Grønne enger var det hun så

 
 

Hun åpnet døra og gikk inn

Det var mørkt der

Det var tomt

Helt tomt

Hun skimtet et vindu

Et bittelite et

Hun pusset av glasset med ermet på jakken sin

Hun kunne så vidt se ut

Bittelitt

Det var lyst der ut

Men det eneste hun så var grønne enger

 

Det var ikke folk der

Det var vel egentlig ikke noe rart

Folk var vant til at det var stengt

Det hadde vært stengt i mange år

Ingen går dit det er stengt

De kommer ikke til en lukket dør

Det dumme er at når alt er stengt, holder det ikke bare ute de som vil inn

Det stenger og inne det som ikke slipper ut

Man stenger seg selv inne

Man er ikke fri

Det står nemlig folk der og banker på

De vil gjerne inn

Men du ser dem ikke, du ser ikke at de vil inn

De bare er der

Som usynlige skygger i hjertet ditt

 

Man spør seg kanskje hvorfor man ikke bare åpner opp

Å nei du, så enkelt er det ikke

Man må begynne i det små

Et lite gløtt på glasset

Deretter lage seg en dør

En akkurat passe dør

Den har lås på fra innsiden

Det gjør at man har kontroll

Føles det skummelt, kan man låse igjen

Hva er man redd

Man er redd frykten

Man er redd frykten skal komme inn

 

Det dumme er bare at den er der allerede

Den er innestengt sammen med en

Du og frykten din, alene sammen

Hvis man åpner døren, kan ikke bare andre komme inn

Frykten kan få slippe ut

Lyset kommer inn, men enda viktigere er at lyset slipper ut

Lyset som er inni deg får slippe ut

Du setter deg selv fri

Ta kontrollen over døren til hjertet ditt

Sett deg selv fri

Fri til å leve

Leve ditt liv

Leve ditt liv som deg

I dag

8 kommentarer

Siste innlegg