Du verden hvor vanskelig det er

 

Du verden hvor vanskelig det er

Det er så vanskelig å bare være

Å gi seg over

Bare flyte gjennom det

Hvorfor all denne tenkingen

Hvorfor ikke bare være

 

Jeg spør hele tiden hvorfor

Jeg vil vite

Jeg vil forstå

Hvorfor skjer dette nå

Hva er det jeg skal forstå

Men svarene kommer ikke

 


Jeg savner kontakten

Jeg savner freden

Jeg savner å ikke være tilstede

Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig bare å være

Uten å analysere, uten å forstå

Jeg vil ha svar

Hører dere, jeg vil  ha svar

Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig

Hvorfor skal vi ha svar på alt

Kan vi ikke bare være tilstede

I bakkene oppover og i humpene vi faller i

Kan vi ikke bare være tilstede

Tilstede i det livet vi har

Godta det som er akkurat nå

Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag

Men hva så

Ingen har lovt oss det

Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken

 

Jeg tror jeg må øve mer

Øve på å godta og ha tillitt

Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete

Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå

Kanskje det er nyasfaltert

Nye veier åpner seg foran meg

Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei

Eureka, sånn er det jo

Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei

I dag

 

8 kommentarer
    1. Ja, det gjelder å kunne flyte litt 🙂 Jeg har et hode som ikke driver med så voldsomme analyser lenger. Jeg synes ofte det bare er slitsomt med slikt, så det sluttet jeg med. Jeg flyter avgårde, og tar bakkene nedover eller oppover som de kommer. Men gir de ikke SÅ mye fokus. Her er det visst ganske jevnt planet utenfor ;-D

    2. Ord og bilder som utfyller hverandre veldig godt er ett av dine kjennemerker. Ja, hvis vi stenger oss inne så er det nok ganske sannsynlig at vi stenger inn frykten sammen med oss. “Den som intet våger”…..kan risikere å få det ganske så kjedelig og ensformig etter hvert. Da er det bedre med noen blåmerker i ny og ne!!

    3. Ja, ikke sant. Det å bare være. Trener vilt på det og har gjort det lenge. Ikke tenke vanskelige, kronglete tanker og ikke måtte GJØRE hele tiden også… Bare VÆRE… 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg