Jeg synes litt synd i trollene jeg.

Ja jeg gjør det.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Disse som bare er nødt inn og kritisere og slenge dritt.

Tenk å gå ned dette behovet inni seg.

Å fortelle andre hvor teit de er, hvor feit de er eller hvor tullete det er det de driver med.

Jeg har vært stort sett forskånet for dem.

Jeg har hatt få troll på besøk på Lillasjel.

Og de som kommer, behandler jeg med respekt så langt jeg får til.

Jeg orker ikke å gå inn i det negative de sender ut.

Og jeg orker ikke la deres ord gå inn, jeg lar de gli forbi og rett i dass.

Ja for det er der det hører hjemme.

Men nå har jeg som sagt vært heldig.

Jeg merker jo at de blir mer synlig så snart det er mer aktivitet rundt meg.

Da kryper de frem fra hulene sine i fjellet der de gjemmer seg.

Men mange er ikke så heldig som meg.

De møter de store stygge trollene.

Slik som bloggeren Mamma på hjul.

Hun har als, en kropp som ikke fungerer og hun vet at hennes dager er talte.

Hun er fantastisk med ord og ordene gir henne engasjement.

Hun skriver på pc med øynene.

Hun lar oss ta del i hennes liv, på godt og vondt.

Kan du da skjønne de som bare må slenge skitt til henne.

Hvordan har du det inni deg når det behovet dukker opp?

Huffa meg hvor trist du må være.

Dette er bare et eksempel av mange.

https://mammapaahjul.blogg.no/

Nett-trollene er det mange av.

Alle de unge som er så stygge mot hverandre

Bryter hverandre ned psykisk.

Så kan man si at de er ung, de vet ikke bedre.

Men hva da med alle voksne?

De skulle jo visst bedre.

Her om dagen hadde jeg en livevideo om fjernhealing.

16000 visninger så jeg ble overveldet.

Men hvorfor må noen da inn og kommentere at dette er bare tull.

Jeg svarte at det har du rett til å mene.

Ja hun har jo det. Jeg respekterer de som ikke tror.

Men hva gjør at du føler at blant 150 fine kommentarer, må du dokumentere for hele verden at du mener dette er tull.

Kan du ikke bare lukke siden og tenke det.

Må du virkelig vise alle din mening.

Ja for husk at alle ser hva du legger ut og jeg tar det ikke bort.

Der vil det stå for evig og alltid.

Eller han som måtte kommentere at jeg er overvektig.

Jeg sliter litt med overvekt, og lurte på om du kunne……….neeeeh, glem det du. 😅

Selvfølgelig kunne det være at han selv sliter med overvekt men det er nok ikke det han sikker til.

Jeg svarte derfor:

Ja jeg er tjukk.

Og så la jeg ved denne bloggen

Feite kjerring

Ved å svare på denne måten, kan jeg også få vist at hvis han er overvektig, er det ok.

Men hvilke tanker går gjennom hodet ditt i det du er nødt til å være ekkel mot andre.

Det er helt klart at har du det godt med deg selv, vil du ikke ha dette behovet.

Et behov om å føle at man er bedre enn noen.

Det å like inni deg å tråkke på noen, det er jo trist.

Det er enkelte forum på nett der de er direkte stygge med hverandre.

Og jeg greier ikke å forstå hva de håper å få ut av det

Bloggeren Metteask er en av de som får haugevis av stygge kommentarer.

https://metteask.blogg.no/

Og da lurer jeg igjen på hvilke følelser de bærer på som skaper et slikt raseri mot et fremmed menneske.

Det er jo greit nok å være uenig med det hun sier og gjør, det er opp til hver enkelt.

Men hvem har gjort deg til dommer som skal avgjøre hva som er riktig eller galt for henne.

Nei jeg kan ikke annet enn å si stakkars dem.

Meg kan de ikke endre, jeg er meg selv uansett.

Den eneste de kan endre er seg selv.

Tror de virkelig at noen hører på dem og gjør som de sier?

Tror de at de møter respekt?

Nei det er det motsatte, vi mister respekt.

Og det de heller ikke er klar over er at det de sender ut, får de tilbake så det smeller etter.

Det som du sender ut i dine energier, det vil andre reagere på og sende tilbake.

Tenk bare på hvis du er sur og grinete en dag.

Jo da møter du også mange andre som er det samme.

Da er det opp til deg selv og velge hvilket menneske vil du være?

Vil du virkelig være et troll?

Et troll som ingen liker å være sammen med?

Et troll de snakker om fordi de ser deg på nett hvor negativ og stygg du er mot andre?

Det du sier til andre, tror faktisk hjernen din du sier til deg selv

Det kommer ingenting godt ut av det, du ødelegger din egen personlighet.

Så neste gang du føler for å kritisere noen nedlatende, ta bort fingeren igjen og la heller være.

Diskuterer du et tema med noen, vær saklig, ikke gå til personangrep.

Vær klar over at de som er sårbare kan brytes ned så du ødelegger et liv.

Er det det du ønsker å bidra med i ditt liv?

Er det den personen du mest av alt ønsker å være?

Gå heller for det gode.

Har du ikke noe godt å si, trekk deg unna.

Både for min skyld og for din egen.

Husk at det er slike personer vi egentlig ser ned på.

Derfor føler jeg meg litt trist på deres vegne.

I dag

Livevideoen min som ble så populær

https://fb.watch/5MtOEANpXD/
Continue reading “Jeg synes litt synd i trollene jeg”

Jeg snakket litt, som vi kaller det når vi chatter, med Tonje Lissandrin i dag

Hun bor i Veneto i Italia der de først ble rammet av coronaen.

Hun har gitt ut både en novellesamling og en diktbok.

Diktboken handler nettopp om pandemien og har mye bakgrunnstoff fra Venezia.

Det har jo vært mange pandemier som har rammet i løpet av historien.

Boken heter Rød sone.

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

Jeg skal jo egentlig dit ned i juli på cruise fra Roma til Venezia og tilbake til Roma, 15 dager.

Jeg går her og venter og venter i spenning på om det blir.

Jeg er så reisesyk at jeg kan nesten ikke vente.

Det flyr store kråker i magen min og jeg blir nok skuffet hvis jeg må vente et år til.

Det er jo sånn at helsen min ikke er tipp topp.

Men jeg har helse nok til å reise og få nye opplevelser.

Og er det noe jeg higer etter, så er det nettopp det.

Ja du lengter vel etter sol og varme sier Tonje.

Ja sa jeg men mest av alt lengter jeg etter opplevelser.

Det å oppleve andre steder, nye steder, andre lukter og atmosfære, det gjør noe med kroppen min.

Det fører til at jeg utvikler meg, utvider mine energier, jeg senser mer.

Det er noe fantastisk som jeg ikke fikk oppleve før jeg var godt voksen.

Jeg simpelten elsker det.

Det er som om kroppen min får nytt liv.

Jeg bare suger til meg energiene.

Og det å reise på cruise er det mest fantastiske for meg.

Det å være i bevegelse, se nye steder nesten hver dag.

Våkne opp og snuse inn ny utsikt og for en utsikt det er på toppen av et cruiseskip.

Ja det er som om du er på et fjell.

Og slik det har vært nå så har mange vært uten arbeid.

Et cruiseskip sysselsetter jo mange mennesker fra de landene som har minst å rutte med.

Der arbeidsledigheten er veldig stor, så det blir godt når de kan igjen få inntekt.

Jeg håper derfor så inderlig at hjulene begynner å rulle rundt om i verden.

At vi igjen kan flytte på oss.

Først måtte jeg få vaksinen på plass.

Det blir nok vaksinasjonsplikt nå i første omgang.

Å få virus ombord er noe de frykter.

Ingen steder du reiser er de så nøye som på et slikt skip.

Allerede før coronaen vasket de og spritet hele tiden, så jeg går ut fra at nå blir det enda mer.

Man blir også testet før man går ombord og ved reisens slutt.

Jeg ringte legesenteret og sa at jeg kunne komme på kort varsel hvis noen ikke kunne komme.

Jeg var i den gruppen de skulle kalle inn.

To dager etter ringte de og det var i boks, om en uke får jeg dose to.

Det var også viktig at jeg fikk det nå før de bestemte at det kan gå tre måneder til neste dose.

Min mann fikk også sin, så vi blir vaksineklar.

Så tenkte jeg at det er litt skummelt å reise hvis ikke reiseforsikringen dekker det.

Så sa gubben at nå går Europeiske ut og dekker reiser til røde land i Europa.

De vil nok ha kunder og det blir jo ikke solgt reiseforsikringer når ingen reiser.

Fly har vi fått bestilt, fem tusen rimeligere enn i fjor, så vi er klar til å dra.

Neste og viktigste steg er at cruiseskipet vi skal dra med, Celebrity Infinity, kommer til Roma.

Det er nok forhandlinger mellom selskapet og de land vi skal til om de får komme.

Eu sier jo at det skal åpnes opp for reiser for de som er vaksinerte, så igjen krysser vi fingrene.

Og nå nærmer det seg med stormskritt og jeg er så spent.

Jeg må innrømme at jeg blir skuffet hvis jeg må bestille hotellpass i Norge i år også.

Selv om vi hadde en fantastisk tur i fjor så var det fordi vi møtte så mange fine mennesker.

Vi er ikke typene til å sitte i bil og kjøre til all verdens sightseing, ingen av oss er noe glad i det.

Vi liker å parkere bilen og så være fri og frank og uten å måtte organisere.

Å pakke ut kofferten og deretter bli fraktet fra by til by, rent og pent og tilrettelagt, det er bare rene skjære luksusen.

Og når vi er så heldig at vi har både økonomi og helse til å gjøre det, så er det bare fantastisk.

Jeg tør nesten ikke åpne mailen om dagen for jeg er redd for å få beskjeden om kansellering.

Mens jeg venter visualiserer jeg at jeg drar.

Det er nesten så jeg åpner kofferten og gjør klar feriebøkene, ja for de er jo stablet opp kan du skjønne.

Det er bare litt over en måned til.

Jeg var akkurat inne og sjekket nettsidene og foreløpig står det som før.

Det ser ut til at cruisene i caribeean og Hellas starter opp nå i  juni, så jeg håper og håper og håper

I dag

Sorg er noe jeg er opptatt av

Det er viktige prosesser de fleste av oss må møte før eller senere i livet

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Sorg arter seg på så ulikt vis at det er umulig å favne alle dens nyanser

Det er like mange nyanser som det er mennesker

Sorg er viktig og må bli tatt på alvor

Det er ikke et tema det bør ties om

Jeg opplevde selv sorg sommeren før jeg fylte 12 år

Det var så stor en sorg at jeg har fortrengt det meste av barndommen min

Den er på en måte borte

Jeg kan ikke se den for meg mer enn i små glimt

Jeg kan ikke se meg selv i situasjoner sammen med mine foreldre eller søsken

Jeg hdde det nok bra, det tror jeg nok

Jeg husker bare så lite

I juni det året jeg skulle fylle 12 år, ble min far syk

Han lå en uke med feber hjemme, før de sendte han på sykehuset

Jeg skriver ikke dette for å få stakkars deg meldinger, det har jeg ikke behov for

Mine opplevelser har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, og det er jeg takknemlig for

Det jeg har behov for er å sette søkelyset på barn og sorgprosesser

Det er viktig for meg at barn blir sett, at de får komme med det de har på hjertet

Jeg så fra skolen at sykebilen stod hjemme så jeg skjønte hva som skjedde

De hentet min far, han skulle på sykehuset og bli frisk

Vi skulle besøke han der

Jeg fikk aldri besøkt han på sykehuset

Jeg fikk aldri tatt farvel

Han kom aldri hjem igjen

Livet ble snudd opp ned på et øyeblikk, det trygge ble aldri trygt igjen

Hjemme ble aldri hjemme igjen

Det ble aldri snakket om, ihvertfall ikke som jeg kan huske

Jeg ba om å få slippe begravelse og det fikk jeg lov til

Jeg skjønner at de gjorde det for å gjøre det lettest mulig for meg, men virkningen ble motsatt

Jeg fikk aldri tatt farvel

Jeg, som var et oppmerksomhetssøkende og følelsesmessig veldig vart barn, ble overlatt til meg selv

De voksne hadde nok med egne sorgprosesser

Jeg ble nok ganske usynlig

I tillegg hadde jeg fått sjokk, et sjokk så stort at resten av barndommen er borte

Det ble jo utrygt

Hva kunne vente meg neste gang

Ingen å snakke med, ingen å spørre

Hysj hysj, livet går videre

Nytt hus, ny skole, store omveltninger for et barn på knappe 12 år

Sorg setter dype spor hvis det ikke blir bearbeidet

Det må ikke være så gjennomgripende som et dødsfall, det kan være andre tap i livet som kan være like tøft for et barn

Jeg husker hver gang min mor flyttet til en ny leilighet,

Det føltes som om jeg ble rykket opp igjen med roten enda en gang

Jeg hatet å komme inn i de tomme rommene

Jeg ville bare få være i fred, i fred i min lille hule, der jeg hadde den hele og fulle kontroll

Den dag i dag liker jeg ikke å pusse opp, for da blir rommene tomme

Tomme rom skaper i meg sorgprosesser

Jeg vil ha det trygt og godt rundt meg, liker ikke forandringer

Jeg har ihvertfall ikke gjort det, før nå

Etter at jeg har skjønt hvor mye sorgen har påvirket meg, har jeg jobbet med det

Jeg har prøvd å gå litt tilbake

Jeg tror jo ikke på at vi noengang blir borte

Med min tro blir energiene våre her for evig

Jeg trenger ikke noe bevis på om det er sant eller ei

Hvis  det er sånn at jeg tror jeg kan snakke med pappaen min, da gjør jeg det

Om det kun er i eget hode, spiller ikke det noen rolle

Ikke for meg

Jeg har i meditasjon sett for meg den lille jenta

Hun satt i et hjørne med hendene rundt knærne og turde ikke komme frem

Hun var redd for å ta fatt på livet, for hun var redd for hva som kom nå

Jeg måtte fortelle henne at hun var trygg nå

Uansett hva som skjedde i livet, var hun trygg

Jeg kunne ikke love henne at det ikke ville komme en ny sorg

Hvordan livet smaker kan vi ikke si på forhånd

Det jeg kunne love henne var at nå kunne hun få snakke

Hun kunne få sørge, hun kunne få gråte, hun kunne få gjøre akkkurat som hun ville

Hun har kommet frem nå fra hjørnet sitt

Hun er lykkelig igjen

Hun hopper nå lett dansende fra fot til fot

Hun lager blomsterkranser av løvetann og prestekrager

Det rutete lysblå foldeskjørtet som mor har sydd til henne er full av svarte ringer av løvetann

Hun går på nytt på stier i skogen og er stadig like fasinert over maurene og hvor sterke de er

Hun står på nytt under store bartrær og stirrer fasinert opp i luften

Hun er lengselsfullt opptatt av stier og skogsveier for hun drømmer seg vekk i hva som er rundt neste sving

Hun er lykkelig igjen nå

I dag

En nydelig dag her i Isfjorden i dag.

Vi kom i gang med beising av hus, rødt skal bli brunt.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og jeg har klart å hjelpe til.

Noe jeg er svært glad for.

Det er ikke noe gøy å bare se på.

At det blir mer å gjøre på gubben fordi jeg ikke strekker til.

Men sånn er det bare og da må vi godta det.

Derfor var det kjekt å kunne gjøre litt i dag.

Nå skal jeg hvile meg i håp om at kroppen er villig til å samarbeide i morgen også.

Sånn farge har det vært i sikkert 20 år. Jeg er lei av å se rødt bokstavelig talt.

Vi har pusset opp en del innvendig de siste årene og utvendig har blitt utsatt.

Nå har det vært veldig slitt de siste årene.

Nytt tak fikk vi fikset i fjor.

Slik er det når man eier hus, bestandig noe som må fikses.

Jeg har ikke vist frem badet heller.

Vi har to bad, et hver.

Nå har gubben fikset sitt bad.

Jeg har ikke blandet meg inn men overlatt alt til han.

Tenk det, endelig få bestemme selv, hihi

Eneste kommentaren min var at han måtte ha svart armatur på vasken siden han hadde svart dusj.

Det ble veldig fint.

Den nyeste Lucinda Riley har dalt ned i postkassa så hun skal få litt oppmerksomhet nå, noen timer fremover.

Pus er ikke død, bare lat.

Hvis dere ser der til høyre, i det fjerne, ser dere hvor Romsdalsgondolen skal gå.

Den åpner nå i slutten av mai.

Åndalsnes er blitt stedet “alle” reiser til for tiden, etter all reklamen vi har fått fra Kompani Lauritzen.

Det er nedenfor den masta der, den berømmelige Rampestreken er.

Det er ofte kø for å komme seg ut dit.

Har du tenkt det hit bør du nok skynde deg å bestille plass å bo.

Se hvor fint det blir med brunt.

Jeg har kommet et stykke på vei ihvertfall, men det er rekkverk rundt nesten hele huset så det vil ta tid og vi må ha to strøk.

Jeg har også bestilt nye hagemøbler.

Stolene jeg har brukt er de gamle reclinerne jeg før hadde på stua.

De faller snart fra hverandre så det er nok på tide å si farvel til de,.

Maten gjør vi enkelt i dag.

Vi spiste rester til lunsj.

Til tv-kvelden tar vi en reprise fra forrige helg.

Hjemmelagd blåmuggdip med tilbehør.

Det er en nydelig dag.

Takknemlig

I dag

Jeg leter etter fjernkontrollen.

Hjelp meg da.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vær så snill.

Det er helt ok å ha sanger man liker bedre enn andre.

Det har vel alle.

Men når de tar over hjernen din, da er det slitsomt.

Da er det nesten så sangen blir ødelagt.

Gubben har fjernkontroll han.

En sånn skru av knapp.

Han har også mute.

Han kan stenge ute det han ikke vil høre.

Han sitter på stua med radioen på.

Jeg sitter på leserommet og hører hans radio.

Hørte du hva de sa roper jeg.

Nei ikke hørte han hva de sa på radioen enda han sitter to meter fra.

Og ikke hørte han hva jeg ropte.

Og vi er omtrent like tunghørte.

Men da kunne jeg gjengi det de sa på radioen.

Jeg hører jo alt jeg ikke vil høre.

Han påstår han hører det han vil høre og stenger resten ute.

Ja ikke forstår jeg hvorfor han da spør om det jeg sa for en time siden.

Ja slik er det i gamle ekteskap men jeg ønsker meg evnen til å slå av.

De siste dagene har det vært veldig slitsomt, ja nesten en hel uke.

De samme strofene om og om igjen.

Jeg prøver alle tenkelige keep.

Ser for meg et stoppskilt hver gang sangen dukker opp.(ca annenhver minutt)

Jeg visualiserer at jeg tar av plata, slik vi gjorde med lp-plater.

Jeg må prøve å bytte den ut med noe annet.

Jeg vil ut og reise igjen kanskje.

Da visualiserer jeg det jeg ønsker meg.

Reise er egentlig nok.

Reise Roma kan jeg si hver gang sangen dukker opp.

Å ha en høysensitiv hjerne kan være noe herk.

Men det kan være fint også så jeg vil ikke bytte den ut.

Det er vel ikke bytterett heller, har jeg forstått.

Det er en fin sang fortsatt

I dag

En av 365 dager i året.

Ja 17. mai er det.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg er egentlig ikke så opptatt av merkedager.

Når jeg har bursdag stenges veggen min for gratulasjoner.

Nyttårsaften er for meg en dag like viktig som alle andre dager.

17. mai derimot, ja den er ekstremt viktig.

Kanskje den viktigste dagen i året

En dag der vi lovpriser landet vårt.

Det vi setter pris på vår frihet.

At det er fred rundt oss.

Viruset som herjer, vi ser hva det gjør med oss.

Hva hvis vi var midt i krig og terror.

Hva hvis vi var underkuet og holdt nede.

Hva hvis vi mister talefriheten vår.

Hva hvis noen bestemmer hvordan vi skal være kledd.

Hvordan ville vi taklet det.

Vi er nemlig ganske så bortskjemt.

Så bortskjemt at vi har store utfordringer med å holde avstand og følge coronaregler.

Nå er det andre året vi ikke får feiret 17. mai som vi er vant til.

Mange synes nok det er godt å slippe kaoset.

Unger som ikke vil ha på finklær.

Mye folk og stress.

Ja slik kan det være.

Men betyr det at vi da skal droppe feiring?

Nei, dette er en dag i året

Det finnes 364 andre dager.

Denne dagen må bare feires.

En dag vi skal bevisst sette pris på alle godene vi har.

En dag der vi kan samles ut, gå i tog og juble.

Neste år må det være mulig igjen.

Da må vi ta nasjonaldagen vår tilbake.

Inntil da sier jeg hipp hipp hurra for vakre Norge, fra balkongen min.

I dag

Lar du deg irritere? Hva får du ut av det?

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Nedstenging av landet og at vi har mistet vår frihet, gjør noe med oss.

Og jeg mer vi lukter på gjenåpning, jo mer rastløs blir vi.

Det er som de siste dagene på jobben før vi skal ha ferie eller begynne i ny jobb.

Det koker inni oss.

Kanskje lar vi oss rive med av alle diskusjonene på facebook.

Men spør deg selv hva du får ut av det?

Hjelper det på humøret ditt?

Det er så mye som diskuteres, som man ikke kan gjøre noe med.

Noen protesterer iherdig på at det finnes ikke noe farlig virus.

Til dem vil jeg si at se på verden rundt dere.

Mange vil gjerne lukke øynene og se kun egen situasjon.

Hvis dere ikke tror viruset eksisterer, meld dere som frivillige.

Reis ned til de landene som er hardest rammet, til fattigstrøkene i India foreksempel.

Det er ikke sånn at hele verden frivillig vil miste inntektsgrunnlaget sitt.

Når verden stopper opp og vi ikke reiser, vil det nemlig lamme mange land.

All logistikk faller bort, alle bransjer rammes.

Men er det vits i å diskutere dette, nei

Det er ingenting vi kan gjøre til og fra, ja utenom å reise som hjelpearbeider selvfølgelig.

Og da er vi på neste tema som diskuteres i det vide og det brede.

Vaksiner.

Du verden hvordan man hisser seg opp.

Hvem får flest, hvem er mest rammet, hvor urettferdig er vi behandlet.

Og selvfølgelig er det like mange svar som det er mennesker.

Man roper opp om urettferdighet.

Noen vil at ungdommen skal få først, de har satt livet på vent.

Andre mener at vi gamle bør få først, som mister noen års aktivitet.

Byer med mest smitte eller likt fordelt utover landet.

Bør byer med mye smitte få før de byene med lite smitte.

Ja, si det, her blir man aldri enig.

Og da tenker jeg at jeg lener meg tilbake og lar myndighetene bestemme.

Og da er vi over på neste tema.

Enig eller uenig med myndighetenes håndtering av virusproblematikken.

Det diskuterer jeg heller ikke, da jeg ikke ser for meg at jeg har noen inflytelse på det.

Det eneste jeg sier at det er lett å være etterpåklok.

Å skulle ta bestemmelsene i forkant når man ikke vet hvordan ting utvikler seg, ja det er ikke lett.

Dette er en første gang situasjon, lett å sitte da og si hva man mener burde vært best.

Særlig når man ikke er av de som faktisk sitter midt opp i det og tar avgjørelsene.

Men en avgjørelse som diskuteres er, skal du ta vaksine eller ei?

Her er faktisk noe du har innflytelse på og som kan være verd å diskutere.

Med å diskutere mener jeg snakke om, ikke skjelle hverandre ut.

Å respektere hverandre og dele synspunkter er nyttig.

Men i de fleste diskusjoner går det over til skittkasting og da er vi over på, dette nytter ikke.

Ingen som føler de må gå i forsvar, vil lytte til motargumenter.

Så vokt deg vel når du diskuterer.

Gå ikke til personangrep om noen er uenig med deg.

De har også rett på å ha sin mening akkurat slik som du har.

Selv har jeg denne gangen valgt å si ja takk til vaksine.

Egentlig liker jeg ikke vaksiner, jeg vet faktisk ikke om det er så bra.

Likevel har jeg sagt ja, fordi jeg hører en stemme inni meg si at for meg er det ukomplisert.

I og med at kroppen min bruker å være klok, lytter jeg.

Men vet godt at det kan være hjernen som lurer meg trill rundt.

For egoismen kommer inn her, jeg vil ut og reise igjen.

Jeg er av type “gammel”, en av de som ikke vet hvor lenge jeg har helse til å reise.

Dessuten tenker jeg også på om det i etterkant av coronaen kan dukke opp ukjente ettersykdommer.

Slik mange me kommer fra Epstein Barr viruset, uten at jeg skal påstå det.

Så får vi bare se om noen år, hva som kan se ut som var det riktige å gjøre.

Uansett slenger jeg ikke dritt til de som velger det motsatte av meg.

Og da er vi igjen over på enda et diskusjonstema.

Hvem er det som smitter hvem.

Hvem er forsiktig og hvem er ikke?

I en liten kommune som jeg bor i, som har vært uten smitte, har noen vært uheldig og blitt smittet.

Om de har vært uforsiktig eller ei, ja det er ikke opp til meg å bedømme.

Jeg skal derfor ikke kritisere noen uansett.

Det er så lett å dømme andre.

Å sitte på sin høye hest og si se på meg, jeg gjør alt så riktig.

Ja jeg er ikke der, neste gang kan det være meg.

Det er vanskelig å være isolert, ikke alle takler det like godt.

Og mange kan gjøre alt de kan, men likevel blir de smittet.

Å sitte og slenge skitt, ja hvem vil det hjelpe?

Ingen

Alle må bare gjøre så godt som de kan.

Og for meg er det å holde fred, en av de tingene som gagner meg.

Hiver du deg med i en høyrøstet diskusjon, kjenn litt på kroppen etterpå.

Kjenn etter hvordan du føler deg?

Hjalp det deg på noe måte?

Vil du ha et sterkt immunforsvar og stå imot sykdom, er indre ro den beste medisin.

Det er da kroppen din har det best.

Å slenge rundt seg med sinte ord, ja det hjelper ikke på.

Så tenk deg om neste gang du har lyst til å protestere iherdig.

Er det noe du kan si som kan hjelpe?

Klarer du å holde deg rolig og snakker du med respekt til de som mener noe annet enn deg?

Ja for forventer du respekt, må du selv respektere.

Og føler du det er ingen vits i å blande seg inn, ja da lar du være.

Det er ihvertfall den avgjørelsen jeg har tatt for meg selv.

Hva du gjør, ja det er jo opp til deg, gjør det som du føler er best.

I dag

Lykken kan ikke kjøpes for penger, men…….

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Når man er litt molefonken kan de likevel løfte humøret litt.

Selv om den lykken er kortvarig.

Nå har jeg også prøvd i ganske mange år å ikke ha flust opp med penger, og det vil jeg påstå at det er vanskeligere å få fred i sinnet når regningene hoper seg opp rundt deg og du ikke vet din arme råd.

Kanskje nettopp derfor er det også litt lykke i å få shoppet litt.

At de bekymringene er over er ihvertfall noe å sette pris på.

Når gubben skulle få unna noen ærend i dag, ville han ha med meg.

Han tror jeg har godt av å lufte meg litt, for jeg sitter for mye hjemme.

Og det har han jo rett i.

En tur utover fjordene til Moa utenfor Ålesund i strålende sol er ikke å forakte.

Det hjelper på humøret.

Det gjør også en pose med nye kjoler.

Jeg har nemlig fått dilla på kjoler.

Jeg går nesten ikke i noe annet lenger.

Hvem skulle trodde det, jeg som før aldri gikk i kjole.

Bare legger og føtter og med kjole på.

Slik er det jeg tusler rundt om dagene.

Og jeg kjøper klær billig.

Jeg er lykkelig av å få noe nytt, det må slett ikke være dyrt.

I dag var jeg ekstra heldig for det var 20% sommerrabatt.

Seks kjoler, kr 2000,- Helt fabelaktig.

Jeg klarte å motstå bokshopping i dag.

Har akkurat lest ut en murstein og skal begynne på en ny.

Jeg tror jeg vil begynne på Paris.

Historien til syv familier i Paris gjennom 700 år.

Det er deilig å sitte ute og nå har Steinelva sluppet seg løs igjen.

Snøen smelter i fjellene.

For meg er det viktig å være takknemlig for alt jeg har.

Jeg vil ikke grave meg ned i det som er begrensninger.

Det er viktig å feire livet.

I går var jeg i begravelse og tok farvel med ei god venninne.

Det er tungt men nettopp derfor må vi sette pris på dagene, vi som har det bra.

Så kan en pose kjoler løfte humøret litt, så er det bra.

Takk til gubben for lufteturen.

I dag

Jeg har ei bloggvenninne som skriver så vakkert

Jeg blir helt slått ut av hvor fint hun kan skrive om vanskelige ting

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For å takle sin hverdag bruker hun tankekunst

Jeg synes det er så flott et ord

Tankekunst

Tenker du over hvordan du bruker tankene dine

Gagner de deg eller ødelegger de for deg

Bygger de deg opp eller bryter de deg ned

Tankens kraft blir mer og mer forsket på

Hva gjør vi med eget hode

Hva forer vi hjernen med

Vi er  opptatt av dietter, sunn mat, økologisk,hva putter vi i munnen

Vi er opptatt at treningsformer, hva er mest effektivt

Vi er opptatt av klær,sminke, hvordan tar vi oss ut

Vi er opptatt av hjemmet vårt, interiør, oppussing

Er vi like opptatt av hva vi forer hjernen med

Får den rett treningsform

Gir du den den sunneste tankematen

Hvilke tanker fyller vi hjernen med i hverdagen

Hodet vårt tror på alt du sier til det

Tankens kraft er det sterkeste hjelpemiddelet vi har til å bedre livet vårt

Tankekunst kan du gjøre når som helst og hvor som helst

Mens du vasker hus kan du trene på gode tanker

Mens du baker julekaker kan du øve på positive ord

Når du sitter i bilen kan du affirmere, fantasere, se for det hvordan du ønsker at livet ditt skal være

Kanskje du skulle øve litt på tankekunst du også

I dag

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg hater å si farvel.

Jeg vil heller si på gjensyn.

For vi vil møtes igjen, det visste vi begge to.

Men enn så lenge må jeg være her en stund til.

Uten deg.

Uten våre timeslange dype samtaler.

Uten våre uendelige meldinger.

Akkurat nå føles det veldig tungt.

Du slet så hardt.

Ingen kan forstå hvor tungt du hadde det.

I årevis greide du å komme deg gjennom dagene.

Du holdt ut og du holdt ut.

Du ville så gjerne holde ut for alle som var glad i deg.

Du sa ofte at hvis jeg bare kan komme meg ut en liten tur.

Hvis jeg bare klarer å ha litt besøk.

Å klare å se litt tv, lese en bok eller sitte ute litt i løpet av dagen.

Og for ikke snakke om å være sammen med dine som du elsket så høyt.

Hvis jeg bare får til det sa du, da kan jeg føle at jeg lever litt.

Men siste året har det vært lite av de stundene der du greide det som du ønsket så sterkt.

Sykdommen og smertene krevde bare mer og mer.

Du hadde ikke krefter igjen til å kjempe.

Takk og lov for at du hadde en lege som forstod deg.

En som støttet deg og hjalp deg og det er kanskje takket være han, at du faktisk har greid å være her hos oss til nå.

Resten av helsevesenet sviktet deg.

Hver gang du prøvde å få hjelp, tok de fra deg det lille du hadde av krefter.

De nektet å høre på deg, mistrodde deg og tråkket deg enda lenger ned.

Arrogante drittsekker sa jeg og jeg mener det.

Til slutt hadde du ikke mer å gi.

Du hadde ikke krefter til å kjempe mer.

Det har vi forståelse for vi som var så glade i deg og så hvordan du kjempet.

Fredag kveld fikk jeg den triste meldingen om at nå var det over.

Du hadde valgt å gå nå.

Samtidig som sorgen river og sliter, føler jeg samtidig lettelsen din i det avgjørelsen var tatt.

Det er en grense for hva et menneske kan tåle.

Lørdag kveld seiler det plutselig 8 svaner ned på sjøen nedenfor huset vårt.

Det er nok de samme svanene som bruker å være nedenfor ditt hus hele sommeren.

Akkurat nå i sorgen tar de turen innom meg for å hilse på.

Det måtte jeg være svaner som kom, ikke sant.

Og det måtte jo være 8 av dem.

Fordi det sies at tallet åtte er det samme som evigheten.

Jeg gråt mine modige tårer, slik jeg også gjør når jeg skriver dette.

Savnet blir så stort for så mange.

Men samtidig vet vi at du har fred nå, du har ikke vondt lenger.

Og vi delte samme tro du og jeg.

Vi trodde på kjærligheten og hvilket vidunderlig verktøy den er.

Selv om du var syk, sendte du den kjærligheten ut til alle de som du hadde så kjær.

Og vi tror på evigheten.

Skallet som bærer sjelen din, måtte gi tapt.

Men du er her rundt oss fortsatt.

I alle evighet er vi sammen.

Hvil i fred kjære venn

Jeg gir deg mitt 8

I dette tallet skal vi  alle for alltid være vevd sammen og høre hverandres stemmer, tvers gjennom århundrene.

I dag

Setningene i kursiv er hentet fra  romanen til Nino Haratischwili, Det åttende livet. Og selvfølgelig tror jeg ikke det er noe tilfeldighet at de åtte svanene besøker meg, samtidig som jeg leser om åttetallet i denne romanen.

Takk for hilsenen kjære vakre sjel. Vi møtes igjen.