Jeg synes det er trist at Henning Mankell ikke er med oss lenger.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Han er en stor forfatter for meg. Jeg var så heldig å få møte han en gang der han fortalte om sitt forfatterskap.

Hvordan han blant annet var opptatt av at Wallander måtte være en folkelig skikkelse og hvordan leserantallet gikk opp etter at Wallander fikk diabetes. Jeg berømmet han også for hvordan han er så flink til å se inn i hodet til folk, og han sa at det var jo det en forfatter gjør, men ikke alle er like gode til nettopp det.

Mange blir overfladiske og lever seg ikke inn i historien de skriver og da faller de gjennom hos meg.

Han fortalte også at han brukte å sitte og smuglytte til andres samtaler og lærte veldig mye av det.

En av mine favorittbøker av Mankell er Italienske sko. Jeg gledet meg derfor men også følte vedmod til å lese Svenske gummistøvler som er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.

Jeg ble ikke skuffet, Henning Mankell er en stor historieforteller og jeg savner han allerede.

Svenske gummistøvler bør leses av alle som liker å lese og er interessert i det vanlige mennesket. Det er og sårt å vite mens du leser boken og han skriver om døden, at han selv venter på den skal komme.

Tekster under bilder er hentet fra Bokklubben

Det er høst i den svenske skjærgården. Fredrik Welin tar som vanlig en sovetablett før han legger seg. Da han våkner, er det i siste liten, huset er overtent, og han får så vidt reddet seg selv og to venstre gummistøvler ut av flammene. Huset var hans verden, hans arv, hans stadig pågående prosjekt og hans tilfluktsted etter en stygg legetabbe han var ansvarlig for en del år før. Nå er absolutt alt han hadde borte. Det viser seg at brannen var påtent. Hvem kan ha villet ødelegge det vakre skjærgårdshuset? Eller drepe Fredrik? Det eneste han er (nesten) sikker på er at det ikke var ham selv, slik politiet og forsikringsselskapet tror.

Jeg har tidligere lest Jordmoren fra Venezia, Roberta Rich. Jeg tok nå fatt på Jordmoren i haremet som er oppfølgeren.

Dette er en dameroman, med litt spenning og romantikk og eventyr fra 1600 tallets Konstantinopel. Det som nå er Istanbul. Underholdende lesing, perfekt for solsengen. Gleder meg til neste boken av Roberta Rich, hvis det blir en. Minner meg om forfatter Marina Fiorata, og at jeg har en bok av henne jeg ikke har lest enda, nemlig Beatrice og Benedikt. Den må jeg ha med på neste ferie.

Jordmoren fra Venezia er tilbake i en ny og overbevisende historisk roman.
Denne gangen får hun hendene fulle i det største haremet i 1600-tallets Konstantinopel. Når Sultan Murat III plukker seg ut den jødiske jenta Leah til å bære frem hans arving, blir Hannah Levis omsorgsevner satt på prøve. Vil hun risikere livet for å hjelpe Leah som bare ønsker å flykte?

Jeg liker i grunnen ikke biografier, da jeg ikke liker å lese om personer som lever, blir ofte kjedelig for meg. Sikkert helt feil av meg, for nå hadde jeg kjøpt Krystallslottet av Jeannette Walls, som nettopp er en selvbiografisk bok. Forfatteren forteller fra sin egen barndom. Hun forteller enkelt og greit hvordan de hadde det, fra et barns synspunkt. Barn tar det jo ofte som det er og stiller ikke så store spørsmål med tilværelsen. De tror ofte at alle har det som dem, men Walls har helt klart vokst opp i en svært dysfunksjonell familie. Likevel forteller hun som om det var fiksjon ikke sannhet og det er jo nesten så man ikke kan tro det er sant hva man leser. En fantastisk bok å lese. Jeg er så glad jeg kjøpte den.

I Krystallslottet skriver Jeanette Walls om sin oppvekst med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker, og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur høyere enn mer hverdagslige sysler:

“Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full, blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. Han er dessuten en travel oppfinner av en maskin som skal finne gull og gjøre familien rik.

Jonathan Odells bok, Helbredelsen var en bok jeg likte svært godt og jeg gledet meg til å lese Vida og Miss Hazel. Jeg føler at dette kunne vært en veldig bra historie, men på en eller annen måte virker det på meg som det er et hastverksarbeid. Mye kunne vært luket ut for å skjerpe historien. Ofte blir jeg sittende og tvile om det er sånn det var liksom. Det skifter fra jeg synes det er veldig bra og så blir det dårlig og så bra igjen. For meg kunne denne boken heller vært 50-100 sider kortere og historien skarpere. Den blir ok for meg, men ikke noe mer. Den er langt fra like god som Helbredelsen og andre bøker i samme sjanger, som Barnepiken, Bursdagsgaven, tilbake til Tall Oaks, Øya under havet , osv

Vida, Hazel og Johnny
Tre stemmer bærer likevel tydeligere enn alle de andre – to kvinner og en liten gutt, ufrivillig kastet sammen i et utrivelig fellesskap. Hazel, bilselgerens unge kone, innser raskt at de lokale kvinnene med gamle penger og gamle navn aldri kommer til å akseptere henne som mer enn en håpløs oppkomling. Hun begynner etter hvert å avreagere ved å kjøre fort, gjerne i lett beruset tilstand. Etter en fryktelig tragedie, blir drinkene flere og farten større, og etter et kræsj på sheriffens plen innser til og med den positive Floyd at kona må stagges. Hun sendes bort, dopes ned, og når hun kommer hjem igjen, regjerer hushjelpen Vida. Vida har sin egen grusomme bakgrunnshistorie og sin egen hevnlyst å pleie, og følger ivrig instruksen om å sørge for at husfrua er tilstrekkelig neddopa til at hun ikke kommer seg ut av senga og gjør skam på sin mann.

Den mest rørende skikkelsen er Hazels seks år gamle sønn, Johnny. En redd og rar liten gutt som iverksetter all verdens planer for å vekke moren og få henne opp av senga for å ta til motmæle mot den ubarmhjertige Vida.

Bøker blir jo ofte kjøpt på impuls av meg.  Denne siste boken i november lå på et utsalgsbord, i pocket, litt slitt i kantene , halv pris av halv pris og jeg tenkte skitt au, du skal få være med hjem. Stor var overaskelsen da jeg oppdaget at det var bok nummer to av Jeanette Walls. Hvem som hjalp meg med den utvelgelsen vet jeg ikke, men det var i så fall en merkelig tilfeldighet. Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle plukke månedens bøker for lesing.

Sølvstjernen av Jeanette Walls. Nok en bok om oppvekst. Mye er nok tuftet på selvbiografien hennes, men den falt i smak hos meg. Dette er en forfatter jeg vil følge fremover. Jeg gleder meg allerede til den tredje boken hennes, Ville hester, som handler om forfatterens bestemor.

Bli med 12 år gamle Bean Holladay på hennes reise for å oppdage sannheten om familien, på hennes opprør mot håpløse oppvekstvilkår, og hennes triumf over voksen urettferdighet.

Året er 1970. Bean Holladay er tolv år, og søsteren hennes Liz er femten år gammel når den artistiske moren deres forlater dem for å finne seg selv. Den svevende moren, som alltid stikker av ved minste tegn til trøbbel, legger igjen nok penger til døtrene sine så de klarer seg en måned eller to.

Når Bean en dag kommer hjem fra skolen og ser en politibil uten for hjemmet sitt, hopper de to søstrene på første buss. De krysser kontinentet og finner veien til Virginia hvor deres onkel Tinsley bor i et forfallende gods, som har tilhørt familien i generasjoner.

Ps, for de som vil følge meg på facebook er adressen www.facebook.com/LIllasjel

Halve oktober ble tilbragt i solen og da ønsker jeg meg litt lett litteratur.

Jeg startet med Nå som jeg har funnet deg av Ciara Geragthy.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dette var en fin bok. Gjenkjennende på mange vis når man har barn ihvertfall, men også om sorg og savn og at ikke alt går som man ønsker og hvordan man blir preget av det. En stille, fin bok synes jeg. Anbefales.

Tekst under bildene er hentet fra Bokklubben:

Drosjesjåføren Vinnie vet at skolebøker er dyrt, at tenåringsdatteren stadig havner i trøbbel og at den sju år gammel sønnen fremdeles tisser i sengen om natten. Hva han ikke vet, er hvor kona hans er, eller hvordan han vil fungere som alenefar.

Ellen vet hvor mye det koster å ta taxi til fysioterapeuten og kirkegården. Hun vet at hun aldri kommer til å sette seg bak et ratt igjen etter den forferdelige ulykken. Hva Ellen ikke vet, er hvordan hun skal komme seg videre. Hun vet heller ingenting om Vinnie, som hver uke kjører henne til fysioterapi.

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandres liv.

Deretter tok jeg fatt på to bøker av Sarah Jio.

Jeg har lest en av henne før, Frost i mai.http://lillasjel.blogg.no/1472650926_bker_lest_juli_og_aug.html

Nå tok jeg først fatt på Fioler i mars. Ja , frost i mai og fioler i mars, haha.

Vel, den var grei nok som ferielektyre, men det blir disse enkle kjærlighetshistoriene etter samme mal. Kommer fra en mann, tragisk brudd, sorg og drømmer om en ny og vips så dukker han opp. Enkle greier liksom. Jeg anbefaler deg ikke Sarah Jio, hvis du ikke ønsker å lese noe du glemmer i neste øyeblikk.

En ny bok fra forfatteren av Frost i mai, Huset på stranden, Morgengry og God natt, June
Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.
Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

Jeg hadde jo med enda en i kofferten og startet på nytt, denne gangen med Morgengry. Egentlig var settet ganske så spennende med husbåter og ei som hadde forsvunnet for mange år siden og ingen visste hva som hadde skjedd med henne, men for meg ble det altfor kjedelig. Side opp og side ned med kjærlighetspjatt som fra en typisk stjerneroman på nittitallet. Ja, jeg vet at mange elsker denne type bøker og det skal de få lov til. Vi har alle hver vår smak når det gjelder litteratur og jeg liker feelgoodromaner, men dette var hastverksarbeid. Her kunne Jio lagt mye mer innhold i boken sin enn den unge piken som venter på gubben skal komme hjem fra jobb. Slutten kunne hun også gjort mye mer ut av. Det var som om hun plutselig kom på at hun måtte finne på en slutt så vi fikk vite hva som hadde skjedd med den forsvunnede og der hadde hun dårlig fantasi. Men igjen, kun min mening. Mange elsker Sara Jio, hos meg står hun desverre ikke høyt på leselisten lenger.

Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en ulykke hun klandrer seg selv for. Hun bestemmer seg for å bryte opp fra det vante livet og alle minnene, og leier en husbåt på Lake Union i Seattle.

Ikke lenge etter at Ada har flyttet inn, oppdager hun en gammel kiste som har tilhørt en kvinne som har bodd på båten før. Det viser seg at Penny Wentworth forsvant sporløst i 1959, men ingen av naboene er villige til å si noe om den gamle forsvinningssaken. Ada begynner å grave i saken, og etter hvert som hun finner ut mer om bakgrunnen hennes, viser det seg at det er en forbindelse mellom Pennys mystiske fortid og Adas egen uvisse framtid.

Heldigvis hadde fruen flere bøker i kofferten. Jeg fant frem En himmel av brev av Alyson Richman.

Samme forfatter som skrev Hele livet på en dag. Jeg likte den,men jeg tror jeg likte denne enda mer.

Dette er en bok jeg anbefaler. Bra historie, ble en pageturner for meg. En bok jeg har glad jeg har lest og jeg venter spent på neste av samme forfatter.

Den neste heter Et hav av minner og denne gangen tar hun oss med til Chile. Jeg gleder meg allerede.

Portofino, Italia 1943: En ung kvinne på flukt går av båten i en liten landsby. Hun har falske papirer og er livredd for å bli avslørt av de tyske soldatene som kontrollerer passasjerene. Plutselig dukker en fremmed mann opp og hevder at han kjenner henne. Soldaten lar henne gå, og hun har ikke noe annet valg enn å bli med den ukjente mannen til huset hans på klippene. Det er hennes sjanse til å overleve.
En ny roman fra forfatteren av bestselgeren Hele livet på en dag.

Når jeg pakker feriekofferten, er det bøkene jeg pakker først. De ligger ofte klar i en stabel og venter, ukesvis før jeg drar, slik at hver gang jeg ser stabelen kan jeg glede meg. Både gubben og jeg elsker å lese når vi er på tur. Når vi var på cruise et år, døpte barnebarnet hylla ved senga for biblioteket. Der stod de linet opp og ventet på tur. Gubben leser krim og nå henger jeg litt etter på den biten, derfor fant jeg ut at jeg må vel prøve meg på en krim igjen, så vi kan kvitte oss med noen pocketbøker. Gi dem videre til andre som liker å lese.

Jeg leste derfor Løgnen av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte så godt de første bøkene til Yrsa, men nå synes jeg de blir så spøkelsesaktige. De skal liksom hele tiden avspeile at det er noe mystisk der som man ikke kan se. På Island tror jo brorparten av folket at det er et liv etter døden, og jeg er enig med dem i det, men dette blir for dumt for meg. Jeg liker bedre rette etterforskningsaker. Jeg har ikke lest alle av henne enda, Jeg har igjen Dødskipet og så de aller nyeste og jeg skal lese de også, selv om jeg er litt skuffet. Men gubben likte den, så det er nok bare jeg som er litt sær. Man må også holde tungen beint i munnen i denne boken for å holde styr på alle datoer.

Et helikopter er på vei for å hente fire mennesker som er værfaste på et fyr. Når de nærmer seg fyret ser de en kvinne sitte bøyd over en såret mann. Hun har en kniv i hånden, hun kikker opp mot helikopteret og hun skriker …

Løgnen er nok en spennende roman fra Islands store krimforfatter Yrsa Sigurdardóttir. Gradvis avdekker hun sannheten om hva som skjedde ute på fyret, samtidig som hun reflekterer over når man skal la noen leve, og når det er best å la et menneske man er glad i, dø.

Med store forventninger, etter fantastiske kritikker, begynte jeg på Stoner, John Williams.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Som så ofte skjer med meg når en bok er rost opp i skyene, så blir jeg innmari skuffet.

Hvorfor i all verden mener så mange at dette er en så fantastisk bok.

Den var ok, men ikke noe mer enn det, for meg.

En mann kommer fra fattige kår, blir universitetslektor, gifter seg med en eksentrisk kone, får en datter, litt problemer på arbeidsplassen, er utro, blir så syk og dør. For meg er det ikke noe som gjør denne boken eksempsonelt god. Til tider synes jeg den er kjedelig. Mange ord for å si lite egentlig.  Jeg er ingen litteraturekspert, sikkert derfor den faller til kort hos meg. Helt ok, ikke noe mer.

Tekster under bildene, er hentet fra Bokklubben

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

Jeg leste deretter Oljeregnbuer, Angela Hagen.

Jeg er ikke så veldig glad i bøker fra Norge i nyere tid, men synes boken til Hagen var fin. Hun har en skrivemåte som faller meg lett å lese. Et språk uten altfor mange inngående beskrivelser, men likevel nok til at man går bak fasaden. Boken har kun vel 200 sider og jeg synes kanskje at den kunne vært litt lenger. Jeg kunne tenkt meg å blitt enda bedre kjent med hovedpersonenes oppvekst. Det morsomste for meg var nok gjenkjennelsen av området hun beskriver, klatremiljøet og bensinstasjonen, som også er i mitt minne, da vi kommer fra samme kommune. Jeg likte svært godt at hun beskrev mye av det akkurat som det var, kun enkelte ting var flyttet litt på i forhold til virkeligheten. Gleder meg til å se hva som blir neste bok fra Angela Hagen.

En av de første sommerdagene får Tess et postkort. Motivet er bensinstasjonen utenfor Åndalsnes, der hun og broren Tony vokste opp. Norge hadde nettopp funnet olje, faren Frank skulle tjene seg rik, moren Lydia kom fra Amerika og hadde aldri sett slike fjell før. Tretti år har gått siden den gang. Nå har Tony stukket av fra rusrehabilitering, det er han som har sendt postkortet.

Tess reiser til hjemtraktene for å lete etter broren. Der møter hun fjellklatreren Andreas, som var Tonys venn og holdepunkt på institusjonen. De to trekkes mot hverandre. Samtidig blir Tess konfrontert med sin egen familiehistorie: moren som til slutt forlot dem, farens drømmerier og vidløftige planer. Tony har alltid hatt behov for beskyttelse, og Tess er den som har vært der for ham.

Hva om Tony er borte for godt? Døden er alltid verst for dem som er igjen, er den ikke? Noen ganger kan det å forholde seg til sin egen familie virke som det vanskeligste i verden.

“Oljeregnbuer” er en skarpsynt og medrivende roman om forsvinning, risiko, begjær og ville, forrevne fjell.

Jeg leste deretter Barndomshjemmet, Lisa Jewell.

Denne boken likte jeg svært godt. Jewell beskriver hvordan en person med samlemani, tenker og føler. Den er skrevet med kjærlighet, ikke fordømmelse.

En med samlemani, samler på opplevelsen knyttet til tingen, enten det er en plastpose eller en reklame. De er redd for at kaster de den tingen, vil opplevelsen bli glemt for dem, at de lykkelige øyeblikkene da vil forsvinne. Det er nok ingen a4 familie dette og vi får følge alle Birdmedlemmene videre i livet til gjenforeningen etter morens liv.

De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammelt steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varmt og koselig kjøkken og med late, solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker i årene som følger. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.

Undringens makt, Ann Pachett var neste bok ut.

Det var et annerledes eventyr og falt absolutt i smak. Mistenker at noen av kritikerne som blir sitert utenpå boken, bare har lest begynnelse og slutt, for den er ikke så rørende og tåredryppende, men den er en kjekk leseopplevelse. Kunne nok tenkt meg at hun kom seg ut i jungelen litt tidligere og kanskje litt mer fra barndommen istedetfor, men boken anbefales som underholdningslesestoff. Fin bok på solsengen i syden.

Dr. Marina Singh jobber som forsker for et legemiddelfirma, og blir sendt inn i de mest utilgjengelige delene av Amazonas for å finne sin mentor Dr. Annick Swenson. Hun har tilsynelatende forsvunnet i jungelen mens hun jobbet med å fremstille et legemiddel som vil kunne gjøre kvinner fruktbare til langt inn i alderdommen. Undringens makt tar deg med på en magisk reise inn i en eventyrlig og skremmende verden. Marina Singh blir konfrontert med sin egen vanskelige fortid mens hun leter etter sannheten om det dødelige maktspillet rundt en ny vidundermedisin.

Avslutningen på måneden er en av de bøkene som gir meg gleden av å lese. Kraften av en, Bryce Courtenay. Den mest leste forfatteren i Australia, kom an Norge, vi vil ha flere oversatt. Kjøpt for 50 kr på boklageret, 700 sider og jeg ønsker meg 3 bind til. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. Jeg vil ha mer Peekay. Denne boken går inn i rekken av mine bedre leseopplevelser og jeg må ha flere bøker av denne forfatteren. Jeg gråt og jeg lo, det er en rekke situasjoner som er så humoristisk skrevet at jeg lo høyt, samtidig gråter jeg over brutaliteten og rasismen og mobbingen. Denne boken har absolutt alt en bok skal ha, for meg.

Romanen handler om Peekay, en hvit gutt som strever med å vokse opp i Sør-Afrika på 30-tallet med rasisme og hat. Han gir aldri opp og blir til slutt dyktig både på skolen og i bokseringen. Han blir et forbilde og en samlende kraft for et nytt Sør-Afrika.

Det ble en dårlig lesemåned i juli.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Familie- og bilferie gir ikke rom for lesing, men bøkene går ikke sin vei.

Jeg slår derfor sammen juli og august, for det spiller jo ingen rolle.

Bare så jeg ikke senere lurer på hvor juli ble av liksom.

Man er jo litt glemsk også.

Men du verden det ble mange flotte bøker.

Riktig noen gode opplevelser som anbefales.

Først ute var Når syressene hvisker, Yvette Manessis Corporon. Fin bok fra Hellas, for de som er glade i bøker derfra. Fin historie også. En bok jeg koste meg med, selv om den ikke går inn under århundrets beste, anbefaler jeg den. Den gav meg leseglede og det er viktig. Jeg er jo veldig glad i Hellas og gresk mat også, så det var gjenkjennende mye av det.

Tekst under bilder er hentet fra Bokklubben og står i kursiv

Sammen med den vesle datteren Evie er Daphne tilbake på den greske øya der hun tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med sin yia-yia, sin greske bestemor. Om noen få dager kommer Stephen, mannen hun skal gifte seg med, og alt er klart for bryllup.

Men gjensynet med bestemoren – og møtet med en mystisk mann – får henne til å tvile på om hun har gjort det rette valget. I løpet av noen intense dager på den frodige greske øya veves myter, magi og bestemorens egne hemmeligheter sammen til en vakker fortelling om kjærlighet og familieliv.

Frost i mai , Sarah Jio, var også en fin bok. Lettlest og underholdende. Jeg likte denne boken men må innrømme at jeg var også bittelitt skuffet for jeg har hørt så mange som elsker hennes bøker. Det var nok bare mine forventninger som var for høye for boka var grei den og jeg kommer til å lese alle Jios bøker. Fin bok å ha som ferielektyre. Jeg har en til av henne i bokhylla og den blir nok ikke stående der så lenge før jeg tar fatt på den, kanskje på en solseng i Spania i oktober, tenker jeg.

I Seattle, en vårkveld i 1933, sier alenemor Vera Ray god natt til sin tre år gamle sønn, Daniel, og går på nattskift på hotellet. I løpet av natten begynner det å snø og blåser det opp til storm, til tross for at det er i mai. Når Vera endelig kommer hjem, er Daniel forsvunnet fra sengen sin. Utenfor huset oppdager hun guttens favorittbamse liggende etterlatt på den isete gaten, men alle andre spor er dekket av snøen. Vera prøver febrilsk å finne ut hva som har skjedd med gutten.
I mai måned åtti år senere raser en lignende snøstorm over Seattle. Journalist Claire Aldridge blir satt til å dekke hendelsen og se den i sammenheng med stormen i 1933. Hun kommer over saken med det forsvunne barnet, og blir nærmest besatt av å finne ut av hva som hendte med den lille gutten. Samtidig blir kun klar over en uventet forbindelse mellom henne selv og Vera

 Deretter tok jeg fatt på en jeg anbefaler veldig varmt til de som liker bøker som Barnepiken, tilbake til Tall Oaks, Burdagsgaven, osv. Å slentre plystrende forbi kirkegården, Susann Crandall. Dette er en god leseopplevelse for meg. Tar opp problematikken om raser, samt at livet ikke bestandig går på skinner, enten man er svart eller hvit. Jeg har allerede anbefalt den videre til flere og det vil jeg fortsette med. Og vil lese flere bøker av henne. Det flyvende sirkus er utgitt på norsk og jeg håper flere av hennes bøker blir oversatt hvis de er like bra som denne.

Det er 4. juli 1963, den amerikanske nasjonaldagen, og Starla har fått husarrest igjen. Denne gangen fordi hun har knekt nesen på nabolagets plageånd. Det beste Starla vet er å se på paradene på nasjonaldagen, og hun greier å snike seg ut. Uheldigvis blir hun oppdaget. Hun får panikk, og er overbevist om at den strenge farmoren hun bor hos kommer til å gjøre alvor av planene om å sende henne på forbedringsanstalt.

Jeg leste så Bak klostermurene, Nuria Esponella. Dette var nok den boken som falt minst i smak i sommer. Den var slett ikke dårlig, men det var ikke helt den store historien bak alle sidene. Det er en bok i Falconesstil, så det er haugevis med spanske navn på personer og områder å holde styr på. For meg som er en hurtigleser, ikke den som leser sakte og tar inn alt, går det litt i surr. Noe av det var ganske spennende, og det er et innblikk i det som foregår bak klostermurene og hvor stor makt klostrene hadde på den tiden. Og selvfølgelig knivingen om makt mellom alle småkongene som var vanlig på den tiden, allianser for så å dolke hverandre i ryggen. Det tar og for seg hvor tøft det var å være bønder som måtte betale skatter til klosteret når de knapt hadde noe å leve for selv. Det var tøffe tideri 1100 tallets Spania. Ok bok, men ikke en jeg vil huske til evig tid.

Historisk roman om det store eventyret. Om kjærlighet, frykt, overtro, personlig vekst og med en intrikat kriminalgåte. Handlingen foregår ved det mektige benediktinerklosteret Sant Pere de Rodes i Nord-Spania på 1100-tallet – et valfartssted for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela, Roma eller Det hellige land. Trellen Blai er en foreldreløs gutt med en stor skam på sine skuldre, og jobber under mester Peire, en navngjeten billedhugger som har fått i oppdrag å lage en monumental marmorportal til klosterets kirke. Blai forelsker seg hodestups i mesterens datter, en umulig kjærlighet, og også farlig – for mesteren har lovet henne bort til visegrevens sønn. Mot et fascinerende historisk bakteppe følger vi den unge trellens kamp for frihet og kjærlighet i et brutalt samfunn, og når klosterets berømte relikvier etter apostelen Peter forsvinner, åpner det seg uante muligheter for Blai. Romanen bygger på historiske personer og hendelser, og klosteret Sant Pere de Rodes er i dag en stor turistattraksjon.

Mandeltreet, Michelle Cohen Corasanti, var et impulskjøp jeg aldri vil angre på. Rått og brutalt men likevel med håp, får vi igjen møte konflikten mellom Palestina og Israel. Sett fra Palestinernes side, men likevel med ulik vinkling. Minner meg om Morgen i Jenin, som og var en veldig sterk roman med samme tema. Vi møter et brødrepar som går hver sin vei, en mener konflikten bør løses med fred mens den andre ønsker hevn, et stadig tilbakevendende spørsmål.

En bok som etter min mening er en must for alle som ønsker å lese bøker med utgangspunkt i det virkelige liv og brutaliteten som råder der det er krig.

1955. I en fattig palestinsk landsby underlagt israelsk militærstyre, blir tolv år gamle Ichmad vitne til at lillesøsteren blir drept av en landmine. Kort tid etter blir faren arrestert, og familien mister både hjemmet og levebrødet.

Men Ichmad er fast bestemt på å forsørge familien, og ved hjelp av sine ekstraordinære evner i matematikk og fysikk, vinner han et universitetsstipend som gjør det mulig. Studiene bringer ham ut på en inspirerende reise i en verden full av fordommer, men også uendelige muligheter.

Mandeltreet er en evig aktuell roman – en dramatisk og sterk beretning om hat og konflikter, men også en vakker historie full av håp og optimisme.

Den sist leste boken i august så ut som en dameroman på utsiden og jeg hadde ikke så store forventninger men den var råbra.

Til vi ses igjen, Dina Jefferies. Dette er Jefferies debut og litt av en debut. Vi følger en mor i sin leting etter sine døtre til hun får forståelse av at de er omkommet og må leve videre med den store sorgen. Samtidig følger vi en av døtrene som vokser opp i troen på at moren er forsvunnet. Men samtidig er denne boken så mye mer. Vi følger hovedpersonen på spennnende leting, blant terroriister i jungelen i Malaya, og datteren som blir misforstått og bortsendt på kostskole. En bok fra et land jeg ikke har lest noe fra, det som nå inngår i dagens Malaysia. En bok jeg anbefaler varmt til alle leseglade. Ikke la dere lure av et platt forsidebilde, boken er så mye mer enn en billig dameroman, det lover jeg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_Malaya

Malaya, 1953. Da Lydia kommer hjem etter en reise, finner hun huset tomt. Det finnes ingen spor etter ektemannen Alec eller døtrene Emma og Fleur. Telefonlinjen er død.

Lydia får informasjon som gjør at hun begir seg ut på en farlig reise gjennom et borgerkrigsherjet land for å finne familien. I mellomtiden forsøker Emma og Fleur å tilpasse seg livet i sitt nye hjemland England. Emma insisterer på å holde bildet av moren levende, og nekter å tro at hun noensinne ønsket å forlate barna sine. Hun kan ikke forstå hvorfor hennes fåmælte far nekter å svare på spørsmålene hennes.

Lydia selv er knust etter det som har skjedd. Så oppdager hun det fulle omfanget av ektemannens ødeleggende forræderi og forferdelige svik.

Det ble ikke den aller beste lesemåned for meg. Formen sviktet og da har jeg ikke energi til å lese, men de bøkene jeg har lest har vært bra.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har hatt noen krimbøker som har ventet lenge.

Marcoeffekten av Jussi Adler-Olsen er en av de.

Jeg er veldig glad i Adler-Olsens krimbøker. De er kjempespennende og denne var inget unntak. Er det noen som elsker krim og ikke har oppdaget denne danske forfatteren, ja da har de mye spenning i vente. Den grenseløse og Washingtondekretet venter i hylla.

Tekstene under bildene er fra Bokklubben sine nettsider.

Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.

Vi tok en tur til Gdansk en langhelg og da var en bok god å finne på flyet, selv om flyturen tok bare 1 time 45 min.

http://lillasjel.blogg.no/1466434904_gdansk_juni_2016_del_.html

http://lillasjel.blogg.no/1466508508_21062016.html

Blomstene i Shanghai av Duncan Jepson. En bok etter min smak. Historien om Feng som lever et liv i skyggen av sin søster og trives med det. Alle midler blir brukt for å få eldstedatteren gift. Når hun dør, må den yngste og naive Feng, trå inn i sin eldre søsters rolle for ikke å vanære familien og må stille opp til bryllup uten å ane hva hun går til.

For en ung kinesisk kvinne i 1930-tallets Shanghai, er det viktigere å tenke på tradisjon og plikter enn personlig begjær. For Feng betyr det, å gifte seg med en velstående forretningsmann i et ekteskap arrangert av foreldrene. Feng blir fanget i en husholdning som er et sted for offentlig seremonier og private grusomheter, hvor hun må oppfylle sin plikt, som betyr å bære fram en mannlig arving til en mann hun ikke elsker. Ettersom årene går forsoner Feng seg med de ofrene, og forferdelige valgene hun har gjort, for å sikre sin plass i familien og samfunnet, samtidig som en voldelig og nådeløs revolusjon feier over Kina. Vil Feng forsones med sin mor? Vil hun treffe igjen sin datter som hun ga bort? Vil hun noen gang kunne elske sin mann?

Etter det ble det ny krim, også en som har ventet lenge i hylla. Stalker av Lars Kepler, alias Alexander og Alexandra Ahndorils,. Ja, jeg må bare krype til korset og innrømme det, det var så spennende at jeg måtte kikke bak i boken for å se litt hvem som overlevde. Jeg greide ikke å vente for du verden hvor creepy.  Den var skikkelig spennende og ganske så ekkel. I likhet med Jussi Adler-Olsen anbefales alle Keplers bøker. Den neste boken av dette paret heter Playground. Den har ikke kommet til min hylle enda, men det blir nok og jeg er litt spent på den, for da forlater vi Joona LInna og går inn i en helt ny fortelling.

Hvis lyset er på, kan en stalker se deg fra utsiden – men hvis lyset er av, kan du ikke se en stalker som allerede er inne.
Susanna Kern kommer inn fra en joggetur. Hun vrenger av seg klærne og gjør seg klar til å gå i dusjen. Plutselig synes hun at hun hører en lyd ute i hagen, i det svarte mørket utenfor vinduet. Hun ser på vinduet, nærmer seg forsiktig, og stirrer ut. Først da hun står i dusjen, kommer hun på at hun kanskje glemte å låse verandadøra …

Omtrent samtidig mottar politiet en illevarslende film, en film som viser en kvinne som er filmet gjennom et vindu, åpenbart uten at hun vet om det. Neste dag blir kvinnen funnet død.

Den siste boka lest i juni er Jenta på klippen av Lucinda Riley. For de som liker feelgood-romaner er denne ganske bra synes jeg. Som alle bøker av denne typen er det lettlest underholdning av den ikke helt troverdige typen. Likevel er disse bøkene mange hundre prosent bedre enn de kjærlighetsromanene man fant i kiosken for 25 år siden, takk og lov. Men at det er en dameroman, ja det er det nok helt sikkert. Kjærlighet og svik og mysterier og gamle gods i England, alt som skal til for å la oss fly bort noen timer.  Jeg har flere av samme forfatter i bokhyllen og det blir nok fin ferieunderholdning.

Hvorfor har en hemmelighet fra 1914 forårsaket et helt århundre med kjærlighetssorg? Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Orkideens hemmelighet kommer nå den trollbindende fortellingen om to irske familier som vikles sammen av en tragisk fortid som virker skjebnebestemt til å gjenta seg. For å flykte fra en fersk kjærlighetssorg i New York vender Grania Ryan tilbake til familiehjemmet på Irlands forrevne og forblåste kyst. Her, på klippekanten midt i en storm, møter hun en ung jente, Aurora Lisle, som kommer til å forandre livet hennes på dyptgripende vis.

Simsalabim så var det juli.

Det ble et variert utvalg bøker denne måneden også, heldigvis.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg startet måneden glad og lett med Etter deg av Jojo Moyes.

Jeg likte veldig godt de første hun har skrevet, Et helt halvt år og Den ene pluss en. Jojo Moyes er jo blitt kjempepopulær og jeg er veldig glad i måten hun skriver på. Det er lunt og menneskelig og med litt humor. Jeg likte derfor kjempegodt Etter deg også. Den ble slukt ganske så raskt og sjelen min gledet seg over menneskemøtene i denne boken. Anbefales.

Teksten under bildene i kursiv er fra Bokklubben.

Etter deg av Jojo Moyes er oppfølgeren til suksessen Et helt halvt år. Her kan du lese den videre historien om Lou som slites mellom hendelser i fortida, forpliktelser i nåtiden og en rekke valg hun må gjøre for framtiden.

De første månedene gikk jeg løs på krim ,av for meg, nye forfattere. Denne måneden har det vært annenhver krim og vanlig roman., men fortsatt med nye krimforfatterbekjentskaper.  Ja, egentlig mange, nye romanforfattere også.

Frostgraven av Sonja Holterman. Jeg ble ikke oppslukt av denne boken. Den hoppet veldig i tid og sted. Jeg følte at jeg fikk liksom ikke tak i den, men den kom seg på slutten når man fikk nøstet sammen trådene, men ikke en av mine favoritter.

En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i dagens Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.

Snøbarnet av Eowyn Ivey, har stått i bokhyllen min lenge. Den har også vært med på et par ferier for så å bli med meg hjem igjen, ulest. Nå stod den for tur og den var et eventyr bokstavelig talt. Jeg elsket denne boken. Egentlig er den litt sær og rar og handler ikke om så mye, men likevel krøp den under huden på meg som en bok jeg vil huske. Man må ha sansen for eventyret, skal man like denne, så den er ikke for alle.  Endelig har jeg også klart å begynne å lese av pocketbokhylla selv om det ikke er ferie og det var på tide, for den hylla er nå blitt sprengt etter all pocketsalget som har vært i kjedene i det siste.

Alaska, 1920: I et innfall av lek ved vinterens første snøfall, bygger Mabel og Jack et lite snøbarn utenfor huset sitt i skogen. Neste morgen er snøbarnet borte. Senere samme dag får de glimt av en liten blond jente som springer mellom trærne i skogkanten. Den lille jenta kaller seg for Faina. Hun er et barn av skogen som på uforklarlig vis overlever i Alaskas brutale villmark. Med en uendelig tålmodighet vinner paret jentas vennskap, og ser snart på henne som sin egen datter. De anstrenger seg for å forstå Faina og hennes historie, som er som hentet ut av sidene i et eventyr. Men i dette vakre, voldsomme landskapet er ikke alt slik det gir inntrykk av. Sannheten om Faina vil forandre dem for alltid. En magisk og sterk roman som berører!

Den portugisiske tinnstøperen av Rita Hals Gentekos, lest som e-bok. For de som bor i området rundt Farsund må dette være en flott historie.Ja, også for andre som liker romaner fra Norge for 200 år siden. Gentekos er en mester i å beskrive mennesker og områder, svært så vakkert. For meg ble det litt for mye kjærlighetstanker,noe som lett kjeder meg. Jeg føler derfor at den kunne vært nedkortet en god del for min del, for da hadde den fenget enda mer, for historien er jo spennende.

I 1801 sender Farsunds store mann, Jochum Brinch Lund, bud etter to portugisiske fiskere og tinnsmeder som er eksperter på en ny tørkemetode av fisk, den såkalte “New Foundland-metoden”. Dermed kommer Joseph Naìsi og hans bror Joachim til den lille sjøfartsbyen sør i Norge. Her blir de venner med noblessen i byen, og Joseph forelsker seg dypt i en skipperdatter. Men deres kjærlighet er håpløs – Marie er lovet bort til en kollega av sin far. Etter endt jobb med tørkeplassen på Einarsneset får Joseph og hans bror arbeid i smia hos en annen utlending, den italienske tinnsmeden Guiseppe Maroni. Boka forteller om livet i Farsund på 1800-tallet, om den mektige Lund-familien og om andre navngitte personer som levde der på denne tiden. Mye er sant og autentisk, mens annet, slik som Josephs håpløse kjærlighetshistorie, er diktet. Kanefarten til Huseby Gaard har virkelig skjedd, det samme har Halte-Johannes’ illevarslende rop i kirka midt i gudstjenesten, krigen og kapertiden, koleraepedemien og mye, mye annet. Josephs ekteskap fant virkelig sted, likeså byggingen av det staselige “Husan” og festene og bryllupene der. Boka gir et godt inntrykk av livet i Farsund for snart 200 år siden.

Da var jeg klar for ny krim. For et par år siden vant jeg 3 bøker av A. J. Kazinski. De to første i pocketutgave har vært med på ferie og gubben har lest dem, men jeg hadde ikke kommet så langt. Wow, sier jeg , for noen spennende bøker. Jeg greide ikke å legge fra meg den første: Den siste gode mann. For et plott og for en spenning. Jeg elsket den. Dette er dansk krim på sitt beste, ihvertfall for meg. Heretter digger jeg Kazinski. A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

En desemberdag tikker det inn en advarsel via Interpol: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen.
Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Og pilen peker mot København.Politimann og forhandler Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark.

Jeg har sett en rekke fine omtaler om Tirsdagsdamene. Jeg har ikke lest den første, men jeg hadde Tirsdagsdamene, reisen til Lourdes stående i hylla og den ble nå plukket frem. Jeg ble skuffet. Jeg synes ikke dette var noe all verden. Et altfor oppdiktet og konstruert komplott. Ja, jeg vet at romaner er fiksjon, men her var det som om det var satt opp en oversikt over karakterer og hendelser for å dekke alle persontyper. Ble slett ikke grepet av Tirsdagsdamene. Den kjedet meg rett og slett og jeg var glad den ikke var så lang.

Fem venninner på pilegrimsferd. En henrivende og til tider komisk roman om en reise som forandrer alt. I 15 år har de vært bestevenninner. Hver første tirsdag i måneden treffes de fem damene i sin franske yndlingsrestaurant, og en gang i året hygger de seg med en felles weekendtur. Men dette året er alt forandret: Judith er nettopp blitt enke og vil foreta en pilegrimsreise til Lourdes i sin avdøde manns fotspor. Fylt av omtanke for sin sørgende venninne, beslutter Tirsdagsdamene seg for å følge henne på reisen. Underveis kommer de fem damene litt etter litt på sporet av en hemmelighet, som får konsekvenser for alles liv og setter deres vennskap på en hard prøve

Så var jeg tilbake til bok nummer to av A. J. Kazinski. Søvnen og døden. Jeg var spent på om denne kunne være like bra og det var den virkelig. Akkurat like spennende og umulig å legge fra seg. Nå jobber jo jeg med healing og mediumskap og får selv ned beskjeder fra de som har gått bort så et liv etter døden er slett ikke fremmed for min tankegang. Jeg tror energiene våre ikke blir borte. Men om man tror på det eller ei, spiller ingen rolle for boken er kjempespennende uansett. Jeg skal lese alt av Kazinski og jeg har den tredje i bokhyllen på vent, En helllig allianse, og jeg gleder meg . Den gjenfødte morderen er bok nummer fire og den skal og komme til min bokhylle etterhvert.

Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne ? noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet.
Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

Forrige måned leste jeg Lucy Clarke, Du elsket alltid havet. Jeg syntes den var fin og tok nå fatt på Den du ikke var av samme forfatter. Jeg likte denne enda bedre enn den første, syntes det var et mer spennende plott i den, selv om det er en såkalt lett underholdningsroman. Jeg har ikke noe imot det bare jeg liker det jeg leser. Jeg skal derfor også lese den tredje, Jeg glemte deg aldri, når jeg får tak i den.

Mange, mange ganger ville jeg fortelle deg sannheten, Eva. Det var alltid samme grunn til at jeg lot være…
De har bare vært gift i åtte måneder da Jackson blir feid på havet av en brottsjø mens han står og fisker. Vitner ser at han blir tatt av de massive bølgene og forsvinner i havet. Tynget av sorg, bestemmer den unge enken seg for å oppsøke Jacksons familie i Tasmania, med håp om at de kan sørge sammen. Jacksons far og bror skjuler hans fortid, men etter hvert avsløres løgnene hennes ekteskap ble bygget på. Bit for bit legges puslespillet, som til sist viser et helt annet og mørkere bilde av ektemannen Eva trodde hun kjente. Hun kan ikke en gang være sikker på om han virkelig var den mannen hun ble forelsket i. Selv om hjertet er fylt av sorg og forvirring, vekkes følelsene hennes på nytt. Men vil hun noen gang klare å stole på andre – og på sine egen vurderingsevne? Og hvordan skal hun gi slipp på følelsene for den mannen som var hennes livs store kjærlighet.
Historien er spunnet sammen av nydelige naturskildringer, levendegjorte karakterer og sterk atmosfære, og byr på en vakker historie og spenningsfylte vendinger. Den du ikke var er en gripende fortelling om hemmeligheter, svik og nye begynnelser!

Neste krimbok var Gard Sveen, Den siste pilegrimen.

Ingen favoritt, men skal lese den neste boken hans også, Helvete åpent, for å gi han en sjanse til. Jeg brukte litt tid for å komme inn i denne boken, men den ble mer spennende etterhvert og var ikke noe dårlig krimbok. Men jeg nå et ganske så rart følelsesmenneske og jeg fikk ikke helt tak i Tommy,hovedpersonen, og jeg savnet litt det, men han skal få en sjanse til.

Hjemmehjelpen ser at noe er galt da hun ankommer villaen i Holmenkollen. Porten er åpen. Hunden bjeffer ikke. Carl Oscar Krogh svarer ikke. Hun finner både hunden og eieren drept. Carl Oscar Krogh var en av de store motstandskjemperne under krigen. Funn på drapsstedet fører til at politiet mistenker at drapet kan ha noe med krigshistorien å gjøre. Få uker tidligere har noen medisinerstudenter funnet benrester i Nordmarka og politiet finner til slutt tre gamle skjeletter. Politietterforsker Tommy Bergmann er sta og egenrådig. Han trosser politiledelsen og søker etter en sammenheng mellom drapet og skjelettfunnet.

Siste bok denne måned var Magikeren av John Fowles. Dette er en eldre bok, først publisert i 1966, men senere revidert av forfatteren, som døde i 2005. Den mest kjente boken hans, som også er filmet er vel kanskje den Franske løytnantens kvinne. Hva skal jeg si om denne boken. Jeg var så i tvil om jeg skulle lese den. Tok den ut av hylla, satte den inn igjen,tok den ut igjen, men bestemte meg for å gi den et forsøk på 100 sider før jeg bestemte meg. Hmmm, hva skal jeg si. Jeg kan ikke anbefale den, for jeg tror i så fall mange vil bli skuffet,  men likevel fascinerte den meg så innmari at jeg leste ut alle 700 sidene, selv om det gikk litt fort i lesingen innimellom, for her var det mange ord og tanker. Det som fascinerte meg var det om menneskesinnet, hvordan vi lar oss lede og lure, men vil så gjerne tro at vi finner den riktige veien. Vi vil så gjerne forstå hva som skjer, men her i boken vet man aldri hva som skjer. Hva er sannhet og hva er løgn. Man får en oppdagelse og tenker at er det sånn det henger sammen for så å finne ut at det meste er iscenesatt for å lure hovedpersonen, så man ender opp med å ikke ane hva som er tilfelle og hva som er rent oppspinn. En merkelig bok men også innmari facinerende på samme tid.  Men ikke en bok for de som ønsker en lesttlest bok med mye handling, her er det mest tankevirksomhet. Det jeg kan si er at hvis du ikke liker den etter de 200 første sidene, legg den fra deg, for den blir ikke bedre, bare enda mer innviklet.

Den unge engelskmannen Nicholas Urfe blir engasjert som kostskolelærer på den vakre greske øya Fraxos. Men livet føles tomt, tilværelsen er i ferd med å gå i stå for ham. En dag kommer han over en bortgjemt, elegant villa. Husets eier, den styrtrike Mr.Convhis,synes å ha svaret på alt det Nicholas søker etter. Og snart er Nicholas virvlet inn i en trolldomsaktig labyrint av myter, erkjennelser, forførelser og forvillelser. Han går imidlertid freidig fremad, forvisset om at han her vil finne en nøkkel til en ny og avklaret tilværelse.

Jeg er fornøyd med denne månedens leseopplevelser.

Et variert utvalg bøker.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Noen har jeg likt godt, andre dårligere, akkurat som det bruker å være.

Men jeg har oppdaget flere forfattere som jeg liker, så det er fint.

Den første jeg leste var Villa Magdalena av Santa Montefiore. Jeg har ikke lest noen av henne før, så jeg var spent, men ble skuffet. Banalt og klisjeakitig. Jeg skrev omtale for Boklageret og den omtalen kan dere lese her:
http://lillasjel.blogg.no/1459763325_bokomtale_villa_magda.html

 Krim. Susanne Staun, Døderommet.

Det var ikke noe for meg, altfor lange tankerekker og setninger. Og samme skrivemåte både på morder og hovedpersonen rettsmedisiner Maria Krause. Det ble for sært for meg dette. Krim skal for meg være litt mer lettlest og mer om saken, ikke alle tankene til hovedpersonen. Men det er jo smak og behag. Det finnes så mange krimforfattere jeg liker og Susanne Staun blir ikke førstevalg.

Tekstene i kursiv under bildet er hentet fra Bokklubben.

Den 13. juli 2009 finner politiet den nittenårige Emilie skamfert, torturert og etterlatt ved Gudme sjø på Fyn. Dødsårsaken er forblødning, konstaterer retts medisiner Maria Krause, som også finner en merkverdig rød farge på halsen til den drepte piken. Det er ikke kvelningsmerker, men noe Maria Krause i sin tid som rettsmedisiner aldri har sett før. Fargen viser seg å stamme fra svette fra en person som blir behandlet for spedalskhet. Merkelig, ettersom det siste tilfellet av spedalskhet i Danmark ble registrert i 1913. Samtidig blir saken personlig for Maria Krause, da hun ved identifikasjon av den drepte piken oppdager at Emilie er hennes egen datter. Merkelig, ettersom Krause ikke har noen barn. Personlige skygger formørker Krauses profesjonelle overblikk og fører henne inn i situasjoner selv ikke hennes eneste venninne og livline kan redde henne ut av.

Men jeg fant flere forfattere jeg vil lese mer av. Sara Blædel blant annet.

De glemte pikene var en spennende bok.De glemte pikene er den sjuende boken om Louise Rick, men den fjerde på norsk. Den åttende heter Dødssporet. Et annerledes plott og en overaskende slutt. Tar også opp et tema som er like aktuelt i dag, nemlig institusjonsbarna og hvordan de blir behandlet. Desverre ikke noe enestående og det leder meg over til neste bok.

I en skog på Sjælland blir liket av en kvinne funnet. I følge rettsmedisinerne har hun vært død i et døgn, og et stort arr på den ene siden av ansiktet burde gjøre det lett å identifisere henne. Men ingen har meldt henne savnet, og kriminalassistent Louise Rick har ingen spor. Hvem er hun? Etter at et fotografi av kvinnen offentliggjøres, blir Louise kontaktet av et vitne som mener det må være Lisemette, som hun for mange år siden hadde som pasient på Eliselund, en anstalt for psykisk utviklingshemmede. På den nå nedlagte institusjonen, venter en ny overraskelse blant de gamle journalene. Det som skjedde på Eliselund viser seg å ha klare forbindelser med drapet, og Louise får hastverk med å finne ut hvordan det henger sammen, før det er for sent. Etterforskningen ripper opp i gamle sår, også for Louise selv, som konfronteres med hendelser hun har gjort alt for å glemme. SARA BLÆDEL (f. 1964) er Danmarks store krimdronning, og bøkene om Louise Rick er blitt solgt i millionopplag, og oversatt til en rekke språk.

Den neste boken er en skremmende sann historie, men også skrevet med enorm kjærlighet og medmenneskelig forståelse. Da jeg var usynlig av Martin Pistorius.

Denne boken er en bok alle bør lese. De trodde han var hjernedød i 12 år men han skjønte alt de sa. Enda en bok om hvordan barn og voksne kan bli behandlet på institusjon. Men også all ære til de som gjør jobben sin på en god måte. Det falt både en og to tårer når jeg leste denne boken. 

Denne boken var og en inspirasjon når jeg skrev dette blogginnlegget:

http://lillasjel.blogg.no/1461054903_jeg_m_f_ut_litt_sinne.html

Og når jeg skrev dette:

Kan ikke du være den ene?

Alle trodde den lille gutten var hjernedød. Men han skjønte alt de sa… I januar 1988 blir 12 år gamle Martin uforklarlig syk. Han slutter å snakke og spise. Han sover konstant og er umulig å få kontakt med. Legene skjønner ikke hva som er galt og mener han lider av en ukjent, degenererende sykdom. Martin blir flyttet til en institusjon for funksjonshemmede barn. Familien innser at gutten de elsker er borte. Tror de. Da jeg var usynlig har tatt verden med storm. Boken forteller en hjerteskjærende og gripende historie om en gutt som i 12 lange år er fanget i sin livløse kropp. Ved hjelp av håp og kjærlighet kjemper han seg ut av mørket og tilbake til livet. I denne boken fortelles historien om foreldres motstandskraft, konsekvensene av en feildiagnose, misbruk av grusomme pleiere og den ubegripelige mentale styrken og utholdenheten til Martin. Det er en bok om at det alltid er håp, om at drømmer, kjærlighet og sinnets kraft aldri må undervurderes. Boken om Martins vei tilbake til livet hjelper oss å verdsette vår egen tilværelse og inspirerer til å kjempe for at andre skal få det bedre. En bok du aldri vil glemme.

Etter denne gripende historien, følte jeg for noe lettere lesestoff.

Katerine Webb, En sang fra fortiden. Jeg har lest de to første bøkene av henne, Arven og Det du ikke ser. Arven likte jeg kjempegodt, men Det du ikke ser, ble litt sær for meg. Da likte jeg denne bedre. Ikke noe bok som setter seg i hukommelsen for evig, men grei, avslappende underholdning. De skryter på omslaget at den er uforglemmelig, men det stemmer dog ikke for meg. Men jeg liker Katherine Webb, og har og kjøpt den neste boken av henne, Det forbudte barnet.

Fylt med lidenskap og begjær er EN SANG FRA FORTIDEN en gripende roman om fortid og nåtid og om erindringens svikefulle natur. Med Sunday Times-bestselgeren En sang fra fortiden skriver Katherine Webb en roman om lenge bevarte hemmeligheter og besettende kjærlighet.  1937. I en forblåst landsby ved kysten av Dorset har fjorten år gamle Mitzy Hatcher utholdt en vill og ensom oppvekst. Men ankomsten av den anerkjente kunstneren Charles Aubrey, sammen med sin eksotiske elskerinne og deres to døtre, endrer alt. I løpet av tre somre utvikler Mitzy et sterkt bånd til Aubrey-familien og en dristig forbindelse til Charles. Sakte begynner Mitzy å øyne en fremtidig hun aldri hadde trodd var mulig – samtidig som en kraftig kjærlighet blusser opp i henne. En kjærlighet som vil vokse som hun gjør: fra uskyld til besettelse, fra barnslig forelskelse til noe langt mer farlig. År senere blir en ung mann oppslukt av et bemerkelsesverdig portrett i et kunstgalleri. Portrettet viser en ung pike, og den hastige strektegningen bærer i seg både lengsel og ettertenksomhet. Fascinert av dette portrettet kommer spørsmålene som fører den unge mannen til det forblåste kystlandskapet i Dorset – og til sannheten om de feberhete somrene for lenge, lenge siden.

Jeg tok fatt på Jeg er Freyja, Kristin Marja Baldursdòttir. Ikke falt jeg for Karitas og ikke falt jeg for denne. Det kan selvfølgelig være noe med meg som leser for jeg forstår meg ikke på disse bøkene som skal være så fantastisk, men som for meg er som oppdiktede skolestiler. For meg ble det kjedelig rett og slett men jeg pinte meg gjennom den. Å sammenligne henne med Isabel Allende, blir for meg helt feil. Allende er en fantastisk forfatter mens dette her blir platt og dårlig i forhold.

Tekst fra Bokkilden: Som i bøkene til Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez, reiser leseren inn i en fantastisk verden, der overdådige, makabre og rystende hendelser skjer. Møt den sterke kvinnen Freyja, som gjør som hun vil og har umåtelig livsappetitt. Hun er hjemvendt fra Amerika og setter store følelser og hendelser i sving i den fattige, avsidesliggende fiskerlandsbyen. Hun er en ubendig forsvarer av de utstøtte, står sterk og rakrygget opp for enhver kvinne som er underkuet og hun er målbevisst og fremgangsrik i den lokale handelstanden. Inne i henne brenner en flamme som nekter å tilpasse seg Janteloven og de små forholdene. Kvinnefelleskapet som omgir Freyja blir snart tvunget til å foreta et vanskelig valg: Står lidenskapen og kjærligheten over samfunnets lover?

I facebookgruppen God bok anbefalte noen Cilla & Rolf Bôrjlind. Jeg kjøpte Den tredje stemmen og denne boken var spennende. Disse to har skrevet manus til 26 Martin Beck-filmer og til Arne Dahls serie om A-gruppen i tillegg til en rekke andre tv-serier. Jeg liker jo å se både Martin Beck og A-gruppen og jeg skal kjøpe alle bøkene disse to gir ut. Den tredje stemmen er deres andre bok.Springflo heter den første og Svart daggry, den tredje, og begge skal etterhvert besøke min bokhylle for deretter å være med meg både til godstolen og senga, eller kanskje til og med på ferie. De skal også leses av flere i hustanden, samt voksne uflyttede barn. Det er ikke alle bøker her i huset som får den æren. Noen finner veien i søpla ganske fort. Jeg får ikke til å gi bort bøker jeg synes er dårlige.

Tekst fra Bokklubben

Olivia Rønning er tilbake fra Latin-Amerika. Der har hun lett etter sine røtter, og fattet to store beslutninger: Hun ønsker å bytte etternavn til Rivera, og hun ønsker å slutte i Politiet. Tom Stilton, den tidligere politietterforskeren som tidligere levde på gata, har klart å rydde opp i livet sitt, og nå søker han hevn. Rune Forss, politimannen som fikk ham sparket fra Rikskrim for å beskytte sine egne tvilsomme interesser, bør passe seg.

En bok som går i søpla er den neste jeg leste. En herlig røre av Janet Evanovich. En bok jeg fikk gratis hos Boklageret og jeg hadde vel derfor ikke de store forventninger. Jeg liker generelt ikke humorbøker, for jeg har nok en annen humor enn det de har de som skriver humoristiske bøker. Denne skal være morsom, men jeg tror den kan være morsommere på film, for hovedpersonen kan nok være festlig på lerretet, men fra  å skildre hovedpersonen humoristisk til  å beskrive skjending av kvinner på det grusomste blir for meg en stor overgang. En herlig røre er den første boken i serien om Stephanie Plum og for meg er den også den siste.

Møt den arbeidsledige Stephanie Plum: Hun er blakk, bilen er konfiskert, kjøleskapet er tomt og regningene bare hoper seg opp! I ren desperasjon tvinger hun sin fetter, kausjonsmegleren Vinnie, til å ansette henne som – av alle ting – dusørjeger! Forviklingene stiller seg raskt i kø for den ferske dusørjegeren, som ikke akkurat er vant til å måtte hanskes med sleipe og hardbarkede kriminelle. Tar hun utfordringen eller blir Stephanies første oppdrag hennes siste?

Men så kommer boken som får meg til å huske hvorfor jeg leser. Svøm med dem som drukner, Lars Mytting. Du verden for en forfatter. Jeg hadde jo sett så mange har anbefalt denne boken og jeg var spent. De første sidene skuffet meg litt og jeg tenkte at dette er da vel litt kjedelig, men du verden hvor fengslet jeg ble. For en historie. For en fantastisk opplevelse. Tusen takk til Mytting. Dette er en bok jeg vil huske, definitivt. Å klare å snekre sammen en sånn historie er bare beundringsverdig, rett og slett. Hurra. Anbefales varmt til både kvinner og menn og til alle aldre.

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn. Perfekt sommerlektyre! Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar. Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til? Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

Den siste boken jeg leste i april var Du elsket alltid havet av Lucy Clarke. Den ble anbefalt meg når jeg var på Boklageret med det formål å fylle opp igjen bokhylla. Et fint bekjentskap og debutromanen til Clarke. Det er en fin bok på solsengen. Ikke en bok man husker livet ut, men en bok som var en pageturner mens du leste den og fin underholdning. Den du ikke var, av samme forfatter, venter i bokhyllen.

Bokhyllen er nemlig fylt opp igjen av 15-20 nye bøker og gleden er stor.

Innimellom lesingen, skriver jeg jo innlegg som dette:

http://lillasjel.blogg.no/1457174160_05032016.html

http://lillasjel.blogg.no/1462004845_den_str_foran_dren_mi.html

Velkommen til min side på facebook www.facebook.com/Lillasjel

Det er to grunner til at folk reiser. Enten leter de etter noe, eller så rømmer de fra noe. Mia gjør begge deler. Så blir hun funnet død. Hva gjør du om din eneste søster, hun du trodde du kjente alle hemmelighetene til, begår selvmord? Katie blir knust da lillesøsteren Mia blir funnet omkommet på Bali. Hun hoppet utfor en klippe, sier politiet. Men Katie nekter å tro det og starter sin egen etterforskning. Alt hun har igjen etter søsteren, er dagboken fra jorda-rundt-reisen hun var på de siste månedene hun levde. Side for side, land for land, nøster Katie opp i søsterens liv. Det hun oppdager, endrer alt

Nå leser jeg Etter deg, Mojo Moyes

Jeg var en av de som fikk prøvelese Villa Magdalena for Boklageret, for å skrive omtale. Jeg har ikke lest hennes to første, så jubelen var stor da jeg fikk den i hendene. Av og til liker jeg en lettlest kjærlighetshistorie. Liker bøkene til både Jojo Moyes, Kate Morton og Cathrine Webb med flere.

Vi følger historien på to steder, Devon i England og Villa Magdalena i en liten Toscansk landsby i Italia.

Vi følger Floriana som barn i Italia. Hun er fattig. Hennes mor har tatt med seg lillebroren hennes og reist sin vei. Floriana bor alene med sin alkoliserte far.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Helt fra hun sniker seg inn til Villa Magdalena, blir hun bergtatt av både eiendommen og sønnen.

I England følger vi Marina som driver et herregårdshotell. Det er hennes drøm, men hun sliter med å få endene til å møtes. Hun bor der sammen med sin mann Greg, og hans to barn fra første ekteskap, Clementine og Jake.

Disse to historiene flettes sammen etterhvert som historien skrider frem.

Dette høres ut som en praktfull feelgoodroman, men for meg ble det en regelrett skuffelse. Jeg ser at mange elsker boken og slik er det med bøker. Vi leser den med utgangspunkt i eget hode og personlighet og for meg ble dette for lettvint.

Vi starter i Devon, sommeren 2016. Allerede da stusser jeg. Jeg har ikke kommet til sommeren 2016 enda og det er ikke en bok som skal handle om fremtiden. Nå vet ikke jeg om dette er endret i andre utgaver enn disse prøveeksemplarene.

I Italia starter vi i 1973, når Floriana er 10 år, men i neste øyeblikk er vi i 1971 og frøkenen er blitt 16 år. Hmmm, hvordan kan det gå til.

Historien blir desverre altfor banal for meg. I Italia føles det for meg, som om de lever med klasseskillene på 1800 tallet, ikke i 1970 årene. Historien blir for enkel og inneholder alt for mange klisjeer fra gamle kjærlighetsromaner vi kjøpte på kiosken for mange år siden.

Historien i England blir det samme. Altfor lettvint og klisjeaktig. Det står dårlig til med hotellets økonomi. Vi får inntrykk av at det er lite gjester der, men det virker som om de ansatte er mange, for de har til og med egen vinkelner. Bagateller kanskje, men i mitt hode er det mange sånne detaljer som ikke rimer med virkeligheten. Også historien som Gentlemanstyven Baffles. Det blir for lettvint, for dumt. Har ingen reell funksjon, utenom å fylle sider med ord.

Forfatteren skriver selv i forordet at hun og mannen diskuterte seg frem til handlingen en kveld og natt på kjøkkenet hjemme og akkurat sånn føles denne historien for meg. Beklager, men dette var ikke boken for meg, men er glad veldig mange andre liker den.

For meg kunne dette vært en god historie, men for meg virker det som et hastverksarbeid. Må få ut boken innen en viss dato liksom. Hadde hun latt historien modnes inni seg og gitt seg tid, kunne det blitt så mye, mye bedre.

Men det var i mitt hode. God lesing.

Jeg er inne i en kriminell periode utenom en uke på Gran Canaria. Jeg har mange krimbøker i bokhylla jeg ikke har lest. Jeg har derfor fokusert på de nå etter jul og da forfattere jeg ikke har lest før.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Først ute var Kjetil Try, Frels oss fra det onde.

Jeg ble ikke helt hektet her. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en krim og ikke en annen. Blir litt rart for meg når forfatteren skriver at en far lar en tiårig  datter sitte på nettet og chatte i timesvis med 16 år gamle gutter hun ikke kjenner, uten en eneste kommentar til at det kanskje ikke er helt på sin plass og når hun til og med sier at hun skal ut og treffe en ukjent 16 åring uten at faren mukker. Hmmm, nei, rimer ikke helt for meg. Kan hende jeg leser flere av Try, men mange går før han.

All tekst i kursiv er hentet fra Bokklubben.
Ny intens krim fra Kjetil Try Hvem skjuler seg bak profilene på alle nettdatingstedene? Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

Ivrig startet jeg på neste møte med ny forfatter for meg. Thomas Enger. Boka er Blodtåke.Helt ok krimbok. Det er den tredje boken med Hovedpersonen Henning Juul og jeg ble ikke så hektet at jeg hiver meg over og kjøper alle de andre. Synes hovedpersonen var litt kjedelig. Ikke sånn som den jeg leste forrige måned, Mannen som ikke var morder av Hjorth & Rosenfeldt. De skal jeg kjøpe flere av. Enger får vente, men prøver nok en til, hvis jeg finner en  på salg. 

Dette er tredje frittstående kriminalroman med Henning Juul. En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt mishandlet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en advarsel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Så ble det en ferietur med lektyre på solsengen. Det ble med en krim dit også. Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren. Ja, den likte jeg. Det blir nok flere Vallgrenbøker i hylla mi etterhvert. Spennende og annerledes og interessant.

Første bok i en ny noir-krimserie med Danny Katz i hovedrollen. Sommeren 1970 forsvinner en liten gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. En fremmed kvinne tar ham i hånden og går derfra. Gutten er borte. Mange år senere forsvinner også guttens bror, Joel Klingberg. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Danny er Joels venn fra forsvarets tolkeskole. Katz går motvillig med på å hjelpe og oppdager snart at det finnes flere hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. Skyggegutten er en intrikat krim som utspiller seg i Stockholm, og et besettende familiedrama med røtter til Karibien. Med Skyggegutten innleder Carl-Johan Vallgren en serie noir-krim med Danny Katz i hovedrollen

I mellom Cavaglassene ved bassengkanten måtte jeg ha avbrekk fra kriminaliteten.

Somrenes bok,Emylia hall. Kjedelig for meg. Kan hende mange synes denne er kjempekoselig men for meg var det en tynn historie. Jeg er jo et følelsesmenneske av dimensjoner, men nei, tørket ikke en tåre.

Hver sommer forlater Beth Lowe sin engelske far og tilbringer to lykkelige solrike uker med sin mor på landsbygda i Ungarn. Inntil en utilgivelig løgn ikke kan holdes tilbake lenger. Beth Lowe har fått en pakke i posten. Pakken inneholder et brev der det står at moren Marika, som Beth mistet kontakten med for mange år siden, er død. Men den rommer også et fotoalbum Beth aldri har sett før. Albumet, med påskriften «Somrenes bok», er morens hyllest til de sju fantastiske somrene Beth tilbrakte i Marikas fødeland Ungarn i barndommen og tenårene. Det var en tid da Beth gikk på stram line mellom skilte foreldre bosatt i to vidt forskjellige land. Men de berusende ungarske somrene fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg selv å tenke på livet med Marika. Men «Somrenes bok» tvinger fortiden – mer levende, mer smertefull enn noen gang før – til overflaten igjen. «.. deilig lesning som smaker av kirsebærsorbet, kokosoljesolkrem og brennhet gulasj med masse paprika.»

Heldigvis hadde jeg en til i kofferten. Bakerens datter, Sarah McCoy. Den hoppet veldig i tid og steder, så man måtte ha tunga beint i munnen, men dette var en bra bok synes jeg. Jeg anbefaler den på det varmeste.

En hjerteskjærende roman med tråder tilbake til et lite tysk bakeri i Garmisch og 2. verdenskrig. Garmisch, 1945. Elsie Schmidt lever et lukket liv blant duftende kaker og gjærbakst i familiens bakeri. Hun er en naiv tenåring . like klar for sin første slurk champagne som for sitt første kyss. Krigen er i sin sluttfase, men Elsie og familien har blitt skånet for de verste redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Da en jødisk guttunge på rømmen banker på døren på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker, i fare. Seksti år senere jobber den amerikanske journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen i El Paso, Texas. Arbeidet bringer henne til et koselig tysk bakeri, som blir drevet av en eldre kvinne, Elsie, og datteren hennes. Reba oppdager raskt at Elsie er tynget av minner, og litt etter litt kommer Elsies gripende historie for dagen. Underveis blir de begge tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem evnen til å tilgi.

Vel hjemme igjen kom jeg til en ny krimbok jeg falt for. Akademimordene av Martin Olczak. Den var en av de 17 bøkene jeg fikk når jeg vant vårsleppet til Juritzen forlag for et par år siden. Digget den og den ble lest ferdig i løpet av nattens mulm og mørke. Tydelig inspirert av Dan Brown, men nå digger jeg han også. Jeg greide ikke legge den fra meg før den var ferdig lest.

På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockholm. Først tror man at han var et offer for et ran som gikk galt. Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterlige fire Akademi-medlemmer. Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år. Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?

Gutten i kofferten, Kaaberbø og Friis. Jeg har to bøker av dem i hylla men ble skuffet over denne første. Den ble kåret til årets danske krim i Danmark i 2008 og jeg tror nok at mange synes den er kjempespennende, men nok en gang var det bare sånn at jeg ikke likte å lese den. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen, skjønner at det kan høres teit ut, men jeg er sånn at jeg må like å følge en hovedperson. Jeg var på en tilstelning med Henning Mankell for mange år  siden og han fortalte at han la til Wallander, livstilssykdommer, for å alminneliggjøre han. Når Wallander fikk diabetes, tror jeg det var, da økte leserantallet. Vi lesere liker å bli glad i de vi skal følge, så rar er vi, mange av oss. Hvem digger vel ikke Carl og persongalleriet i avdeling C, i Jussi Adler-Olsens bøker. Så nei, jeg ble ikke glad i Nina Borg. Jeg har en bok til, men den blir ikke lest enda, den får ligge på lager en stund.

Den første boken i en krimserie om Røde Kors-sykepleier Nina Borg. En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor?;I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit. Sjokket fikk Røde Kors-sykepleier Nina Borg til å ramle bakover. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende. Nina Borg arbeider med flyktninger i Danmark, både over og under jorden, og hun er vant til nødssituasjoner. Hun lever en stor del av livet i en verden som andre sjelden ser, en verden fylt av utpresning, menneskehandel, mishandling og unødvendig død, en verden der barn forsvinner hver eneste dag uten at noen stiller spørsmål. Men Nina er ikke flink til å lukke øynene. Da hun finner den lille gutten i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København, forsøker hun å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning.Lene Kaaberbøl og Agnete Friis er et nytt par i dansk kriminallitteratur.

Jeg tenkte at nå må jeg ha et krimavbrekk igjen. Fant frem en til av de bøkene jeg vant hos Juritzen. Den skulle være morsom.
Mannen som ikke ville hjem, Roger Pihl. Beklager Herr Pihl. Jeg synes den var kjedelig og dum, så jeg var glad det ikke var så mange sidene annet enn at jeg pløyde fort igjennom den. Satire i verdensklasse, ja da er den verden liten synes jeg.

MANNEN SOM IKKE VILLE HJEM Lengter vi ikke alle etter evig omsorg? Han er gründer. Den eneste som tar ansvar i firmaet. En frontfigur i næringslivets hensynsløse kappløp. Inntil en bil kjører inn i ham mens han sykler. Innlagt på sykehus får han endelig hvile. Ingen forpliktelser. Omsorg fra kvinner. Han har kommet til himmelen, og nå vil han ikke hjem. Han tar feil medisiner. Han skader seg selv. Når operasjonen er satt opp, later han som om han går seg bort. Han vet at han ikke kan være der til evig tid. Eller – kan han? Sykehusets irrganger skjuler et mysterium. Hvem er den fordekte, rødhårete mannen med sotete ansikt? Hvor blir det av den gamle som går gjennom korridorene med en marsipankake med tallet ” “25” ” på? Kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset? Har noen gjort det før ham – og fått det til?

Nå har jeg tatt fatt på Villa Magdalena, av Santa Montefiore. Jeg fikk den for å skrive omtale og er litt spent for jeg har ikke lest de to første av henne, men hun er veldig populær blitt, så jeg er litt spent.

Bildet er en illustrasjon, lagd av Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken, forfatter av blant annet Fangen på celle nummer 17 og krøniken om Ylva Alm

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Endelig har jeg fått i gang leselysten litt mer.  Bokhyllen med uleste bøker var full og jeg måtte ta et grep. Jeg nekter jo å slutte å kjøpe bøker, det går bare ikke an for en bokshopoholiker. Etter at jeg fikk 6 nye bøker måtte jeg rydde plass. De jeg hadde lest fikk ta turen til bokhyllene i kjelleren.

Jeg har mye krim av forfattere jeg ikke har lest noe av før. Jeg bestemte meg derfor for å gå for de nå i starten og de tynneste av dem.

All tekst i kursiv er ikke mine ord. For det meste fra Bokklubben.

Først ute var Camilla Grebe og Åsa Träff med boken, en slags fred. Jeg likte denne boken selv om den var litt annerledes, i og med at man ikke følger etterforskingen som man ofte bruker i krimbøker. Man måtte på en måte være sin egen etterforsker og det liker jeg. Man følger Siris hverdag og hennes angst for det som skjedde med en av hennes pasienter og at hun selv blir forfulgt.

Tekst fra Bokklubben:

Krimdebut, skrevet av to søstre. Den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri føler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?Siri er psykolog. Til hennes kontor på Södermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på. Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger én kilometer fra nærmeste nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sjøen ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er.Siris verden raser sammen. Er hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere
 

I og med at den første var spennende gikk jeg løs på nummer to om psykologen Siri Bergman. Den skuffet heller ikke. Den var bygd opp på samme måte som den første. Spenningen tar seg opp utover boken og den var vanskelig å legge fra seg.

Tekst fra Bokklubben:
En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet sitter den femårige datteren Tilde. Samtidig møter psykolog Siri Bergmann og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.

Etter disse to, tok jeg fatt på enda et nytt og veldig spennende bekjentskap. Hjorth og Rosenfeldt, Sebastian Bergmann serien. Første bok heter Mannen som ikke var morder. Jeg hadde bare den første foreløbig, men jeg kribler av spenning til jeg skal kjøpe de neste. Dette var spennende krim samtidig som det var et spennende persongalleri, der man kunne både le og ergre seg og være medfølende og gjenkjennende.

Tekst fra Bokklubben:
16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak. Dette er den første romanen om Sebastian Bergman.

Midt inne i det kriminelle, daler så ned i fanget mitt en bok om engler. En bokelsker liker jo mangfold. Jeg driver selv med healing og husrens og liker å lese om andres utvikling på disse feltene. Jord og himmel av Liv Hilmen var derfor en fin bok for meg. Det var spennende å se at det var mange likheter i min og hennes utvikling som gjorde at ting falt på plass hos meg og jeg følte en ny ro. Dialogen hun hadde med engler var interessant. Noe fant jeg gehør i, andre ting har jeg min egen sannhet om, slik det er i en verden der man kun kan føle seg frem, det finnes ingen konkrete beviser. Og i likhet med henne, liker jeg å finne svarene mine selv. De må føles riktig inni meg. jeg er ingen gurutilhenger som sier ja og amen til det andre sier. Jeg vil utforske selv og med det finne svar på det jeg funderer på. For de som liker alternative bøker, anbefaler jeg denne

Tekst hentet fra Kolofon

Liv Hilmen er født i 1947. Hun er utdannet kjemiingeniør, og arbeidet som bioingeniør på OUS Ullevål i 45 år. De siste to tiårene har forfatteren opplevd en åndelig utvikling som i dag preger livet hennes i stadig sterkere grad.

Finnes det en åndelig verden som vi mennesker er i kontakt med mens vi lever livene våre på jorden? Mange søker i vår tid etter den åndelige dimensjonen som de aner at finnes. Liv Hilmen kommuniserer med engler og har kanalisert budskap fra den åndelige verden i mer enn 20 år, budskap som er både tankevekkende og spennende. Hun har gjennom disse årene stilt englene spørsmål om kjærligheten, om musikk, om menneskenes oppgaver på jorden, om selve jordelivets hensikt, og om mye mer. Det er dette forfatteren deler. Gjennom en nøktern og balansert fremstillingsform, og sammen med sin egen historie, gjør hun budskapene troverdige og knytter dem sammen på en overbevisende måte.

Forfatteren formidler at englene ønsker å hjelpe oss mennesker på jorden, og at avstanden mellom jord og himmel er kortere enn vi aner. Hovedbudskapet i denne boken er at vi skal leve i kjærlighet. Vi skal finne vår kjærlighet til oss selv og leve den ut på jorden blant menneskene rundt oss.

Kjærligheten griper inn i alt, sier englene, derfor er det så viktig.

Bokens største budskap er nok at menneskers hovedoppgave i livet er å finne kjærligheten til seg selv. Englene gir mange og gjentatte forklaringer på hva som skjer når mennesker finner egenkjærligheten og ikke minst hvorfor det er så viktig at vi gjør det i denne tiden som nå råder på jorden.

Da gikk jeg fra englene og tilbake til det kriminelle.

Nytt norsk bekjentskap, Kjell Ola Dahl. Boka jeg leste var Den fjerde raneren og det er femte boka om etterforskerne Frølich og Gunnarstranda. Det er ikke bestandig så lett å sette fingeren på hvorfor man liker eller ikke liker en bok, og denne likte jeg ikke noe særlig. Jeg syntes plottet ble for dumt og etterforskeren surrer bare rundt med opplysninger i eget hode, liksom. Det var ikke boken for meg.

Tekst fra Bokklubben:

Frank Frølich skjermer ei kvinne for ei mulig skuddlinje når politiet aksjonerer. De to møtes igjen og utvikler et forhold som for Frølichs del utvikler seg til en besettelse. Kollegaene advarer ham, og når en vaktmann blir skutt og drept, viser deg seg at kvinnas bror er involvert. Frølich må ta seg noen fridager fra politijobben, men snart befinner også han seg i etterforskernes søkelys. Dette er den femte romanen om politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich.

Det stod en bok til av Kjell Ola Dahl i min bokhylle, Isbaderen. Denne likte jeg mye bedre, fant den ganske spennende. Derfor blir det nok til at jeg etterhvert skaffer meg flere bøker av Dahl, men han har ikke førsteprioritet, det må jeg innrømme. Hjorth & Rosenfeldt kommer nok raskere inn i hylla enn herr Dahl, men jeg kjøper det meste av bøker på salg, så hvem vet hvem som kommer først. Før eller senere finner de nok plassen sin. 🙂

Tekst fra Bokklubben:
En tidlig førjulsmorgen heves liket av Sveinung Adeler opp fra havnebassenget ved Oslo Rådhus. Det ser ut som en julebordsulykke. Men snart avdekker politietterforsker Lena Stigersand at det er drap. Og noen lyver. Lena blir også forfulgt av en mann under etterforskningen. Hvem kan hun stole på? Og har den narkomane jenta som politiførstebetjent Gunnarstranda etterforsker drapet på, sett hvem som dyttet Adeler i vannet?

 Det var de første månedene i år. Det blir fortsatt kriminelt hele mars, har jeg bestemt, utenom en uke der jeg skal slange meg på en solseng i syden. Jeg må nemlig ha mer plass i hylla og samvittigheten, til nyanskaffelser.

Alle har sin måte å stable bøker på. Jeg har min. Dette er hyllen for uleste bøker. De to øverste er mest krim men og litt annet, for både meg og gubben. Tredje hylle er bøker kun jeg kommer til å lese og fjerde hylle er pockethyllen for ferieturer. Når jeg skal velge meg en ny bok, står jeg her og funderer. Tar de frem, leser litt, føler litt på hvem som nå står for tur. Bokelskerne kjenner til kriblingen i hendene når man er full av forventning.

http://lillasjel.blogg.no/1456916301_jeg_vil_ikke_slutte.html

http://lillasjel.blogg.no/1355408726_en_hyllest_til_vr_ind.html