell var jeg jo på fredag og har også cden. Men nå vet jeg ihvertfall hva herr Zarathustra meddeler 🙂
Dagen var over, spekket av opplevelser. Etter en sånn dag er det tid for ettertanke og ro, og hva er vel da bedre enn å lukke øynene og flyte litt bort med litt musikk fra Tron Syversen.
