Du verden hvor vanskelig det er
Det er så vanskelig å bare være
Å gi seg over
Bare flyte gjennom det
Hvorfor all denne tenkingen
Hvorfor ikke bare være
Jeg spør hele tiden hvorfor
Jeg vil vite
Jeg vil forstå
Hvorfor skjer dette nå
Hva er det jeg skal forstå
Men svarene kommer ikke
Jeg savner kontakten
Jeg savner freden
Jeg savner å ikke være tilstede
Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt
Det er så innmari vanskelig å ha tillitt
Det er så innmari vanskelig bare å være
Uten å analysere, uten å forstå
Jeg vil ha svar
Hører dere, jeg vil ha svar
Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig
Hvorfor skal vi ha svar på alt
Kan vi ikke bare være tilstede
I bakkene oppover og i humpene vi faller i
Kan vi ikke bare være tilstede
Tilstede i det livet vi har
Godta det som er akkurat nå
Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag
Men hva så
Ingen har lovt oss det
Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken
Jeg tror jeg må øve mer
Øve på å godta og ha tillitt
Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete
Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå
Kanskje det er nyasfaltert
Nye veier åpner seg foran meg
Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei
Eureka, sånn er det jo
Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei
I dag
Ja, det gjelder å kunne flyte litt 🙂 Jeg har et hode som ikke driver med så voldsomme analyser lenger. Jeg synes ofte det bare er slitsomt med slikt, så det sluttet jeg med. Jeg flyter avgårde, og tar bakkene nedover eller oppover som de kommer. Men gir de ikke SÅ mye fokus. Her er det visst ganske jevnt planet utenfor ;-D
Det er ofte sånn at mye må bli verre før det kan bli bedre…..Men det gode vinner til slutt, tenker jeg ☺
Eva: 🙂 Jeg er ikke så flink til bare å godta og ha tillitt 🙂
frodith: Jeg er flinkere jeg og og nå kjennes det ut som det jevner seg ut her og. 8 pencillin hver dag , gjør susen 😀
Ord og bilder som utfyller hverandre veldig godt er ett av dine kjennemerker. Ja, hvis vi stenger oss inne så er det nok ganske sannsynlig at vi stenger inn frykten sammen med oss. “Den som intet våger”…..kan risikere å få det ganske så kjedelig og ensformig etter hvert. Da er det bedre med noen blåmerker i ny og ne!!
karidansen: Ja, helt klart, men man blir likevel litt redd for fallet 🙂
Ja, ikke sant. Det å bare være. Trener vilt på det og har gjort det lenge. Ikke tenke vanskelige, kronglete tanker og ikke måtte GJØRE hele tiden også… Bare VÆRE… 🙂
Tone: Ja, vanskelig og det å godta er også vanskelig , men jeg blir flinkere og da glir alt lettere 🙂