Den tar for seg hvordan vi kan forbedre livet vårt ved å leve etter fire regler og de reglene skal slett ikke være så vanskelig å leve etter. Jeg er allerede langt på vei i forhold til jeg var for noen år siden og du verden så mye bedre jeg har det med meg selv.
Men som mennesker er vi jo ikke ufeilbare, så vi trenger nok å trene, men om vi ikke klarer det helt, er det likevel bra det vi greier å få til.
Regel 1. Vær ren i ord.
Ordene har enorm makt over oss. La oss tenke oss at du har pyntet deg til selskap og synes du er fin. Så sier samboer, skal du gå i den der? Litt sånn nedlatende. Hva gjør det med oss. Vi blir usikre. Neste gang vi skal pynte oss, tenker vi tilbake på situasjonen og til slutt ender vi opp med aldri å føle oss vel, for vi blir redde for hvordan andre ser oss.
Hvordan vi bruker ordene er så viktig, både overfor andre, men også overfor oss selv. Vi har så lett for å dra oss selv ned med tankene våre.
Dette er jo noe jeg har skrevet mye om her i bloggen også. Husk at alt du sier og gjør påvirker noen,deg selv eller andre. Så ha en bevisst holdning til det du gjør og det du sier.
Sitat:
Hvis vi sammenligner den menneskelige hjerne med en datamaskin, kan vi si at sladder tilsvarer et datavirus. Et datavirus er et stykke porgramming som er skrevet i det samme programmeringsspråket som alle andre datakoder men i ond hensikt. Koden sniker seg inn i programmet på datamaskinen når du minst venter det og stort sett uten at du legger merke til det. Når koden er kommet inn, virker ikke datamaskinen som den skal eller den virker ikke i det hele tatt. Kodene blander seg og gir så mange motstridende beskjeder at maskinen ikke lenger gjør det den skal.
Sladder virker på akkurat samme måte.
Regel 2. Ta ikke noe personlig
Ja, hadde du levd etter den regelen, da ville du kastet ordene til samboeren og gått ut med hevet hode, stolt av deg selv.
Det er så lett for å ta ord personlig, men ikke noe av det andre sier eller gjør, har egentlig med deg å gjøre, det har kun med dem selv å gjøre. De får ut det de har inni seg og de gjør det på deg. Derfor kan du ikke ta det inn over deg.
Sitat:
Du er aldri ansvarlig for andres handlinger, du er bare ansvarlig for deg selv. Når du virkelig forstår dette og nekter å ta ting personlig, blir du ikke lett såret av andres skjødesløse kommentarer eller handlinger.
Regel 3:La være å forutsette ting
Jeg tenker ofte på det når folk er sure fordi de gir og så får de ikke takk tilbake. Da tenker jeg at gir du for å få takk, da gir du av feil årsak. Du skal gi fordi det er sånn du er og du skal ikke gi for å få noe tilbake. Ja, selvfølgelig er det vanlig høflighet og takke når man får noe. Men hvis man forventer det og ikke får det, ja da gjør det noe ved en. Tenk derfor heller at du gir og du får, men du får på andre måter tilbake. For når du gir, da sender du ut gode energier og de energiene trekker til seg mer av det gode og da vil du få et bedre liv. Gir du for å få, da føler du at du gir fra deg noe og da vil det tappe deg for energi.
Sitat:
Vi trenger ikke å rettferdiggjøre kjærligheten. Enten er den der, eller så er den ikke der. Ekte kjærliget er å godta andre mennesker som de er uten å forsøke å forandre dem. Hvis vi forsøker å forandre dem, betyr det at vi egentlig ikke liker dem.
Regel 4:
Gjør alltid ditt beste
Gjør du ditt beste,kan du ikke mer gjøre. Og husk at det som er ditt beste i dag, kan være annerledes i morgen. Man kan ikke sette en mal og tro at den gjelder livet ut. Er man syk, må man fire på kravene til hva som er vårt beste.
Sitat: Så hvis du faller, må du ikke bebreide deg selv. Gi ikke dommeren i deg, gleden av å gjøre deg til offer.
Sitat:
Bryter du en leveregel, kan du begynne på nytt i morgen og dagen etter. Det er vanskelig i begynnelsen, men for hver dag blir det lettere og lettere.
Jeg syntes dette var en fin liten bok. Selvfølgelig er det ikke lett å følge disse reglene men bare det å øve seg på dem, gjør veldig godt.
Være forsikitig med hva man sier om andre, litt forsiktigere med å dømme, å tro at man vet bedre før man har gått i andres sko. Jeg går selv lett i den fellen.
Å ikke la seg såre av andres ord, er jeg blitt mye flinkere til, de siste årene, for jeg har øvd på det. Jeg kan ikke dømme meg selv ut fra hva andre mener. Jeg må gjøre det som er riktig for meg.
Denne boken anbefales og det ble derfor en kombinasjon i dag av bokblogg og vanlig Lillasjelblogg, da boken omhandler temaer jeg ofte skriver om.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Lille Måne og de har også sponset boken.
I De fire leveregler klarlegger don Miguel Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse. Vær ren i ord, ta ikke noe personlig, la være å forutsette ting og gjør alltid ditt beste. Disse tilsynelatende enkle, men svært virkningsfulle leveregler, er basert på gamle toltekernes visdom. De fire leveregler kan raskt omskape livet ditt til å bli en opplevelse av frihet, ekte lykke og kjærlighet!
Forfatteren bak Hotellet på hjørnet av bitter og søt, har gjort det igjen, skrevet en nydelig roman om et trist tema. Romanen er bygget på en sann historie. Den vil varme deg i dypet av din sjel, står det bak på boken og det gjorde den sannelig.
Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper det et takknemlig sukk av lykke fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.
De gikk i timesvis, Og Yung måtte ta to skritt med de små beina for hver av deres ene, og han strevde for å holde følge. De var som en sideelv av tristhet som rant sammen til en stadig større strøm av flyktninger, som ble til en flom av menneskeheten, på vei bort fra lyden av torden fra skyfri himmel.
Sideelv av tristhet, han skaper sånne vakre bilder med ordene sine.
Men han har også humoristiske betraktninger:
Sitat: Enn så lenge var flere av Gibson-jentene atskillig mindre ivrige på å bli kjørt i bil. De hadde lest artikler i respektable magasiner om den kjensgjerningen at det å kjøre i så høy hastighet – så fort som tretti kilometer i timen – faktsisk kunne utløse psykiske lidelser, nervøs eksaltasjon og problemer med blodomløpet hos kvinner. Andre artikler igjen satte spørsmålstegn ved hvorvidt det var anstendig at en mann og en kvinne kjørte sammen i en automobil.
Eksaltasjon var et fremmedord for meg: Eksaltasjon, sinnsstemning preget av overdreven lystighet, ekstatisk glede og optimisme langt utover det som er vanlig for en person.
Og har du ikke lest Jamie Fords tidligere utgivelser så anbefaler jeg de. Hotellet på hjørnet av bitter og søt er best synes jeg, men jeg likte også godt den som het Sanger til Willow Frost, men ble omdøpt til Den kinesiske sangerinnen.
Jeg gleder meg allerede til Jamie Fords neste. Og er litt trist fordi jeg må si farvel til Ernest og Gracie.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal, som også har sponset boken.
For tolv år gamle Ernest Young virker det som en gave da en veldedig forening lar ham få dra på verdensutstillingen. Men det er ikke lenge han rekker å glede seg over de eksotiske utstillingene, fyrverkeriene og pariserhjulene før han forstår at det faktisk er han som er premien. Den foreldreløse, halvt kinesiske gutten oppdager til sin forskrekkelse at han skal loddes ut «en sunn gutt til et godt hjem». Velgjørerne hadde imidlertid ikke regnet med at det var byens bordellmamma som skulle trekke vinnerloddet.
En hjertevarm roman inspirert av den sanne historien om en tolv år gammel gutt som ble loddet ut som premie på verdensutstillingen i Seattle i 1909. Jamie Ford byr på et fargerikt persongalleri, fascinerende historiske skildringer og tanker om moral, raseforhold og kultur som gir en dypt berikende leseopplevelse.
Jeg startet måneden ganske så kriminelt. Først måtte jeg hente inn igjen Chris Tvedt. Han hadde beklageligvis kommet litt i glemmeboken, men det skal aldri skje igjen. for begge bøkene jeg leste denne måneden var kjempespennende.
Den som forvolder en annens død er den sjette av bøkene om forsvarsadvokal Mikael Brenne.
Tvedt må være en av Norges beste krimforfattere, jeg kan ikke forstå noe annet. Han skriver virkelig bra og ikke noe bloddryppende krim heller, bare spenning fra første til siste side.
En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. Forsvarsadvokat Mikael Brenne får saken. Aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret, det er regel nummer en i retten. Mikael Brenne trodde at det verste som kunne skje hvis han glemte den regelen, var å tape. Han tok feil. Å tape en rettsak er ille, – å tape livet er mye verre.
Jeg gikk så rett over på den nyeste, altså den sjuende om Mikael Brenne og den var nesten enda bedre. Det var vanskelig å legge den fra seg så det gikk raskt noen sider. Jeg mistenkte nok alle som i det hele tatt var nevnt ved navn og jeg var fornøyd med at jeg hadde også tenkt tanken som var riktig, selv om jeg ikke hadde forstått alt. Er det ikke derfor vi elsker krimbøker? Det er jo så moro å gjette på hva som skjedd.
Heretter skal ikke noen Mikael Brenne bøker gå meg hus forbi. Det er helt sikkert. Det er nok ganske sannsynlig at jeg også henter opp hullene i leselisten i serien om Edvart Matre også, den andre hovedpersonen til Tvedt.
Da Magnus Sandtorv rømmer fra sikkerhetsavdelingen på et psykiatrisk sykehus i Bergen, går alarmen. Magnus er psykotisk og farlig. Han ble sperret inne fordi han på bestialsk vis drepte sin egen bror, og har truet med å drepe resten av familien. Politiet rykker ut, men da de kommer frem til familiegården, er det for sent. Både faren, moren og søsteren er myrdet med kaldt blod. Ingen er i tvil om hvem som er morderen, heller ikke advokat Mikael Brenne, som blir oppnevnt som forsvarer for Magnus. Selv om saken er både tragisk og grotesk, byr den ikke på mange juridiske utfordringer. Det er bare noen små, uvesentlige spørsmål som må avklares før saken kan få sin avslutning, tenker Mikael.
Siden jeg allerede var i det kriminelle hjørnet, fortsatte jeg med Knokkelgraven av Simon Kernick.
Dette var derimot en bok jeg ikke likte så godt. Den grep meg aldri og jeg ble ikke noe glad i etterforskeren Ray Mason og heller ikke hans medhjelper Tina Boyd. Det er nå en gang sånn at hovedpersonen må interessere oss og denne gangen ble jeg ikke det.
Jeg husker Henning Mankell fortalte at etter at Wallander fikk sukkersyke, begynte han å selge flere bøker. Hovedpersonen måtte ha trekk som folk kjente seg igjen i, sa han. Og det var ikke noe ved Ray Mason, jeg kjente meg igjen i.
Og når jeg ikke er helt fornøyd henger jeg meg opp i detaljer som jeg ikke legger merke til i bøker jeg liker. Hvorfor skal jeg få forklart at nå er det en tredjedel vin igjen i en flaske, foreksempel, når det ellers ikke har noe betydning for historien. Mange sånne detaljer, som var helt unødvendig.
Sitat:
De var antagelig midt i tjueårene, begge lignet studenter og hadde klær fra bruktbutikken.
Lignet studenter og hadde klær fra bruktbutikken, hvordan ser du det liksom fordi om et par sitter og drikker kaffe? Og jeg synes det var mye vold i boken også som var helt unødvendig, blant annet detaljert hvordan folk blir banket opp.
Men for all del jeg ser at den har fått veldig mange gode omtaler, så det er helt sikkert andre som liker den godt.
Bildet er hentet fra Goliat forlag, som også har sponset boken.
Teksten under bildet er hentet fra Bokklubben
En ung kvinne forsvinner sporløst mens hun er på backpacking i Thailand i 1990. Nesten 30 år senere blir kvinnens benrester funnet på et engelsk jorde, og i løpet av få timer blir kjæresten som meldte kvinnen savnet for alle disse år siden funnet drept. Så begynner jakten på å oppklare mordene som tar politietterforsker Ray Mason og privatdetektiv Tina Boyd inn i en mørk og fryktinngytende verden av korrupsjon og dødelige hemmeligheter, der mord er hverdagskost, og der ingen kan føle seg trygge. Noen forbrytelser kan kreve en livsalder for å hevnes.
Så var jeg lei krim og måtte ha noe helt annet.
Arto Paasilinna, Den klønete skytsengelen
Jeg har ikke lest noe fra Paasilinna før, men han har skrevet mange bøker og jeg var spent på å lese noe fra han.
Men jeg er veldig skeptisk til bøker med humor, for jeg bruker å være en dødskjedelig leser som det skal noe til å more.
Jeg ble gledelig overasket for jeg koste meg og humret og lo av den stakkars klønede skytsengelen som gjorde så godt han kunne.
Boken handler om den klønete skytsengelen, den nylige avdøde religionslæreren, Suvo Auvinen. Først blir han sendt på skytsengelkurs før han så får sin egen person på passe på. Jeg humret meg gjennom boken, 188, sider. Han mente jo så godt med det han prøvde å få til, men oppgaven som skytsengel var ikke så enkel og gang på gang, ble det bare trøbbel av de tapre forsøkene hans på å gjøre godt.
En bok kun til underholdning, lun, god humor og for finnene er den nok enda morsommere for de kjenner seg nok mye igjen på det han beskriver i boken.
Liker du humoristiske bøker, kan jeg anbefale denne og kommer jeg over flere bøker av Paasilinna på salg, blir de nok med hjem.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider. Jeg har kjøpt boken selv.
En solfylt dag samles fem hundre engler i Kerimäki kirke for å gjennomføre det årlige grunnkurset for skytsengler. En av kursdeltakerne er den nylig avdøde religionslæreren, Sulo Auvinen. Som menneske har han vært en ganske klumsete type, som engel er han en staselig åpenbaring: Vingebredden er på hele ti meter. Men han er ikke blitt mindre klønete, og man bestemmer raskt at han skal tildeles en lettbeskyttet person. Valget faller på Aaro Korhonen som nettopp er blitt den lykkelige eier av en kafé i Helsinki. Allerede på vei til mennesket han skal beskytte, klarer imidlertid den velmenende skytsengelen å få vingene sine inn i en høyspentledning. Korhonen er lykkelig uvitende om beskyttelsen han får, og hvordan den skal komme til å rote til livet hans.
Camron Wright, En lykkens dag
For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.
Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.
Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.
En terningkast 6 bok for meg dette og inn på listen over favorittbøker.
For en mer omfattende omtale med bilder av familien kan du lese omtalen her:
For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.
Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.
Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.
En lykkens dag er en fortelling om håp, om én kvinnes kamp for å redde sønnen og en annen kvinnes mulighet til forsoning.
Eowin Ivey, Den glitrende snøen ved verdens ende
Dette er forfatteren bak den vidunderlige historien Snøbarnet.
Dette er en helt annerledes historie, da den er basert på virkelige hendelser, en ekspedisjon til Alaska i 1885.
Vi får følge flere historier i denne boken. De som er på ekspedisjonen og de som venter hjemme, samt historien til Walt og Josh som brevveksler om den historiske samlingen av brev og gjenstander fra den tiden.
Jeg brukte mange sider på å komme inn i boken, for datoene er så springende. Diverse brev, annonser fra aviser, osv, dukker plutselig opp med en helt annen tidsangivelse, så man må holde tunga beint i munnen. Forfatteren tar nemlig for seg alle de tingene som Walt sender til Josh for at han skal gå gjennom de for arkivering.
Med bare en liten gruppe menn leder Allen Forrester en ekspedisjon inn i det utemmede og uoppdagede Alaska. Året er 1885 og alle tidligere oppdagelsesreiser til Wolverine River har endt med tragedie. Allen og hans menn visste de kom til å oppleve sult og fare, de var mindre forberedt på at grensen mellom menneske og villdyr, mellom levende og døde, ikke var så klar som de trodde. De var ikke forberedt på følelsen av å trues på livet av en større mystisk kraft.
Samtidig møter Allens unge gravide kone, Sophie, sine egne utfordringer. I løpet av ett skjebnesvangert år kjemper paret på hver sin kant for å kunne forenes igjen.
Sannhetene Allen og Sophie oppdager i sin kamp for kjærligheten, forandrer livenes deres for alltid! De endrer også livene til dem som leser brevene og dagbøkene deres lenge etter at de selv er borte…
Da var jeg klar for litt krim igjen og denne gangen helt tilbake til Kristiania, år 1900.
Aurstad & Westberg, Djeveldansen
Dette var moro, hvis man kan kalle brutale mord moro da, men slik er det jo med krim. Det er ikke feelgood liksom, vi elsker jo spenningen og mysteriet.
Og det var så annerledes å gå så langt tilbake i tid. Jeg likte denne boken veldig godt og kommer til å lese de neste også. Det skal vel mye til for at ikke de to første forfatterne har skrevet, også skal komme på hyllebesøk hos meg.
Omtale med bilder og sitater, men røper aldri handlingen:
Hvit slavehandel, dekadent livsførsel og en lystmorder på tokt. Ingen skal si det bare var hyggelig i Oslo før i tida.
Fascinerende personer, eksotiske miljøer og et plott som vil holde deg limt til sidene: La Djeveldansen lede deg inn i Kristianias farligste miljø.
Året er 1900, og Kristiania rammes av flere drap der likene er ille tilredt. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans betjent Bernt Nystuen frykter at Kristiania står over for en lystmorder som Londons Jack the Ripper.
En særegen tatovering leder etterforskerne til et miljø med utspring i Berlins dekadente kunstnerkretser. Motivkretsen er mørk og dristig, og snart avdekkes også forbindelser til en kynisk underverden. Djeveldansen er i gang.
Så om det ikke var nok djevelskap gikk jeg over til Uglen av Samuel Bjørk. Dette fordi det jo er kommet en helt ny bok, Gutten som elsket rådyr. Den boken ligger her og hopper etter å bli lest. Den hoppet ut av lesekøen og inn i stuen, men ble forbigått underveis av Jamie Ford, men snart kan jeg ikke vente lenger.
Uglen var for meg like spennende som Det henger en engel alene i skogen, den første av Samuel Bjørk. Detaljmessig er det nok fortsatt noe å pirke på, men jeg er nå sånn at fenger boken meg, ja da driter jeg i detaljene så det gjorde jeg. Jeg slukte alle 500 sider på en,to, tre og nå grugleder jeg meg til neste.
For dere som enda ikke har lest Samuel Bjørks bøker, så har dere noe å glede dere til, eller gruglede for de er noe ekle også, særlig når det er barn involvert.
Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.
Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.
Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.
Lars Saabye Christensen, Byens spor
Da har jeg lest første bind i det som skal bli en trilogi, Byens spor. Den neste boken er også utgitt og heter Byens spor, Maj.
Maj er en av hovedpersonene i boken. Hun og mannen Ewald og sønnen Jesper.
Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.
Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.
Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.
Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.
Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.
Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.
Da tok jeg fatt på en debutant Lisbeth Pettersen, La meg ikke huske.
Ideen er kjempebra, men for meg ble den bare ikke spennende. I likhet med Knokkelgraven, ble det for mange detaljer jeg ikke hadde bruk for, for mange gjentagelser av trivielle ting, for å få tiden til å gå liksom. Når tre menn er innesperret sammen uten å vite om de overlever og om de har mat nok, da venter jeg litt mer desperasjon liksom, enn å høre at de koker kaffe og går på do.
Kunne vært en høydare dette, hvis den bare var litt mer gjennomarbeidet. Når man leser en krim og ikke bryr seg om hvem som blir drept osv, da blir det ikke spennende nok.
Men igjen ser jeg at mange legger ut gode omtaler og synes den er kjempespennende og jeg vil nok også lese hvis Lisbeth Pettersen gir ut flere bøker, for hun er på vei, det tror jeg på.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen som også har sponset boken
La meg ikke huske
Lisbeth Pettersen
KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet.
Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.
Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?
LA MEG IKKE HUSKE er en thriller med høyt spenningsnivå, en sterk kvinne og en truet maktelite. Denne thrilleren vil overraske deg.
Jeg begynte så på den 900 sider, Jordens arvinger av Ildefonso Falcones, oppfølger til Havets katedral, men så dukket Jojo Moyes, Jenta som ble igjen, opp i postkassa og alt annet måtte vike.
For meg har virkelig Moyes steppet opp som en av de beste feelgoodforfatterne. Ja dette var nesten ikke feelgood heller, for her får vi høre fra første verdenskrig i Frankrike når tyskerne invaderer en liten landsby.
Romantikk ja, men ikke hele boken med hjerte og smerte, akkurat passe til at jeg slukte den. Jeg kan jo ikke fordra når det blir for søtt.
Den satt som et skudd her hos meg fra første side, så falt den litt når det ble litt smerte, hjerte, men det var bare noen sider og så tok spenningen seg opp igjen og slutten var ikke mulig å forutsi egentlig. Det var en overaskelse.
Kjempebra skrevet Jojo Moyes, for meg, var den bedre skrevet enn Et helt halvt år, der temaet bar boken. Her er hele boken bra, synes jeg. Så gikk den helga.
Da er det tilbake til Jordens arvinger, men den er så tykk at jeg må lese litt annet også. Det er Kjærlighet og andre trøstepremier, Jamie Ford og jeg sukker henført av leseglede allerede etter første side , men kommer tilbake til de.
Ny, gripende roman fra Norges mestselgende forfatter: Jojo Moyes
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
Allerede før hun har fylt 30 år, har Liv Halston opplevd å finne sitt livs kjærlighet, for så brått å miste ham. Det eneste hun sitter igjen med, er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og sin aller kjæreste eiendel: et vakkert, gammelt portrett av franske Sophie, kalt Jenta som ble igjen.
Det er før politimannen Paul ramler inn i livet hennes, og Liv igjen øyner håp om en positiv fremtid. Men da alt hun holder fast ved plutselig står i fare for å bli tatt fra henne, må hun kjempe sitt livs kamp for det hun har kjært.
Gjennom maleriet Jenta som ble igjen blir to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.
Ja, hva skal man si. Et helt halvt år, var en veldig bra bok, på grunn av det alvorlige temaet den tok opp. Utenom det så var det mest en kjærlighetsroman. Etter deg og Fremdeles meg, oppfølgerne til Et helt, halvt år, var jo enda mer feelgood. Lettlest underholdning uten de store, alvorlige temaene.
Jenta som ble igjen er en helt annen type bok, mye mer kompleks historie, så det er vanskelig å sammenligne de og kanskje trenger vi heller ikke å gjøre det. Jo da romantikken er med her også, men den tar ikke hele boken. Akkurat passe etter min smak. Mye av handlingen og den mest spennende av den, er lagt til første verdenskrig i Frankrike.
Med Jenta som ble igjen, viser Moyes at hun virkelig kan skrive. Jeg er helt hektet fra første stund. Jeg begynner å falle av en bitte liten stund over midten, da romantikken slår til. Jeg er jo livredd for at det skal bli formye hjerte, smerte, men så snur hun igjen og tar oss inn i en thriller uten like, der man må ombestemme seg mange ganger om hva man tror blir sluttresultatet.
For meg er det ikke historien til Liv, hovedpersonen som er mest spennende, men historien til Sophie, kvinnen på maleriet som Liv fikk i bryllupsgave av sin mann David.
Utrolig fengende og veldig bra skrevet bok. Ja, den seiler opp for meg som den beste Jojo Moyes har skrevet.
Wow, denne kommer til å selge bra, det er helt sikkert. Det er jo så mange som er glad i Jojo Moyes bøker og for meg har hun steget flere hakk opp på stigen som gode forfattere med Jenta som ble igjen.
Gled dere, dere som enda ikke har fått lest den. Løp og kjøp eller lån eller lytt eller hva dere måtte ønske og jeg misunner dere nesten, å ikke ha begynt på den enda.
Vil du lese omtalen om de andre bøkene til Moyes, får du linkene her:
Ny, gripende roman fra Norges mestselgende forfatter: Jojo Moyes
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
Allerede før hun har fylt 30 år, har Liv Halston opplevd å finne sitt livs kjærlighet, for så brått å miste ham. Det eneste hun sitter igjen med, er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og sin aller kjæreste eiendel: et vakkert, gammelt portrett av franske Sophie, kalt Jenta som ble igjen.
Det er før politimannen Paul ramler inn i livet hennes, og Liv igjen øyner håp om en positiv fremtid. Men da alt hun holder fast ved plutselig står i fare for å bli tatt fra henne, må hun kjempe sitt livs kamp for det hun har kjært.
Gjennom maleriet Jenta som ble igjen blir to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.
Nina har hukommelsestap etter en bilulykke. 3 menn blir kidnappet og innesperret sammen, med begrenset med mat. Boken var for meg veldig spennende de første 200 sidene, men så dabbet interessen min.
Det ble for mye gjentagende bagateller om dobesøk, dusjing, te og kaffedrikking. Når tre menn er innesperret og ikke vet hvem som har buret dem inne og hvor lenge de blir værende der og om de sulter ihjel, eller om noen kommer og dreper dem, forventer jeg litt mer drama liksom, mer spenning.
Jeg synes det blir for lite spenning med Nina også, noen truer henne på livet, men hva skjer det så?
Jeg skal ikke røpe noe her, men jeg ble rett og slett uinteressert i om hovedpersonene ville overleve eller ei og det er ikke en god ting når man leser en bok.
Men ideen er kjempebra den, så kanskje det bare mangler litt regi og litt mer bearbeiding, så ville det vært en kjempespennende bok for meg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen som også har sponset boken
La meg ikke huske
Lisbeth Pettersen
KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet.
Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.
Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?
LA MEG IKKE HUSKE er en thriller med høyt spenningsnivå, en sterk kvinne og en truet maktelite. Denne thrilleren vil overraske deg.
Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.
Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.
Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.
Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.
Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.
Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.
Jeg leste Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk og syntes den var nervepirrende. Ham. hans egentlige navn er Frode Sander Øien, kommer nå med bok nummer tre, Gutten som elsket rådyr. Mens jeg grugleder meg til den, leste jeg bok nummer to, Uglen.
Den var også gruelig spennende og jeg måtte bare lese den ut når jeg først hadde begynt, så de 500 sidene gikk så de plystret mens husarbeid og slike trivielle saker gikk den veien høna sparker.
Det er sikkert noe å pirke på når det gjelder realisme og detaljer om etterforskning. Han fikk en del kritikk for det etter første boken, men jeg lar meg rive med og han har taket på meg helt til siste side.
Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.
Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.
Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.
Dette var en spennende krimbok og veldig annerledes da handlingen er lagt til Kristiania i år 1900. Den var så spennende, at jeg måtte bare lese den ferdig før jeg kunne sove. Det ekleste nesten, er at den er faktisk like aktuell i dag. Jeg kan jo ikke her røpe hvorfor, men vi har de samme problemstillingene og de samme onde menneskene.
Og så er det jo morsomt med etterforskingen da, i oppdagelsessjef og oppdagelsesavdeling og disse nymotens greier de har i Amerika som heter fingeravtrykk. Ikke er det så enkelt å følge etter noen heller men de sender da ut en konstabel,hehe. Og for ikke å snakke om når det haster å få tak i assistanse og de må løpe etter hjelp. Dårlig med mobiltelefon på den tiden.
Dette var et virkelig høydepunkt for meg, forfriskende, selv om det er litt barbarisk. Ikke mulig å forstå alt ihvertfall så all ære til oppdagelsesavdelingen for å klare å oppklare mordene.
Jeg må bare få tak i de to første bøkene, Blodpenger og Nattevandreren.
Anbefales varmt til alle krimelskere. Noen blodige detaljer, men ikke så mange. Det er jo krim.
Hvit slavehandel, dekadent livsførsel og en lystmorder på tokt. Ingen skal si det bare var hyggelig i Oslo før i tida.
Fascinerende personer, eksotiske miljøer og et plott som vil holde deg limt til sidene: La Djeveldansen lede deg inn i Kristianias farligste miljø.
Året er 1900, og Kristiania rammes av flere drap der likene er ille tilredt. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans betjent Bernt Nystuen frykter at Kristiania står over for en lystmorder som Londons Jack the Ripper.
En særegen tatovering leder etterforskerne til et miljø med utspring i Berlins dekadente kunstnerkretser. Motivkretsen er mørk og dristig, og snart avdekkes også forbindelser til en kynisk underverden. Djeveldansen er i gang.
Dette er en helt annerledes historie, da den er basert på virkelige hendelsen, en ekspedisjon til Alaska i 1885.
Vi får følge flere historier i denne boken. De som er på ekspedisjonen og de som venter hjemme, samt historien til Walt og Josh som brevveksler om den historiske samlingen av brev og gjenstander fra den tiden.
Jeg brukte mange sider på å komme inn i boken, for datoene er så springende. Diverse brev, annonser fra aviser, osv, dukker plutselig opp med en helt annen tidsangivelse, så man må holde tunga beint i munnen. Forfatteren tar nemlig for seg alle de tingene som Walt sender til Josh for at han skal gå gjennom de for arkivering.
Det gikk derfor over 150 sider før jeg var fengslet. Da hadde jeg liksom skjønt at det er ikke noe system og at man må bare ta de oppdateringene som kommer, uten at tiden bestandig spiller noen rolle. Vi følger mest Oberstløyntant Allen Forrester, som skriver dagbok og kona hans Sophie, som blir en ivrig fotograf mens un er alene. I tillegg skriver også en av de andre dagbok underveis.
De møter litt av hvert de som drar ut på denne ekspedisjonen og spenningen ligger jo også i det om de vil komme seg velberget gjennom dette harbarkede landet.
Ja jeg likte boken, det var en fin og annerledes roman og lærerik også, men er litt skuffet over at det ikke var en nydelig historie som Snøbarnet var. Det var dette med de forventningene vi har på forhånd, når en forfatter har skrevet en bok man liker svært godt.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Panta forlag og de har også sponset boken
Med bare en liten gruppe menn leder Allen Forrester en ekspedisjon inn i det utemmede og uoppdagede Alaska. Året er 1885 og alle tidligere oppdagelsesreiser til Wolverine River har endt med tragedie. Allen og hans menn visste de kom til å oppleve sult og fare, de var mindre forberedt på at grensen mellom menneske og villdyr, mellom levende og døde, ikke var så klar som de trodde. De var ikke forberedt på følelsen av å trues på livet av en større mystisk kraft.
Samtidig møter Allens unge gravide kone, Sophie, sine egne utfordringer. I løpet av ett skjebnesvangert år kjemper paret på hver sin kant for å kunne forenes igjen.
Sannhetene Allen og Sophie oppdager i sin kamp for kjærligheten, forandrer livenes deres for alltid! De endrer også livene til dem som leser brevene og dagbøkene deres lenge etter at de selv er borte…
For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.
Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.
Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.
Sønnen til Camron Wright har lagd en dokumentarfilm om de som bodde på søppelfyllinga og boken er derfor delvis om de samme personene. Vi får også se bilder av de i boken, noe jeg syntes var veldig koselig.
Vi får også høre deler av Sopeaps opplevelser under revolusjonen. Jeg leste I skyggen av Banyantreet, Vaddey Rattner og anbefaler også den på det varmeste. Rattner forteller sin historie fra revolusjonen og det er rett og slett grusomt å lese, men også den boken er svært vakkert skrevet, selv om det også er svært vondt å lese den.
Folk går bare til de stedene der de først har vært i fantasien, sier hun, som om hun nettopp har delt universets hemmelighet. Kanskje undervisningen kan hjelpe deg på den måten. men du må først se det, føle det og så tro på det. når du gjør det, kan du bli overasket over hvor det fører deg.
Sitat: Ord gir våre innerste følelser en stemme. ord har både startet og stanset kriger. Ord har bygget og tapt formuer. Ord har spart og tatt liv. Ord har vunnet og tapt store kongedømmer. Selv Buddha sa: Hvert eneste ord vi uttaler, burde velges med omhu, for folk ønsker å høre dem og bli påvirket av dem på godt og vondt.
…………..
Ord er som tauverk, sier hun endelig. Vi bruker dem til å trekke oss opp med, men hvis vi ikke er forsiktige, kan de binde oss fast , noen ganger av våre egne handlinger.
Sitat:
Sopeap har sagt at litteratur har makt til å forandre folks liv, hode og hjerte.
Det eneste som forundrer meg litt er bildet utenpå boken, det passer liksom ikke i det hele tatt med handlingen
Her sitter jeg så litt bedrøvet men lykkelig likevel. Lykkelig fordi jeg er så heldig at jeg elsker å lese og får sånne skatter i hendene, og bedrøvet fordi nå får jeg ikke følge Sang Ly videre.
Hva i all verden skal jeg lese etter dette. Men heldigvis har jeg mye å velge mellom, så noe blir det nok utover kvelden.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.
For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.
Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.
Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.
En lykkens dag er en fortelling om håp, om én kvinnes kamp for å redde sønnen og en annen kvinnes mulighet til forsoning.
Her er familien vi følger i boken, Ki Lim og Sang Ly og lille Nisay, som er så syk
